Hund som glefser

[Anonym bruker]

Et glefs og et knurr er advarsler. Sterke advarsler, men likevel kun beskjed som sier "la meg være!". Om hunden er aggressiv og virkelig vil bite, vil du garantert merke det. Da er legevakta neste stopp.

 

I en ubehagelig situasjon bruker de aller fleste hunder dempende signaler for å signalisere at de vil ut av situasjonen (et gjesp, slikke seg rundt munnen, snu seg unna, snuse tilfeldig i bakken og overse deg osv. Virker ikke dette, vil den forsøke knurring og glefs. Bitt er siste utvei.

 

Ved å nekte hunden å uttrykke seg på en måte som for den er normalt, vil vi skape farlige hunder. Når eieren ikke evner å lese de dempende signalene, og i tillegg straffer/ kjefter på hunden for å bruke knurring som kommunikasjonsform, legger vi til rette for at hunden bruker bitt som førstevalg når neste ubehagelige situasjon oppstår.

 

HI, jeg ville omplassert hunden til hundevante mennesker som ikke har små barn. Å avlive den er ikke den rette løsningen, den fortjener å komme til noen som forstår den, og som er tydelige og konsekvente ledere.

 

Anonymous poster hash: 2d6ed...c2c

[Hjertefru]

Hunden deres føler at den er høyere på rangstigen enn den burde være, det er sikkert. Enig i de som snakker om hundens dempede signaler, også viktig å lære barna.

Jeg er egentlig ikke hundemenneske, men hvis hunden vår legger seg i stolen min trenger jeg bare se på den før den hopper slukøret ut. Alle hundene våre har vært sånn, selv den dominante hannen. En hund skal uansett ha lavest rang i en menneskeflokk, ellers blir det farlig.

Syns dere bør prøve å omplassere ham, ikke greit å gå å være redd for sin egen hund. Avliving høres litt drastisk ut sånn som saken står nå.

[Anonym bruker]

Hunden deres føler at den er høyere på rangstigen enn den burde være, det er sikkert. Enig i de som snakker om hundens dempede signaler, også viktig å lære barna.

Jeg er egentlig ikke hundemenneske, men hvis hunden vår legger seg i stolen min trenger jeg bare se på den før den hopper slukøret ut. Alle hundene våre har vært sånn, selv den dominante hannen. En hund skal uansett ha lavest rang i en menneskeflokk, ellers blir det farlig.

Syns dere bør prøve å omplassere ham, ikke greit å gå å være redd for sin egen hund. Avliving høres litt drastisk ut sånn som saken står nå.

Her er en oppklarende og grei artikkel om misoppfatningen om hunder og rangstige: http://www.lundqvist-hundeskole.no/rangstiger/

 

Anonymous poster hash: 2d6ed...c2c

[Anonym bruker]

Du med hund som glefser etter deg/datteren din.

 

Jeg blir så utrolig provosert og forbanna på slike som deg. Peiling har du heller ikke.

En normalt oppegående og sosialisert hund knurrer aldri først. Det første den gjør er å trekke seg ut av situasjonen ved å gå vekk og legge seg et annet sted. Da skal IKKE datteren din gå etter! Når dette ikke fungerer velger hunden neste skritt, knurring. Når det heller ikke funker står man da igjen med glefsing.

 

Hunden demper som regel med gjesping eller pesing først. Lær deg litt om hunden signaler, dette vet du tydeligvis ikke noe om!

 

Her i huset har barna absolutt ikke lov å henge over bikkja. Legger han seg midt på gulvet er det mye kaos rundt han med leker, unger og greier. Men dette vet han. Men ungene har ikke lov å plage han fordiom. Om ungene vil kose med han går han vekk, eller vi setter oss ned slik at hunden ikke blir plaget av barna. Flytter han seg får han være fullstendig i fred. Ungene blir ikke oppfordra til å oppsøke hunden for å kose med han, men heller om å la han være. Den dag i dag har vi to små barn som ikke viser stor interesse i hunden på noen negativ måte. De gir han godbiter og klapper, men da i en situasjon vi voksne styrer så det ikke blir voldsomt.

Vår hund vet at den kan ligge hvor som helst uten å bli plaga.

 

Det at du lar ungen din henge over hunden, for så å fortsette med det etter hunden har flyttet seg sier meg at du kan altfor lite om hvordan hunden signaler fungerer. Hunden har godt språk bare man kan det. Biter hunden deres er det fullstendig din feil som eier som ikke har respektert hunden sine grenser.

 

Det var dagens utblåsning!

Du provoserer meg. For det første har jeg studert hundeadferd og dempende signaler ved å kjøpe meg bøker, og være medlem på Canis i 5-6 år. Så det kan jeg alt om, takk. Denne hunden kommer ikke med dempende signaler, han går rett på sak. Og jo - normale hunder SKAL knurre før de gjør noe som helst annet. Knurring er absolutt ikke farlig, og ekstremt positivt i den forstand at hunden faktisk velger å knurre istedet for å bite; den gir deg en advarsel (nå er det for mye). En hund som ikke knurrer er en farlig hund, for man vet ikke hvor man har den.

 

Om du velger å diskutere med andre enn meg (hi), kan du sitere eller lage deg en egen tråd.

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Anonym bruker]

Et glefs og et knurr er advarsler. Sterke advarsler, men likevel kun beskjed som sier "la meg være!". Om hunden er aggressiv og virkelig vil bite, vil du garantert merke det. Da er legevakta neste stopp.

I en ubehagelig situasjon bruker de aller fleste hunder dempende signaler for å signalisere at de vil ut av situasjonen (et gjesp, slikke seg rundt munnen, snu seg unna, snuse tilfeldig i bakken og overse deg osv. Virker ikke dette, vil den forsøke knurring og glefs. Bitt er siste utvei.

Ved å nekte hunden å uttrykke seg på en måte som for den er normalt, vil vi skape farlige hunder. Når eieren ikke evner å lese de dempende signalene, og i tillegg straffer/ kjefter på hunden for å bruke knurring som kommunikasjonsform, legger vi til rette for at hunden bruker bitt som førstevalg når neste ubehagelige situasjon oppstår.

HI, jeg ville omplassert hunden til hundevante mennesker som ikke har små barn. Å avlive den er ikke den rette løsningen, den fortjener å komme til noen som forstår den, og som er tydelige og konsekvente ledere.Anonymous poster hash: 2d6ed...c2c

Problemet oppstod i går kveld, da jeg nevnte omplassering for samboeren, som fikk tilnærmet hysterisk anfall og gikk amok. Så han tvinger meg (oss) til å bo med hunden. Jeg gråt endel, føles så håpløst. Jeg er helt for at hunden kan komme til andre, uten barn. Han har jo aldri bitt, "bare" glefset. Og samboeren min tror på det ranggreiene, konkluderte med at det er fordi han forsøker å "være sjef". At det er en type aggressjon, men at hunden bevisst lot være å bite på ordentlig.

 

Nei, uansett, blir for sliten av hele greiene. Orker ikke å diskutere og få drittslenging fra folk (ikke deg altså) som ikke aner noe om meg, hunden eller hans mentalitet. Det blir liksom for dumt å diskutere med folk som bare skal sitte og lire av seg dritt og synse om noe de ikke kan noe om, søkte egentlig bare generelle svar på hva folk hadde gjort, men det blir vel feil når folk ikke vet noenting om situasjonen.

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Anonym bruker]

 

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Postet litt fort. 

Akkurat hva du kan gjøre, bør du forhøre deg med eksperter om.

Mye mulig du blir nødt til å omplassere hunden og at hunden kanskje fungerer best i en familie uten barn. 

Håper det ordner seg, men jeg personlig ville ikke tatt sjansen på å ha en aggressiv hund i hus med baby og småbarn. Det er ikke hyggelig dersom du må ha hunden i eget rom til enhver tid for å unngå situasjoner.

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Herregud, det er jo ungen du har problemer med! Ikke hunden. Stakkars dyr! Hva er galt med folk?! 

 

Anonymous poster hash: f7b79...9a0

[Sint naken biltyv]

 

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Det er da ikke uvanlig å omtale familiens hund som familiehund? 😨

 

 

Anonymous poster hash: d90c9...cb8

Det gjør jeg også. Men når hun sier "skal ikke en familiehund kunne ditten og datter.... Nei en familiehund skal ingen ting. Det er ikke noe som heter at en hund skal kunne passe inn i en familie. Men forskjellige typer hunderaser kan med riktig trening passe inn i en familie

[Sint naken biltyv]

 

Du med hund som glefser etter deg/datteren din.

 

Jeg blir så utrolig provosert og forbanna på slike som deg. Peiling har du heller ikke.

En normalt oppegående og sosialisert hund knurrer aldri først. Det første den gjør er å trekke seg ut av situasjonen ved å gå vekk og legge seg et annet sted. Da skal IKKE datteren din gå etter! Når dette ikke fungerer velger hunden neste skritt, knurring. Når det heller ikke funker står man da igjen med glefsing.

 

Hunden demper som regel med gjesping eller pesing først. Lær deg litt om hunden signaler, dette vet du tydeligvis ikke noe om!

 

Her i huset har barna absolutt ikke lov å henge over bikkja. Legger han seg midt på gulvet er det mye kaos rundt han med leker, unger og greier. Men dette vet han. Men ungene har ikke lov å plage han fordiom. Om ungene vil kose med han går han vekk, eller vi setter oss ned slik at hunden ikke blir plaget av barna. Flytter han seg får han være fullstendig i fred. Ungene blir ikke oppfordra til å oppsøke hunden for å kose med han, men heller om å la han være. Den dag i dag har vi to små barn som ikke viser stor interesse i hunden på noen negativ måte. De gir han godbiter og klapper, men da i en situasjon vi voksne styrer så det ikke blir voldsomt.

Vår hund vet at den kan ligge hvor som helst uten å bli plaga.

 

Det at du lar ungen din henge over hunden, for så å fortsette med det etter hunden har flyttet seg sier meg at du kan altfor lite om hvordan hunden signaler fungerer. Hunden har godt språk bare man kan det. Biter hunden deres er det fullstendig din feil som eier som ikke har respektert hunden sine grenser.

 

Det var dagens utblåsning!

Du provoserer meg. For det første har jeg studert hundeadferd og dempende signaler ved å kjøpe meg bøker, og være medlem på Canis i 5-6 år. Så det kan jeg alt om, takk. Denne hunden kommer ikke med dempende signaler, han går rett på sak. Og jo - normale hunder SKAL knurre før de gjør noe som helst annet. Knurring er absolutt ikke farlig, og ekstremt positivt i den forstand at hunden faktisk velger å knurre istedet for å bite; den gir deg en advarsel (nå er det for mye). En hund som ikke knurrer er en farlig hund, for man vet ikke hvor man har den.

 

Om du velger å diskutere med andre enn meg (hi), kan du sitere eller lage deg en egen tråd.

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Hva har du røyka?? Er du helt fjern?? Det er ikke noe som heter at normale hunder skal knurre før de gjør noe!! Det kommer an på alt fra hva slags hunderase det er til hvordan situasjon det er du setter hunden i. Og hvor mange ganger den er satt i den situasjonen og sagt ifra uten at det hjalp. Du blir ikke flink med hund av å lese en bok!!!!!!!!!!!! Endret 4. juni 2015 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting.

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette.

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer.

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt.

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han".

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken.

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

Hvis en hund ikke får lov til å være i fred og blir ofte plaget av datteren din så lurer jeg på hvorfor du har hund? Et dyr burde få lov til å slappe av ifred og du burde lære datteren din hva det vil å behandle dyr riktig.

 

Har selv fire barn og to hunder. Ingen av de har fått lov til å plage hundene. Hundene har sitt eget fristed og barna blir fjernet hvis de prøver å plage de.

 

Anonymous poster hash: e6e63...688

 

90% av tiden er det kos og ingen plaging. De to er bestevenner og leker og koser hele tiden. Men av og til får han nok hvis hun begynner å tulle med han. Lar de aldri være alene sammen selvfølgelig, og hun vet fint hvordan hun skal behandle han. Hun er fortsatt i lærefasen, og jeg sier klart ifra dersom det går fra kos til plaging. Og da holder jeg dem fra hverandre. Men det er ikke alltid like lett, for selv om hunden får nok, kommer han alltid tilbake etter 3 minutter for å få mer kos.  

Jenta er fortsatt liten, så hun lærer enda Og nei, jeg lar ikke barnet mitt plage hunden. 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

[Anonym bruker]

 

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Jeg håper du ser denne. En hund kommuniserer ikke bare med bjeff, knurr, glefs og biting. Det er et under at dette gikk bra og noe som MANGE tror er greit!

 

 

 

Er klar over det der. Og jeg kjenner hunden min bedre enn de fleste og vet når han har fått nok, selv om han ikke "knurrer". 

Han knurrer ikke direkte heller, men en sånn svak svak brumlelyd. 

Nå driver ikke ungen min med slike ting som i den videoen der da. Hun får ikke lov til annet enn å kose han og leke med han ved å kaste leker osv. Men innimellom kan hun bli litt ivrig og kose litt fort, sette seg veldig nære slik at han får trang plass osv. Da er jeg der med en gang og gir henne beskjed om hva som er greit og ikke greit. Hun er bitteliten, som hun er som sagt i lærefasen. Jeg kan ikke lære henne hvordan hun skal kose og opføre seg mot hunden hvis jeg ikke lar henne være nær han.

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

[Anonym bruker]

 

Et glefs og et knurr er advarsler. Sterke advarsler, men likevel kun beskjed som sier "la meg være!". Om hunden er aggressiv og virkelig vil bite, vil du garantert merke det. Da er legevakta neste stopp.

I en ubehagelig situasjon bruker de aller fleste hunder dempende signaler for å signalisere at de vil ut av situasjonen (et gjesp, slikke seg rundt munnen, snu seg unna, snuse tilfeldig i bakken og overse deg osv. Virker ikke dette, vil den forsøke knurring og glefs. Bitt er siste utvei.

Ved å nekte hunden å uttrykke seg på en måte som for den er normalt, vil vi skape farlige hunder. Når eieren ikke evner å lese de dempende signalene, og i tillegg straffer/ kjefter på hunden for å bruke knurring som kommunikasjonsform, legger vi til rette for at hunden bruker bitt som førstevalg når neste ubehagelige situasjon oppstår.

HI, jeg ville omplassert hunden til hundevante mennesker som ikke har små barn. Å avlive den er ikke den rette løsningen, den fortjener å komme til noen som forstår den, og som er tydelige og konsekvente ledere.Anonymous poster hash: 2d6ed...c2c

Problemet oppstod i går kveld, da jeg nevnte omplassering for samboeren, som fikk tilnærmet hysterisk anfall og gikk amok. Så han tvinger meg (oss) til å bo med hunden. Jeg gråt endel, føles så håpløst. Jeg er helt for at hunden kan komme til andre, uten barn. Han har jo aldri bitt, "bare" glefset. Og samboeren min tror på det ranggreiene, konkluderte med at det er fordi han forsøker å "være sjef". At det er en type aggressjon, men at hunden bevisst lot være å bite på ordentlig.

Nei, uansett, blir for sliten av hele greiene. Orker ikke å diskutere og få drittslenging fra folk (ikke deg altså) som ikke aner noe om meg, hunden eller hans mentalitet. Det blir liksom for dumt å diskutere med folk som bare skal sitte og lire av seg dritt og synse om noe de ikke kan noe om, søkte egentlig bare generelle svar på hva folk hadde gjort, men det blir vel feil når folk ikke vet noenting om situasjonen.Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Skjønner at dette blir vanskelig å diskutere, ingen her har observert hva som foregår. Men... jeg leste nå i det første innlegget ditt at mannen din ikke bryr seg når hunden glefser etter ham. Tar han ikke hundens språk på alvor? Hva konkret gjør han når hunden glefser? Slik jeg leser innleggene dine, er det HAN som nå er i ferd med å ødelegge hundens språk. Det du ellers sier om ham, vitner om at han ikke har greie på hva han holder på med. Jeg støtter deg fullt og helt i at hunden bør omplasseres.

 

Jeg er oppvokst med hunder, og har hatt egne hunder i hele mitt voksne liv. Jeg kan si litt om hvordan jeg håndterer hundene og deres samhandling med barna.

 

1. Jeg er en tydelig leder. Konsekvent og rettferdig. Reglene i mitt hus gjelder fra første dag hunden er i hus, og endrer seg ikke. Det er forutsigbart og trygt. Eksempel: å få ligge i sofaen er ikke aktuelt uten å bli invitert opp. Å bli invitert opp i sofaen er en gode hundene får av og til, når eierskapet til sofaen er tydeliggjort. Hundene vet at sofaen er min (de skiller veldig godt på mitt og ditt når de først har fått muligheten til å lære det), slik de vet at deres liggeplass er deres, og at de kan ligge der uforstyrret når de føler for det. De vet også at det er forbudt å leke med barnas leker (eller klær/sko), de har sine egne hundeleker.

 

2. Hundene er ikke barnas leketøy. De får selvsagt kose og leke sammen med dem, men kun på mine premisser. De får aldri forstyrre hundene når de ligger og slapper av. Herjing er forbudt (hundene er store, og kan lett være uheldige og løpe barna overende). Kaste pinne er forbudt (skaper stress og pinnegale hunder, og glefsing etter en pinne i en barnehånd vil vi ikke ha, selv om det ikke er vondt ment fra hundens side). Nå begynner barna mine å bli store (6 og 9 år), og jeg oppmuntrer barna til å trene lydighet og søk med hundene. Dette er aktiviteter begge parter har stor glede av.

 

3. Barna er ikke hundenes leketøy. Barna skal kunne sitte på gulvet å bygge Lego uten å ha en hundetunge plassert i øret eller en snute som dytter dem i nakken til enhver tid. Som regel legger hundene seg alltid i nærheten, sånn i tilfelle de skulle bli invitert til litt kos og magekløing. Å bli invitert til kos er greit, å ta seg til rette er ikke greit.

 

Slik har vi det hos oss, i grove trekk. Det kan kanskje virke som et naziregime, men det fungerer.

 

Anonymous poster hash: 2d6ed...c2c

[Anonym bruker]

 

Du med hund som glefser etter deg/datteren din.

 

Jeg blir så utrolig provosert og forbanna på slike som deg. Peiling har du heller ikke.

En normalt oppegående og sosialisert hund knurrer aldri først. Det første den gjør er å trekke seg ut av situasjonen ved å gå vekk og legge seg et annet sted. Da skal IKKE datteren din gå etter! Når dette ikke fungerer velger hunden neste skritt, knurring. Når det heller ikke funker står man da igjen med glefsing.

 

Hunden demper som regel med gjesping eller pesing først. Lær deg litt om hunden signaler, dette vet du tydeligvis ikke noe om!

 

Her i huset har barna absolutt ikke lov å henge over bikkja. Legger han seg midt på gulvet er det mye kaos rundt han med leker, unger og greier. Men dette vet han. Men ungene har ikke lov å plage han fordiom. Om ungene vil kose med han går han vekk, eller vi setter oss ned slik at hunden ikke blir plaget av barna. Flytter han seg får han være fullstendig i fred. Ungene blir ikke oppfordra til å oppsøke hunden for å kose med han, men heller om å la han være. Den dag i dag har vi to små barn som ikke viser stor interesse i hunden på noen negativ måte. De gir han godbiter og klapper, men da i en situasjon vi voksne styrer så det ikke blir voldsomt.

Vår hund vet at den kan ligge hvor som helst uten å bli plaga.

 

Det at du lar ungen din henge over hunden, for så å fortsette med det etter hunden har flyttet seg sier meg at du kan altfor lite om hvordan hunden signaler fungerer. Hunden har godt språk bare man kan det. Biter hunden deres er det fullstendig din feil som eier som ikke har respektert hunden sine grenser.

 

Det var dagens utblåsning!

Du provoserer meg. For det første har jeg studert hundeadferd og dempende signaler ved å kjøpe meg bøker, og være medlem på Canis i 5-6 år. Så det kan jeg alt om, takk. Denne hunden kommer ikke med dempende signaler, han går rett på sak. Og jo - normale hunder SKAL knurre før de gjør noe som helst annet. Knurring er absolutt ikke farlig, og ekstremt positivt i den forstand at hunden faktisk velger å knurre istedet for å bite; den gir deg en advarsel (nå er det for mye). En hund som ikke knurrer er en farlig hund, for man vet ikke hvor man har den.

 

Om du velger å diskutere med andre enn meg (hi), kan du sitere eller lage deg en egen tråd.

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Haha. Canis som kilde? Det er som å bruke DiB som medisinsk oppslagsverk.

 

Beklager å måtte sprekke bobla di, men knurring er ikke positivt. Spesielt ikke i en slik situasjon som HI beskriver, der hunden knurrer fordi den ikke VIL flytte seg selv om den har all verdens mulighet til selv å gå vekk. Hunden plasserer seg her over HI i rang og gir seg retten til å korrigere henne når hun i hundens øyne er uforskammet nok til å be den flytte seg.

 

En hund som er nederst på rangstigen har ingen rett til å knurre, og gjør den det er det fordi den er fullstendig presset opp i et hjørne i en situasjon den opplever som bortimot livstruende. Da vil den sannsynligvis knurre, glefse og angripe i rimelig kjapp rekkefølge, og stikke så snart den får sjansen. Knurr og glefs når den har mulighet til å slippe unna tyder på at den mener den har rett til å korrigere den den glefser mot, altså er høyere i rang.

 

Og jo, du der oppe med tvilen til rangordning hos hunder: det eksisterer i aller høyeste grad.

 

Rangen bør forøvrig komme helt naturlig, ved at man opptrer selvsikkert og riktig helt fra valpestadiet. En god test er å ta fra hunden mat. Den skal gi det fra seg uten å mukke, og det er en øvelse man gjerne kan ta helt fra valpestadiet. Det verste jeg hører er idioter som sier at "den forsvarer bare maten sin" om hunder som knurrer ved matskåla. Ja, den gjør det. Og ikke faen om en hund skal komme her og forsvare mat, revir eller andre eiendeler fra meg, for det har den ingen rett til! En hund med høyere rang som ble møtt med sånn oppførsel ville gitt jyplingen grisebank.

 

Og ja, jeg føler at jeg vet hva jeg snakker om etter en oppvekst blant polarhunder. Et hundretalls hunder igjennom dørene i årenes løp, og ikke én har glefset etter folk. Jeg har også hatt gleden av å se normal flokkadferd blant hunder som bor sammen - løse i hundegård - i flokker på 5-10 dyr.

 

Det er lov å bruke huet, hvem som helst kan bli "adferdseksperter" på hund. Og canis er et høneforum der man må ta ethvert råd med en stor klype salt.

 

 

Anonymous poster hash: ed952...248

[Hjertefru]

Føler med deg hi, vanskelig når mannen din tydeligvis ikke skjønner/ lukker øya for problemet. Enig i det som blir sagt over at mannen umulig kan ha noe særlig peiling når han ikke bryr seg om at hunden glefser etter folk.

En slik hund har det ikke bra.

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting.

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette.

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer.

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt.

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han".

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken.

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Jeg håper du ser denne. En hund kommuniserer ikke bare med bjeff, knurr, glefs og biting. Det er et under at dette gikk bra og noe som MANGE tror er greit!

 

Fy faen. Han idioten av en far bare ler. Barnet har jo null respekt.

 

 

Anonymous poster hash: 5d635...e31

Uff så ille 😩

[Dama på bygda]

Kupper vel tråden nå men...

 

Når du sier du har studert hundeatferd gjennom Canis og diverse er det samme som å si at "jeg har sett såpass mye på Greys Anatomy og Chicago Hope at jeg nå er nesten lege".

 

Vi har to barn. Yngste er akkurat fylt 1 år og eldste "fylte" 2,5 år samtidig. Ingen av de plager eller henger over hunden, ikke er det voldsomme i kos heller. Hun som siterte lenger oppe om sitt hunderegime støtter jeg. All lek foregår med voksne som styrer for at barna ikke skal kjøre over hunden. De gir godbit, eldste sier "sitt" og lignende på vår oppfordring så får hunden snop. Dette for å skape en relasjon der hunden trives rundt barna, og barna skal kun vise vise positiv men forsiktig tilnærming til hunden.

Hunden flytter seg om det blir for mye mas rundt han f.eks at det ramler en leke på han siden han legger seg midt på gulvet, og da er det strengt forbudt å oppsøke han. Dette er første signal, som SKAL respekteres. Selv om hunden kommer tilbake er det fordi han ønsker kos, men ønsker fortsatt ro.

 

Nå vet jeg ikke hvor gammel din datter er, men når våre barn har lært dette kan ditt barn også. Det handler om grenser. Han får også spise i fred selv om han ikke bryr seg om vi tar i maten.

 

Du trenger ikke oppfordre din datter til å krampekose med han. Om hunden går vekk så la han være. Kommer han tilbake kontrollerer du alt og korrigerer din datter på hvordan det skal gjøres.

 

Beklager, men blir matt av slike som deg som mener at hunden skal finne seg i slikt.