Hund som glefser

[Anonym bruker]

Hunden tok plassen min i sofaen da jeg skulle legge ungen, som lå og tulla i senga. Jeg skulle flytte på ham da han GLEFSET etter meg og prøvde å bite hånda mi. Jeg har en toåring og en baby på vei. Han har gjort det en stund mot mannen i huset som driter lang marsj i det, og faktisk noen få ganger mot toåringen. Han er lite tolerant av seg, noe jeg ikke føler går overens med barn i huset. Én ting er at unger ikke skal plage dyr, men når man har en "familiehund", må terskelen for slikt være høyere enn at man skal flytte på hunden og så forsøker den å bite. Forsøkte selvsagt kommando først, uten at han gadd å høre. Vet ikke om det har "klikket for ham", han var ikke slik tidligere. Veterinæren finner ingenting galt.

 

Har jeg rett i at det er utrygt å ha en slik hund i en småbarnsfamilie?

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Anonym bruker]

Selvsagt ikke trygt.

Hvordan rase er det?

Ville fått en til å vurdere den for omplassering. Om det bare er stress i deres hjem som gjør den utrygg slik at den glefser eller om den er en "farlig" hund.

Når den først har bitt vil den mest sannsynlig bite igjen OG igjen.

 

Anonymous poster hash: f9b3c...843

[Anonym bruker]

vår hund kan også finne på å glefse vis vi er fysiske med henne. Så her er det kun verbale kommandoer. Så vi knuffer eller dytter henne aldri ned fra sofaen. Da får hun muntlig beskjed om å gå ned.

 

Anonymous poster hash: fe1dc...636

[Anonym bruker]

Ikke en hund jeg ville hatt i hus med barn. Hva skjer den dagen han faktisk biter toåringen i stedet for å glefse?

 

Min lillesøster ble bitt i hele ansiktet av våres hund kun ved å sitte ved siden av den.

Hunden hadde aldri glefset til noen og snill som et lam. Hunder er uforutsigbare og barn skal aldri være alene med hunden samme hvor snill den er.

Min far avlivet hunden etterpå.

 

Det gikk bra med lillesøsteren min, men ansiktet hennes har gode synlige arr.

 

Ville nok kvittet meg med hunden.

 

Anonymous poster hash: e6e63...688

[Anonym bruker]

Ikke omplasser, men avliv.

Tror du den hunden vil få det godt hos en annen famile? Eller venter år med stadige nye omplasseringer, og et miserabelt liv, kanskje bank og slag fra eier, som respons på biting.

Vær voksen, og ta en voksen avgjørelse, og avliv hunden.

Har vært i nøyaktig samme situasjon, og jeg valgte avlivning. Det er vondt, men det aller beste for hunden.

 

Anonymous poster hash: f4e76...c6a

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad i hunder og synes at terskelen bør være høy for å omplassere en hund. Mange tar for lett på det i min mening. Men her bør dere absolutt se om dere kan få hunden til et godt hjem uten barn. med et lite barn og snart en baby ville jeg ikke turt å ha en hund som viser noen tegn til aggressiv oppførsel, spesielt over noe så lite. Dere bør ha muligheten til å f.eks. skyve hunden unna babyen. Og et barn har ikke alltid så god kontroll på egen kropp og kan f.eks. falle på hunden hvis det løper forbi. Osv osv.

 

En regel om at hund og barn aldri skal være alene sammen er god, men det er jo ingen garanti for at det aldri kan skje noe som kan være ubehagelig for hunden. Og hvis den reagerer på slikt med å glefse, så har den ingenting i et hjem med barn å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 532ea...6a9

[Sint naken biltyv]

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

[Anonym bruker]

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Har du problemer??

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Sint naken biltyv]

 

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Har du problemer??

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Nei men den stakkars hunden til hi har

[Anonym bruker]

 

 

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Har du problemer??Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Nei men den stakkars hunden til hi har

Hvis du ikke kan svare saklig og hyggelig, kan du la være og skrive noe i det heletatt!

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Sint naken biltyv]

 

 

 

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Har du problemer??Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Nei men den stakkars hunden til hi har

Hvis du ikke kan svare saklig og hyggelig, kan du la være og skrive noe i det heletatt!

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Det var saklig! Kvitt deg med bikkja

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Har du problemer??Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Nei men den stakkars hunden til hi har

Hvis du ikke kan svare saklig og hyggelig, kan du la være og skrive noe i det heletatt! Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

Det var saklig! Kvitt deg med bikkja

Kvitt deg med 1-åringmentaliteten din! Hvorfor ønsker du å bli mislikt?

 

Anonymous poster hash: 3d1dc...3cd

[Gjest]

Hvorfor henge seg opp i tjuven?

Hun skriver tross alt det som er det rette. En hund som glefser etter småbarn og voksne har det ikke bra med seg selv og kan ikke tenke meg at går bra med omplassering heller. Tok selv i mot en omplasseringhund som i utgangspunket skulle ha vært alivet, noe som jeg måtte gjøre etter at den bet daværende samboer, meg og ett barn!

[Anonym bruker]

Familiehund? Det er da ingenting som heter familiehund!! Mener du at det er en egen rase med lobotomerte hunder man kan drite i å oppdra, trene riktig og bruke som en hund skal brukes? Bare det at du bruker ordet familiehund om den sier meg at du heller burde skaffe deg en porselenshund til å ha i vinduskarmen.

Det er da ikke uvanlig å omtale familiens hund som familiehund? 😨

 

 

Anonymous poster hash: d90c9...cb8

[Anonym bruker]

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 
Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  
Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 
Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 
Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 
 

Anonymous poster hash: a63d5...200

[Anonym bruker]

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Postet litt fort. 

Akkurat hva du kan gjøre, bør du forhøre deg med eksperter om.

Mye mulig du blir nødt til å omplassere hunden og at hunden kanskje fungerer best i en familie uten barn. 

Håper det ordner seg, men jeg personlig ville ikke tatt sjansen på å ha en aggressiv hund i hus med baby og småbarn. Det er ikke hyggelig dersom du må ha hunden i eget rom til enhver tid for å unngå situasjoner.

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

[Anonym bruker]

 

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Postet litt fort. 

Akkurat hva du kan gjøre, bør du forhøre deg med eksperter om.

Mye mulig du blir nødt til å omplassere hunden og at hunden kanskje fungerer best i en familie uten barn. 

Håper det ordner seg, men jeg personlig ville ikke tatt sjansen på å ha en aggressiv hund i hus med baby og småbarn. Det er ikke hyggelig dersom du må ha hunden i eget rom til enhver tid for å unngå situasjoner.

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Hvorfor lar du ungen din plage hunden? Skjønner meg ikke på sånne som deg og blir faktisk forbanna over det jeg leser!

 

Anonymous poster hash: 21210...193

[Anonym bruker]

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting.

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette.

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer.

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt.

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han".

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken.

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

Hvis en hund ikke får lov til å være i fred og blir ofte plaget av datteren din så lurer jeg på hvorfor du har hund? Et dyr burde få lov til å slappe av ifred og du burde lære datteren din hva det vil å behandle dyr riktig.

 

Har selv fire barn og to hunder. Ingen av de har fått lov til å plage hundene. Hundene har sitt eget fristed og barna blir fjernet hvis de prøver å plage de.

 

Anonymous poster hash: e6e63...688

[Roheryn]

En hund skal ikke knurre, flekke tenner, reise bust eller på noen annen måte vise truende adferd mot et menneske. En trygg hund med godt gemytt skal ikke føle at den har rett til å gi sånne advarsler til mennesker. Hunden skal være nederst på rangstigen, er den ikke det så har man feilet. Hunden skal finne seg i alt, og så er det vår oppgave å passe på at den ikke blir plaget.

 

I dette tilfellet, med en hund som har glefset etter folk flere ganger, hadde veien til avliving vært soleklar for min del. En aggressiv hund har ikke noe på omplasseringsmarkedet å gjøre - av hensyn både til hunden og de han eventuelt ender med å bite senere.

 

Og en aggressiv hund har SELVFØLGELIG ikke noe i en småbarnsfamilie å gjøre.

[Anonym bruker]

Vi avliva nettopp hunden vår pga dette. Det ble bare verre å verre, dem ble dominant ovenfor barna og glefset til slutt etter minstemann på 6 mnd når han satt i vippestolen.

 

Slike hunder er ikke forenelig med familieliv dessverre. Unger utfordrer hundens grenser enten man vil eller ei, å da må man ha en stabil hund.

Anonymous poster hash: 1486f...1c1

[Anonym bruker]

Hvilken rase? Gammel? Har dere flyttet osv?

 

Vi tok imot ei Schæfertispe som var aggressiv hos tidligere eier, han hadde også blitt bitt. Jeg har ALDRI vært borti en så aggressiv hund noengang. Her var det bare noen små tegn før hun byksa på, MEN gud så vakker den hunden ble etter noen dager. Hvorfor blir hunder (og folk) aggressive? Som oftest er det for at det bunner i at man er redd. Hunden var pissredd og det var derfor den ble en løs revolver. 

Jeg vet at det er mange som hater den måten vi gjør ting på, men jeg forteller nå fordeom. 

 

En hund har bruk for en som den vet har styringa, en hund skal ikke tenke på om besøket kan få gå på do, om ungene kan få hoppe i senga osv. Så derfor styrte vi alt for tispa fra den minste detalj. La oss ta et eksempel; Besøket skal gå på et annet rom, hunden bykser etter og i det det skjer så legger man hunden i bakken og venter på et "sukk". Når hunden sukker har den på et vis sagt seg enig og er rolig. Det skal IKKE gjøre vondt! Er man dreisen på det så vet man hvordan man får hunden i bakken uten at man står i fare for å skade seg selv eller hunden og det gjøres iløpet av 1-2 sekunder. Dette ble brukt noen ganger ettersom det var så små eller til tider ingen tegn før hun angrep, en "vanlig" hund vil gi som oftest MANGE tegn før den faktisk biter.

Hvis jeg var deg HI ville jeg gått til en hundeskole eller hundeklubb. Kan det være at du ikke leser hunden helt korrekt? Kan det være at hunden ikke respekterer deg og resten av familien som øverst på rangstigen? Kan det være at den får for lite stimuli?  

Anonymous poster hash: 590ad...e0d

[Dama på bygda]

Du med hund som glefser etter deg/datteren din.

 

Jeg blir så utrolig provosert og forbanna på slike som deg. Peiling har du heller ikke.

En normalt oppegående og sosialisert hund knurrer aldri først. Det første den gjør er å trekke seg ut av situasjonen ved å gå vekk og legge seg et annet sted. Da skal IKKE datteren din gå etter! Når dette ikke fungerer velger hunden neste skritt, knurring. Når det heller ikke funker står man da igjen med glefsing.

 

Hunden demper som regel med gjesping eller pesing først. Lær deg litt om hunden signaler, dette vet du tydeligvis ikke noe om!

 

Her i huset har barna absolutt ikke lov å henge over bikkja. Legger han seg midt på gulvet er det mye kaos rundt han med leker, unger og greier. Men dette vet han. Men ungene har ikke lov å plage han fordiom. Om ungene vil kose med han går han vekk, eller vi setter oss ned slik at hunden ikke blir plaget av barna. Flytter han seg får han være fullstendig i fred. Ungene blir ikke oppfordra til å oppsøke hunden for å kose med han, men heller om å la han være. Den dag i dag har vi to små barn som ikke viser stor interesse i hunden på noen negativ måte. De gir han godbiter og klapper, men da i en situasjon vi voksne styrer så det ikke blir voldsomt.

Vår hund vet at den kan ligge hvor som helst uten å bli plaga.

 

Det at du lar ungen din henge over hunden, for så å fortsette med det etter hunden har flyttet seg sier meg at du kan altfor lite om hvordan hunden signaler fungerer. Hunden har godt språk bare man kan det. Biter hunden deres er det fullstendig din feil som eier som ikke har respektert hunden sine grenser.

 

Det var dagens utblåsning!

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde avlivet den i morgen den dag. Den kommer til å bite. Det er bare et spørsmål om tid.

Det er ikke forsvarlig å omplassere en agressiv hund.

[BikkjeBisk]

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting. 

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".  

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette. 

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer. 

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt. 

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han". 

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken. 

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Jeg håper du ser denne. En hund kommuniserer ikke bare med bjeff, knurr, glefs og biting. Det er et under at dette gikk bra og noe som MANGE tror er greit!

 

 

[Anonym bruker]

 

 

 

Min hund har glefset etter meg 2 ganger det siste året. Aldri bitt, bare glefset, og det er jo 2 forskjellige ting.

Årsaken her har vært at først har barnet plaget han, som hun vanligvis gjør. Han tolerer det meste, men når han gir fra seg svake knurr, så separerer jeg dem. Det er ikke sånn aggressive knurr, men sånn "nå begynner det å holde med pirkinga".

Det har skjedd noen ganger der jenta blir irritert for at jeg vil separere henne fra "kosebamsen sin", og da reagerer hun med å kose ekstra hardt på han idet jeg separer dem, som har resultert i at han gir fra seg et høyt knurr og et bjeff. Da har jeg tatt opp hunden og fjernet han fra situasjonen, og ved 2 anledninger har han glefset etter meg når jeg har gjort dette.

 

Tror rett og slett det kommer av at han lurer på hvorfor det er han som får kjeft og blir fysisk tatt vekk når det er ungen som plager. Sjalusi og frustrasjon. I perioder er ungen etter han absolutt hele tiden, og han får ikke fred uansett hvor han legger seg hen. hun følger etter, koser og klemmer.

 

Det er jo klart at hunden har blitt satt mange hakk nedover siden barnet kom i hus, og dette har han så absolutt godtatt, og er fortsatt den lille godklumpen han alltid har vært. Men han, som de fleste andre hunder gir beskjed når nok er nok. Og det skal de selvfølgelig få lov til. Knurring er den eneste stemmen hunder har til å si ifra, så de skal jo ikke få kjeft for å knurre. Glefsing er jo hakket mer alvorlig, men det er fortsatt ikke et bitt.

Min hund har glefset i 2 situasjoner der han har blitt fysisk fjernet fra situasjoner der han absolutt ikke har gjort noe galt, og jeg tror det er av frustrasjon, men hvis hunden glefser uten spesiell grunn, så er det grunn til bekymring. Spesielt hvis du har en stor hund som kan gjøre stor skade hvis han blir fysisk.

 

Jeg tror at hunden din er sjalu. Han føler at plassen hans blir overtatt (nok en gang), og viser klare tegn på at han skal beholde den plassen han har i flokken sin. Han vil ikke la seg bytte ut, og dermed blir han sint når du prøver å styre over han ved å flytte han fysisk. Han skal vise sin plass i flokken, og du "fjerner han".

Det er i alle fall hva jeg tror er årsaken.

 

 

Anonymous poster hash: a63d5...200

 

Jeg håper du ser denne. En hund kommuniserer ikke bare med bjeff, knurr, glefs og biting. Det er et under at dette gikk bra og noe som MANGE tror er greit!

 

Fy faen. Han idioten av en far bare ler. Barnet har jo null respekt.

 

 

Anonymous poster hash: 5d635...e31