Hadde dere orket å bli et slik forhold?

[Anonym bruker]

Han lar meg ikke føle trygghet. Han har med gjevne mellomrom siden vi ble sammen vurdert å gjøre det slutt. Han sier han ikke er sikker, i det neste er han sikker igjen. Hva gjør jeg? Har ikke god økonomi alene, ikke egen bil + jeg elsker han og vil vi skal være en familie for barnas skyld. Råd? Nå pusser vi opp hjemme, han ga meg nettop beskjed at jeg ikke skulle føle meg trygg fordi han pussa opp. Han var nemlig ikke sikker. Han er nok tidvis dritt lei hele familielivet og irriterer seg over meg 😔

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Anonym bruker]

Nei, for en møkka mann!!

 

Anonymous poster hash: 20d48...deb

[Anonym bruker]

Nei, uff, det hadde jeg ikke. Han får bestemme seg hva han vil og ikke vippe fram og tilbake hele tiden. Jeg forstår veldig godt at du da føler deg usikker. Man vil jo være sammen med noen som vil være sammen tilbake! Det virker ikke som om mannen din noen gang kommer til å bli sikker på dere dessverre.

 

Anonymous poster hash: ede8f...6c5

[Anonym bruker]

Hadde aldri (!) fortsatt med en så ussel mann som bruker trusler for å kontrollere meg. Så NEI, hadde ikke blitt i et slikt forhold.

 

Du vil greie deg på egen hånd, du får støtte. Kom deg ut fra forholdet som bare ødelegger deg.

 

Du elsker kanskje han, men jeg tror det er mer at du føler deg avhengig av ham og ønsker å få det til å fungere.

 

Det han gjør med deg viser veldig tydelig at han ikke elsker deg!

 

Gå fra ham! Slutt å være en som deler utgifter med ham og gir ham sex og som trolig gjør mer enn ham totalt, for slik han snakker er det ingen tvil om at den dagen han ser ei han får følelser for, da drar han fra deg. Så istedenfor å kaste bort flere år av livet ditt, gå heller ut og skap ditt eget liv!

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

[Anonym bruker]

 

Hadde aldri (!) fortsatt med en så ussel mann som bruker trusler for å kontrollere meg. Så NEI, hadde ikke blitt i et slikt forhold.

 

Du vil greie deg på egen hånd, du får støtte. Kom deg ut fra forholdet som bare ødelegger deg.

 

Du elsker kanskje han, men jeg tror det er mer at du føler deg avhengig av ham og ønsker å få det til å fungere.

 

Det han gjør med deg viser veldig tydelig at han ikke elsker deg!

 

Gå fra ham! Slutt å være en som deler utgifter med ham og gir ham sex og som trolig gjør mer enn ham totalt, for slik han snakker er det ingen tvil om at den dagen han ser ei han får følelser for, da drar han fra deg. Så istedenfor å kaste bort flere år av livet ditt, gå heller ut og skap ditt eget liv!

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Hadde gått hadde det ikke vært for barna( det er jeg ganske sikker på han ville gjort også). Tror ikke de vil ha det bra hos han alene, men det er jo ikke noe jeg kommer noen vei med. Dette med tanke på alkoholinntak bl.a. De er så store også 4 og 7, slik at han har vel rett på 50😔 han har også Sagt han Vil gå For hovedomsorg om jeg nekter. Det eneste jeg har å gå på er at Jeg ser De litt mer en han i hverdagen ....han har pengene, bilen, mulighet til å sitte med huset. Jeg kan ikke miste barna 😔

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Anonym bruker]

Hva med å få han med til familievernkontoret? Prøve å løse problemene deres og få det bedre, det hadde i hvert fall jeg gjort først.

Anonymous poster hash: 613ea...b3e

[Anonym bruker]

Høres ut som en psykopat. Han driver med psykisk terror. 

Anonymous poster hash: d75a6...8c5

[Anonym bruker]

jeg ville ha startet å planlegge et liv uten mannen, både økonomisk og rent praktisk i forhold til barn/ hus mm.

det lille du forteller om mannen er ikke bra, dokumenter det så langt du kan, eventuelt så snakk med både familievern kontoret og eventuelt barnevernet.

 

når alt var så på plass som jeg kunne fått det så ville jeg takket for meg! 

Anonymous poster hash: 869a1...0bd

[Gjest Antarctica]

 

 

Hadde aldri (!) fortsatt med en så ussel mann som bruker trusler for å kontrollere meg. Så NEI, hadde ikke blitt i et slikt forhold.

 

Du vil greie deg på egen hånd, du får støtte. Kom deg ut fra forholdet som bare ødelegger deg.

 

Du elsker kanskje han, men jeg tror det er mer at du føler deg avhengig av ham og ønsker å få det til å fungere.

 

Det han gjør med deg viser veldig tydelig at han ikke elsker deg!

 

Gå fra ham! Slutt å være en som deler utgifter med ham og gir ham sex og som trolig gjør mer enn ham totalt, for slik han snakker er det ingen tvil om at den dagen han ser ei han får følelser for, da drar han fra deg. Så istedenfor å kaste bort flere år av livet ditt, gå heller ut og skap ditt eget liv!

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Hadde gått hadde det ikke vært for barna( det er jeg ganske sikker på han ville gjort også). Tror ikke de vil ha det bra hos han alene, men det er jo ikke noe jeg kommer noen vei med. Dette med tanke på alkoholinntak bl.a. De er så store også 4 og 7, slik at han har vel rett på 50😔 han har også Sagt han Vil gå For hovedomsorg om jeg nekter. Det eneste jeg har å gå på er at Jeg ser De litt mer en han i hverdagen ....han har pengene, bilen, mulighet til å sitte med huset. Jeg kan ikke miste barna 😔

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Hvis han drikker, så bør de nå i alle fall IKKE være hos ham! Det er ikke penger og hus som avgjør hvor barna blir boende (eller hvor de BØR) bo. Det er ikke noe som heter at "de er så store ar han har rett på 50%"

Hvis han prøver å få deg til å tro det, så manipulerer han. Det er ingen som har "rett på" barn, det er barna som har rett til omsorg fra sine foreldre. Og delt bosted (også kalt 50/50) er ikke en sak som dreier seg om rettigheter eller alder. Det er en livsform som 1) bare passer for foreldre som er VELDIG samkjørte, veldig enige og som ikke har konflikter, og som 2) ikke anbefales for små barn, med en absolutt nedre grense på minst 3 år (og det betyr ikke at det automatisk er OK for dem på 4...)

 

Hvis han truer - mens dere fortsatt er SAMMEN - med at han vil gå for hovedomsorg hvis du ikke ønsker 50%, da viser han jo bare at han nettopp IKKE er ute etter konfliktløsning og samarbeid. Den mest ekstreme konflikten er jo når foreldre må gå rettens vei! Derfor idømmer ikke domstolene delt bosted når foreldrene er i så tilspisset konflikt.

 

Han er helt tydelig ikke så veldig interessert i ungene, han er mest interessert i å ha kontroll over deg, slik jeg leser beskrivelsen. Den evige av/på-greia med at han vil ut av forholdet er noe han bruker for å holde deg på tå hev. Å true med rettssak om unger som han ser ganske lite i hverdagen er også for å skremme deg og holde deg fra å ta egne avgjørelser. Og det du sier om at han er lei i hverdagen - tyder det liksom på at han er klar for alenefar-tilværelsen? Den hverdagen vil han bli enda mer lei av, tro du meg!

 

Neste gang han begynner med at han ikke er "sikker" på om han vil være i forholdet, så syns jeg du skal svare at det er ikke du heller og at det er flott dere begge føler det slik, for da kan dere unngå konflikt!

[Anonym bruker]

 

Hadde aldri (!) fortsatt med en så ussel mann som bruker trusler for å kontrollere meg. Så NEI, hadde ikke blitt i et slikt forhold.

 

Du vil greie deg på egen hånd, du får støtte. Kom deg ut fra forholdet som bare ødelegger deg.

 

Du elsker kanskje han, men jeg tror det er mer at du føler deg avhengig av ham og ønsker å få det til å fungere.

 

Det han gjør med deg viser veldig tydelig at han ikke elsker deg!

 

Gå fra ham! Slutt å være en som deler utgifter med ham og gir ham sex og som trolig gjør mer enn ham totalt, for slik han snakker er det ingen tvil om at den dagen han ser ei han får følelser for, da drar han fra deg. Så istedenfor å kaste bort flere år av livet ditt, gå heller ut og skap ditt eget liv!

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Hadde gått hadde det ikke vært for barna( det er jeg ganske sikker på han ville gjort også). Tror ikke de vil ha det bra hos han alene, men det er jo ikke noe jeg kommer noen vei med. Dette med tanke på alkoholinntak bl.a. De er så store også 4 og 7, slik at han har vel rett på 50 han har også Sagt han Vil gå For hovedomsorg om jeg nekter. Det eneste jeg har å gå på er at Jeg ser De litt mer en han i hverdagen ....han har pengene, bilen, mulighet til å sitte med huset. Jeg kan ikke miste barna

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

 

 

Dessto større grunn til å gå fra ham når han også drikker for mye!

 

Dokumenter alkoholinntaket hans, skriv dagbøker hvor du skriver opp alle slike trusler som han kommer med overfor deg og ang. barna. Skriv ned alt som er relevant. Men pass på at du gjør det et sted han ikke kan få tilgang på det du skriver!

I en annen tråd var det ei som foreslo å sende mail til seg selv. Så opprett en mailkonto han ikke vet om og skriv til deg selv der.

 

Med tanke på at minste er bare 4 år så er det viktig at du går fra ham nå før barna blir større. Jo større sjanse er det for at du får hovedsamvær.

 

Du må innse at denne mannen ikke elsker deg, han ønsker kun å kontrollere deg slik at du gjør det han vil. Jeg er enig i det Pashla skriver!

 

Du må slutte å tenke og ha urealistiske drømmer om ting som ikke kommer til å skje. Han manipulerer deg og jeg er overbevist om at han også bruker alt det materielle for å manipulere deg også.

 

Du vil komme til å greie deg uten han, du vil faktisk få det bedre uten ham. Og du skylder barna dine å ikke la dem vokse opp i et hjem hvor mor godtar å bli behandlet slik av en manipulrenede far som også har et alkoholproblem. Du må ta ansvar for ditt og barnas liv. Slutt å finne unnskyldninger, begynn å planlegg et liv for deg selv.

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! 😔 han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min 😔

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Mamma til Emil & *knøttet*]

Han bruker det som en hersketeknikk!

[Anonym bruker]

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

 

Du må innse at du aldri kan endre deg nok til å bli slik han vil. Du må innse at du kunne vært toppmodell og moder Theresa og alt derimellom og det vil likevel aldri bli bra nok for denne mannen!

 

De gode periodene forsvarer ikke at du lar ham få fortsette å behandle deg som en dritt resten av tiden!

 

Hva så om han får seg ny dame? Hva så om han får det "perfekt" med henne? (jeg tror ikke en slik mann noengang vil få det "perfekt" med noen, for han vil alltid finne noe feil med partneren sin uansett).

Du og han passer ikke sammen - og du skal være glad for at du kjenner på det. Om noen feiler her så er det han, IKKE du!!!

Det er han som ikke er bra nok for deg! Og det tror jeg du også vet - innerst inne.

Stakkars dame som ev. blir sammen med ham etter deg. Han kommer garantert til å late som om alt er perfekt, mens det hjemme trolig er det samme som slik dere har det nå - fint når han er i humør til å være normal, forferdelig når han ikke er i humør til å oppføre seg sivilisert eller normalt. Denne mannen er en stor manipulator, kan det virke som, og slike trenger å innse eget problem og ha et ønske om å endre seg hvis de noen gang skal fungere i et forhold - og det kommer han nok ikke til å gjøre, tror jeg. Uansett hva du gjør og hvor mye du endrer deg så vil det aldri vært bra nok. DU er mer enn bra nok, men ingen kan bli bra nok i denne mannens øyne. Og med tanke på hvor manipulerende han er så burde du ikke ha noe ønske om å være bra nok for ham heller!

 

Ta kontakt med familievernkontoret for din egen del. Ring dit i morgen og be om time der så fort som mulig. Du trenger støtte til å se hvor ille situasjonen er som du lever i. Det snakkes ikke like mye om psykisk vold i forhold som om fysisk vold. Slik mannen din holder på så er det etter min mening psykisk vold... er det det barna dine må vokse opp med?

 

Jo raskere du forlater ham, jo større er sjansen for at du skal få hovedomsorgen. Hva vil du?

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

[Gjest Antarctica]

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Oj, nå husker jeg deg!

Du, vet du hva, jeg har lest mange av dine innlegg, og han her er jo psykopat. Det han driver med har et navn, det heter psykisk vold. Du har tidligere fått råd om å dra på krisesenteret og bo ei stund, til du får orden på ting. Dit kan du ta med barna. Han driver og sier alt det der for å kontrollere deg, for så lenge du tror på det, går du jo ikke fra han. (Både alt det som går på din morsrolle, din person og ikke minst alt det han sier om at det er han som får hovedomsorg, - alt er del av taktikken hans.) Men hør nå: det er jo nettopp fordi det er usant at han driver og sier det! Hvis det var sant hadde han ikke behøvd å snakke sånn til deg! Det er bare manipulering.

 

Hi, kom deg ut, og dokumenter alt som skjer. Alt han sier, alt han drikker, all sjikanen. Barna har det ikke godt med å vokse opp hos en sånn person!

[Gjest Antarctica]

Jeg har lest nøyere etter i dine innlegg nå, HIm og modererer mitt utsagn: han er kanskje ikke psykopat. Men hvis han i perioder endrer stemningsleie, som du forteller, kan han ha det som heter bipolar personlighetsforstyrrelse. Det er en livsvarig psykisk sykdom som skyldes en mineralubalanse i hjernen. Hvis han går med på å la seg behandle, kan han bli bra, men det krever medisinering.

 

Hvis han ikke innser at han eier dette problemet, er det ikke noen vits i å være sammen med ham. Aggresjon overfor andre er ofte del av sykdommen, og mange som har det bruker alkohol eller stoff som en form for selvmedisinering. Det er også typisk at "alt er så kjedelig", det hører med til de depressive periodene.

 

Jeg syns du skal fortelle FVK om hvordan dere har det, at det er opp og ned hele tida. Han vil bli frarådet å ha hovedomsorg for barn hvis han har denne lidelsen!

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Du må innse at du aldri kan endre deg nok til å bli slik han vil. Du må innse at du kunne vært toppmodell og moder Theresa og alt derimellom og det vil likevel aldri bli bra nok for denne mannen!

 

De gode periodene forsvarer ikke at du lar ham få fortsette å behandle deg som en dritt resten av tiden!

 

Hva så om han får seg ny dame? Hva så om han får det "perfekt" med henne? (jeg tror ikke en slik mann noengang vil få det "perfekt" med noen, for han vil alltid finne noe feil med partneren sin uansett).

Du og han passer ikke sammen - og du skal være glad for at du kjenner på det. Om noen feiler her så er det han, IKKE du!!!

Det er han som ikke er bra nok for deg! Og det tror jeg du også vet - innerst inne.

Stakkars dame som ev. blir sammen med ham etter deg. Han kommer garantert til å late som om alt er perfekt, mens det hjemme trolig er det samme som slik dere har det nå - fint når han er i humør til å være normal, forferdelig når han ikke er i humør til å oppføre seg sivilisert eller normalt. Denne mannen er en stor manipulator, kan det virke som, og slike trenger å innse eget problem og ha et ønske om å endre seg hvis de noen gang skal fungere i et forhold - og det kommer han nok ikke til å gjøre, tror jeg. Uansett hva du gjør og hvor mye du endrer deg så vil det aldri vært bra nok. DU er mer enn bra nok, men ingen kan bli bra nok i denne mannens øyne. Og med tanke på hvor manipulerende han er så burde du ikke ha noe ønske om å være bra nok for ham heller!

 

Ta kontakt med familievernkontoret for din egen del. Ring dit i morgen og be om time der så fort som mulig. Du trenger støtte til å se hvor ille situasjonen er som du lever i. Det snakkes ikke like mye om psykisk vold i forhold som om fysisk vold. Slik mannen din holder på så er det etter min mening psykisk vold... er det det barna dine må vokse opp med?

 

Jo raskere du forlater ham, jo større er sjansen for at du skal få hovedomsorgen. Hva vil du?

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Takk. Jeg er nok et rotehode og litt ettergivende iforhold til barna på noen områder. Men jeg er streng nok og de får vertfall masse kjærlighet. De oppfører seg fint og er empatiske og snille med andre barn. Alikevell bruker han (akkurat nå) dette mot meg. Han er bare så utrolig overbevisende. Han gjør ingenting galt. Han sier han elsker meg? han viser det ikke. Det er mye rett i det du sier. Skulle dratt for lenge siden, men drømmen om familielivet har holdt meg igjen,samt skrekken for å "miste" barna. Hva skal jeg gjøre når jeg ser de halvparten av tiden? Tenk på alt jeg mister. Men igjen, jeg ser hva du sier også! De skal ikke se at jeg blir enda mer psyket ned. Jeg vil nok være langt nede i en periode men vil komme meg opp igjen. Jeg så bare nå i helgen når han sa det var over igjen- jeg har ikke spist særlig, ser ut som et laken... Er så overveldende trist. Jeg føler det er min feil, det må jeg jobbe meg ut av. Når jeg tenker meg om var han til en viss grad slik før barna også. Han var aldri helt sikker. Han er den som har forslått brudd. Jeg vil bare bli elsket. Huff...

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Anonym bruker]

 

 

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Du må innse at du aldri kan endre deg nok til å bli slik han vil. Du må innse at du kunne vært toppmodell og moder Theresa og alt derimellom og det vil likevel aldri bli bra nok for denne mannen!

 

De gode periodene forsvarer ikke at du lar ham få fortsette å behandle deg som en dritt resten av tiden!

 

Hva så om han får seg ny dame? Hva så om han får det "perfekt" med henne? (jeg tror ikke en slik mann noengang vil få det "perfekt" med noen, for han vil alltid finne noe feil med partneren sin uansett).

Du og han passer ikke sammen - og du skal være glad for at du kjenner på det. Om noen feiler her så er det han, IKKE du!!!

Det er han som ikke er bra nok for deg! Og det tror jeg du også vet - innerst inne.

Stakkars dame som ev. blir sammen med ham etter deg. Han kommer garantert til å late som om alt er perfekt, mens det hjemme trolig er det samme som slik dere har det nå - fint når han er i humør til å være normal, forferdelig når han ikke er i humør til å oppføre seg sivilisert eller normalt. Denne mannen er en stor manipulator, kan det virke som, og slike trenger å innse eget problem og ha et ønske om å endre seg hvis de noen gang skal fungere i et forhold - og det kommer han nok ikke til å gjøre, tror jeg. Uansett hva du gjør og hvor mye du endrer deg så vil det aldri vært bra nok. DU er mer enn bra nok, men ingen kan bli bra nok i denne mannens øyne. Og med tanke på hvor manipulerende han er så burde du ikke ha noe ønske om å være bra nok for ham heller!

 

Ta kontakt med familievernkontoret for din egen del. Ring dit i morgen og be om time der så fort som mulig. Du trenger støtte til å se hvor ille situasjonen er som du lever i. Det snakkes ikke like mye om psykisk vold i forhold som om fysisk vold. Slik mannen din holder på så er det etter min mening psykisk vold... er det det barna dine må vokse opp med?

 

Jo raskere du forlater ham, jo større er sjansen for at du skal få hovedomsorgen. Hva vil du?

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Takk. Jeg er nok et rotehode og litt ettergivende iforhold til barna på noen områder. Men jeg er streng nok og de får vertfall masse kjærlighet. De oppfører seg fint og er empatiske og snille med andre barn. Alikevell bruker han (akkurat nå) dette mot meg. Han er bare så utrolig overbevisende. Han gjør ingenting galt. Han sier han elsker meg? han viser det ikke. Det er mye rett i det du sier. Skulle dratt for lenge siden, men drømmen om familielivet har holdt meg igjen,samt skrekken for å "miste" barna. Hva skal jeg gjøre når jeg ser de halvparten av tiden? Tenk på alt jeg mister. Men igjen, jeg ser hva du sier også! De skal ikke se at jeg blir enda mer psyket ned. Jeg vil nok være langt nede i en periode men vil komme meg opp igjen. Jeg så bare nå i helgen når han sa det var over igjen- jeg har ikke spist særlig, ser ut som et laken... Er så overveldende trist. Jeg føler det er min feil, det må jeg jobbe meg ut av. Når jeg tenker meg om var han til en viss grad slik før barna også. Han var aldri helt sikker. Han er den som har forslått brudd. Jeg vil bare bli elsket. Huff...

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

 

 

Du kan bli elsket, Hi! Men da må du gå fra den mannen som ikke elsker deg - for om man elsker noen så behandler man ikke partneren slik du blir behandlet. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

 

Les Pashlas innlegg - når ting er så ille og din mann er så ustabil så vil han ikke få hovedomsorgen.

 

Gjør det du vet må gjøres - søk hjelp så fort som mulig før du blir psyket enda mer ned.

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Tusen takk for utfyllende svar. Jeg er nok i hovedsak redd for å ikke få hovedomsorg. Så er det slik at når han sier disse tingene er han ganske overbevisende om at jeg er skylden. Jeg er den som ikke lærer barnet nok, jeg roter for mye, jeg har for lite system, jeg har for dårlig økonomi ( vernepleier). Han føler seg låst ettersom jeg jobber turnus. Han sier han kjeder seg og derfor drikker mye i helgene. Jeg er kjedelig generelt, jeg er ofte " dum i hodet". Han har så mye å komme med at jeg begynner å tvile på meg selv. Kanskje det er meg!? Kanskje er jeg så grusom å bo med. Men jeg prøver virkelig alt jeg kan å være en god mamma og en god kjæreste. De periodene hvor han er stabil og snill har vi det så godt! han sier han elsker meg masse, sier han vil satse på oss. Vil ha et barn til osv.. Jeg er lykkelig, for så å bli dratt ned i søla. Det er han som endrer stemningsleie. Jeg er ganske sikker på jeg er den samme. Jeg er så sliten, barna merker det mer og mer. En del av meg vil prøve videre, jeg streber etter å endre meg slik han vil.. Men det er liksom ikke nok for han. Jeg sitter i et hus der barna har det trygt og godt. Hva skjer når jeg drar? Jeg er ikke garantert at han ikke får hovedomsorgen. Det kommer til å ødelegge meg. tenk når han får ny dame, tenk om de får det perfekt? Da beviser det at det var meg det var noe galt med. Er såååpp fortvila og forvirra. Hater selvtilliten min

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Du må innse at du aldri kan endre deg nok til å bli slik han vil. Du må innse at du kunne vært toppmodell og moder Theresa og alt derimellom og det vil likevel aldri bli bra nok for denne mannen!

 

De gode periodene forsvarer ikke at du lar ham få fortsette å behandle deg som en dritt resten av tiden!

 

Hva så om han får seg ny dame? Hva så om han får det "perfekt" med henne? (jeg tror ikke en slik mann noengang vil få det "perfekt" med noen, for han vil alltid finne noe feil med partneren sin uansett).

Du og han passer ikke sammen - og du skal være glad for at du kjenner på det. Om noen feiler her så er det han, IKKE du!!!

Det er han som ikke er bra nok for deg! Og det tror jeg du også vet - innerst inne.

Stakkars dame som ev. blir sammen med ham etter deg. Han kommer garantert til å late som om alt er perfekt, mens det hjemme trolig er det samme som slik dere har det nå - fint når han er i humør til å være normal, forferdelig når han ikke er i humør til å oppføre seg sivilisert eller normalt. Denne mannen er en stor manipulator, kan det virke som, og slike trenger å innse eget problem og ha et ønske om å endre seg hvis de noen gang skal fungere i et forhold - og det kommer han nok ikke til å gjøre, tror jeg. Uansett hva du gjør og hvor mye du endrer deg så vil det aldri vært bra nok. DU er mer enn bra nok, men ingen kan bli bra nok i denne mannens øyne. Og med tanke på hvor manipulerende han er så burde du ikke ha noe ønske om å være bra nok for ham heller!

 

Ta kontakt med familievernkontoret for din egen del. Ring dit i morgen og be om time der så fort som mulig. Du trenger støtte til å se hvor ille situasjonen er som du lever i. Det snakkes ikke like mye om psykisk vold i forhold som om fysisk vold. Slik mannen din holder på så er det etter min mening psykisk vold... er det det barna dine må vokse opp med?

 

Jo raskere du forlater ham, jo større er sjansen for at du skal få hovedomsorgen. Hva vil du?

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Takk. Jeg er nok et rotehode og litt ettergivende iforhold til barna på noen områder. Men jeg er streng nok og de får vertfall masse kjærlighet. De oppfører seg fint og er empatiske og snille med andre barn. Alikevell bruker han (akkurat nå) dette mot meg. Han er bare så utrolig overbevisende. Han gjør ingenting galt. Han sier han elsker meg? han viser det ikke. Det er mye rett i det du sier. Skulle dratt for lenge siden, men drømmen om familielivet har holdt meg igjen,samt skrekken for å "miste" barna. Hva skal jeg gjøre når jeg ser de halvparten av tiden? Tenk på alt jeg mister. Men igjen, jeg ser hva du sier også! De skal ikke se at jeg blir enda mer psyket ned. Jeg vil nok være langt nede i en periode men vil komme meg opp igjen. Jeg så bare nå i helgen når han sa det var over igjen- jeg har ikke spist særlig, ser ut som et laken... Er så overveldende trist. Jeg føler det er min feil, det må jeg jobbe meg ut av. Når jeg tenker meg om var han til en viss grad slik før barna også. Han var aldri helt sikker. Han er den som har forslått brudd. Jeg vil bare bli elsket. Huff...

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Du kan bli elsket, Hi! Men da må du gå fra den mannen som ikke elsker deg - for om man elsker noen så behandler man ikke partneren slik du blir behandlet. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

 

Les Pashlas innlegg - når ting er så ille og din mann er så ustabil så vil han ikke få hovedomsorgen.

 

Gjør det du vet må gjøres - søk hjelp så fort som mulig før du blir psyket enda mer ned.

 

Lykke til videre

 

Anonymous poster hash: 2f1d6...fa6

Takk. Det eneste er at han er ustabil i forhold til meg, ikke barnet. Han er flink med barnet. Så har ikke så mye å "ta" han på... Det er at han drikker en del hver helg.. Men det kan han jo lett si han ikke vil gjøre lengre nå. Jeg må tenke. Ut å gå i frisk luft nå kjenner jeg. Holder på å eksplodere 😔 tusen takk for alle svar, dere hjelper meg tenke klarere.

 

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Anonym bruker]

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan snakke om baby den ene dagen og brudd den neste? Jeg er helt knust. Han forstår det ikke... Han fattet ikke hvorfor jeg er lei meg.... 💔

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Superdolly]

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan snakke om baby den ene dagen og brudd den neste? Jeg er helt knust. Han forstår det ikke... Han fattet ikke hvorfor jeg er lei meg.... Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Kjære deg, det er jo nok en teknikk for å manipulere og styre deg. Han løfter deg opp, litt opp, for så å dra deg enda lenger ned i dritten etterpå. Han vet at du blir lei deg, forvirret og såret. Han vet at du ikke skjønner noe når han holder på slik. Og dermed kan han dytte hele problemet over på deg og si at det er du som er dum.

 

Det er ikke du som er dum. Men du lever med en mann som utøver psykisk vold og som bruker alle teknikker for å holde deg på plass der han vil ha deg. Underdanig og forvirret og livredd for å forlate ham.

[Anonym bruker]

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan snakke om baby den ene dagen og brudd den neste? Jeg er helt knust. Han forstår det ikke... Han fattet ikke hvorfor jeg er lei meg....

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Det er mer enn nok å "ta ham" på at han er ustabil overfor deg og at han drikker for mye.

Barn skal oppleve godhet, omtanke og kjærlighet mellom foreldrene sine, ikke hersing og forakt. Det er trolig like skadelig for dem å se at han behandler deg som dritt som om han skulle ha slått deg.

Jeg tror det er veldig sannsynlig at du vil få hovedomsrogen. Og du skriver at han er så overbevisende. Men jeg mistenker at det er mest du som syns det - at andre kanskje vil gjennomskue ham, spesielt erfarne folk som har barneforelingssaker som yrke. De har nok sett en del sånne typer som han her.

 

Anonymous poster hash: 95703...d41

[Gjest Antarctica]

 

Jeg forstår bare ikke hvordan han kan snakke om baby den ene dagen og brudd den neste? Jeg er helt knust. Han forstår det ikke... Han fattet ikke hvorfor jeg er lei meg.... Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Det er mer enn nok å "ta ham" på at han er ustabil overfor deg og at han drikker for mye.Barn skal oppleve godhet, omtanke og kjærlighet mellom foreldrene sine, ikke hersing og forakt. Det er trolig like skadelig for dem å se at han behandler deg som dritt som om han skulle ha slått deg.Jeg tror det er veldig sannsynlig at du vil få hovedomsrogen. Og du skriver at han er så overbevisende. Men jeg mistenker at det er mest du som syns det - at andre kanskje vil gjennomskue ham, spesielt erfarne folk som har barneforelingssaker som yrke. De har nok sett en del sånne typer som han her. Anonymous poster hash: 95703...d41

Enig!

HI, du ser ham gjennom "kjærestebrillene". På samme måte som en mor syns hennes eget barn er vakkert og sjarmerende, syns kjæresten ofte at hennes egen samboer er mer flink og fantastisk enn det andre syns (og i sær når han har sørget for å bryte ned hele hennes selvfølelse og vurderingsevne.)

 

Vær sterk, stå på ditt. Det ER IKKE han som gjør det riktige og som er omsorgspersonen her, og hvis han er ustabil og drikker så er det ingen som tror på at det vil skje en brå forandring i samme øyeblikk som han blir skilt. Selv om du altså mener at han er flink med barnet. Å sitte og drikke tett kveld etter kveld kan ikke kombineres med omsorg for et lite barn.

[Anonym bruker]

Jeg skal til fvk alene på fredag uten at han vet det. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal/ bør si? Jeg ønsker å vite litt hva jeg bør tenke på nå.. Hva som er mest sannsynlig iforhold til omsorgsfordelingen ifølge dem... Men om jeg forteller hvordan han behandler meg, at han drikker hver helg... Vil han få vite dette av dem neste gang vi går sammen? Har de taushetsplikt på den måten? Kan det virke negativt fra min side og komme alene og si disse tingene? Vil det virke for dem som om jeg kun er ute etter hovedomsorg 😕 jeg vil ikke gjøre noe som kan virke negativt inn på omsorgsfordelingen... Jeg er så overbevist om at jeg er den barnet er tryggest på.. Men det vil bli ord mot ord... Noen råd om hvordan jeg bør gå frem?

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8

[Gjest Antarctica]

Jeg skal til fvk alene på fredag uten at han vet det. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal/ bør si? Jeg ønsker å vite litt hva jeg bør tenke på nå.. Hva som er mest sannsynlig iforhold til omsorgsfordelingen ifølge dem... Men om jeg forteller hvordan han behandler meg, at han drikker hver helg... Vil han få vite dette av dem neste gang vi går sammen? Har de taushetsplikt på den måten? Kan det virke negativt fra min side og komme alene og si disse tingene? Vil det virke for dem som om jeg kun er ute etter hovedomsorg jeg vil ikke gjøre noe som kan virke negativt inn på omsorgsfordelingen... Jeg er så overbevist om at jeg er den barnet er tryggest på.. Men det vil bli ord mot ord... Noen råd om hvordan jeg bør gå frem?Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Snakk fra levra og fortell hvordan du har det og hvorfor dette forholdet ikke er bra for deg og barnet.

Det er ikke de som fordeler barn, det gjør du og mannen din med rådgivning/mekling fra FVK. FVK skal tale barnets sak.

[Anonym bruker]

 

Jeg skal til fvk alene på fredag uten at han vet det. Men jeg vet ikke helt hva jeg skal/ bør si? Jeg ønsker å vite litt hva jeg bør tenke på nå.. Hva som er mest sannsynlig iforhold til omsorgsfordelingen ifølge dem... Men om jeg forteller hvordan han behandler meg, at han drikker hver helg... Vil han få vite dette av dem neste gang vi går sammen? Har de taushetsplikt på den måten? Kan det virke negativt fra min side og komme alene og si disse tingene? Vil det virke for dem som om jeg kun er ute etter hovedomsorg jeg vil ikke gjøre noe som kan virke negativt inn på omsorgsfordelingen... Jeg er så overbevist om at jeg er den barnet er tryggest på.. Men det vil bli ord mot ord... Noen råd om hvordan jeg bør gå frem?Anonymous poster hash: 1993f...ea8

Snakk fra levra og fortell hvordan du har det og hvorfor dette forholdet ikke er bra for deg og barnet.

Det er ikke de som fordeler barn, det gjør du og mannen din med rådgivning/mekling fra FVK. FVK skal tale barnets sak.

Ok. Takk. Men kan de nevne til han at jeg har da snakka med de først? Kan de finne på å blande inn barnevern når jeg forteller alt?

 

Anonymous poster hash: 1993f...ea8