Har dere sagt nei til å være forlover?

[Anonym bruker]

Jeg ble bedt om å være forlover i en fase da jeg egentlig ikke hadde overskudd til mer enn hverdagen. Jeg sa at jeg syntes det var veldig hyggelig å bli spurt, men at jeg ikke hadde så mye tid og krefter å bruke på oppgaven. Sa at det var helt greit om hun da heller ville velge noen andre. Det ville hun ikke, jeg bidro med det jeg kunne, og det ble topp!

 

Prat sammen om ønsker,.forventninger og hva du evt har mulighet til å bidra med, så finner dere nok ut av det.

 

Anonymous poster hash: 6e236...025

[Mandala]

Jeg har ikke noe ønske om å være forlover. Det er et ansvar jeg ikke vil ta, og en jobb jeg ikke vil ha, og meg som forlover ville vært det dårligste valget mine venner kunne gjort.

Dette.

 

Og jeg mener at mine venninner virkelig må forstå det. Om man vil være forlover eller ikke beviser da ikke noe om hvor sterkt vennskapet er. For en flåsete påstand.

[Anonym bruker]

Jeg har vært forlover en gang og hatt forlover en gang.  

 

Forloveren min gjorde fint lite - og det var akkurat sånn jeg ville ha det.  Utdrikningslaget mitt var en helt vanlig kveld med vorspiel og bytur.  Forloveren min ble med meg til pynting på bryllupsdagen og slapp selvfølgelig å betale siden det var mitt bryllup.  Hun gikk med en helt vanlig kjole som hun valgte selv.  Hun holdt en tale i bryllupet, og ellers var hun til stede som en god venninne.  Hun var med da jeg traff og ble kjent med han som nå er mannen min.  Hun har vært en god venn så lenge vi har kjent hverandre.  Jeg ønsket at hun skulle være tilstede da jeg giftet meg.  Hverken hun eller jeg engasjerte oss i fargen på servietter og organisering av borddekking.    

 

Hvis noen ønsker en forlover som skal stille opp som en god venn i forbindelse med bryllupet synes jeg det er rart å si nei.  Hvis en bridezilla ønsker seg en som skal stille opp som slave i forkant av bryllupet så tenker jeg det må være helt ok å si nei.  

Anonymous poster hash: 02cf6...509

[Anonym bruker]

Si det som det er "sorry, men det gidder jeg ikke!"

Can't be bothered!

 

Anonymous poster hash: 4962d...ffd

[Anonym bruker]

Jeg har vært forlover to ganger. Siste gang skjedde i veldig fort da forlover trakk seg 2 uker før bryllupet. Selvsagt sier man ja! Damer som føler at du er den rette til denne rollen - det er jo en ære!

 

Det koster da ikke stort å være forlover. Et hyggelig utdrikningslag der jentene spleiser på aktiviten (og det behøver ikke være dyrt og fancy), være der i kirken og holde en liten tale. Også selvsasgt sørge for litt oppmerksomhet når de har bryllupsdag (melding e.l.)

 

 

Anonymous poster hash: a1eaa...ce4

[Yellow Brick Road]

Dersom vennskapet ikke tåler et høflig nei, kan man jo lure på om det virkelig er et vennskap som er verdt å ofre seg for.  Et fint "takk for at du spurte, det setter jeg stor prise på, men ...." burde enhver god venninne fint tåle.  Med alle de oppgavene som har blitt lagt på forloverne nå, er jeg glad for at jeg var forlover i en periode hvor forlover var å være tilstede i bryllupet, være venninne og kanskje holde en tale eller stille opp med en sang.  Og være vitne, som så vidt jeg vet er den egentlig oppgaven til en forlover fra gammelt av.