Har dere sagt nei til å være forlover?

[Anonym bruker]

Jeg har vært forlover til en venninne før, og det var jo veldig koselig da. I og med jeg bare vil være forlover en gang til - til søstra mi, så har jeg ikke lyst å ta på meg denne oppgaven flere ganger.

 

For et par år siden ble det bryllupssnakk mellom meg og en god venninne, og hun ytret tydelig at hun vil at jeg skal være forlover. Jeg sa da at dette har jeg gjort en gang tidligere, og kommer kun til være det en gang til når søstra mi skal gifte seg.

Nå forteller hun at de vurderer å gifte seg i høst, og jeg bare venter på spørsmålet...

Er det en fin måte å si nei på? Jeg hadde nok blitt litt lei meg selv av å få et nei, men jeg føler bare ikke for å være forlover en gang til...

 

Anonymous poster hash: 683a6...ec7

[Anonym bruker]

Du stiller opp som forlover.

Anonymous poster hash: f9c90...1c8

[Anonym bruker]

Er du sikker på at søstra di spør deg om å være forlover da?

Hvis det er en god venninne ville jeg sagt ja uavhengig av om jeg har vært forlover tidligere. Husk at den som spør ønsket deg som forlover, det er ikke sånn at de spør deg for å være snill.

 

Anonymous poster hash: 833f1...1c9

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt nei, men jeg hadde en forlover som åpenbart egentlig ikke ville være forlover. Det ble fryktelig kleint og jeg syntes det var ganske trist. Nå i dag er vi ikke venner lengre, for det gjorde det jo ganske tydelig hvor forskjellig vi kanskje så på det vennskapet (som jeg trodde var er ganske bunnsolid vennskap). Jeg følte meg ganske dum og jeg fikk ikke den bryllupsopplevelsen som jeg ønsket meg.

 

Så hvis jeg var deg ville jeg sagt i fra hvis jeg ikke ville det, så kan hun finne noen som faktisk engasjerer seg i livet hennes. Men du må også være innstilt på at dere ikke blir bestisser etterpå da...

 

Anonymous poster hash: 22c16...9eb

[Anonym bruker]

Ja, søstra mi kommer til å spørre meg. Hun har bare ikke gifteplaner enda:p det er veldig mye jobb å være forlover, er nok mest derfor jeg stritter litt i mot tror jeg...

 

HI

 

Anonymous poster hash: 683a6...ec7

[Anonym bruker]

Jeg har sagt nei til å være forlover en gang. Dette var mens jeg var student. Bruden hadde mange tanker rundt hvordan alt skulle gjøres med tanke på dyrt utdrikkningslag. Dyr forloverkjole bestemt av henne men som jeg skulle betale. Og bryllupet skulle stå i Australia. Hadde dårlig samvittighet for å takke nei, men hadde rett og slett ikke råd som student. 

Når alt kom til alt så ble bryllupet avlyst en måned før den store dagen, hadde jeg visst det så hadde jeg spart både henne og meg for avslaget mitt. 

 

I ditt tilfelle hadde jeg uten tvil stilt opp. 

Anonymous poster hash: 9577b...f32

[Anonym bruker]

Men har du tid + ork + økonomi til det?

 

Anonymous poster hash: 22c16...9eb

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om du vet at du ikke klarer å fylle rollen din som forlover så takker du pent nei. Jeg har takket nei en gang. Det var en kollega som spurte. Jeg hadde kjent henne i noen få måneder, vi var egentlig ikke veldig nære, og jeg slet i tillegg med den relasjonen vi hadde. (Hun var meget intens og pågående) jeg følte det så unaturlig å være forlover i en slik setting at jeg måtte takke nei.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 6ea8c...24c

[Anonym bruker]

Men har du tid + ork + økonomi til det?

 

Anonymous poster hash: 22c16...9eb

Økonomi? Det koster vel ikke noe?

 

Anonymous poster hash: 627a0...ad3

[Anonym bruker]

Hvorfor ønsker du ikke å være forlover mer enn to ganger? Jeg har vært det tre ganger, og det funker helt greit :-) Trenger ikke være mye styr eller koste så himla mye. Det er jo et spleiselag, og man trenger ikke velge det dyreste alternativet til utdrikkingslag.

Anonymous poster hash: 216fd...087

[Anonym bruker]

Jeg har aldri blitt spurt. Men hun som var mitt førstevalg takka nei til å være min forlover. Selv om hu er min bestevenninne. Er ørten år sida jeg gifta meg og vi to er fortsatt bestevenninner. På den tida hadde hu mer enn nok med seg og sine, var utrolige utfordringer for henne på alle plan. Så hu sa at hu hadde rett og slett ikke ork til det. Og det er jaggu lov, hu er jo ikke noen dårligere venninne av den grunn.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

[Anonym bruker]

Nei, det finnes ingen fin måte å si det på. Uansett hvordan du sier det, så er et avslag et avslag, og hun kommer antakelig til å bli såret og vennskapet deres skadeskutt. Synd, men det er etter all sannsynlighet sannheten. 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

[Anonym bruker]

 

Nei, det finnes ingen fin måte å si det på. Uansett hvordan du sier det, så er et avslag et avslag, og hun kommer antakelig til å bli såret og vennskapet deres skadeskutt. Synd, men det er etter all sannsynlighet sannheten.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Vennskapet mitt med min bestevenninne som takka nei til forloveroppgaven ble ikke skadeskutt. Hu kom med gode grunner, sa at hu gjerne ville men ikke hadde krefter til det der og da. Og det respekterte jeg. Den dag i dag er vi faktisk enda bedre venninner.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

[Anonym bruker]

Hun er perfeksjonist, sammen med resten av familien. For noen år siden skulle jeg hjelpe til med å pynte i barnedåpen til sønnen hennes, men ingenting jeg gjorde var bra nok.. Alt av bestikk, servietter og lys jeg hadde på bordet ble ettergått og rettet på av både hun og søskene:O så jeg tror heller ikke jeg klarer å fylle opp kravene hennes, alt skal være så på stell. Og som ei over her sier så er hun pågående og intens til tider venninna mi også, så det er mye som spiller inn på hvorfor jeg ikke vil være forloveren hennes..

Når jeg leser det jeg skriver så virker det som at hun bare har negative sider, men det har hun ikke! (Jeg er selv langt fra perfekt...!) Hun er tvers gjennom god, og jeg vil alltid være her for henne, men forlover... Har ikke så lyst:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 683a6...ec7

[sug lut]

Jeg har ikke noe ønske om å være forlover. Det er et ansvar jeg ikke vil ta, og en jobb jeg ikke vil ha, og meg som forlover ville vært det dårligste valget mine venner kunne gjort.

[Anonym bruker]

 

Nei, det finnes ingen fin måte å si det på. Uansett hvordan du sier det, så er et avslag et avslag, og hun kommer antakelig til å bli såret og vennskapet deres skadeskutt. Synd, men det er etter all sannsynlighet sannheten.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Vennskapet mitt med min bestevenninne som takka nei til forloveroppgaven ble ikke skadeskutt. Hu kom med gode grunner, sa at hu gjerne ville men ikke hadde krefter til det der og da. Og det respekterte jeg. Den dag i dag er vi faktisk enda bedre venninner.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

 

 

Like fully: Det er det mest sannsynlige resultatet av et slikt avslag. Folk er utrolig hårsåre når det gjelder bryllup.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

[Anonym bruker]

For hennes del, takk nei til oppgaven. Ikke noen kjekt å ha en forlover som egentlig ikke er interessert. La noen med glede for oppgaven ta den.

Anonymous poster hash: fe6a8...ee6

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei, det finnes ingen fin måte å si det på. Uansett hvordan du sier det, så er et avslag et avslag, og hun kommer antakelig til å bli såret og vennskapet deres skadeskutt. Synd, men det er etter all sannsynlighet sannheten.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Vennskapet mitt med min bestevenninne som takka nei til forloveroppgaven ble ikke skadeskutt. Hu kom med gode grunner, sa at hu gjerne ville men ikke hadde krefter til det der og da. Og det respekterte jeg. Den dag i dag er vi faktisk enda bedre venninner.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

Like fully: Det er det mest sannsynlige resultatet av et slikt avslag. Folk er utrolig hårsåre når det gjelder bryllup.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Ser den, men ikke dermed sagt at det skjer. Kommer nok veldig ann på hva slags type person man er. Damer flest blir uheldigvis fæle bridezillas. Men så er det de damene med beina godt planta i jorda og skjønner at vennskapet er ekte tvers i gjennom og tåler et nei, selv til et bryllup.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

[Anonym bruker]

Jeg sa nei til min beste venninne.. Jeg vil ikke ha det ansvaret. Jeg har også sagt i fra at jeg ikke vil være fadder til hennes barn. Helt greit og en fair sak. Vi er fortsatt bestevenninner

 

Anonymous poster hash: 108eb...54c

[Anonym bruker]

 

 

 

Nei, det finnes ingen fin måte å si det på. Uansett hvordan du sier det, så er et avslag et avslag, og hun kommer antakelig til å bli såret og vennskapet deres skadeskutt. Synd, men det er etter all sannsynlighet sannheten.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Vennskapet mitt med min bestevenninne som takka nei til forloveroppgaven ble ikke skadeskutt. Hu kom med gode grunner, sa at hu gjerne ville men ikke hadde krefter til det der og da. Og det respekterte jeg. Den dag i dag er vi faktisk enda bedre venninner.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

Like fully: Det er det mest sannsynlige resultatet av et slikt avslag. Folk er utrolig hårsåre når det gjelder bryllup.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

Ser den, men ikke dermed sagt at det skjer. Kommer nok veldig ann på hva slags type person man er. Damer flest blir uheldigvis fæle bridezillas. Men så er det de damene med beina godt planta i jorda og skjønner at vennskapet er ekte tvers i gjennom og tåler et nei, selv til et bryllup.

 

Anonymous poster hash: 752c2...e19

 

 

Jada, det er selvsagt mulig at dette er en oppegående dame som vil ta det pent. Men ut i fra mine erfaringer om superhårsåre bruder så setter jeg pengene mine på det motsatte.

 

Anonymous poster hash: 9c78d...ead

[Anonym bruker]

Et godt vennskap burde tåle at man sier nei. Hvis man kan begrunne det. Jeg sa nei til å være forlover for min venninne med god grunn, samme som hun sa nei til å være fadder noe jeg forstår hennes grunn for. Hun er fortsatt min beste venn.

 

Anonymous poster hash: 66cf8...9eb

[rytme]

Hun er perfeksjonist, sammen med resten av familien. For noen år siden skulle jeg hjelpe til med å pynte i barnedåpen til sønnen hennes, men ingenting jeg gjorde var bra nok.. Alt av bestikk, servietter og lys jeg hadde på bordet ble ettergått og rettet på av både hun og søskene:O så jeg tror heller ikke jeg klarer å fylle opp kravene hennes, alt skal være så på stell. Og som ei over her sier så er hun pågående og intens til tider venninna mi også, så det er mye som spiller inn på hvorfor jeg ikke vil være forloveren hennes..

Når jeg leser det jeg skriver så virker det som at hun bare har negative sider, men det har hun ikke! (Jeg er selv langt fra perfekt...!) Hun er tvers gjennom god, og jeg vil alltid være her for henne, men forlover... Har ikke så lyst:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: 683a6...ec7

 

Du burde jo skrive dette i det første innlegget ditt da. 

Det virket først som at du bare hadde bestemt deg for at du i prinsippet bare skulle være forlovet to ganger. 

Jeg synes at du skal si at du ikke ønsker å ta på deg den oppgaven fordi du er redd for at du ikke vil ha energi til å gjøre alt så perfekt som hun ønsker å ha det og at du ikke vil at noe slikt skal ødelegge deres vennskap. Det er jo sannheten? Så får du bare håpe at hun finner en annen forlover som vil klare å gjøre alt perfekt for henne, da. 

[overlord]

Jeg ville ikke ha sagt nei til en god venninne.

[Anonym bruker]

Jeg ville heller ikke sagt nei til en nær venninne. Man stiller for hverandre på den måten synes jeg.

Om du absolutt ikke kommer til å gjøre det uansett ville jeg ha skyldt på at jeg ikke liker tanken på å være så i fokus. Med på bilder og fremme i kirken. Og i tillegg måtte holde tale

 

Anonymous poster hash: 48c68...b52

[Anonym bruker]

Har vært forlover for min beste venninne. Og jeg komme ALDRI til å være forlover igjen! Det er noe av det verste jeg har vært me på. Drittvenner hadde hun dommene hjalp eller bidro me en dritt! Aldri mer

 

Anonymous poster hash: fca5f...ad3