Dilemma, barn involvert i tyveri

[Anonym bruker]

Jeg har vært bortig en lin situasjon med min datter. Men det gjaldt grov mobbing.

 

Det var en jente som ble frosset ut av gjengen over noe de mente var utilgivelig gjort av denne jenta. Hun kysset kjæresten til ene jenta i gjengen. Skjønner jenta ble sint. Men det de gjorde var å rotte seg sammen og fryse hun. Det stoppet ikke der. De spredde grusomme rykter på skolen. Bombardert hun med lapper med stygge ord.

 

Da dette kom fram var ingen av jentene særlig snakkesalig. Jeg trodde seriøst min datter aldri ville vært med på noe slikt. Men desverre så viste det seg at hun var delaktig. Dette fikk vi ut av henne ved at vi måtte love å ikke si det vidre. Vi fikk vite alt det vonde de hadde gjort. Noe grenset til vold.

 

Satt meg ned å snakket med min datter og forklarte at dette var noe vi ikke kunne holde tett om. Vi kjeftet aldri. Men sa vi var veldig skuffet og ba henne fortelle oss hva hun mente selv var viktig å gjøre i en slik situasjon . Heldigvis kom hun fram til det rette å gjøre. Vi gikk til rektor med historien. Og vi gikk hjem til den jenta de hadde plaget å snakket med foreldrene og vår datter måtte be om unnskyldning.

 

Ble en skikkelig oppvask og et utrolig tøft år. Vår datter ble også frosset ut siden hun tystet.

 

Men noe godt kom ut av dette også. Nye venner. Nå er min datter og jenta hin var med på plage i en ny venninne gjeng sammen. Og de er bestevenner.

 

Jeg syns dere skal snakke med gutten å få han til å forstå hvor viktig det er å gjøre opp for seg.

 

Anonymous poster hash: f731d...614

[LivetErEnLek]

Jeg har vært bortig en lin situasjon med min datter. Men det gjaldt grov mobbing.

 

Det var en jente som ble frosset ut av gjengen over noe de mente var utilgivelig gjort av denne jenta. Hun kysset kjæresten til ene jenta i gjengen. Skjønner jenta ble sint. Men det de gjorde var å rotte seg sammen og fryse hun. Det stoppet ikke der. De spredde grusomme rykter på skolen. Bombardert hun med lapper med stygge ord.

 

Da dette kom fram var ingen av jentene særlig snakkesalig. Jeg trodde seriøst min datter aldri ville vært med på noe slikt. Men desverre så viste det seg at hun var delaktig. Dette fikk vi ut av henne ved at vi måtte love å ikke si det vidre. Vi fikk vite alt det vonde de hadde gjort. Noe grenset til vold.

 

Satt meg ned å snakket med min datter og forklarte at dette var noe vi ikke kunne holde tett om. Vi kjeftet aldri. Men sa vi var veldig skuffet og ba henne fortelle oss hva hun mente selv var viktig å gjøre i en slik situasjon . Heldigvis kom hun fram til det rette å gjøre. Vi gikk til rektor med historien. Og vi gikk hjem til den jenta de hadde plaget å snakket med foreldrene og vår datter måtte be om unnskyldning.

 

Ble en skikkelig oppvask og et utrolig tøft år. Vår datter ble også frosset ut siden hun tystet.

 

Men noe godt kom ut av dette også. Nye venner. Nå er min datter og jenta hin var med på plage i en ny venninne gjeng sammen. Og de er bestevenner.

 

Jeg syns dere skal snakke med gutten å få han til å forstå hvor viktig det er å gjøre opp for seg.

 

Anonymous poster hash: f731d...614

Veldig enig her. Dere må veilede gutten slik at han selv skjønner at dette må ryddes opp i på en skikkelig måte. Få han til å forstå hvor viktig det er, både for han selv, den andre gutten og der.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.Anonymous poster hash: 18375...2a8

STEMOR skriver her!

Far vil være kompis, og holder på hemmeligheten! Uakseptabelt!

Fint at han beslaglegger tingene, men det er jo egentlig en bagatell i det hele.

Du har tydeligvis mye å lære om både modenhet og ansvar selv!Anonymous poster hash: bc412...934

Da vil jeg si at du har tydeligvis ikke mye erfaringer med tenåringsbarn.

Her er noe av det viktigste tilliten.

Misbruker du den, har man den ikke senere, når man virkelig trenger den. Tro meg, den tid kommer. Han har latt seg friste og tatt imot en gave fra en venn. Ergo han er ikke den hovedansvarlige her.

Jeg ville beholdt tilliten, uten tvilAnonymous poster hash: 18375...2a8

Har tre tenåringer selv takk! (dvs eldste er 21)

 

Å hjelpe til med å dekke over en kriminell handling har ingenting med tillit å gjøre, tvertimot! Bjørnetjeneste heter det!

Han visste at kompisen stjal penger, og han kjøpte seg ting for de stjålne pengene.

Om han er hovedansvarlig spiller null rolle! Han er skyldig, i beste fall MEDskyldig!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

Da er du en veldig dårlig mor.

Hvis du har store barn og fortsatt ikke har skjønt det.

 

Anonymous poster hash: 18375...2a8

[Anonym bruker]

Kjenner jeg er glad jeg ikke skal oppdra barn sammen med mannen fin, hi

 

Anonymous poster hash: df280...91f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.Anonymous poster hash: 18375...2a8

STEMOR skriver her!

Far vil være kompis, og holder på hemmeligheten! Uakseptabelt!

Fint at han beslaglegger tingene, men det er jo egentlig en bagatell i det hele.

Du har tydeligvis mye å lære om både modenhet og ansvar selv!Anonymous poster hash: bc412...934

Da vil jeg si at du har tydeligvis ikke mye erfaringer med tenåringsbarn.

Her er noe av det viktigste tilliten.

Misbruker du den, har man den ikke senere, når man virkelig trenger den. Tro meg, den tid kommer. Han har latt seg friste og tatt imot en gave fra en venn. Ergo han er ikke den hovedansvarlige her.

Jeg ville beholdt tilliten, uten tvilAnonymous poster hash: 18375...2a8

Har tre tenåringer selv takk! (dvs eldste er 21)

Å hjelpe til med å dekke over en kriminell handling har ingenting med tillit å gjøre, tvertimot! Bjørnetjeneste heter det!

Han visste at kompisen stjal penger, og han kjøpte seg ting for de stjålne pengene.

Om han er hovedansvarlig spiller null rolle! Han er skyldig, i beste fall MEDskyldig!Anonymous poster hash: bc412...934

Da er du en veldig dårlig mor.

Hvis du har store barn og fortsatt ikke har skjønt det.Anonymous poster hash: 18375...2a8

Du er rapportert!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

Hi her...

 

Jeg prøver å forklare det for mannen min, men han lurer på hva mitt motiv er? Han tror jeg gjør det for å være slem med gutten??! Helt utrolig, men sant.

 

Han ble far veldig ung, så jeg mistenker at det er kult for han å få tilliten fra sønnen, men ikke på alle premisser mener jeg. Hadde det vært vårt felles barn hadde jeg ikke vært i tvil om hva jeg hadde gjort; for å hindre verre ting og vise konsekvenser.

 

Han sier at sønnen aldri kommer til å stjele selv uansett, og at han har hatt det så fælt i dag som har tenkt på dette. Jeg tror han har hatt det fælt fordi han ble avslørt, ikke for det han gjorde. Sønnen har i alle 9 årene jeg har kjent han vært meget manipulerende og jeg har tatt han i mange løgner gjennom tidene.

 

Ja, det er synd at jeg skal oppdra felles barn med denne mannen. Jeg trodde virkelig ikke at han hadde så lav moral. Et øyeblikk vurderte han til og med å la sønnen beholde capsen, siden han hadde kastet den gamle når han kjøpte seg ny.

 

️Jeg kommer til å vise mannen min denne tråden, så kom gjerne med noen ord til han, for meg hører han ikke på.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

Som jeg sa oppi her: LYKKE TIL!!

Det vil dere trenge....

 

Når han blir eldre og mister lappen for råkjøring (sier ikke at det skjer!), skal far på politistasjonen for å prøve å snakke politiet til rette også?? Når han blir tatt i butikktyveri, skal pappa true butikksjefen fra anmeldelse?

 

Gro en ryggrad, og ta konsekvensen!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

Her nærmer far seg den perfekte oppskriften på en drittunge. Nå legger han linja for at gutten skal få slippe unna med mye fremover og han lærer overhodet ikke å ta ansvar. Helt garantert at dette kommer til å lede til mer om gutten slipper å stå til ansvar for det han har gjort. I mine øyne er han like skyldig som gutten som stjal. 

Anonymous poster hash: d6e02...b6d

[Iiiiik]

Uff, det er jo mye som er vanskelig i denne fortellingen. Jeg blir betenkt når du beskriver stesønnen din som manipulerende og når du sier du skulle ønske du ikke skulle oppdra barn sammen med ham. Sannsynligvis skjønner faren at du vil være uforsonelig etter denne avsløringen og blir derfor mer opptatt av å beskytte sønnen enn han burde. Kanskje også enn han ville gjort hvis du ikke var der. 

 

Jeg er grunnleggende imot å love barn at ærlighet alltid møtes med lojalitet. Jeg hadde en venninne som vokste opp med dette. Moren lovte at så lenge hun fortalte åpent om hva som skjedde, skulle ikke moren bli sint. Hun kunne heller ikke møte datteren med bebreidelser eller skuffelse. Det gikk bra med jenta altså, men jeg synes ikke det er OK å ta imot fortelling om sexdebut fra en 13-åring, om fyllekule fra en 14-åring osv uten å komme med motinnvendinger. 

 

Hva stemor her skal gjøre, avhenger vel av hva som er viktigst. Ryktet på bygda og anstendighet, eller forholdet til samboeren. Å ta det moralsk rette valget vil fort kunne koste deg samboerskapet. Det er kanskje like greit, for å omtale kjæresten sin som en med lav moral, signaliserer ikke akkurat kjærlighet og respekt. 

[Anonym bruker]

Uff, det er jo mye som er vanskelig i denne fortellingen. Jeg blir betenkt når du beskriver stesønnen din som manipulerende og når du sier du skulle ønske du ikke skulle oppdra barn sammen med ham. Sannsynligvis skjønner faren at du vil være uforsonelig etter denne avsløringen og blir derfor mer opptatt av å beskytte sønnen enn han burde. Kanskje også enn han ville gjort hvis du ikke var der.

 

Jeg er grunnleggende imot å love barn at ærlighet alltid møtes med lojalitet. Jeg hadde en venninne som vokste opp med dette. Moren lovte at så lenge hun fortalte åpent om hva som skjedde, skulle ikke moren bli sint. Hun kunne heller ikke møte datteren med bebreidelser eller skuffelse. Det gikk bra med jenta altså, men jeg synes ikke det er OK å ta imot fortelling om sexdebut fra en 13-åring, om fyllekule fra en 14-åring osv uten å komme med motinnvendinger.

 

Hva stemor her skal gjøre, avhenger vel av hva som er viktigst. Ryktet på bygda og anstendighet, eller forholdet til samboeren. Å ta det moralsk rette valget vil fort kunne koste deg samboerskapet. Det er kanskje like greit, for å omtale kjæresten sin som en med lav moral, signaliserer ikke akkurat kjærlighet og respekt.

 

Betenkt fordi jeg sier at han kan være manipulerende? Dette må du utdype.

 

Bare så det er sagt så er jeg ikke en ond stemor, han har flere barn og jeg har et godt forhold til de alle. Men akkurat denne gutten har ved flere tilfeller vist seg å manipulere oss voksne rundt seg, og det er ikke til å stikke under en stol. Manipulering er manipulering, uavhengig om det er egne barn eller stebarn.

 

Men til sakens kjerne; jeg hadde garantert slått hardere ned på dette til egne barn.

 

Og siden det er første gang vi opplever dette med noen av barna våre er det klart jeg ble overrasket over at mannen min valgte den "letteste" utveien. Og ja, jeg innrømmer å ha mistet respekten for denne avgjørelsen. Det ville vel andre gjort i min situasjon også, når det faktisk handler om noe kriminelt?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Iiiiik]

Betenkt fordi jeg sier at han kan være manipulerende? Dette må du utdype.

 

Bare så det er sagt så er jeg ikke en ond stemor, han har flere barn og jeg har et godt forhold til de alle. Men akkurat denne gutten har ved flere tilfeller vist seg å manipulere oss voksne rundt seg, og det er ikke til å stikke under en stol. Manipulering er manipulering, uavhengig om det er egne barn eller stebarn.

 

Men til sakens kjerne; jeg hadde garantert slått hardere ned på dette til egne barn.

 

Og siden det er første gang vi opplever dette med noen av barna våre er det klart jeg ble overrasket over at mannen min valgte den "letteste" utveien. Og ja, jeg innrømmer å ha mistet respekten for denne avgjørelsen. Det ville vel andre gjort i min situasjon også, når det faktisk handler om noe kriminelt?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Ja, betenkt fordi du insisterer på at han er manipulerende. Jeg mener at barn ikke er manipulerende. Noen barn tar i større grad de rommene omgivelsene tilbyr, men å betegne dem som manipulerende er for meg tett opptil å betegne dem som onde. Det tror jeg gir lite rom for forståelse og endring. Dessuten tror jeg det er ekstra vanskelig for en far å tåle at en stemor oppfatter barnet såpass negativt. Det er nok noe som skjer i samspillet da, jeg tror det skal godt gjøres hvis den biologiske forelderen i denne situasjonen ikke beskytter barnet sitt. 

[Anonym bruker]

Det verste er at han går så langt for å beholde tilliten at han ikke forteller det til guttens mor engang. Vi bor som sagt er stykke unna henne, så far får ikke fulgt opp så godt utenom samvær annenhver helg. Jeg mener at dette bør følges nøye med framover, særlig siden far selv sier at moren aldri hadde avslørt sønnen på dette.

 

Men meg forteller han det... Da ser dere kanskje hovedproblemet; han er mest opptatt av å beskytte sønnen sin oppi dette. Og det er her jeg mister respekten. Han nyter å få tilliten, siden de ikke har hatt verdens beste far-sønn forhold pga avstanden. Jeg skjønner det så godt, hadde helt sikkert vurdert det samme. Til jeg hadde fått tenkt meg om et par ganger.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

 

 

Betenkt fordi jeg sier at han kan være manipulerende? Dette må du utdype.

 

Bare så det er sagt så er jeg ikke en ond stemor, han har flere barn og jeg har et godt forhold til de alle. Men akkurat denne gutten har ved flere tilfeller vist seg å manipulere oss voksne rundt seg, og det er ikke til å stikke under en stol. Manipulering er manipulering, uavhengig om det er egne barn eller stebarn.

 

Men til sakens kjerne; jeg hadde garantert slått hardere ned på dette til egne barn.

 

Og siden det er første gang vi opplever dette med noen av barna våre er det klart jeg ble overrasket over at mannen min valgte den "letteste" utveien. Og ja, jeg innrømmer å ha mistet respekten for denne avgjørelsen. Det ville vel andre gjort i min situasjon også, når det faktisk handler om noe kriminelt?

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Ja, betenkt fordi du insisterer på at han er manipulerende. Jeg mener at barn ikke er manipulerende. Noen barn tar i større grad de rommene omgivelsene tilbyr, men å betegne dem som manipulerende er for meg tett opptil å betegne dem som onde. Det tror jeg gir lite rom for forståelse og endring. Dessuten tror jeg det er ekstra vanskelig for en far å tåle at en stemor oppfatter barnet såpass negativt. Det er nok noe som skjer i samspillet da, jeg tror det skal godt gjøres hvis den biologiske forelderen i denne situasjonen ikke beskytter barnet sitt.

 

Når man kan tenke fremover og se konsekvenser av handlingene sine kan man avsløre manipulering. Et lite barn kan ikke dette, men en tenåring; ja, definitivt! Å tenke noe annet vil være naivt.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0