Dilemma, barn involvert i tyveri

[Anonym bruker]

Hei, jeg er en rådvill pappa som skriver.

 

Har hatt sønnen min på samvær, og den ene dagen kom han hjem med nye sko og ny caps. Han sa at han hadde funnet pengene på gata, noe jeg straks satte mange spmtegn ved.

 

Etter å ha stilt masse spørsmål og sagt at jeg vet at han har fått de pengene en annen plass innrømmet han det etter 2 dager. Mot at jeg lovte å ikke fortelle det til en sjel.

 

Det var kompisen som hadde stjålet pengene fra foreldrene sine.

 

Jeg beslagla selvsagt sko og caps, men er så i tvil om hva jeg gjør videre? Det er første gang gutten viser meg tillit og jeg er redd for konsekvensene om jeg forteller foreldrene til kompisen om dette. Samtidig som jeg vet at det er det rette å gjøre.

 

Guttene er 13 år gamle og kompisen til sønnen min er visst ofte involvert i trøbbel.

 

Råd tas i mot med takknemlighet.

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

Ingen kloke råd?

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

Da forteller du at han ALLTID kan komme til deg når det er noe, at du alltid vil høre og at du aldri skal kjefte usaklig!!

 

Men gjør han noe galt, må han også tåle skjenn... Bare fortell ham at sannheten kommer ALLTID for en dag, og at en løgn i tillegg gjør alt hundre ganger verre!

 

Men du er også FAR, og du skal lære ham konsekvenser! Han skal takke sin skaper at dette skjer når han er 13, og ikke når han er 16, for da hadde ting sett adskillig verre ut!! Og DET bør du definitivt fortelle ham!

 

Han skal betale tilbake, og han skal be om unnskyldning! Og vet du hva, han kommer til å LÆRE en viktig lekse! Og han kommer neppe til å gjøre det igjen!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

...og kanskje du bør "dytte" ham over på greiere gutter!

 

 

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

En ting er at han viser deg tilit ved å fortelle dette, men man kan faktisk ikke love å holde kjeft om kriminelle ting. Sånn er det bare. Det må du bare forklare sønnen din, og også gjerne at det er til deres begges beste at dette tas tak i nå. Har du forklart ham at han ved å motta disse pengene av sin kamerat, vel vitende om at de er stjålet, også er medskyldig i kriminalitet, og at han ved å kreve at du ikke skal si noe også blir medskyldig? Han er gammel nok til å få forklart, og skjønne, slike sammenhenger og konsekvenser. 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

Jeg ville nektet han samvær med denne andre gutten (kanskje det alene kan være straffen, da det ikke er like lett å nekte han vennskapet om han allerede har gjort opp for seg med eks å betale ukelønn eller lignende). Uansett hva det gjelder synes jeg det er utrolig viktig å holde det du har lovet han. Om ikke vil han aldri kunne komme til deg med noe igjen

Anonymous poster hash: 2cc3e...b56

[Anonym bruker]

 

En ting er at han viser deg tilit ved å fortelle dette, men man kan faktisk ikke love å holde kjeft om kriminelle ting. Sånn er det bare. Det må du bare forklare sønnen din, og også gjerne at det er til deres begges beste at dette tas tak i nå. Har du forklart ham at han ved å motta disse pengene av sin kamerat, vel vitende om at de er stjålet, også er medskyldig i kriminalitet, og at han ved å kreve at du ikke skal si noe også blir medskyldig? Han er gammel nok til å få forklart, og skjønne, slike sammenhenger og konsekvenser. 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

 

Det er riktig at man ikke kan love slike ting, men det har faren faktisk gjort i dette tilfellet

 

Anonymous poster hash: 2cc3e...b56

[Anonym bruker]

 

Jeg ville nektet han samvær med denne andre gutten (kanskje det alene kan være straffen, da det ikke er like lett å nekte han vennskapet om han allerede har gjort opp for seg med eks å betale ukelønn eller lignende). Uansett hva det gjelder synes jeg det er utrolig viktig å holde det du har lovet han. Om ikke vil han aldri kunne komme til deg med noe igjen

 

Anonymous poster hash: 2cc3e...b56

 

Men hva gjør ️ jeg med tingene hans? Føler helt feil å ha ubrukte sko og caps liggende i skapet. Gi bort til fretex da?

 

Og hva om det oppdages av foreldrene til kompisen og de konfronterer oss? Det vil også stille meg i et meget dårlig lys.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

 

 

En ting er at han viser deg tilit ved å fortelle dette, men man kan faktisk ikke love å holde kjeft om kriminelle ting. Sånn er det bare. Det må du bare forklare sønnen din, og også gjerne at det er til deres begges beste at dette tas tak i nå. Har du forklart ham at han ved å motta disse pengene av sin kamerat, vel vitende om at de er stjålet, også er medskyldig i kriminalitet, og at han ved å kreve at du ikke skal si noe også blir medskyldig? Han er gammel nok til å få forklart, og skjønne, slike sammenhenger og konsekvenser. 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

 

Det er riktig at man ikke kan love slike ting, men det har faren faktisk gjort i dette tilfellet

 

Anonymous poster hash: 2cc3e...b56

 

 

 

Det er sant, og han må derfor tenke nøye gjennom hvordan han gjør dette. Jeg mener at man ikke uten videre alltid MÅ holde en slik lovnad, hvis det det gjelder er alvorlig nok. Her er det faktisk også snakk om den andre guttens fremtid. Hvis han driver på sånn nå, så kan det hende at det er bra med en liten vekker NÅ fremfor at han utvikler seg til å bli en virkelig kriminell om kun få år. Tro meg, jeg har sett dette skje selv, og jobber også med folk som er unge kriminelle som selv sier at de skulle ønske noen hadde tatt tak i ting når de var unge og gitt dem grenser og konsekvenser... 

 

En gutt som er 13 år vil så klart bli sur når faren hans går tilbake på en slik lovnad, men forhåpentligvis vil han også skjønne hvorfor. 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

 

Jeg ville nektet han samvær med denne andre gutten (kanskje det alene kan være straffen, da det ikke er like lett å nekte han vennskapet om han allerede har gjort opp for seg med eks å betale ukelønn eller lignende). Uansett hva det gjelder synes jeg det er utrolig viktig å holde det du har lovet han. Om ikke vil han aldri kunne komme til deg med noe igjen

 

Anonymous poster hash: 2cc3e...b56

 

Men hva gjør ️ jeg med tingene hans? Føler helt feil å ha ubrukte sko og caps liggende i skapet. Gi bort til fretex da?

 

Og hva om det oppdages av foreldrene til kompisen og de konfronterer oss? Det vil også stille meg i et meget dårlig lys.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

 

 

Har han klippet av lapper og slikt, slik at det er umulig å levere dem tilbake på butikken? I så fall, så bør han selge dem og deretter spare opp resten av pengene, slik at dette kan leveres tilbake til rettmessig eier. 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

Du tar kontakt med foreldrene til den andre gutten og betaler for det din gutt har brukt av pengene.

 

Så fortsetter du å prate med gutten din. Han er bare 13 år fordi om han er stor er han også liten.

 

Anonymous poster hash: f245d...c59

[Anonym bruker]

 

Jeg ville nektet han samvær med denne andre gutten (kanskje det alene kan være straffen, da det ikke er like lett å nekte han vennskapet om han allerede har gjort opp for seg med eks å betale ukelønn eller lignende). Uansett hva det gjelder synes jeg det er utrolig viktig å holde det du har lovet han. Om ikke vil han aldri kunne komme til deg med noe igjenAnonymous poster hash: 2cc3e...b56

Men hva gjør ️ jeg med tingene hans? Føler helt feil å ha ubrukte sko og caps liggende i skapet. Gi bort til fretex da?

Og hva om det oppdages av foreldrene til kompisen og de konfronterer oss? Det vil også stille meg i et meget dårlig lys.

HiAnonymous poster hash: 399ae...8b0

Virkelig, HI?

 

Selvsagt kommer det ut!! Foreldrene til den andre gutten kommer til å finne ut at pengene mangler! (er ikke akkurat snakk om en tier!) Og den andre gutten kommer sikkert ikke til å stusse i å tyste på sønnen din...

 

Du VET hva som er riktig! Gro deg en ryggrad og si til sønnen din at du har tenkt litt, og at du ALDRI kan godta kriminalitet!!

Han får ta konsekvensene for det han har gjort!

Du støtter ham og er fortsatt like glad i ham!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

 

Hmmm... Først så sier du at du er pappaen, og nå er du det ikke? 

 

Har det forresten falt ut et ord her tro? Du sier at faren har bestemt seg for å ta det videre, men resten teksten forteller meg at det burde stått at han har bestemt seg for IKKE å ta det videre? 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

Pappan har bestemt seg for å IKKE ta det videre, skulle det stå.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

 

 

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Hmmm... Først så sier du at du er pappaen, og nå er du det ikke?

 

Har det forresten falt ut et ord her tro? Du sier at faren har bestemt seg for å ta det videre, men resten teksten forteller meg at det burde stått at han har bestemt seg for IKKE å ta det videre?

 

Anonymous poster hash: cad03...579

 

Ja, først skrev jeg på vegne av faren som var rådvill og ønsket innspill.

Nå skriver jeg på vegne av meg selv også, som er rådvilli forhold til farens avgjørelse.

 

Skjønner at det er veldig viktig for han å opprettholde tilliten når sønnen har gitt han det for første gang i sitt liv.

 

Samtidig en vi en familie her, som bor i dette lille området (et stykke unna moren), som garantert blir uglesett når (om) dette kommer ut.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

 

 

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Hmmm... Først så sier du at du er pappaen, og nå er du det ikke?

 

Har det forresten falt ut et ord her tro? Du sier at faren har bestemt seg for å ta det videre, men resten teksten forteller meg at det burde stått at han har bestemt seg for IKKE å ta det videre?

 

Anonymous poster hash: cad03...579

 

Ja, først skrev jeg på vegne av faren som var rådvill og ønsket innspill.

Nå skriver jeg på vegne av meg selv også, som er rådvilli forhold til farens avgjørelse.

 

Skjønner at det er veldig viktig for han å opprettholde tilliten når sønnen har gitt han det for første gang i sitt liv.

 

Samtidig en vi en familie her, som bor i dette lille området (et stykke unna moren), som garantert blir uglesett når (om) dette kommer ut.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

 

 

Som du ser av mine svar her, så er jeg enig med deg. Og jeg tror ikke at det vil gå ut over tilitsforholdet mellom far og sønn, men man må da gjøre dette på en måte som gjør at sønnen forstår greia. 

 

Men vi er alle forskjellige. Far må selvsagt gjøre det han synes er greit, jeg er bare ikke enig med ham i dette kjenner jeg. 

 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

Hmmm... Først så sier du at du er pappaen, og nå er du det ikke?

 

Har det forresten falt ut et ord her tro? Du sier at faren har bestemt seg for å ta det videre, men resten teksten forteller meg at det burde stått at han har bestemt seg for IKKE å ta det videre?

 

Anonymous poster hash: cad03...579

Ja, først skrev jeg på vegne av faren som var rådvill og ønsket innspill.

Nå skriver jeg på vegne av meg selv også, som er rådvilli forhold til farens avgjørelse.

 

Skjønner at det er veldig viktig for han å opprettholde tilliten når sønnen har gitt han det for første gang i sitt liv.

 

Samtidig en vi en familie her, som bor i dette lille området (et stykke unna moren), som garantert blir uglesett når (om) dette kommer ut.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Som du ser av mine svar her, så er jeg enig med deg. Og jeg tror ikke at det vil gå ut over tilitsforholdet mellom far og sønn, men man må da gjøre dette på en måte som gjør at sønnen forstår greia.

 

Men vi er alle forskjellige. Far må selvsagt gjøre det han synes er greit, jeg er bare ikke enig med ham i dette kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: cad03...579

Jeg er heller ikke enig. Men lurer på om jeg skal si til sønnen at jeg overhørte dette, og må gjøre det som er riktig.

Da er det ikke faren som har brutt tilliten, men jeg som tar det videre.

 

Hvis faren ikke godtar det, så tenker jeg at det ikke handler så mye om tilliten som han sier, men at han er redd det blir ubehagelig for sønnen/seg selv ved konfrontasjon.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hi her igjen.

 

Jeg er ikke pappan, men gift med pappan til denne gutten.

 

Pappaen som har fått tilliten av gutten og sier nå han bestemt seg for å ta det videre- utenom å beslaglegge tingene og gi det videre til Fretex.

 

Det vrenger seg litt inni meg, for ️ jeg skal liksom ikke vite noe. Oppdragelsen for gutten er ikke mitt ansvar, men vi bor på en liten plass og det knyter seg i magen når jeg tenker på at dette kommer ut uten at vi har gjort noe. For utad er jo jeg er akkurat like dårlig person, selv om det er pappan som har tatt dette valget.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

Hmmm... Først så sier du at du er pappaen, og nå er du det ikke?

 

Har det forresten falt ut et ord her tro? Du sier at faren har bestemt seg for å ta det videre, men resten teksten forteller meg at det burde stått at han har bestemt seg for IKKE å ta det videre?

 

Anonymous poster hash: cad03...579

Ja, først skrev jeg på vegne av faren som var rådvill og ønsket innspill.

Nå skriver jeg på vegne av meg selv også, som er rådvilli forhold til farens avgjørelse.

 

Skjønner at det er veldig viktig for han å opprettholde tilliten når sønnen har gitt han det for første gang i sitt liv.

 

Samtidig en vi en familie her, som bor i dette lille området (et stykke unna moren), som garantert blir uglesett når (om) dette kommer ut.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

Som du ser av mine svar her, så er jeg enig med deg. Og jeg tror ikke at det vil gå ut over tilitsforholdet mellom far og sønn, men man må da gjøre dette på en måte som gjør at sønnen forstår greia.

 

Men vi er alle forskjellige. Far må selvsagt gjøre det han synes er greit, jeg er bare ikke enig med ham i dette kjenner jeg.

 

Anonymous poster hash: cad03...579

Jeg er heller ikke enig. Men lurer på om jeg skal si til sønnen at jeg overhørte dette, og må gjøre det som er riktig.

Da er det ikke faren som har brutt tilliten, men jeg som tar det videre.

 

Hvis faren ikke godtar det, så tenker jeg at det ikke handler så mye om tilliten som han sier, men at han er redd det blir ubehagelig for sønnen/seg selv ved konfrontasjon.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 399ae...8b0

 

 

 

Det er jo absolutt en løsning. Jeg ville i alle fall ha sagt ifra om at jeg har fått med meg hva som har skjedd, og sett hva reaksjonen er.  

 

Anonymous poster hash: cad03...579

[Anonym bruker]

Om dette hadde vært min sønn:

Jeg hadde tatt ut penger av sparepengene hans tilsvarende prisen på skoene og cap'en, tatt sønnen med til den andre guttens foreldrene og latt ham forklare seg for dem, samt betalt tilbake pengene og bedt om unnskyldning.

Skoene og cap'en hadde havnet rett i søpla.

 

Anonymous poster hash: 34604...410

[Anonym bruker]

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

 

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

 

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

 

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

 

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

 

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

 

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.

 

 

Anonymous poster hash: 18375...2a8

[Anonym bruker]

 

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.Anonymous poster hash: 18375...2a8

STEMOR skriver her!

 

Far vil være kompis, og holder på hemmeligheten! Uakseptabelt!

Fint at han beslaglegger tingene, men det er jo egentlig en bagatell i det hele.

 

Du har tydeligvis mye å lære om både modenhet og ansvar selv!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

[Anonym bruker]

 

 

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.Anonymous poster hash: 18375...2a8

STEMOR skriver her!

 

Far vil være kompis, og holder på hemmeligheten! Uakseptabelt!

Fint at han beslaglegger tingene, men det er jo egentlig en bagatell i det hele.

 

Du har tydeligvis mye å lære om både modenhet og ansvar selv!

 

Anonymous poster hash: bc412...934

Da vil jeg si at du har tydeligvis ikke mye erfaringer med tenåringsbarn.

Her er noe av det viktigste tilliten.

Misbruker du den, har man den ikke senere, når man virkelig trenger den. Tro meg, den tid kommer. Han har latt seg friste og tatt imot en gave fra en venn. Ergo han er ikke den hovedansvarlige her.

Jeg ville beholdt tilliten, uten tvil

 

Anonymous poster hash: 18375...2a8

[Anonym bruker]

 

 

 

Gratulerer til faren, som nå har lært sønnen at man kan både lyve og stjele uten særlige konsekvenser!!

Masse, masse lykke til med fremtiden! Det vil dere trenge!

Er det rart ungdommen vokser opp uten ryggrad, uten respekt og uten ansvarsfølelse!?

Det er takket være foreldrene! INGEN andre!!

Husk denne saken, den dagen han blir tatt for noe verre!Anonymous poster hash: bc412...934

Hva er det du prater om?

Far har jo gjort mye riktig her.

Han tar tak i mistanken, får tillit hos sønnen og tilståelse. Han tar fra han tingene han har kjøpt og er nå usikker på hva han skal gjøre videre. Derfor skriver han her. For et umodent og ubrukelig svar.Anonymous poster hash: 18375...2a8

STEMOR skriver her!

Far vil være kompis, og holder på hemmeligheten! Uakseptabelt!

Fint at han beslaglegger tingene, men det er jo egentlig en bagatell i det hele.

Du har tydeligvis mye å lære om både modenhet og ansvar selv!Anonymous poster hash: bc412...934

Da vil jeg si at du har tydeligvis ikke mye erfaringer med tenåringsbarn.

Her er noe av det viktigste tilliten.

Misbruker du den, har man den ikke senere, når man virkelig trenger den. Tro meg, den tid kommer. Han har latt seg friste og tatt imot en gave fra en venn. Ergo han er ikke den hovedansvarlige her.

Jeg ville beholdt tilliten, uten tvilAnonymous poster hash: 18375...2a8

Har tre tenåringer selv takk! (dvs eldste er 21)

 

Å hjelpe til med å dekke over en kriminell handling har ingenting med tillit å gjøre, tvertimot! Bjørnetjeneste heter det!

Han visste at kompisen stjal penger, og han kjøpte seg ting for de stjålne pengene.

Om han er hovedansvarlig spiller null rolle! Han er skyldig, i beste fall MEDskyldig!

 

Anonymous poster hash: bc412...934