Status med mange barn?

[Anonym bruker]

Ble diskutert i lunsjen på jobb i dag, og konklusjon var vel at det gir status..

 

Enig eller uenig?

 

 

Anonymous poster hash: ac967...dbf

[Anonym bruker]

Barna i seg selv gir ikke status. 3 barn hos en alenemor eller hos foreldre som ikke følger opp gir ikke status. 3 barn hos et godt utdannet par med skoleflinke barn som er aktive, det kan gi status. Men da er det hele pakken som gir status, ikke barna i seg selv. 

Anonymous poster hash: d6205...510

[Umulia med Amalia]

Nei, det syns jeg ikke.

Ikke at færre barn gir status heller.

En familie som virker velfungerende og glade i hverandre gir status uavhengige av hvor mange barn de har.

[*Miss Marple*]

 

Barna i seg selv gir ikke status. 3 barn hos en alenemor eller hos foreldre som ikke følger opp gir ikke status. 3 barn hos et godt utdannet par med skoleflinke barn som er aktive, det kan gi status. Men da er det hele pakken som gir status, ikke barna i seg selv.

 

Anonymous poster hash: d6205...510

En alenemor kan være en flott mor for sine barn og jeg syns det blir veldig feil å automatisk sidestille dem med foreldre som ikke stiller opp.

 

Når det gjelder status og ikke så er det sjelden det er antall barn som avgjør det.

[Anonym bruker]

 

Barna i seg selv gir ikke status. 3 barn hos en alenemor eller hos foreldre som ikke følger opp gir ikke status. 3 barn hos et godt utdannet par med skoleflinke barn som er aktive, det kan gi status. Men da er det hele pakken som gir status, ikke barna i seg selv.

 

Anonymous poster hash: d6205...510

En alenemor kan være en flott mor for sine barn og jeg syns det blir veldig feil å automatisk sidestille dem med foreldre som ikke stiller opp.

 

Når det gjelder status og ikke så er det sjelden det er antall barn som avgjør det.

 

 

Sier på ingen måte at en alenemor ikke er en god mor. Status gir det derimot ikke å være alenemor. 

 

Anonymous poster hash: d6205...510

[Gjest Syltebærtyttetøy]

Vet ikke om det er status, men folk som vellykket oppdrar mer enn to barn har i alle fall min respekt! Skjønner virkelig ikke hvordan dere klarer det, kjenner at jeg har mer enn nok med de to jeg har

[Anonym bruker]

Jeg forbinder ikke en hel haug med unger med typiske "statusfolk"...

 

Anonymous poster hash: 5fec8...6ed

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn og føler overhodet ikke det ligger noe status i det.

 

Det er kvikke, intelligente, sosiale og veloppdratte barn som høster bare lovord både fra barnehage, skole, små venners foreldre, naboer og kjente. Det at de alle skikker seg godt, gjør det bra og ikke lager problemer for hverken oss eller andre er vi selvfølgelig både lykkelige, glade og stolte over, men status føler jeg ikke det gir.

 

Vi har et godt og kjærlig hjem, stabilitet og trygghet, små og store venner føler seg hjemme her, men typiske statusting som dyre møbler, design og merkevarer, flotte biler, eksklusive utenlandsferier osv er totalt fraværende.

 

Vi får mye skryt, men jeg føler vi får skryt fordi vi har fått til "det gode liv" på en avslappet måte helt uten statusjag.

 

Nå skrøyt jeg fælt av meg selv og fremsto som veldig selvforherligende og perfekt, men det er hybelkaniner under sofaen og trassanfall her i huset også altså

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn og føler overhodet ikke det ligger noe status i det.

 

Det er kvikke, intelligente, sosiale og veloppdratte barn som høster bare lovord både fra barnehage, skole, små venners foreldre, naboer og kjente. Det at de alle skikker seg godt, gjør det bra og ikke lager problemer for hverken oss eller andre er vi selvfølgelig både lykkelige, glade og stolte over, men status føler jeg ikke det gir.

 

Vi har et godt og kjærlig hjem, stabilitet og trygghet, små og store venner føler seg hjemme her, men typiske statusting som dyre møbler, design og merkevarer, flotte biler, eksklusive utenlandsferier osv er totalt fraværende.

 

Vi får mye skryt, men jeg føler vi får skryt fordi vi har fått til "det gode liv" på en avslappet måte helt uten statusjag.

 

Nå skrøyt jeg fælt av meg selv og fremsto som veldig selvforherligende og perfekt, men det er hybelkaniner under sofaen og trassanfall her i huset også altså

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

2 jenter og 2 gutter. Og endel dyr "på si"?

 

Anonymous poster hash: 40116...549

[Anonym bruker]

Ja spesielt når de har samme foreldre og de bor sammen. Siden det ikke finnes mange slike familier lenger.

 

Anonymous poster hash: a3950...10d

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har 4 barn og føler overhodet ikke det ligger noe status i det.

 

Det er kvikke, intelligente, sosiale og veloppdratte barn som høster bare lovord både fra barnehage, skole, små venners foreldre, naboer og kjente. Det at de alle skikker seg godt, gjør det bra og ikke lager problemer for hverken oss eller andre er vi selvfølgelig både lykkelige, glade og stolte over, men status føler jeg ikke det gir.

 

Vi har et godt og kjærlig hjem, stabilitet og trygghet, små og store venner føler seg hjemme her, men typiske statusting som dyre møbler, design og merkevarer, flotte biler, eksklusive utenlandsferier osv er totalt fraværende.

 

Vi får mye skryt, men jeg føler vi får skryt fordi vi har fått til "det gode liv" på en avslappet måte helt uten statusjag.

 

Nå skrøyt jeg fælt av meg selv og fremsto som veldig selvforherligende og perfekt, men det er hybelkaniner under sofaen og trassanfall her i huset også altså

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

2 jenter og 2 gutter. Og endel dyr "på si"?

 

Anonymous poster hash: 40116...549

Nei ingen dyr, et sted går grensen for vår kapasitet også

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

[Anonym bruker]

Og selvfølgelig at ungene er rene og blir godt fulgt opp.

 

Anonymous poster hash: a3950...10d

[Anonym bruker]

Dersom jeg ser en familie med 4 barn og foreldrene som har lavtlønnede yrker, barna arver klær, de kan aldri reise på ferie o.l.så tenker jeg absolutt ikke status nei... Tenker heller at de kanskje burde holdt seg til 2 eller 3 barn.

Status kommer av helt andre ting enn barn.

Anonymous poster hash: e15ca...a1e

[Anonym bruker]

Selvsagt! Det var derfor vi valgte å få fire barn, for å få høy status. Bare derfor! Eller, kanskje ikke? (det første var ironisk for de som ikke skjønte det)

 

Jeg skjønner ikke helt at noen kan tenke slik en gang jeg. Finnes det virkelig noen som får mange barn fordi det gir dem status? Og hva er det i så fall som skal gi høy status? Jeg er enig med de andre her som sier at status i så fall kommer av helt andre ting.

Anonymous poster hash: 0d5df...390

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har 4 barn og føler overhodet ikke det ligger noe status i det.

 

Det er kvikke, intelligente, sosiale og veloppdratte barn som høster bare lovord både fra barnehage, skole, små venners foreldre, naboer og kjente. Det at de alle skikker seg godt, gjør det bra og ikke lager problemer for hverken oss eller andre er vi selvfølgelig både lykkelige, glade og stolte over, men status føler jeg ikke det gir.

 

Vi har et godt og kjærlig hjem, stabilitet og trygghet, små og store venner føler seg hjemme her, men typiske statusting som dyre møbler, design og merkevarer, flotte biler, eksklusive utenlandsferier osv er totalt fraværende.

 

Vi får mye skryt, men jeg føler vi får skryt fordi vi har fått til "det gode liv" på en avslappet måte helt uten statusjag.

 

Nå skrøyt jeg fælt av meg selv og fremsto som veldig selvforherligende og perfekt, men det er hybelkaniner under sofaen og trassanfall her i huset også altså

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

2 jenter og 2 gutter. Og endel dyr "på si"?

 

Anonymous poster hash: 40116...549

Nei ingen dyr, et sted går grensen for vår kapasitet også

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

Jo, hybelkaniner 🙊😄

 

Anonymous poster hash: 4611e...a9d

[Anonym bruker]

Fire barn eller mer, hvor mor og far faktisk er mor og far til alle sammen og bor sammen, samtidig som de følger opp barna og ikke har dårlig råd er status.

 

Anonymous poster hash: aabb4...aed

[Anonym bruker]

Fire barn eller mer, hvor mor og far faktisk er mor og far til alle sammen og bor sammen, samtidig som de følger opp barna og ikke har dårlig råd er status.

 

Anonymous poster hash: aabb4...aed

Hvorfor? Jeg svarte litt lenger oppe i tråden og passer til den beskrivelsen. Vi er begge høyt utdannet og foreldre til alle fire barna, har godt betalte jobber, han er fotballtrener for ene barnet, vi stiller på alt av dugnader, foreldremøter osv. Jeg tenker aldri på oss som noen statusmennesker. Vi er da virkelig helt normale

 

Anonymous poster hash: 0d5df...390

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg har 4 barn og føler overhodet ikke det ligger noe status i det.

 

Det er kvikke, intelligente, sosiale og veloppdratte barn som høster bare lovord både fra barnehage, skole, små venners foreldre, naboer og kjente. Det at de alle skikker seg godt, gjør det bra og ikke lager problemer for hverken oss eller andre er vi selvfølgelig både lykkelige, glade og stolte over, men status føler jeg ikke det gir.

 

Vi har et godt og kjærlig hjem, stabilitet og trygghet, små og store venner føler seg hjemme her, men typiske statusting som dyre møbler, design og merkevarer, flotte biler, eksklusive utenlandsferier osv er totalt fraværende.

 

Vi får mye skryt, men jeg føler vi får skryt fordi vi har fått til "det gode liv" på en avslappet måte helt uten statusjag.

 

Nå skrøyt jeg fælt av meg selv og fremsto som veldig selvforherligende og perfekt, men det er hybelkaniner under sofaen og trassanfall her i huset også altså

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

2 jenter og 2 gutter. Og endel dyr "på si"?

 

Anonymous poster hash: 40116...549

Nei ingen dyr, et sted går grensen for vår kapasitet også

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

Jo, hybelkaniner

 

Anonymous poster hash: 4611e...a9d

 

Jeg lurte fordi du kunne vært en venninne av meg, men de har hester, hunder og en katt. Måten du ordla deg hørtes ut som henne;)

 

Anonymous poster hash: 40116...549

[Anonym bruker]

 

Dersom jeg ser en familie med 4 barn og foreldrene som har lavtlønnede yrker, barna arver klær, de kan aldri reise på ferie o.l.så tenker jeg absolutt ikke status nei... Tenker heller at de kanskje burde holdt seg til 2 eller 3 barn.

Status kommer av helt andre ting enn barn.

 

Anonymous poster hash: e15ca...a1e

Hva er egentlig så galt med å arve klær?? Og hva er greia med at man abselutt må reise?

 

Anonymous poster hash: 08d0a...b3a

[Anonym bruker]

 

Dersom jeg ser en familie med 4 barn og foreldrene som har lavtlønnede yrker, barna arver klær, de kan aldri reise på ferie o.l.så tenker jeg absolutt ikke status nei... Tenker heller at de kanskje burde holdt seg til 2 eller 3 barn.

Status kommer av helt andre ting enn barn.

 

Anonymous poster hash: e15ca...a1e

Hva er egentlig så galt med å arve klær?? Og hva er greia med at man abselutt må reise?

 

Anonymous poster hash: 08d0a...b3a

 

Mine barn arver klær som er hele og pene, det ser jeg virkelig ingenting galt med.

Vi reiser aldri på dyre utenlandsferier eller typiske sydenferier, men vi er jo på ferie to ganger i året likevel. Leie hytte på fjellet i vinterferien eller leie sommerhus i Danmark om sommeren er også ferie.

Vi har ikke veldig god råd, men ungene har alt de trenger og mer til, de har hver sine rom, sykler, sporstutstyr og elektroniske duppedingser.

Vi foreldre har vel typiske lavtlønnsyrker, men vi har jo utdanning og klarer oss greit. Det er faktisk fullt mulig å oppdra 4 barn på en god måte selv om jeg bare tjener 350.000 og mannen 400.000 i året. Barna våre får en helt super oppvekst selv om vi fikk 4 barn og ikke stoppet på 2 eller 3 som du mener vi burde....

 

Vi har også vært gift i 15 år og har våre fire barn sammen, ingen mosaikkfamilie dette.

 

Men er enig i at barna ikke gir status da, når jeg tenker statusjag tenker jeg på nettopp dyre biler, designervesker, dyre utenlandsturer, et hus som ser ut som det er klippet ut av et interiørmagasin og slike ting og det er ting vi overhodet ikke bryr oss særlig om....

 

 

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

[Anonym bruker]

Vil heller si at jeg personlig ser litt ned på de som har mange barn. Kunne aldri tenkt meg det selv.

 

Anonymous poster hash: ad935...cf4

[Anonym bruker]

Ble diskutert i lunsjen på jobb i dag, og konklusjon var vel at det gir status..

 

Enig eller uenig?

 

 

Anonymous poster hash: ac967...dbf

Uenig! Vanskelig å følge opp mange barn skikkelig! Jeg sier imponerende, men inni meg tenker jeg: stakkars barn....

 

Anonymous poster hash: 6dec4...2e6

[Anonym bruker]

 

Ble diskutert i lunsjen på jobb i dag, og konklusjon var vel at det gir status..

 

Enig eller uenig?

 

 

Anonymous poster hash: ac967...dbf

Uenig! Vanskelig å følge opp mange barn skikkelig! Jeg sier imponerende, men inni meg tenker jeg: stakkars barn....

 

Anonymous poster hash: 6dec4...2e6

 

Hvorfor? Jeg er yngst av fem, og hadde en kjempefin oppvekst! (en av søsknene mine har også en funksjonshemning, så etter at jeg fikk barn selv har jeg tenkt at spesielt mamma gjorde en kjempejobb!!)

 

Anonymous poster hash: 40116...549

[Anonym bruker]

 

Ble diskutert i lunsjen på jobb i dag, og konklusjon var vel at det gir status..

 

Enig eller uenig?

 

 

Anonymous poster hash: ac967...dbf

Uenig! Vanskelig å følge opp mange barn skikkelig! Jeg sier imponerende, men inni meg tenker jeg: stakkars barn....

 

Anonymous poster hash: 6dec4...2e6

 

Stakkars barn faktisk, har du mange søsken og en dårlig oppvekst selv kanskje?

 

Det er nok ikke alle foreldre som passer like godt til å få mange barn, men at det er synd på alle barn med mange søsken er da det reneste svada.

 

Jeg er selv eldst av 4 søsken som har vokst opp sammen, femte barnet kom etter at jeg var flyttet hjemmefra. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst, med foreldre som har vært 100% tilstede for oss og stilt opp på alle tenkelige måter. Den ene venninnen min som jeg vokste opp med er enebarn, med foreldre som satte kariere høyt så hun var mye alene, og foreldrene hadde sjelden tid til å stille opp på ting. Hun var "alltid" hos oss, og var så misunnelig på meg som hadde foreldre som kjørte og hentet, stilte på dugnader og håndballkamper, som lagde lørdagsmiddag sammen med oss på kjøkkenet, gikk turer i skogen med oss osv osv.

 

Jeg hadde en så fin oppvekst med mine mange søsken at jeg har valgt å få 4 barn selv. Mannen min er yngst av 3 søsken og var veldig enig i valget om at vi skulle ha mange barn.

 

Så at det er synd på barn bare fordi de har mange søsken er ingen regel altså, dårlig oppvekst og dårlig oppfølging har med foreldrenes prioriteringer og kapasitet å gjøre. Det er like mange barn med få søsken som har en dårlig oppvekst som barn med mange søsken altså.

 

Anonymous poster hash: 6a8d8...9a8

[Firekids]

Det er i hvert fall stas! Og det er langt viktigere enn status.