Ønsker meg SÅ ei jente!!!

[Anonym bruker]

Blir helt dårlig!

 

 

Har ENDELIG blitt gravid etter 7år som prøvere, og de fleste tenker jo at jeg burde vært glad uansett. Og det er jeg jo. Men alikevell, så er ønsket om ei jente så stort at jeg nesten kvier meg til ul (om jeg i det heletatt kommer meg så langt, da jeg kun er i uke 7) Er liiiivredd for MA eller SA.. Men alikevell, så kjenner jeg på gutt/jente diskusjonen jeg har med meg selv. 

 

Vet jo at jeg kommer til å elske gutten min like mye. Men jeg vet ikke hva det er som gjør dette. Føler jeg ikke har rett til å føle som jeg gjør, siden jeg har vært så heldig å bli gravid...

 

 

 

 

Vanskelig, og skulle ønske jeg slapp disse følelsene  

Anonymous poster hash: d94cf...dd9

[Gjest]

Lener meg godt tilbake og venter showet som starter snart.

 

Men ja HI, jeg skjønner følelsene dine. Men her inne er det "ingen" som skjønner at man kan ønske seg noe!

[Serepta]

Dette er jo ikke noe du kan styre. Det blir jo litt kaos i hodet når man er gravid. 

Hva med å ikke vite kjønn i det hele tatt da ? Er det et alternativ ? 

[Anonym bruker]

Ønsket meg også jente første gangen. Fikk vite gutt på ul og kjente på en kraftig og upassende skuffelse. Det varte en times tid. Så fikk jeg en sterk lykkefølelse over å skulle få nettopp en gutt. Det blir bra uansett

Anonymous poster hash: 1ff5e...c3c

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måten.

Ønsket meg virkelig ei jente.

Nå elsker jeg gutten min over alt.

 

Ikke hver redd for UL'en se det heller på som en måte å forberede deg på det dersom det blir gutt.

Det vil være bedre å få den "skuffelsen" da, enn når babyen kommer ut, da vil du klare å snu det før den kommer.

 

Gratulerer med graviditeten, og lykke til videre i svangerskapet

Anonymous poster hash: b99e7...461

[Anonym bruker]

Da tror jeg at jeg ville venta med å vite kjønn til fødselen. Det virker som de fleste har en preferanse ang kjønn.. Jeg har begge deler og det er like herlig med både gutt og jente Men så har gutten min masse krølla mørkt hår og knallblå øyne så han er veldig skjønn! Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 504a0...781

[Anonym bruker]

Jeg fikk to gutter! Jeg er derrs første og eneste (foreløpig) kjærlighet! De lar ikke faren deres ta på meg. Jeg føler meg som gudinne! om det viser seg at det er en gutt,gled deg! Utrolig hvor elsket jeg føler meg med gutta mine!

 

Anonymous poster hash: 5d75f...05c

[Leirha]

Skjønner følelsen, venter selv min fjerde gutt, og drømmen om jente er nå pakket bort.

Men du skal vite at det barnet som kommer, er det barnet du ønsker deg,enten det er jente eller gutt.
Jeg vet at det barnet som kommer nå vil passe perfekt inn hos oss.
Trodde jeg skulle bli skuffet hvis ultralyd viste gutt, men jeg ble ikke det, men jeg fikk noen mixa følelser, men ikke skuffelse på den måten.

Det er rimelig tabubelagt i vårt samfunn å ønske seg et spesielt kjønn, og spesielt hvis en ikke har barn fra før, eller hvis en har kun et kjønn.

Men det er en hvis forventning fra andre om at de foreldre som kun har et kjønn, skal ønske seg det annet kjønn...Men å utrykke dette selv, er ikke helt stuerent.

Gratulere så mye med svangerskapet Tenk etter så lang tid har dere lykkes, det er jo ganske utrolig.
Det barnet som kommer vil være helt perfekt for dere.
Når duser det på ultralyd, så vil du gjerne få følelse av det.
Masse lykke til

[Lykkelig_3barns_mor]

selvsagt er det lov å ønske seg jente eller gutt, men uansett hva som kommer så vet at at du vil elske det barnet, uansett kjønn😄

Skjønner ikke hva som er så feil med å ha ønsker, til syvende og sist så spiller det ingen rolle likevel. Jeg har 2 gutter og ei jente. Med nr 2 ønsket jeg meg veldig ei jente, men ut kom en herlig gutt. Når jeg ble gravid med nr 3 ønsket jeg meg en gutt til, men ut kom jenta. Jeg er like glad i alle barna mine, men mest takknemmelig er jeg for at de alle 3 er friske💙💙💜

[Anonym bruker]

Gutter er enklere sier nå jeg, har begge deler.

Anonymous poster hash: 0adb4...067

[Anonym bruker]

Jeg har 2 gutter og det er helt fantastisk å være guttemamma, har ingen savn etter en jente:) Gratulerer med graviditeten og nyt at du mest sannsynlig skal få oppleve det største i livet. Gutter er fantastiske og det er helt sikkert jenter og:)

Anonymous poster hash: 376cb...61e

[Anonym bruker]

Jeg er gravid nå, og ønsket meg jente ettersom jeg har gutt fra før og dette blir siste barnet. 

 

Det blir ei jente MEN.... nå som det nærmer seg fødsel har jeg nesten fått litt "kalde føtter" i forhold til jente Jeg vet jo ingenting om å være jente-mamma! Og gutter er jo så herlig  

 

Det jeg mener er at du får ta det som det kommer Jeg tror ikke man egentlig kan være helt forberedt uansett, og dette med kjønn tror jeg kan endre seg underveis;)

 

Gleder meg selvsagt til ¨å få jenta mi, men myyyye mer skummelt enn om jeg hadde fått en gutt til!!

Anonymous poster hash: f2f55...94d

[PersilleBlomst]

Jeg trodde jeg ville ha jente lenge. Av en eller annen grunn ble jeg innstilt på at jeg skulle ha gutt og aksepterte det. Da jeg var hos JM og hun sa at hun trodde det var jente ble jeg først kjempeskuffet over at det ikke var gutt! Og så begynte jeg å gråte av glede etterpå, plutselig innså jeg at det ikke hadde noe å si hva det ble, det blir jo tross alt baby! <3

[førskolelæreren]

Det er lov å ønske seg kjønn - men når du først får en deilig myk baby i armene så spiller det virkelig ingen rolle! :-)

Lykke til videre på veien mot et friskt og nydelig barn!!

[Anonym bruker]

Du ønsker deg ikke et barn,men en sminkedukke du kan kjøpe rosa blondeklær til og reise på shoppingturer til Tallin.

 

Men hva om jenta ikke oppfyller dine forventninger?

 

Noen er ikke modne til å ha et BARN, altså, sorry.

 

Anonymous poster hash: 91457...214

[Anonym bruker]

Du ønsker deg ikke et barn,men en sminkedukke du kan kjøpe rosa blondeklær til og reise på shoppingturer til Tallin.

Men hva om jenta ikke oppfyller dine forventninger?

Noen er ikke modne til å ha et BARN, altså, sorry.Anonymous poster hash: 91457...214

Så hvis en ønsker seg gutt hva ønsker en seg egentlig da etter din mening??

 

Anonymous poster hash: ee4eb...fe1

[Anonym bruker]

Jeg ønsket meg egentlig litt en gutt denne gangen. Har både gutt og jente fra før. Men alt var liksom litt lettere med han, men det handler jo mer om personlighet enn kjønn. Tenker at jeg kommer til å bli like forelsket i dette barnet som de andre.

 

Anonymous poster hash: b6a88...997

[Anonym bruker]

 

Du ønsker deg ikke et barn,men en sminkedukke du kan kjøpe rosa blondeklær til og reise på shoppingturer til Tallin.

Men hva om jenta ikke oppfyller dine forventninger?

Noen er ikke modne til å ha et BARN, altså, sorry.Anonymous poster hash: 91457...214

Så hvis en ønsker seg gutt hva ønsker en seg egentlig da etter din mening??Anonymous poster hash: ee4eb...fe1

Det jeg mente er: De som ønsker jeg et bestemt kjønn ser gjerne for seg hvordan det skal bli: jeg MÅ ha en jente for å shoppe med/leke med dukker/gå på jentetur med og jeg MÅ ha en gutt for de er enklere( mener visst folk i tråden), vi kan fiske, leke med ball, en SØNN til mannen min osv osv.

 

Og så kommer ungen ut og folk blir overrasket over at ungen er et individ, og jenta vil hoppe og grise og gutten sitter inne og perler.

 

 

 

Anonymous poster hash: 91457...214

[Anonym bruker]

Jeg hadde (og har forsåvidt enda) et stort ønske om jente. Var også skråsikker på at jeg ventet jente, da det å få gutt egentlig føltes rimelig uaktuelt.

Men på OUL viste det seg at der var nok en gutt ja. Ingen tvil.

 

Jeg gråt i flere dager. Jeg var så ufattelig skuffet, og angret nesten på hele greia. Det måtte være en tabbe dette, da det ikke føltes riktig at jeg skulle ende opp med noen gutt. 

 

Er 9 uker siden OUL nå, og jeg har vent meg mer og mer til tanken, selv om jeg nok ikke tror jeg vil synes det er helt 100% ok at det er en gutt før jeg får han i armene. 

 

Det er nok en mening med at jeg skal få en sønn da, da jeg har et ganske anstrengt forhold til menn generelt. Kanskje jeg har behov for en sønn, for å rette opp i mitt sikkert noe feilaktige syn på det mannlige kjønn som jeg bærer med meg fra barndommen.

 

Jeg håper egentlig at neste barnet blir ei jente, så jeg kan få det ut av systemet. For det har vært ganske vondt å bli så skuffet, og jeg vil ikke oppleve det igjen. Man vil jo glede seg over barnet fra begynnelsen, og ikke slite med vonde følelser, men det er vanskelig å kontrollere.

 

Og til deg som tror at det å ønske seg en jente er synonymt med å ønske seg en sminkedukke som man kan kle opp i blonder... Du tar nok kraftig feil. 

Det er iallefall ikke derfor jeg ønsker meg jente. Det har mer med f.eks mor/datter forhold, det å få bli mormor (og ikke bare noe så "annenrangs" som farmor, da mødre stort sett går hjem til sin egen mor med sine barn, og mannfolk ikke er like flinke til å gjøre det samme, slik at farmor oftere må "trenge seg på" enn å bli naturlig inkludert) osv. 

Det er ikke på nært så overfladisk som du vil ha det til.

Anonymous poster hash: 345f8...21a

[Anonym bruker]

Jeg hadde (og har forsåvidt enda) et stort ønske om jente. Var også skråsikker på at jeg ventet jente, da det å få gutt egentlig føltes rimelig uaktuelt.Men på OUL viste det seg at der var nok en gutt ja. Ingen tvil. Jeg gråt i flere dager. Jeg var så ufattelig skuffet, og angret nesten på hele greia. Det måtte være en tabbe dette, da det ikke føltes riktig at jeg skulle ende opp med noen gutt.  Er 9 uker siden OUL nå, og jeg har vent meg mer og mer til tanken, selv om jeg nok ikke tror jeg vil synes det er helt 100% ok at det er en gutt før jeg får han i armene.  Det er nok en mening med at jeg skal få en sønn da, da jeg har et ganske anstrengt forhold til menn generelt. Kanskje jeg har behov for en sønn, for å rette opp i mitt sikkert noe feilaktige syn på det mannlige kjønn som jeg bærer med meg fra barndommen. Jeg håper egentlig at neste barnet blir ei jente, så jeg kan få det ut av systemet. For det har vært ganske vondt å bli så skuffet, og jeg vil ikke oppleve det igjen. Man vil jo glede seg over barnet fra begynnelsen, og ikke slite med vonde følelser, men det er vanskelig å kontrollere. Og til deg som tror at det å ønske seg en jente er synonymt med å ønske seg en sminkedukke som man kan kle opp i blonder... Du tar nok kraftig feil. Det er iallefall ikke derfor jeg ønsker meg jente. Det har mer med f.eks mor/datter forhold, det å få bli mormor (og ikke bare noe så "annenrangs" som farmor, da mødre stort sett går hjem til sin egen mor med sine barn, og mannfolk ikke er like flinke til å gjøre det samme, slik at farmor oftere må "trenge seg på" enn å bli naturlig inkludert) osv. Det er ikke på nært så overfladisk som du vil ha det til. Anonymous poster hash: 345f8...21a

Det er jo NETTOPP så overfladisk,om du mener at farmor er annenrangs og du vil selvsagt ha så godt forhold til datteren din at hun bor i samme by og kommer på besøk hver dag. Hva om hun flytter bort, hva om hun ikke får barn?

 

Få barn med et åpent sinn og nyt øyeblikket,sier nå jeg

 

Anonymous poster hash: 91457...214

[Anonym bruker]

Jeg har alltid ønsket meg gutt, og har nå to fantastiske gutter. Får vi en til, håper jeg på en gutt til, selvom jeg vet jeg såklart blir like glad for jente. Men, lov å ønske

 

Anonymous poster hash: ae016...8e3

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde (og har forsåvidt enda) et stort ønske om jente. Var også skråsikker på at jeg ventet jente, da det å få gutt egentlig føltes rimelig uaktuelt.Men på OUL viste det seg at der var nok en gutt ja. Ingen tvil. Jeg gråt i flere dager. Jeg var så ufattelig skuffet, og angret nesten på hele greia. Det måtte være en tabbe dette, da det ikke føltes riktig at jeg skulle ende opp med noen gutt.  Er 9 uker siden OUL nå, og jeg har vent meg mer og mer til tanken, selv om jeg nok ikke tror jeg vil synes det er helt 100% ok at det er en gutt før jeg får han i armene.  Det er nok en mening med at jeg skal få en sønn da, da jeg har et ganske anstrengt forhold til menn generelt. Kanskje jeg har behov for en sønn, for å rette opp i mitt sikkert noe feilaktige syn på det mannlige kjønn som jeg bærer med meg fra barndommen. Jeg håper egentlig at neste barnet blir ei jente, så jeg kan få det ut av systemet. For det har vært ganske vondt å bli så skuffet, og jeg vil ikke oppleve det igjen. Man vil jo glede seg over barnet fra begynnelsen, og ikke slite med vonde følelser, men det er vanskelig å kontrollere. Og til deg som tror at det å ønske seg en jente er synonymt med å ønske seg en sminkedukke som man kan kle opp i blonder... Du tar nok kraftig feil. Det er iallefall ikke derfor jeg ønsker meg jente. Det har mer med f.eks mor/datter forhold, det å få bli mormor (og ikke bare noe så "annenrangs" som farmor, da mødre stort sett går hjem til sin egen mor med sine barn, og mannfolk ikke er like flinke til å gjøre det samme, slik at farmor oftere må "trenge seg på" enn å bli naturlig inkludert) osv. Det er ikke på nært så overfladisk som du vil ha det til. Anonymous poster hash: 345f8...21a

Det er jo NETTOPP så overfladisk,om du mener at farmor er annenrangs og du vil selvsagt ha så godt forhold til datteren din at hun bor i samme by og kommer på besøk hver dag. Hva om hun flytter bort, hva om hun ikke får barn?

 

Få barn med et åpent sinn og nyt øyeblikket,sier nå jeg

 

Anonymous poster hash: 91457...214

 

 

Du skjønner tydeligvis ikke hva overfladisk betyr, så det gidder jeg ikke engang å diskutere med deg.

 

Men tror du virkelig at der er noen som velger selv hva de føler? Tror du ikke om jeg kunne valgt, at jeg ville valgt å være henrykt over det å vente en sønn, istedet for å være sønderknust som jeg var, og måtte bruke tid på å bli ok med det?

Det er kanskje vanskelig å forstå om man ikke har følt på det selv, men da bør du klokelig holde kjeft, og la være å komme med en slik belærende holdning som kan gjøre vondt verre. 

 

 

Anonymous poster hash: 345f8...21a

[Anonym bruker]

Jeg hadde det omvendt første gang jeg var gravid. Ønsket meg virkelig en gutt og var egentlig overbevist om at det var en gutt.  

 

På UL sa de det var ei jente og jeg ble helt satt ut. Jeg skjulte skuffelsen helt, snakket aldri med noen om det. Når jeg ser tilbake var det jo helt idiotiske tanker. Jeg tror jeg var ung, full av hormoner og egentlig ikke hadde helt kontroll på følelsene mine.

 

Jeg fikk ei nydelig jente og da jeg ble gravid igjen tenkte jeg ikke på kjønn. Da fikk vi en gutt.

Gutter og jenter er like skjønne (og man kan finne masse fine klær til begge kjønn). Gutter er ofte ekstra glad i mamma. Det går nok så fint at, det blir nok en nydelig liten gutt du får <3

Anonymous poster hash: f600d...22b

[Anonym bruker]

Du ønsker deg ikke et barn,men en sminkedukke du kan kjøpe rosa blondeklær til og reise på shoppingturer til Tallin.

 

Men hva om jenta ikke oppfyller dine forventninger?

 

Noen er ikke modne til å ha et BARN, altså, sorry.

 

Anonymous poster hash: 91457...214

Shoppingtur til Tallin??? WTF?? Er det ei greie?? 

 

Anonymous poster hash: 1c78e...de9

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde det omvendt første gang jeg var gravid. Ønsket meg virkelig en gutt og var egentlig overbevist om at det var en gutt.  

 

På UL sa de det var ei jente og jeg ble helt satt ut. Jeg skjulte skuffelsen helt, snakket aldri med noen om det. Når jeg ser tilbake var det jo helt idiotiske tanker. Jeg tror jeg var ung, full av hormoner og egentlig ikke hadde helt kontroll på følelsene mine.

 

Jeg fikk ei nydelig jente og da jeg ble gravid igjen tenkte jeg ikke på kjønn. Da fikk vi en gutt.

Gutter og jenter er like skjønne (og man kan finne masse fine klær til begge kjønn). Gutter er ofte ekstra glad i mamma. Det går nok så fint at, det blir nok en nydelig liten gutt du får <3

 

Anonymous poster hash: f600d...22b

 

oi,leste det litt fort :S forsto det sånn at du ventet gutt, men så du ikke hadde vært på ul enda.Uansett hvilket kjønn du får så går det nok fint

 

Anonymous poster hash: f600d...22b