Flere som har alt ansvar i familien?

[Anonym bruker]

Mannen forsørger oss, jeg steller for oss.

 

Mannen jobber mye, jeg er ufør.

 

Men mannen min er blid, takknemlig, omsorgsfull og generøs. Han setter stor pris på innsatsen jeg gjør på hjemmebane og forteller meg det daglig. Når han er hjemme deltar han med største selvfølgelighet i oppfølging av barn, rydde av bordet osv. Han sukker, stønner, klager eller kjefter aldri.

 

Han tar også alt utvendig.

 

Jeg synes da det er helt greit at jeg er økonomisjef, jeg tar klesvask og alt husarbeid, jeg tar storhandel og jeg lager mat. Jeg organiserer og har kontroll, på alt fra lekser og gymtøy til turdager, regntøy og fritidsaktiviteter.

 

Men de sleit litt på hjemmebane da jeg plutselig havnet 2 uker på sykehus i vinter

 

Anonymous poster hash: 60e96...990

 

unnskyld meg...men hvordan kan det ha seg at du klarer alle disse oppgavene du ramser opp men klarer ikke stå i jobb???? Dersom mannen hadde tatt sin del på hjemmebane kunne du muligens hatt lønnet arbeid?

 

 

 

Anonymous poster hash: 99964...7af

[Hjertefru]

 

Mannen forsørger oss, jeg steller for oss.Mannen jobber mye, jeg er ufør.Men mannen min er blid, takknemlig, omsorgsfull og generøs. Han setter stor pris på innsatsen jeg gjør på hjemmebane og forteller meg det daglig. Når han er hjemme deltar han med største selvfølgelighet i oppfølging av barn, rydde av bordet osv. Han sukker, stønner, klager eller kjefter aldri.Han tar også alt utvendig.Jeg synes da det er helt greit at jeg er økonomisjef, jeg tar klesvask og alt husarbeid, jeg tar storhandel og jeg lager mat. Jeg organiserer og har kontroll, på alt fra lekser og gymtøy til turdager, regntøy og fritidsaktiviteter.Men de sleit litt på hjemmebane da jeg plutselig havnet 2 uker på sykehus i vinter Anonymous poster hash: 60e96...990

 unnskyld meg...men hvordan kan det ha seg at du klarer alle disse oppgavene du ramser opp men klarer ikke stå i jobb???? Dersom mannen hadde tatt sin del på hjemmebane kunne du muligens hatt lønnet arbeid?   Anonymous poster hash: 99964...7af

Lurer jeg på også. Har ikke noe lyst ti å være med på hetsinga av uføre, men dette hørtes merkelig ut. i all fall hvis hun er 100% ufør.

[Anonym bruker]

 

Mannen forsørger oss, jeg steller for oss.

 

Mannen jobber mye, jeg er ufør.

 

Men mannen min er blid, takknemlig, omsorgsfull og generøs. Han setter stor pris på innsatsen jeg gjør på hjemmebane og forteller meg det daglig. Når han er hjemme deltar han med største selvfølgelighet i oppfølging av barn, rydde av bordet osv. Han sukker, stønner, klager eller kjefter aldri.

 

Han tar også alt utvendig.

 

Jeg synes da det er helt greit at jeg er økonomisjef, jeg tar klesvask og alt husarbeid, jeg tar storhandel og jeg lager mat. Jeg organiserer og har kontroll, på alt fra lekser og gymtøy til turdager, regntøy og fritidsaktiviteter.

 

Men de sleit litt på hjemmebane da jeg plutselig havnet 2 uker på sykehus i vinter

 

Anonymous poster hash: 60e96...990

 

unnskyld meg...men hvordan kan det ha seg at du klarer alle disse oppgavene du ramser opp men klarer ikke stå i jobb???? Dersom mannen hadde tatt sin del på hjemmebane kunne du muligens hatt lønnet arbeid?

 

 

 

Anonymous poster hash: 99964...7af

 

Mine dager ser slik ut:

- opp klokka sju, stelle og hjelpe barn med frokost, matpakker, gymtøy osv. Mann og barn drar klokken åtte

- fra åtte til ti hviler jeg etter morgenstyret

- fra ti til tolv er det enten egentrening eller trening med fysioterapeut på sykehuset (revmatismegruppe)

- fra tolv til ett-to er det hvile igjen

- fra to til tre gjør jeg husarbeid, badene en dag, stuen og kjøkkenet en dag, gangen og soverommet en dag osv

- fra tre til halv fire hviler jeg før barna kommer hjem og jeg lager middag til dem og ettermiddagskjøret er i gang.

- fra seks til sju hviler jeg mens barna ser barne-Tv, gjør lekser, mannen kjører og henter til fritidsaktiviteter.

- fra sju til åtte er det kveldsstell og legging av barn.

- fra åtte til ti hviler jeg før jeg legger meg.

 

Klesvask tar jeg innimellom, å sette på en maskin og ta det fra maskin til tørketrommel er ikke mye jobb. Brette det gjør jeg sittende i sofaen.

Storhandel tar jeg den ene dagen i uken jeg ikke trener.

 

Jeg har mye smerter, tar mye medisiner, trenger trening for å ikke stivne, hvile for å overleve hverdagen. I gode perioder hadde jeg nok hatt en restarbeidsevne på noen timer om dagen, men i dårlige perioder (særlig vinterstid) har jeg ingen restarbeidsevne, ikke så lett å finne en jobb som passer til det.

Jeg klarer fint å holde huset i orden og ta meg av barna mine, men det er det jeg klarer. Noe sosialt liv eller opplevelser utenfor huset utenom det har jeg ikke kapasitet til.

 

Men selv om jeg er ufør er det ikke bra å bare sitte i sofaen, å bruke en time hver dag på husarbeid er bare bra for meg. Og når man bruker en time på husarbeid hver dag så er huset i orden, ingen trenger å bruke mer tid enn det.....

 

Anonymous poster hash: 60e96...990