Samboeren diskuterer meg med psykiateren sin. Er det normalt?

[Iiiiik]

Det er helt normalt å diskutere sine nærmeste med terapeuten sin, men det er ikke vanlig at terapeuten diagnostiserer dem som ikke er til stede. 

 

Nå har du imidlertid kun din samboers ord for at det er det som har foregått. Kanskje har terapeuten sagt at samboeren din tillegger deg all verdens dårlige egenskaper han ikke vil se hos seg selv og i samme tråd sendt ham noen artikler? 

 

Uansett spiller det ikke all verdens rolle hva terapeuten måtte tenke om deg. Jeg har selv en i mine nære omgivelser som lenge fortalte "Psykologen min synes det er skikkelig dårlig av deg at du ikke... " "psykologen min mener at du burde stille opp for meg", "psykologen min lurer på hvorfor du har blitt som du har blitt" osv osv. En lang rekke psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere. sosionomer osv skal ha uttalt seg om meg. Lenge lot jeg meg stresse av det og jeg lot meg provosere av det. Nå tenker jeg at enten er de helt talentløse som ikke skjønner bedre. Eller mer sannsynlig - min informant feiltolker eller sier det h*n tror gagner ham/henne selv. Jeg hører jo hvordan våre egne samtaler fordreies til det ugjenkjennelige bare minutter etter at de er fullførte, så hva er sannsynligheten for at det som skjer i terapiene gjengis korrekt til meg? 

 

Rådet mitt er altså å ikke bite på agnet som er slengt ut. Overse det og ikke inngå i noen argumentasjon. 

[Anonym bruker]

 

HI

 

Men hvordan ville dere svart hvis mannen kom hjem etter samtale med psykologen og sa at han hadde noe du måtte lese gjennom? Og hvis du ikke sier deg enig, så er du både manipulativ, latterliggjør han og projekterer dine følelser over på han?

 

Hva faen skal man svare på sånt?

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

Da hadde jeg svart at oss som par er det ikke lenger håp for og jeg går min vei. Det er rett og slett for dumt. 

 

Anonymous poster hash: 0b56a...df0

[the amazing spidermamma]

I og med at disse linkene plutselig dukker beleilig opp i en krangel, er det jo umulig å vite om ikke dette er noe han har googlet seg fram til selv.

[Anonym bruker]

HI

Herregud, jeg er så dum at jeg ikke tenkte tanken engang på at dette kunne være oppspinn fra hans side, og at psykiateren hans aldri har sagt det, og hvertfall ikke gitt han nettadresser til noe. Hvorfor i all verden skulle han gjøre det, og be samboeren min å la meg lese det, for å se hvordan jeg reagerte?! Høres jo helt vanvidd ut!

Men nå faller alle biter på plass; psykiateren har aldri sagt det!

Og samboeren min er en typisk "nettdoktor". Han bruker all tid foran telefonen sin, og googler absolutt alt, og da har han sikkert kommet over dette. Snakker om selvinnsikt, og snakker om kar..

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

HI

Jeg ble forbanna på han da han sendte meg dette, men jeg har ikke hørt mer fra han etter det. Ikke et eneste ord. Jeg prøvde å sende ei melding om at jeg håper det løser seg, og jeg er glad i han uansett hvordan dette ender, men jeg fikk ikke svar.

Hva i helvete tror han at han er, rett og slett?!

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Gjest Antarctica]

HIHerregud, jeg er så dum at jeg ikke tenkte tanken engang på at dette kunne være oppspinn fra hans side, og at psykiateren hans aldri har sagt det, og hvertfall ikke gitt han nettadresser til noe. Hvorfor i all verden skulle han gjøre det, og be samboeren min å la meg lese det, for å se hvordan jeg reagerte?! Høres jo helt vanvidd ut!Men nå faller alle biter på plass; psykiateren har aldri sagt det!Og samboeren min er en typisk "nettdoktor". Han bruker all tid foran telefonen sin, og googler absolutt alt, og da har han sikkert kommet over dette. Snakker om selvinnsikt, og snakker om kar.. Anonymous poster hash: 12ab7...866

Tror du gjør lurest i å avslutte. Han er både voldelig og løgnaktig. Da er det liksom ganske lite igjen, spør du meg.

[Gjest Antarctica]

HIJeg ble forbanna på han da han sendte meg dette, men jeg har ikke hørt mer fra han etter det. Ikke et eneste ord. Jeg prøvde å sende ei melding om at jeg håper det løser seg, og jeg er glad i han uansett hvordan dette ender, men jeg fikk ikke svar.Hva i helvete tror han at han er, rett og slett?! Anonymous poster hash: 12ab7...866

Du mener ikke dette, vel?

[Anonym bruker]

 

HIJeg ble forbanna på han da han sendte meg dette, men jeg har ikke hørt mer fra han etter det. Ikke et eneste ord. Jeg prøvde å sende ei melding om at jeg håper det løser seg, og jeg er glad i han uansett hvordan dette ender, men jeg fikk ikke svar.Hva i helvete tror han at han er, rett og slett?! Anonymous poster hash: 12ab7...866

Du mener ikke dette, vel?

 

 

HI

 

Dessverre. Jeg føler at jeg MÅ gjøre det, hvertfall legge på en falsk maske inntil videre. Hvis det blir slutt mellom oss, har jeg ingen steder å gjøre av meg. Er hans hus vi bor i. Gruer meg forferdelig å dra dit om noen dager..

 

Det verste er at jeg ikke skjønner helt hva som har skjedd.. Jeg har vært alt for sur på han den siste uken, og følt meg så ufattelig ensom i forholdet. Han tar aldri initiativ til noe, ler ikke, og prater svært lite i løpet av en dag. Han bare "er" der! Se for deg at du og kjæresten har kranglet, og at han straffer deg med stillhet tilbake. Ikke svarer deg eller prater med deg. Vel, slik er min samboer i stor grad hver eneste dag, UTEN at vi har kranglet. Er det rart jeg tørner?

 

Men nå har han altså nok en gang klart å snu dette rundt til noe jeg ikke vet er hva engang, og plutselig er både det ene og andre feil med mine følelser og reaksjoner. Og jeg sitter her som et spørsmålstegn. Det eneste som har kommet ut av dette våset han har skrevet som har ført til at jeg liker han enda mindre. 

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Gjest Antarctica]

Flytt likevel. Vil du ikke heller ha det godt på en liten hybel enn å ha det jævlig i et stort hus?

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd noe veldig likt dette, men min eks ble 'friskmeldt' veldig raskt siden det 'ikke var det fnugg i veien med ham'. Jeg stilte krav om psykologhjelp etter at han slo meg.

 

Lenge etter forsto jeg at han faktisk aldri hadde snakket med noen i det hele tatt. Jeg mistenkte at han var sosiopat, og det tror jeg fremdeles.

 

Om jeg var deg, HI, ville jeg ha revurdert dette forholdet.

 

Anonymous poster hash: 12326...cb2

[Anonym bruker]

HI

Ja det er merkelig at psykiateren hans skulle ha sagt det. Da ville det i så fall være fordi samboeren min har fortalt svært lite om seg selv da. Samboeren min er også en slik person som hardnakket hevder at han bare "sier ting som de er", når han krangler. Altså, hvis han sier at jeg er en hurpe (ikke at han gjør det da) som burde si unnskyld til han, og at jeg er manipulerende, så blir jeg helt sjokkert og spør han hva i faen han holder på med. Da får jeg ofte til svar: "Jeg sier bare hvordan ting er jeg." Så høy på seg selv. Ergo; det han sier og gjør er alltid på grunn av noe JEG har sagt eller gjort. Ergo; han har rett. 

Alt dette kaoset begynte fordi jeg rett og slett var sliten av sykdommer og depresjoner, og trengte et pusterom. Ja, det er egoistisk av meg, men nå tenker jeg at jeg må ta vare på meg selv i støytene også. Nå handler dette plutselig om noe helt annet.. Da jeg fortalte min samboer at jeg synes han burde få bedre hjelp enn bare medisin mot depresjonene siden det ikke hjalp så mye, noe jeg som lever med han kan bekrefte, og at jeg blir nedstemt selv av dette i lengden, så har han kokt i hop disse artiklene som handler om manipulasjon og at jeg rett og slett overfører mine egne følelser over på han, når det er jeg selv som har de....

Kunne han ikke bare holdt kjeft mens jeg var borte den ene uka for å ha "fri". Nå er jeg bare enda mer sliten enn før alt startet, og jeg ser ingen vei ut av dette forholdet, og heller ingen vei videre i forholdet...Det er vanskelig å gå, av en eller annen svak grunn.

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

Jeg synes du virker til å ha seriøse problemer. Og ut fra det du skriver her virker du manipulerende. Du ser ikke saken fra noen annens vinkel enn din egen,. 

Anonymous poster hash: 1600d...399

[Roheryn]

Det du svarer med er å ringe psykiateren han og be om en time (alene), tar med utskrift av det han sendte deg av linker, forteller hva din samboer har sagt og sier "hva faen?" til psykiateren. Så kan DU lene deg tilbake og se på reaksjonen... mest sannsynlig vil psykiateren bli meget overrasket, og notere seg dette som tema for senere samtaler med din samboer. Så får samboeren din god hjelp med det som sannsynligvis er et alvorlig problem hos ham.

 

Ut over det pakker du sakene dine og drar. Dette har du ikke godt av. Har selv vært i et forhold med en sånn en, og etter å ha bodd med ham i et knapt år var jeg helt på felgen av å ikke kunne le og være glad i mitt eget hjem - og bli beskyldt for å være psykisk syk når jeg reagerte negativt på hans oppførsel. Først når jeg fikk ham på god avstand så jeg hvor manipulerende han faktisk var.

[Anonym bruker]

HI

Å joda. I denne situasjonen, så har jeg sett det fra min kjærestes vinkel utallige ganger, og bortforklart ting med for eksempel at det var jeg som provoserte han, jeg sa unødvendige ting jeg også, at det er det og det som gjør at han reagerer på bestemte måter, og at ADD'en spiller stort inn også. Jeg var langt i fra en perfekt kjæreste i starten da vi ble sammen, og jeg mener jeg har forandret meg svært mye de siste årene etter jeg ble sammen med han. Det har til og med han sagt selv. 
Men, han har ikke det. Han bare krever og krever og krever fra meg, og nærmest stiller til krav om at jeg ikke skal ha egne meninger, følelser, eller reagere når jeg synes han oppfører seg galt. Skal jeg utslette meg selv, for at han skal bli fornøyd?

Derfor har jeg også blitt mer og mer irritert på han; fordi jeg føler jeg mister meg selv, mens han selv bare fortsetter som før.

Noe jeg stadig har i tankene, er noe av det han sa til meg da vi ble kjent: "Eksen min pleide alltid å sitte ved siden av meg når vi var på fest. Hun pratet aldri med andre gutter, eller sa noe tilbake til de da de hilste på henne. Vi satt sammen hele tiden."
"Eksen min og jeg kranglet aldri slik som jeg og du gjør. Hun var ikke så vanskelig som deg."

Forhistorien her er at jeg likte, mer dere LIKTE, å prate med folk når vi er på fest. Er det ikke det det man gjør da? Men samboeren min så på det som flørting, uansett hvem jeg pratet med. 
Jeg fester ikke lenger.

Og det sårer å høre at han sammenligner meg med eksen sin. Samtidig har det i ettertid kommet fram at han ikke behandlet henne så bra, og var like stygg mot henne som han er mot meg når de kranglet, også. Da jeg tok opp med han hvorfor han da hadde sagt til meg at de aldri kranglet slik, så brånektet han for at han hadde sagt det, og at han aldri har sagt det, og det er noe jeg har funnet på..

Nei, jeg kan helt ærlig ikke se at jeg har seriøse problemer, eller at jeg er manipulerende. Men kanskje jeg er en psykopat da? 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Gjest Antarctica]

 

Nei, jeg kan helt ærlig ikke se at jeg har seriøse problemer, eller at jeg er manipulerende. Men kanskje jeg er en psykopat da? 

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

I så fall vil det jo være en ren bonus for din fortreffelige og uskyldsrene samboer at han blir kvitt deg da. Resultatet bør være eksakt det samme. Du har ikke godt av dette forholdet, kom deg ut!

[Anonym bruker]

 

Jeg hr slitt mye i forholdet den siste tiden; følt meg ensom, tatt for gitt, kjedet meg, null sexliv, og er lettere deprimert i foholdet.

 

Samboeren min er flott på mange måter, men han har også mange utfordringer. Han har ADD, og sliter med mildere depresjoner som påvirker hverdagen ganske mye. Han gjør lite husarbeid, og der er myyye annet jeg finner lite attraktivt i et forhold.

 

For en uke siden toppet det seg, og jeg føler meg rett og slett sliten. Det går selvsagt utover meg når han er deprimert, og det påvirker selvsagt meg, noe jeg har sagt til han mange ganger. De siste ukene har jeg bare irritert meg over han, kjeftet, og tilslutt orket jeg ikke mer, og dro til en venninne. Har vært her i en uke nå, og stemningen og livet generelt er heelt annerledes her. Her prater folk, LER folk, og jeg føler meg ikke ensom. Selv om jeg elsker samboeren min, har jeg ikke savnet han mens jeg har vært borte..Merkelig.

 

Det har vært en klein tone mellom oss siden jeg dro, og det har toppet seg til at vi nå krangler.

I dag sendte han meg en melding om at han hadde vært hos psykologen sin. Han er der ca en gang i måneden i forbindelse med sin ADD og medisinering. Da skrev samboeren min til meg at jeg ikke visste om at han pleier å diskutere parforholdet hos psykologen, og at han skulle sende meg to linker jeg måtte lese og gi mening om.

 

Linkene handler om projekson av følelser, manipulering osv. Og at jeg legger mine følelser over på samboeren min; kaller han for uengasjert, lat, deprimert, når det egentlig er jeg selv som er det.

 

Jeg fikk mildt sagt sjokk, og reagerte deretter ved å svare om han var seriøs. Da svarte samboeren min at psykologen hadde sagt at jeg mest sannsynlig kom til å reagere på denne måten, med avvisning, projesksjon, manipulering og latterliggjøring. Men hva faen skal jeg ellers gjøre?!

 

Bortsett fra det, er jeg helt MÅLLØS! Hvilken mann er dette?! Og jeg føler meg kneblet, ydmyket og diagnotisert, og jeg føler at samboeren min har brutt all tillitt i forholdet. 

 

Hva slags psykolog gir slike råd og uttalelser, når han ikke har møtt meg eller hørt min versjon engang?

 

Så nå kan jeg med andre ord ikke være irritert, sur eller klage på at han er deprimert lenger, fordi da er jeg ifølge hans psykolog, disse tingene selv, og bare bruker mannen min som syndebukk...

 

 

Fy faen, jeg føler meg så tråkket på. Og mannen har ikke svart eller gått inn i diskusjon med meg heller, så det er jo tydelig at psykologen har gitt han råd om å holde hodet klaldt, og se hva jeg svarer. Gjetter at jeg er tema i neste time...

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

 

Jeg kjenner flere som går til psykologer, og det er helt normalt at pasienter diskuterer sine relasjoner med psykologer/ terapeuter.

 

Men jeg har også forstått at det er relativt vanlig at behandlerne kan glemme at de bare får informasjon om noen fra en side, og at denne i tillegg kommer fra noen som nettopp går til psykolog fordi de har tankemønstre og utfordringer som de behøver hjelp med.  

 

Jeg leste et sted at mange private psykologer i for stor grad støtter pasienten, fremfor å utfordre ham/ hennes oppfatninger, noe som dessverre kan hindre utvikling og bedring hos pasienten.

 

 

Anonymous poster hash: 7fc7a...1c1

[Anonym bruker]

Det er helt normalt å diskutere sine nærmeste med terapeuten sin, men det er ikke vanlig at terapeuten diagnostiserer dem som ikke er til stede. 

 

Nå har du imidlertid kun din samboers ord for at det er det som har foregått. Kanskje har terapeuten sagt at samboeren din tillegger deg all verdens dårlige egenskaper han ikke vil se hos seg selv og i samme tråd sendt ham noen artikler? 

 

Uansett spiller det ikke all verdens rolle hva terapeuten måtte tenke om deg. Jeg har selv en i mine nære omgivelser som lenge fortalte "Psykologen min synes det er skikkelig dårlig av deg at du ikke... " "psykologen min mener at du burde stille opp for meg", "psykologen min lurer på hvorfor du har blitt som du har blitt" osv osv. En lang rekke psykologer, psykiatere, psykiatriske sykepleiere. sosionomer osv skal ha uttalt seg om meg. Lenge lot jeg meg stresse av det og jeg lot meg provosere av det. Nå tenker jeg at enten er de helt talentløse som ikke skjønner bedre. Eller mer sannsynlig - min informant feiltolker eller sier det h*n tror gagner ham/henne selv. Jeg hører jo hvordan våre egne samtaler fordreies til det ugjenkjennelige bare minutter etter at de er fullførte, så hva er sannsynligheten for at det som skjer i terapiene gjengis korrekt til meg? 

 

Rådet mitt er altså å ikke bite på agnet som er slengt ut. Overse det og ikke inngå i noen argumentasjon. 

 

Godt svart.

Mange ser dessuten ut til å tro at psykologer er orakler som nødvendigvis må ha rett, men slik er det naturligvis ikke.

Psykologer har ulike innfallsvinkler, og en psykolog vil fint kunne være enig i en påstand, som en annen psykolog ville ha tatt til motmæle mot.

 

De er ikke tankelesere, og de gjør sine vurderinger ut fra det de blir fortalt. Mange har naturligvis dysfunksjonelle relasjoner der ektefellen eller foreldre/ søsken er en belastning for pasienten, men andre ganger så kan det nok være slik at pasienten selv overdriver, har en overdrevent negativt fortolkning og "overfører egne dårlige sider på andre", og det vil naturligvis kunne ta tid for behandleren som kun får informasjon fra pasienten selv å forstå dette.

 

 

Anonymous poster hash: 7fc7a...1c1

[Anonym bruker]

De med antisosiale personlighetstrekk kan få deg til å føle deg fullstendig forvirret på denne måten.

De vil heller ikke nøle med lyve hvis det ganer dem, og kan lyve om at de har støtte fra en ekspert i sine uttalelser om deg hvis det kuer deg og dermed gir dem makt over deg.

Ingen psykolog som ikke selv var psyk, hadde bedt ham om å sjekke din reaksjon på disse artiklene.

Det at han påstår det, betyr nettopp at han opptrer manipulerende.

 

Du kan ikke bli i et forhold som dette uten å over tid bli et fullstendig vrak.

Finn en som ser deg slik du er.

Anonymous poster hash: 7fc7a...1c1

[Anonym bruker]

... den siste kommentaren min 02:13 kom som følge av å ha lest litt mer av deg HI, og fordi jeg så at han påsto at psykologen mente han burde "teste deg". Ingen psykolog hadde oppfordret til slik manipulasjon, både fordi de hadde ment at det var uetisk og fordi de hadde visst via fagkunnskap at man ikke kunne ha konkludert med noe som helst om deg uansett hvilken reaksjon du hadde hatt.

Det er naturlig å bli sint når man merker at man blir manipulert og anklaget for noe man ikke kjenner seg igjen i, men din samboer tolker nok mest sannsynlig dette fullstendig galt og tror på feilslutningen om at sinne betyr at han må ha truffet en nerve hos deg/ har rett. Men ingen psykolog hadde støttet ham i denne slutningen.

 

Anonymous poster hash: 7fc7a...1c1

[Helene Harepus]

Det høres ut som din samboer driver med ansvarsfraskrivelse og er flink til å legge frem deler av sannheten, altså ta ting ut av sammenheng, slik han f.eks gjorde da han klagde over at du ikke strøk ham over ryggen. Så det er vel ikke utenkelig at han har gjort det også denne gangen og kun valgt å fortelle deg det som passer han av det psykiateren har tatt opp.

 

Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg tror du vet at dette forholdet er ikke bra for deg; at du ikke har savnet ham denne uken borte og gruer deg til å dra hjem sier egentlig alt og er en følelse du bør lytte til. Jeg tror faktisk det vil bli lettere å forlate ham enn du tror, at selvom du er glad i ham så vil det også bli en stor lettelse å komme seg vekk fra den hverdagen han "byr på".

 

Klem og lykke til! 😊

 

Ed. Skriveleif

Endret 7. mai 2015 av Helene Harepus

[Anonym bruker]

Det høres ikke ut som om dere har barn så bare gå.

Det er ikke uvanlig å snakke om hjemmeforhold osv, men det er samtidig ikke sikkert denne psykiateren har sagt noe som helst av det din samboer sier han har sagt.

Husk at du har bare din samboers ord for nettopp dette.

Ut fra de postene jeg har lest og jeg har ikke lest alle er din samboer mitt i en prosesss med å bryte deg ned.

Det kan hende det er depresjon som gjør det det kan være andre ting men i det store og hele spiller det ingen rolle, du kan ikke la deg psyke ned og få et dårlig liv pga et annet menneske.

Og med tanke på at du skrev at han har kastet deg i veggen så har ting gått alt for langt allerede.

 

Jeg har vært gift med en mann med adhd og depresjon, jeg ble for lenge for vi hadde barn, på slutten var jeg så langt nede at jeg ønsket å ta livet av meg selv for hans oppførsel hadde dratt meg så langt ned at jeg var fullstendig utslitt. Men med barn som aldri i livet kunne overlates som hans ansvar alene så klarte jeg å samle meg å avslutte ekteskapet.

Det tok meg flere år å bygge meg opp igjen rett og slett.

Og min ex var aldri voldelig mot meg, sinnet hans gikk utover ting, men det var ille nok.

Han hadde mange gode sider men de negative ble for mye,det sagt så var jeg ikke perfekt jeg heller.

Men til syvende og sist spilte det ingen rolle om det var mest hans eller min feil, når du plusset oss sammen så funket det ikke, å leve slik var ikke bra for han eller meg eller barna.

Anonymous poster hash: 0decc...d5c

[Anonym bruker]

Hvordan er det med deg, HI?

 

Anonymous poster hash: 12326...cb2

[Anonym bruker]

 

 

HIJeg ble forbanna på han da han sendte meg dette, men jeg har ikke hørt mer fra han etter det. Ikke et eneste ord. Jeg prøvde å sende ei melding om at jeg håper det løser seg, og jeg er glad i han uansett hvordan dette ender, men jeg fikk ikke svar.Hva i helvete tror han at han er, rett og slett?! Anonymous poster hash: 12ab7...866

Du mener ikke dette, vel?

 

HI

 

Dessverre. Jeg føler at jeg MÅ gjøre det, hvertfall legge på en falsk maske inntil videre. Hvis det blir slutt mellom oss, har jeg ingen steder å gjøre av meg. Er hans hus vi bor i. Gruer meg forferdelig å dra dit om noen dager..

 

Det verste er at jeg ikke skjønner helt hva som har skjedd.. Jeg har vært alt for sur på han den siste uken, og følt meg så ufattelig ensom i forholdet. Han tar aldri initiativ til noe, ler ikke, og prater svært lite i løpet av en dag. Han bare "er" der! Se for deg at du og kjæresten har kranglet, og at han straffer deg med stillhet tilbake. Ikke svarer deg eller prater med deg. Vel, slik er min samboer i stor grad hver eneste dag, UTEN at vi har kranglet. Er det rart jeg tørner?

 

Men nå har han altså nok en gang klart å snu dette rundt til noe jeg ikke vet er hva engang, og plutselig er både det ene og andre feil med mine følelser og reaksjoner. Og jeg sitter her som et spørsmålstegn. Det eneste som har kommet ut av dette våset han har skrevet som har ført til at jeg liker han enda mindre. 

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

 

Hvis du ikke sier det fordi du faktisk er glad i ham og tenker at det vil bli bedre når han blir friskere, men fordi du behøver et sted å bo, så er du faktisk manipulerende her....

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 7fc7a...1c1