Samboeren diskuterer meg med psykiateren sin. Er det normalt?

[Anonym bruker]

Jeg hr slitt mye i forholdet den siste tiden; følt meg ensom, tatt for gitt, kjedet meg, null sexliv, og er lettere deprimert i foholdet.

Samboeren min er flott på mange måter, men han har også mange utfordringer. Han har ADD, og sliter med mildere depresjoner som påvirker hverdagen ganske mye. Han gjør lite husarbeid, og der er myyye annet jeg finner lite attraktivt i et forhold.

For en uke siden toppet det seg, og jeg føler meg rett og slett sliten. Det går selvsagt utover meg når han er deprimert, og det påvirker selvsagt meg, noe jeg har sagt til han mange ganger. De siste ukene har jeg bare irritert meg over han, kjeftet, og tilslutt orket jeg ikke mer, og dro til en venninne. Har vært her i en uke nå, og stemningen og livet generelt er heelt annerledes her. Her prater folk, LER folk, og jeg føler meg ikke ensom. Selv om jeg elsker samboeren min, har jeg ikke savnet han mens jeg har vært borte..Merkelig.

Det har vært en klein tone mellom oss siden jeg dro, og det har toppet seg til at vi nå krangler.
I dag sendte han meg en melding om at han hadde vært hos psykologen sin. Han er der ca en gang i måneden i forbindelse med sin ADD og medisinering. Da skrev samboeren min til meg at jeg ikke visste om at han pleier å diskutere parforholdet hos psykologen, og at han skulle sende meg to linker jeg måtte lese og gi mening om.

Linkene handler om projekson av følelser, manipulering osv. Og at jeg legger mine følelser over på samboeren min; kaller han for uengasjert, lat, deprimert, når det egentlig er jeg selv som er det.

Jeg fikk mildt sagt sjokk, og reagerte deretter ved å svare om han var seriøs. Da svarte samboeren min at psykologen hadde sagt at jeg mest sannsynlig kom til å reagere på denne måten, med avvisning, projesksjon, manipulering og latterliggjøring. Men hva faen skal jeg ellers gjøre?!

Bortsett fra det, er jeg helt MÅLLØS! Hvilken mann er dette?! Og jeg føler meg kneblet, ydmyket og diagnotisert, og jeg føler at samboeren min har brutt all tillitt i forholdet. 

Hva slags psykolog gir slike råd og uttalelser, når han ikke har møtt meg eller hørt min versjon engang?

Så nå kan jeg med andre ord ikke være irritert, sur eller klage på at han er deprimert lenger, fordi da er jeg ifølge hans psykolog, disse tingene selv, og bare bruker mannen min som syndebukk...


Fy faen, jeg føler meg så tråkket på. Og mannen har ikke svart eller gått inn i diskusjon med meg heller, så det er jo tydelig at psykologen har gitt han råd om å holde hodet klaldt, og se hva jeg svarer. Gjetter at jeg er tema i neste time...

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

Helt vanlig at man snakker om relasjoner, nettverk og forhold i samtalemed psykolog / psykiater, og til og med hos fastlegen, helsesøster etc.

MEN, veldig spesielt at psykiateren deler ut karakteristikker uten å ha møtt deg og hatt samtale med deg. Sikker på at det ikke er samboeren din sine ord og at han lurer deg her?

Anonymous poster hash: 93065...9ba

[Jordbærblomst]

Hva med å puste med magen, roe deg ned og faktisk LYTTE til hva samboeren din prøver å fortelle deg?

 

Ikke bli dramatisk, selvfølgelig diskuterer han viktige deler av sitt liv hos sin psykolog. Du er en viktig del!

 

Jeg kjenner ikke dere. Kanskje han tar helt feil, men det er også en sjanse for at han har helt rett. Og hvis det siste er sant, så burde du prøve å se på deg selv i speilet. Les hva han sendte, se om du kjenner deg igjen i noe av det.

 

Kanskje det er bare tull, kanskje du overhodet ikke er den han beskriver.

Kanskje treffer han spikeren.

 

Du kan selvfølgelig velge å stå stille i nåværende situasjon uten bedring. Men hvis det var meg, så ville jeg tatt min samboers følelser seriøst, lyttet og prøvd å se om jeg kunne endre noe på meg selv for å bedre situasjonen.

 

-Vær den forandringen du vil se i verden-

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det er normalt at man snakker om partneren sin

 

Anonymous poster hash: 4d936...289

[Anonym bruker]

HI

Jeg fortalte min samboer før jeg dro, at jeg trengte et lite pusterom. Jeg var sliten, og han gjør meg faktisk mer sliten. Han hjelper ikke til med noe, og ligger på sofaen fra han står opp til han legger seg. Ingen hjelp med verken husarbeid eller noe. Jeg fortalte også at jeg hadde følt meg ulykkelig i forholdet det siste året, og at jeg elsket han, men jeg måtte ha en pause nå for hente inn ny energi. Han trekker meg så enormt mye ned når han er deprimert, og jeg kjenner jeg klarer ikke mer..

Grunnen til at jeg ikke klarer å ta dette seriøst, det han skriver, er fordi han pleier å gjøre slike ting hver gang vi krangler. Jeg tror rett og slett ikke at han skjønner at jeg står ved stupet i forholdet, og vurderer å gå. Han pleier alltid å komme med ting som at jeg er manipulerende, latterliggjør han, og han prøver liksom å snu krangelen om til noe den ikke handler om, hvis dere skjønner.

Jeg har selvinnsikt, og vet at jeg er svært psykisk sterk, og jeg er langt fra manipulerende. Derfor, blir det som et stikk i ryggen når han kommer med dette. Han er ikke en psykopat, men likevel ser jeg ofte psykopatiske trekk hos han..

Han krever rett og slett at jeg er enig med han, hvis ikke er jeg manipulerende og projekterende. Er ikke DET manipulerende?

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

Som nr. 2 skriver så er det helt normalt å diskutere sine relasjoner i samtale med psykolog.

 

Men det er ikke normalt at at psykologen setter merkelapp på deg slik uten å ha hatt deg til samtaler også.

 

Jeg lurer på om du kanskje opplever det samme som en god kompis av meg gjorde for noen år tilbake.

Han hadde vært i et forhold med en dame som mer eller mindre mishandlet ham, ikke bare psykisk. Hun gikk til psykolog som diagnostiserte henne med flere diagnoser, deriblant sosiopat (psykopat). Da ble hun så provosert at hun byttet psykolog. Nr. to kom frem til samme diagnosen(e). Hun ble hos psykolog nr. to inntil hun hadde lært nok om diagnosen sin, hvordan hun reagerte i ulike situasjoner osv. Deretter sluttet hun og fant psykolog nr. tre. Til psykolog nr. tre fortalte hun at min kompis gjorde sånn og sånn og slik og slik og reagerte sånn og slik på ting.... dvs. det var slik HUN brukte å være mot ham, men hun snudde det og projiserte egne følelser og adferd på han. Psykolog nr. tre lot seg lure og journalførte at min kompis var voldelig psykopat. Deretter fortalte hun dette til min kompis, at det var HAN som var psykopat og ikke hun selv.

Heldigvis visste han hva de to foregående psykologene hadde konkludert med og han fikk en dialog med dem og fikk til slutt frem sannheten.

Men for min kompis så var denne prosessen beintøff, han hadde blitt psyket ned og kontrollert av henne i årevis. Heldigvis kom han seg unna henne til slutt.

(Ikke så ofte man hører historier om kvinnelige psykopater.)

 

Kan det være noe lignende du opplever nå, Hi? At samboeren din ikke er ærlig i terapien sin og at psykologen derfor trekker feil slutninger. Husk at det psykologen konkluderer med nå, det gjør h*n kun ut fra det din samboer har fortalt ham/henne. Psykologen tar ikke dette ut av luften, og den eneste som kan ha gitt "informasjonen" er din samboer.

 

Jeg ville avsluttet forholdet om jeg var deg. Jeg så hvordan min kompis sin eks ødela livet hans med sitt forvridde realitetssyn og manipulering av omgivelser og til og med fagpersoner. Kom deg unna og begynn å leve et liv hvor du føler mer lykke!

Anonymous poster hash: df5a2...279

[Anonym bruker]

Nå er det forskjell på psykiater og psykolog og selv om det er helt vanlig at man diskuterer relasjoner og hjemmeforhold når man har time så er det iallefall ikke normalt at en profesjonell psykiater uttaler seg på den måten om ett menneske vedkommende aldri har møtt. Min psykiater bidrar kun med evaluering av medisiner o.l mens psykologen min tar seg av selve pratingen og terapien. Når jeg klager på min samboer (noe som skjer nå og da naturlig nok) så hjelper psykologen meg å se ting fra flere sider og også ta til vurdering hvordan samboeren min føler. Aldri har jeg noen gang møtt en behandler som uttaler seg sånn om en tredjepart så om dette ikke er noe samboeren din finner på så har har en elendig psykiater (min mening). Man blir ikke spesielt nyansert av å kun se ting fra en side. 

 

Du har helt sikkert feil og mangler du også, men det blir helt feil og legge alt over på deg. Jeg hadde insistert på å bli med til neste samtale og prate om dette, for det er IKKE greit. 

Anonymous poster hash: 0b56a...df0

[Anonym bruker]

Det er faktisk helt vanlig å diskutere slikt med terapeuten sin, hi!

Du er en del av hans liv, hans hverdag, alt du sier og gjør påvirker jo han, og motsatt.

Hvis han sliter eller trenger hjelp er det klart han diskuterer alle aspekter av livet sitt med terapeuten, et liv du er en del av.

Kan ikke fatte og begripe at du blir så sjokkert over dette, jeg da..

 

Anonymous poster hash: c01fa...d80

[Anonym bruker]

Det virker som dere har kommet i et negativt mønster. Du sier jo selv at han irriterer deg, men er du lite raus? En tur til fvk ville gjort seg.

 

Anonymous poster hash: 87ae2...cf9

[Anonym bruker]

HI

Jeg reagerer ikke på at de diskuterer forholdet vårt, men at de diskuterer MEG!

Jeg føler også for å nevne at samboeren min hadde tatt opp med sin vanlige fastlege at han synes jeg ikke ga han noen kjærlige tegn, som å stryke over ryggen og lignende. Det var den samme dagen som han hadde time hos fastlegen, at han hadde reagert på det: han kom å ga meg en klem og holdte rundt meg, mens jeg bare sto der, strøk han ikke på ryggen tilbake.

Dette hadde han da tatt opp med fastlegen, og fastlegen hadde sagt, i følge samboeren min, at jeg mest sannsynlig aldri hadde lært å vise slik type kjærlighet! HALLO!

Men det samboeren min neppe fortalte, er at han 3 dager i forveien hadde vært på fest og kom hjem sammen med meg, vi var begge fulle, og kranglet. Han kastet meg faktisk i veggen, og jeg ringte politiet fordi jeg ble redd!
Derfor følte jeg ikke for å stryke på han. 

Og derfor reagerer jeg som jeg gjør når han kommer med slike utsagn etter at han har vært til time hos legene sine; fordi de helt klart IKKE vet hvem hverken JEG er, hva jeg står for, eller hva jeg tenker!

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

 

HI

 

Jeg reagerer ikke på at de diskuterer forholdet vårt, men at de diskuterer MEG!

 

Jeg føler også for å nevne at samboeren min hadde tatt opp med sin vanlige fastlege at han synes jeg ikke ga han noen kjærlige tegn, som å stryke over ryggen og lignende. Det var den samme dagen som han hadde time hos fastlegen, at han hadde reagert på det: han kom å ga meg en klem og holdte rundt meg, mens jeg bare sto der, strøk han ikke på ryggen tilbake.

 

Dette hadde han da tatt opp med fastlegen, og fastlegen hadde sagt, i følge samboeren min, at jeg mest sannsynlig aldri hadde lært å vise slik type kjærlighet! HALLO!

 

Men det samboeren min neppe fortalte, er at han 3 dager i forveien hadde vært på fest og kom hjem sammen med meg, vi var begge fulle, og kranglet. Han kastet meg faktisk i veggen, og jeg ringte politiet fordi jeg ble redd!

Derfor følte jeg ikke for å stryke på han. 

 

Og derfor reagerer jeg som jeg gjør når han kommer med slike utsagn etter at han har vært til time hos legene sine; fordi de helt klart IKKE vet hvem hverken JEG er, hva jeg står for, eller hva jeg tenker!

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

 

Og du lurer på hva du skal gjøre fremover...?

 

Ikke vits å reagere på det han gjør - kom deg unna!

 

Anonymous poster hash: df5a2...279

[Anonym bruker]

 

HI

 

Jeg reagerer ikke på at de diskuterer forholdet vårt, men at de diskuterer MEG!

 

Jeg føler også for å nevne at samboeren min hadde tatt opp med sin vanlige fastlege at han synes jeg ikke ga han noen kjærlige tegn, som å stryke over ryggen og lignende. Det var den samme dagen som han hadde time hos fastlegen, at han hadde reagert på det: han kom å ga meg en klem og holdte rundt meg, mens jeg bare sto der, strøk han ikke på ryggen tilbake.

 

Dette hadde han da tatt opp med fastlegen, og fastlegen hadde sagt, i følge samboeren min, at jeg mest sannsynlig aldri hadde lært å vise slik type kjærlighet! HALLO!

 

Men det samboeren min neppe fortalte, er at han 3 dager i forveien hadde vært på fest og kom hjem sammen med meg, vi var begge fulle, og kranglet. Han kastet meg faktisk i veggen, og jeg ringte politiet fordi jeg ble redd!

Derfor følte jeg ikke for å stryke på han. 

 

Og derfor reagerer jeg som jeg gjør når han kommer med slike utsagn etter at han har vært til time hos legene sine; fordi de helt klart IKKE vet hvem hverken JEG er, hva jeg står for, eller hva jeg tenker!

 

Anonymous poster hash: 12ab7...866

 

Jeg har svart lenger oppe, men når jeg ser hva du skriver burde du bare dumpe denne fyren for dere kommer ikke til å få det til å funke. Du kan klare bedre enn dette, jeg tror dere får frem mye av det verste i hverandre. Når han holder på sånn både psykisk og fysisk så er han håpløs å være sammen med, jeg hadde gått. 

 

Anonymous poster hash: 0b56a...df0

[Anonym bruker]

Synes det høres ut som psykologen har helt rett jeg, dere speiler dere i hverandres depresive sider og bringer frem det verste i hverandre.

 

Bare utfra hovedinnlegget ditt vil jeg tro dere overhodet ikke passer sammen, dere drar hverandre ned i søla istedenfor å løfte hverandre opp i lyset.

 

Er kanskje best å bryte ut?

 

Anonymous poster hash: 42f94...b1d

[Anonym bruker]

HI

Det verste er at vi passer flott sammen på så mange måter. Og jeg har tatt meg selv i å hige etter de gode stundene uten depresjon og uten en totalt uengasjert mann, som er unntaket. Er jo ikke slik det skal være, og ikke slik jeg så for meg livet..

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

Ser ikke ut som om dere har barn sammen. Bra! Dra nå før dere setter uskyldige små til verden. Du ser det ikke, men han er i ferd med å ødelegge deg.

 

Anonymous poster hash: 00a9d...b3f

[Anonym bruker]

HI

Noen ganger tenker jeg på om jeg er slik som han prøver å fremstille meg. Han prøver seg også alltid på samme gamle visa: "Hva skjer når jeg ikke er enig med deg, vennen?" 

Ja, det lurer jeg også på. Når vi er uenige om ting, diskuterer vi, og det er som oftest han som GÅR bort når det er slik, og legger seg inne på soverommet resten av dagen. Og jeg, ja jeg blir furt. 

Ja, så hva skjer når han er uenig med meg, vil jeg gjerne vite. Nærmest som om at han bare finner opp ting om meg, for å ha noe. 

Hvis jeg spør han om råd om noen viktige ting, og jeg sier meg uenig i rådene hans, og gjør det motsatte, så er det tvert i mot han som oppfører seg dårlig når vi er uenige. Da får jeg i lang tid fremover høre hvor dumt valg det var, og at jeg ikke skulle gjort det slik og slik. Støttende ja. 

Han skjønner vel heller ikke at grunnen til at det meste ved han er irriterende, fordi jeg vurderer å forlate forholdet. Noe jeg vet at han ikke vil. Da ville det vært logisk av han å oppføre seg bedre for å snu meg rundt, enn å fortsette å fremstille seg selv som en psykopat..

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

HIJeg fortalte min samboer før jeg dro, at jeg trengte et lite pusterom. Jeg var sliten, og han gjør meg faktisk mer sliten. Han hjelper ikke til med noe, og ligger på sofaen fra han står opp til han legger seg. Ingen hjelp med verken husarbeid eller noe. Jeg fortalte også at jeg hadde følt meg ulykkelig i forholdet det siste året, og at jeg elsket han, men jeg måtte ha en pause nå for hente inn ny energi. Han trekker meg så enormt mye ned når han er deprimert, og jeg kjenner jeg klarer ikke mer..Grunnen til at jeg ikke klarer å ta dette seriøst, det han skriver, er fordi han pleier å gjøre slike ting hver gang vi krangler. Jeg tror rett og slett ikke at han skjønner at jeg står ved stupet i forholdet, og vurderer å gå. Han pleier alltid å komme med ting som at jeg er manipulerende, latterliggjør han, og han prøver liksom å snu krangelen om til noe den ikke handler om, hvis dere skjønner.Jeg har selvinnsikt, og vet at jeg er svært psykisk sterk, og jeg er langt fra manipulerende. Derfor, blir det som et stikk i ryggen når han kommer med dette. Han er ikke en psykopat, men likevel ser jeg ofte psykopatiske trekk hos han..Han krever rett og slett at jeg er enig med han, hvis ikke er jeg manipulerende og projekterende. Er ikke DET manipulerende? Anonymous poster hash: 12ab7...866

Mannen er sjuk, og dere vet det begge to.

Spørsmålet er ikke "hvem er mest manipulerende" eller "hvem er latest", men hvor lenge vil du kaste bort din egen tid og din sjelelige helse på å vente på hans tilfriskning. Du har jo vært sammen med andre mennesker noen dager og innsett at det finnes andre omgangsformer som er mer normale. Ta til deg den kunnskapen.

 

Anonymous poster hash: 0a07f...911

[Anonym bruker]

Dump han!

 

Anonymous poster hash: be29b...5c1

[Anonym bruker]

HI

Men hvordan ville dere svart hvis mannen kom hjem etter samtale med psykologen og sa at han hadde noe du måtte lese gjennom? Og hvis du ikke sier deg enig, så er du både manipulativ, latterliggjør han og projekterer dine følelser over på han?

Hva faen skal man svare på sånt?

Anonymous poster hash: 12ab7...866

[Anonym bruker]

Usunt forhold som det ikke hjelper å klage til psykologen om. Er nok best å bryte opp, for begges skyld.

Anonymous poster hash: 0b7e4...eff

[Anonym bruker]

HIMen hvordan ville dere svart hvis mannen kom hjem etter samtale med psykologen og sa at han hadde noe du måtte lese gjennom? Og hvis du ikke sier deg enig, så er du både manipulativ, latterliggjør han og projekterer dine følelser over på han?Hva faen skal man svare på sånt? Anonymous poster hash: 12ab7...866

Man svarer: "Vet du hva, jeg har lenge levd med at du er syk og er som du er. Men når du nå begynner å klistre det på meg, da takker jeg for samværet. Dette lar jeg meg ikke by. Dersom du mener du har rett i disse karakteristikkene, bør det være en gave for deg at jeg ikke gidder mer. For meg skal det i alle fall bli en befrielse."

 

Anonymous poster hash: 0a07f...911

[Anonym bruker]

Og så lar du handling følge ord, såklart.

 

Anonymous poster hash: 0a07f...911

[Todii]

Det spiller ingen rolle hva du svarer, det kommer garantert til å være feil svar uansett.

[Anonym bruker]

Jeg synes også det høres veldig rart ut at en psykolog skulle gjøre dette. Høres veldig uprofesjonelt ut. Det er alltid to sider av en sak, og å konkludere med at du er manipulerende uten å ha truffet deg høres helt vilt ut. Jeg tror jeg ville foreslått å bli med på en time jeg, dersom de to mener det er du som er syk bør du jo få være med på morra? ;-) Kunne jo vært interessant for alle parter å snakke sammen høres det ut som?

 

Anonymous poster hash: 34d1c...1d7

[Anonym bruker]

HIJeg reagerer ikke på at de diskuterer forholdet vårt, men at de diskuterer MEG!Jeg føler også for å nevne at samboeren min hadde tatt opp med sin vanlige fastlege at han synes jeg ikke ga han noen kjærlige tegn, som å stryke over ryggen og lignende. Det var den samme dagen som han hadde time hos fastlegen, at han hadde reagert på det: han kom å ga meg en klem og holdte rundt meg, mens jeg bare sto der, strøk han ikke på ryggen tilbake.Dette hadde han da tatt opp med fastlegen, og fastlegen hadde sagt, i følge samboeren min, at jeg mest sannsynlig aldri hadde lært å vise slik type kjærlighet! HALLO!Men det samboeren min neppe fortalte, er at han 3 dager i forveien hadde vært på fest og kom hjem sammen med meg, vi var begge fulle, og kranglet. Han kastet meg faktisk i veggen, og jeg ringte politiet fordi jeg ble redd!Derfor følte jeg ikke for å stryke på han. Og derfor reagerer jeg som jeg gjør når han kommer med slike utsagn etter at han har vært til time hos legene sine; fordi de helt klart IKKE vet hvem hverken JEG er, hva jeg står for, eller hva jeg tenker! Anonymous poster hash: 12ab7...866

Når han er voldelig med deg og du ble så redd at du ringte politiet, bør du komme deg vekk før det eksalerer!

 

Anonymous poster hash: 534ef...fe8