Hvor finner dere disse udugelige gubbene?

[Anonym bruker]

Er enig i at her må vi bare ta på oss store deler av skylda. At vi kvinner syr puter under armene på mannfolka er da ingen hemmelighet. Og at vi lar de slippe unna med det meste når det gjelder hus og hjem. En mann som aldri står opp med barna i helgene blir liggende i senga si fordi han får lov til det. En mann som slenger seg ned på sofa etter jobb og gir blanke i både husarbeid, middag osv gjør jo dette fordi noen har latt han få gjøre det. Dårlige vaner er vonde og vende!

 

Still krav til gubbene deres og la det bli konsekvenser dersom de ikke hører. At kvinner står i full jobb og i tillegg tar seg av barn og hus på ettermiddagen mens gubben har frie tøyler høres helt absurd ut for meg.

 

Anonymous poster hash: 30eca...e02

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Fordi noen menn er snille og gode, hjelper til med alt, har en liten dårlig dag i ny og ne, men det har vel alle? Etter et par år flyttet vi sammen, de "dårlige" dagene øker litt, men du tenker at dette er noe som går seg til.. Så etter 5 år sier det plutselig pang, ALT du gjør er feil, og det blir tilslutt sånn du med glede gjør alt av husarbeid og diverse for å slippe kjeft og krangling.. Ja, fy vi er svake kvinnet og det er hvertfall vår skyld at vi sitter i et dårlig forhold, mannen er jo bare sånn han..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Er sånn?

Han er vel så lat og sur som han får lov til å være?

Hæ?!! "Får lov til å være"? Du mener seriøst at det er kvinnens egen skyld at mannen er lat? Han burde vel ha egen fri vilje, det er pokker meg ikke kvinnens ansvar og oppdra mannen!! Dessuten er det ikke så lett når mannen gradvis drar deg ned og får makt over deg, og du føler deg som en dritt hele tiden, og tror at alle mener det samme som han - at du er verdt null!

Du har tydeligvis aldri slitt med dårlig selvtillit, det er ikke BARE å stå opp for seg selv! Det blir som å si til en med spiseforstyrrelser "Du må bare spise!" og tro at da ordner det seg nok..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Jeg mener absolutt at kvinnen må ta sin del av ansvaret for at mannen "har blitt lat". Det ER et samspill mellom dere som forsterker hans adferd. Og dersom kvinnen har dårlig selvtillit slik du skriver og det er en av grunnene til hennes manglende evne til å sette grenser, har hun i hvertfall noe å jobbe med! Anonymous poster hash: f7c66...2ea

Nok en person som ikke har det minste anelse.. Blir det samme greia hvis det var omvendt? Hvis jeg bare satt på sofaen og var lat og skreik at "Du har faen ikke klart og tørke av benken nå heller, du er faen meg helt udugelig og tiltaksløs som ikke klarer den minste ting!" til mannen, og at det da er mannens egen feil at jeg sitter sånn? At det er min fulle rett siden jeg "får lov"?? Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Poenget var vel at hvis mannen din fortsatte å bo sammen med deg, og løp fortere og fortere for å tilfredsstille deg, ville alle si han var et fjols og en tøffel som ikke flyttet ut. Men offerrollen er fin å ha når man ikke vil endre på livet sitt.

Medfølelse er en fin ting å ha, men desverre eier ikke alle den..

Det er så lett å tro at man vet alt om alle. Jeg har ikke sånn plutselig fått dårlig selvtillit, den kom med barndommen, som jeg ikke orker å greie ut om her. Min mann var både hjelpsom og snill fra førsten, begge gjorde like mye, han endret seg gradvis etter vi fikk barn, og tilslutt ble det sånn at jeg heller tok oppvasken og vasket klær i stede for å bli skreket til.

Jada, jeg er så glad for at jeg har fått offerrollen!! Den får meg til å føle meg helt super👍 Og takk for du, og mange andre ser ned på oss som ikke er sånn som dere😘

 

Anonymous poster hash: 25b85...4e2

[Anonym bruker]

Må jo huske på, ifølge dib, at hvis en har klart å få barn med en slik mann er det ikke bare å forlate ham. En er sammen for barnas skyld.....

 

Anonymous poster hash: 2ce68...c65

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

Fordi noen menn er snille og gode, hjelper til med alt, har en liten dårlig dag i ny og ne, men det har vel alle? Etter et par år flyttet vi sammen, de "dårlige" dagene øker litt, men du tenker at dette er noe som går seg til.. Så etter 5 år sier det plutselig pang, ALT du gjør er feil, og det blir tilslutt sånn du med glede gjør alt av husarbeid og diverse for å slippe kjeft og krangling.. Ja, fy vi er svake kvinnet og det er hvertfall vår skyld at vi sitter i et dårlig forhold, mannen er jo bare sånn han..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Er sånn?

Han er vel så lat og sur som han får lov til å være?

Hæ?!! "Får lov til å være"? Du mener seriøst at det er kvinnens egen skyld at mannen er lat? Han burde vel ha egen fri vilje, det er pokker meg ikke kvinnens ansvar og oppdra mannen!! Dessuten er det ikke så lett når mannen gradvis drar deg ned og får makt over deg, og du føler deg som en dritt hele tiden, og tror at alle mener det samme som han - at du er verdt null!

Du har tydeligvis aldri slitt med dårlig selvtillit, det er ikke BARE å stå opp for seg selv! Det blir som å si til en med spiseforstyrrelser "Du må bare spise!" og tro at da ordner det seg nok..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Jeg mener absolutt at kvinnen må ta sin del av ansvaret for at mannen "har blitt lat". Det ER et samspill mellom dere som forsterker hans adferd. Og dersom kvinnen har dårlig selvtillit slik du skriver og det er en av grunnene til hennes manglende evne til å sette grenser, har hun i hvertfall noe å jobbe med! Anonymous poster hash: f7c66...2ea

Nok en person som ikke har det minste anelse.. Blir det samme greia hvis det var omvendt? Hvis jeg bare satt på sofaen og var lat og skreik at "Du har faen ikke klart og tørke av benken nå heller, du er faen meg helt udugelig og tiltaksløs som ikke klarer den minste ting!" til mannen, og at det da er mannens egen feil at jeg sitter sånn? At det er min fulle rett siden jeg "får lov"?? Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Poenget var vel at hvis mannen din fortsatte å bo sammen med deg, og løp fortere og fortere for å tilfredsstille deg, ville alle si han var et fjols og en tøffel som ikke flyttet ut. Men offerrollen er fin å ha når man ikke vil endre på livet sitt.

Medfølelse er en fin ting å ha, men desverre eier ikke alle den..

Det er så lett å tro at man vet alt om alle. Jeg har ikke sånn plutselig fått dårlig selvtillit, den kom med barndommen, som jeg ikke orker å greie ut om her. Min mann var både hjelpsom og snill fra førsten, begge gjorde like mye, han endret seg gradvis etter vi fikk barn, og tilslutt ble det sånn at jeg heller tok oppvasken og vasket klær i stede for å bli skreket til.

Jada, jeg er så glad for at jeg har fått offerrollen!! Den får meg til å føle meg helt super Og takk for du, og mange andre ser ned på oss som ikke er sånn som dereAnonymous poster hash: 25b85...4e2

Denne tråden er ikke din personlige, vøtt. Selv om du kjenner deg igjen i den. Ingen som har antydet at de vet alt om deg.

 

Det fins mange tragiske skjebner der ute. Bottom line er vel at å si "ja, stakkars. Jeg er full av medfølelse med deg som har det så kjipt" endrer ikke så veldig på vedkommendes opplevelse av å være kapabel, selvstendig og sterk. Det bekrefter vel heller vedkommendes ynkelighet. Noe som ikke bringer henne ut av situasjonen. Hvilke situasjoner jeg har vært i og hva jeg har funnet meg i før jeg visste bedre, vet heller ikke du, men at andre ynker en og glatter over hvor vrengt det hele er, har null effekt. Det er viktigere å få vite i reine ord hvor absurd det er.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Fordi noen menn er snille og gode, hjelper til med alt, har en liten dårlig dag i ny og ne, men det har vel alle? Etter et par år flyttet vi sammen, de "dårlige" dagene øker litt, men du tenker at dette er noe som går seg til.. Så etter 5 år sier det plutselig pang, ALT du gjør er feil, og det blir tilslutt sånn du med glede gjør alt av husarbeid og diverse for å slippe kjeft og krangling.. Ja, fy vi er svake kvinnet og det er hvertfall vår skyld at vi sitter i et dårlig forhold, mannen er jo bare sånn han..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Er sånn?

Han er vel så lat og sur som han får lov til å være?

Hæ?!! "Får lov til å være"? Du mener seriøst at det er kvinnens egen skyld at mannen er lat? Han burde vel ha egen fri vilje, det er pokker meg ikke kvinnens ansvar og oppdra mannen!! Dessuten er det ikke så lett når mannen gradvis drar deg ned og får makt over deg, og du føler deg som en dritt hele tiden, og tror at alle mener det samme som han - at du er verdt null!

Du har tydeligvis aldri slitt med dårlig selvtillit, det er ikke BARE å stå opp for seg selv! Det blir som å si til en med spiseforstyrrelser "Du må bare spise!" og tro at da ordner det seg nok..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Jeg mener absolutt at kvinnen må ta sin del av ansvaret for at mannen "har blitt lat". Det ER et samspill mellom dere som forsterker hans adferd. Og dersom kvinnen har dårlig selvtillit slik du skriver og det er en av grunnene til hennes manglende evne til å sette grenser, har hun i hvertfall noe å jobbe med! Anonymous poster hash: f7c66...2ea

Nok en person som ikke har det minste anelse.. Blir det samme greia hvis det var omvendt? Hvis jeg bare satt på sofaen og var lat og skreik at "Du har faen ikke klart og tørke av benken nå heller, du er faen meg helt udugelig og tiltaksløs som ikke klarer den minste ting!" til mannen, og at det da er mannens egen feil at jeg sitter sånn? At det er min fulle rett siden jeg "får lov"?? Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Poenget var vel at hvis mannen din fortsatte å bo sammen med deg, og løp fortere og fortere for å tilfredsstille deg, ville alle si han var et fjols og en tøffel som ikke flyttet ut. Men offerrollen er fin å ha når man ikke vil endre på livet sitt.

Medfølelse er en fin ting å ha, men desverre eier ikke alle den..

Det er så lett å tro at man vet alt om alle. Jeg har ikke sånn plutselig fått dårlig selvtillit, den kom med barndommen, som jeg ikke orker å greie ut om her. Min mann var både hjelpsom og snill fra førsten, begge gjorde like mye, han endret seg gradvis etter vi fikk barn, og tilslutt ble det sånn at jeg heller tok oppvasken og vasket klær i stede for å bli skreket til.

Jada, jeg er så glad for at jeg har fått offerrollen!! Den får meg til å føle meg helt super Og takk for du, og mange andre ser ned på oss som ikke er sånn som dereAnonymous poster hash: 25b85...4e2

Denne tråden er ikke din personlige, vøtt. Selv om du kjenner deg igjen i den. Ingen som har antydet at de vet alt om deg.

 

Det fins mange tragiske skjebner der ute. Bottom line er vel at å si "ja, stakkars. Jeg er full av medfølelse med deg som har det så kjipt" endrer ikke så veldig på vedkommendes opplevelse av å være kapabel, selvstendig og sterk. Det bekrefter vel heller vedkommendes ynkelighet. Noe som ikke bringer henne ut av situasjonen. Hvilke situasjoner jeg har vært i og hva jeg har funnet meg i før jeg visste bedre, vet heller ikke du, men at andre ynker en og glatter over hvor vrengt det hele er, har null effekt. Det er viktigere å få vite i reine ord hvor absurd det er.

Hvordan vet du at det funker best? For min del, får det meg bare til å føle meg enda mer dum. Det bekrefter vel at jeg bare er svak og dum.. Er vel derfor jeg reagerer så veldig. Kanskje det noen ganger funker med litt medfølelse, fordi man aldri får det ellers? Og man føler seg litt bedre å sterkere av støtte i stede for det evinnelige "hardt mot hardt"?

Jeg har en dårlig dag i dag, så jeg overreagerer sikkert voldsom, men jeg blir så oppgitt når folk tror de har løsningen på alt hele tiden..

 

Anonymous poster hash: 25b85...4e2

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at det funker best? For min del, får det meg bare til å føle meg enda mer dum. Det bekrefter vel at jeg bare er svak og dum.. Er vel derfor jeg reagerer så veldig. Kanskje det noen ganger funker med litt medfølelse, fordi man aldri får det ellers? Og man føler seg litt bedre å sterkere av støtte i stede for det evinnelige "hardt mot hardt"?

Jeg har en dårlig dag i dag, så jeg overreagerer sikkert voldsom, men jeg blir så oppgitt når folk tror de har løsningen på alt hele tiden..

 

Anonymous poster hash: 25b85...4e2

 

 

Men hvorfor bli i et forhold som så tydelig sliter deg ut og som ødelegger selvtilliten mye mer?

 

Ja, man trenger støtte også, men man trenger kanskje enda mer noen som forteller at det er på tide å ta ansvar for eget liv. Når man fortsetter i et så destruktivt forhold, da ødelegges også barna. Om man ikke finner motivasjon nok i seg selv, da bør man i hvert fall tenke på barna.

 

Og føler man seg ikke sterk nok selv, da oppsøker man fagfolk slik at man kan få den hjelpen man trenger i prosessen med å enten gå i terapi med mannen eller å gå fra mannen.

 

Jeg forstår at det føles tøft å lese noen av de uttalelsene du har fått over her, men jeg tror mange av dem har kommet nettopp fordi mange damer har vært der du er, og derfor vet hva som skal til for å snu om på livet slik at man (og barna!) får det bedre.

 

Kontakt familievernkontoret for din egen del og ha samtaler der alene i første omgang.

 

Du har styrke til å styre ditt eget liv, men da tror jeg du må bort fra en så negativ og ødeleggende mann som det kan virke som du lever med. Så søk hjelp slik at du kan snu om og få det bra

 

Anonymous poster hash: bafb9...b7a

[Gjest Antarctica]

[

 

Hvordan vet du at det funker best? For min del, får det meg bare til å føle meg enda mer dum. Det bekrefter vel at jeg bare er svak og dum.. Er vel derfor jeg reagerer så veldig. Kanskje det noen ganger funker med litt medfølelse, fordi man aldri får det ellers? Og man føler seg litt bedre å sterkere av støtte i stede for det evinnelige "hardt mot hardt"?

Jeg har en dårlig dag i dag, så jeg overreagerer sikkert voldsom, men jeg blir så oppgitt når folk tror de har løsningen på alt hele tiden..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Hvordan vet jeg det? Ja, vet jeg i det hele tatt noe om noen andre enn meg selv? Hvordan vet vi hva som funker - vel, det kommer kanskje an på hva som er målet?

 

Vil du ha hjelp til å holde ut med din mann? Sorry, det kan jeg ikke gi deg, jeg vil ikke støtte det valget du gjør hver dag når du blir hos ham.

 

Vil du ha selvtilliten din styrket av noe eller noen? Jeg kan godt prøve på det. Men om jeg sier "du er flink, du er kapabel, stol på deg selv" - hvor mye veier dét, all den stund du deler hverdagen din med en som sier det motsatte hver time? Det blir jo som å gi en vitamintablett i uka til en som røyker og som ustanselig sier hvor vanskelig det er å slutte. Det ER vanskelig, det er sant. Men de som gir deg tabletten, ville gjøre deg en mye større tjeneste om de slutta å være pusete og heller sa sannheten: kutt røyken (les: mannen), det er den som trekker deg ned og ødelegger deg, selv om du får tabletter.

 

Vil du ha trøst for at du lever et hardt og fælt liv? Det kan du godt få. Men hva betyr det vel om en fremmed sier stakkar deg? Denne tråden handler om hvorfor kvinner (generelt) tåler og utholder for mye av sine udugelige og lite snille ektemenn. Plutselig handler den ikke om det generelt, men om deg spesielt, og du tar til deg alt vi sier som om det gjaldt deg og din personlige situasjon. Ser du selv at dine sterke reaksjoner ikke handler om hva VI mener, men om hvordan DU lever? At du ikke selv er fornøyd med det? Du trenger ikke forsvare at du lever sånn, for det var ikke retta mot deg i særdeleshet. Men du føler trang til å gjøre det. Ser du at det handler om din egen misnøye? For å føle seg truffet er ikke det samme som at noen prøver å ramme deg. Det er dusten av en mann vi alle vil ramme.

 

Du kan velge ham bort. Det er DU som bestemmer over deg. Ikke jeg, og ikke han. Det er du som må velge.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Fordi noen menn er snille og gode, hjelper til med alt, har en liten dårlig dag i ny og ne, men det har vel alle? Etter et par år flyttet vi sammen, de "dårlige" dagene øker litt, men du tenker at dette er noe som går seg til.. Så etter 5 år sier det plutselig pang, ALT du gjør er feil, og det blir tilslutt sånn du med glede gjør alt av husarbeid og diverse for å slippe kjeft og krangling.. Ja, fy vi er svake kvinnet og det er hvertfall vår skyld at vi sitter i et dårlig forhold, mannen er jo bare sånn han..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Er sånn?

Han er vel så lat og sur som han får lov til å være?

Hæ?!! "Får lov til å være"? Du mener seriøst at det er kvinnens egen skyld at mannen er lat? Han burde vel ha egen fri vilje, det er pokker meg ikke kvinnens ansvar og oppdra mannen!! Dessuten er det ikke så lett når mannen gradvis drar deg ned og får makt over deg, og du føler deg som en dritt hele tiden, og tror at alle mener det samme som han - at du er verdt null!

Du har tydeligvis aldri slitt med dårlig selvtillit, det er ikke BARE å stå opp for seg selv! Det blir som å si til en med spiseforstyrrelser "Du må bare spise!" og tro at da ordner det seg nok..Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Jeg mener absolutt at kvinnen må ta sin del av ansvaret for at mannen "har blitt lat". Det ER et samspill mellom dere som forsterker hans adferd. Og dersom kvinnen har dårlig selvtillit slik du skriver og det er en av grunnene til hennes manglende evne til å sette grenser, har hun i hvertfall noe å jobbe med! Anonymous poster hash: f7c66...2ea

Nok en person som ikke har det minste anelse.. Blir det samme greia hvis det var omvendt? Hvis jeg bare satt på sofaen og var lat og skreik at "Du har faen ikke klart og tørke av benken nå heller, du er faen meg helt udugelig og tiltaksløs som ikke klarer den minste ting!" til mannen, og at det da er mannens egen feil at jeg sitter sånn? At det er min fulle rett siden jeg "får lov"?? Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Poenget var vel at hvis mannen din fortsatte å bo sammen med deg, og løp fortere og fortere for å tilfredsstille deg, ville alle si han var et fjols og en tøffel som ikke flyttet ut. Men offerrollen er fin å ha når man ikke vil endre på livet sitt.

Medfølelse er en fin ting å ha, men desverre eier ikke alle den..

Det er så lett å tro at man vet alt om alle. Jeg har ikke sånn plutselig fått dårlig selvtillit, den kom med barndommen, som jeg ikke orker å greie ut om her. Min mann var både hjelpsom og snill fra førsten, begge gjorde like mye, han endret seg gradvis etter vi fikk barn, og tilslutt ble det sånn at jeg heller tok oppvasken og vasket klær i stede for å bli skreket til.

Jada, jeg er så glad for at jeg har fått offerrollen!! Den får meg til å føle meg helt super👍 Og takk for du, og mange andre ser ned på oss som ikke er sånn som dere😘

 

Anonymous poster hash: 25b85...4e2

Du har et valg. Du kan velge å lese alt dette i verste mening og la det trykke deg enda mer ned.

 

Eller du kan velge å bruke dette som en øyeåpner. Tror du ikke mange av de som har svart enten har vært i tilsvarende situasjon selv eller har nær familie som har det? Tror du ikke noen av disse ukjente kvinnene skriver dette for å hjelpe deg ut av søla?

 

Anonymous poster hash: f7c66...2ea

[Krumelur]

Må si meg enig, jeg skjønner ikke hvor disse mannfolka finnes i 2015, med mindre vi snakker min foreldregenerasjon (jeg nærmer mrd førti). Er det på bygda?