Mannen min vil leve fritt

[Anonym bruker]

Vi er gift og har 2 barn. Jeg tar meg som regel av barna lager mat osv. Og mannen er en god far når han er med barna.

Vi har vært gift i snart 5 år og han har vært på en del gutteturer gjennom de 5 årene. Jeg har ikke vært noen plass eller vært borte fra barna i det hele tatt siden de ble født. De er 3 og 4 år. Når vi krangler av og til så sier han: jeg vil bare være fri og leve livet siden jeg er så ung. (Han er 26) og at han føler han ikke kan reise alltid hvor han vil pga jeg mener han bør prioritere oss siden vi er en familie . ( jeg nekter han aldri og reise) han reiser ofte på gutteturer. Og jeg føler meg sint og frustrert pga var det noen som egentlig trengte ferie så var det vel meg. Selv om jeg ikke har noen planer om reise alene men føler mer det handler om prioriteringer fra hans side og at han burde legge til side de tankene om at han fikk barn for tidligt og at han vil leve livet osv. Føler det blir veldig urettferdig. Og skulle ønske han heller ville prioritert oss mer. Han snakker mye om at vi kommer først osv men viser lite. Så kommer det opp i krangler at han ville helst vært alene og gjort hva han ville osv. Uff dette ble veldig rotete, men noen som har noen kommentarer til dette? Er jeg egoistisk? Er han egoistisk? Burde ikke han samme som meg prioritere familien?

Blir bare veldig irritert når han sier at han trenger fri osv hva med meg da ? Er jo han som pleier reise eller gå til kamerater osv

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Dere burde komme dere til familieterapi. Jeg hadde også reist bort en langhelg for å vise han hvor mye jobb du faktisk gjør i huset. Kanskje han får en oppvekker da?

Så utrolig stygt å si at han vil være fri fra dere og gjøre hva han vil. Er det mulig...

 

Anonymous poster hash: 5fb81...f38

[Anonym bruker]

Han er forresten hos kamerater hver helg og gjør også ting i ukedagene. Vi får på en måte det hverdagslige sammen. Av og til med film. Men en dag sa jeg til han ; kan ikke vi finne på noe kjekt snart ?" Da sa han ja det kan vi, men skjer ikke. Og en gang kom det en kommentar som såret :" må jeg være med deg i helgene også ? Jeg er med deg i ukedagene hver eneste dag."( Siden vi bor sammen) det jeg vil er bare at vi kan være en familie og at han viser vilje til og være sammen med oss og at han virkelig vil dette. Slik som han feks gleder seg når han skal være med kameratene sine på ferier osv. Og det provoserer meg når han sier at HAN trenger ferie og fri. Når det er alltid JEG som sitter med barna lager maten osv. Mens han tar seg gutteturer osv osv. Jeg sier ikke at han ikke kan være med kamerater , men at vi også må inngå i hans kjekke planer han har familie nå og da kan han ikke bare tenke på seg selv!

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Forferdelig umodent!!

 

Anonymous poster hash: 8cb45...549

[Anonym bruker]

Har du spurt ham "hva med meg?"

Tror du han har tenkt at kanskje du kunne trengt avlastning?

 

Høres ut som om du er sammen med en mann som ikke var moden nok til å få barn og som ikke setter barna først.

 

Få ham med på fvk og få ham til å forstå at han ikke lenger er fri. Skal han bli fri så får dere skille dere, så får han ha samvær med barna, betale bidrag til deg.

 

Egoistisk - det er han, det!

Anonymous poster hash: acb21...071

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som om dere er en slik familie der barn stort sett har vært ditt prosjekt som han har diltet med på. Han har aldri tatt eller følt at han har like mye ansvar som deg og blir som en trassig tenåring når han må. Han er umoden, ja. Likevel vil jeg tro at det har med ansvarsfordelingen å gjøre. Gå i deg selv, har du latt ham slippe til eller kan du ha bidratt? Om så tenker jeg at dere har noe å jobbe med der parterapi kan hjelpe.

Anonymous poster hash: 16e94...7d3

[rytme]

På den ene siden så må han få lov til å være ærlig med deg og si at han gjerne vil være fri. Han må få være ærlig. Han er ikke fornøyd med livet slik det er og det er bra at han er ærlig og sier det. 

 

På den andre siden, så har han barn. Så han kan ikke være "fri". Og slik er det bare. Og desto tidligere han forsoner seg med det, desto bedre for han. Så du får oppfordre han til å rett og slett innse at han ikke er fri. 

 

Men hva er grunnen til at du ikke har reist på tur? Han kan vel ikke for alvor klage på at han ikke får nok fri til å reise og samtidig si at det ikke er greit at du reiser? Noe sier meg at du ikke har reist på tur fordi du ikke vil/tør/har fått ut fingeren og gjort det. 

 

Det er viktig at dere begge innser at dere ikke er fri, men at det er veldig positivt hvis dere får litt "fritid" innimellom og det har dere like mye rett på begge to  

[Anonym bruker]

Takk for svar 😊 ja det såret meg veldig og gjorde meg samtidig rasende. Fordi jeg har jo også ofret meg for familien og kan heller ikke bare farte rundt som jeg vil. Som om hans liv er mer verdt enn mitt. Han gjentar mye dette med at han trenger fri og vil kunne reise som han vil og at han fikk nok barn for tidlig. Hva med meg da? Jeg vil at vi skal kunne gjøre ting sammen som en familie. Ja han hadde nok blitt sliten hvis han var alene med de. Det har han faktisk aldri vært.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Jeg må være ærlig å si at det ikke er rart at han (og deg for den saks skyld) har den følelsen. Dere må ha fått barn tidlig når han er 26 år nå og dere har vært gift i 5 år og har 2 barn. Klassiske tilfellet hvor man må rase fra seg FØR man får barn.

Nå har dere barn så man kan ikke gjøre det samme som man kunne uten. Dere må finne en løsning for dere som fungerer både som familie og som unge individer. Du må komme deg litt ut også så du ikke blir bitter på hans turer.

 

Det ER umoden oppførsel men så er dere/han også unge.

 

 

Anonymous poster hash: a9b78...8e3

[Anonym bruker]

Takk for svar ja det såret meg veldig og gjorde meg samtidig rasende. Fordi jeg har jo også ofret meg for familien og kan heller ikke bare farte rundt som jeg vil. Som om hans liv er mer verdt enn mitt. Han gjentar mye dette med at han trenger fri og vil kunne reise som han vil og at han fikk nok barn for tidlig. Hva med meg da? Jeg vil at vi skal kunne gjøre ting sammen som en familie. Ja han hadde nok blitt sliten hvis han var alene med de. Det har han faktisk aldri vært.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

Men hvorfor har han aldri vært alene med dem? Tenker at du kanskje har gått litt for mye inn i babybobla? Ville han satt pris på at dere to reiste en tur alene? jobbe med å være partnere og ikke bare "familie"? Ikke minst så burde du komme deg ut alene, hvorfor gjør du ikke det? Sier han nei, eller vil/tør du ikke?

 

Anonymous poster hash: 16e94...7d3

[Anonym bruker]

Tror det er på tide at du begynner å stille krav til mannen.

 

Heretter skal du ut og trene eller gå til venninnner et par kvelder i uken - han skal være hjemme med barna.

Når barna er vant med ham og han til dem, så kan du reise bort en helg, så får han prøvd seg alene med barna.

 

Husarbeid ber du ham selvfølgelig dele 50/50 på.

 

Du må stille krav til ham - og ta ham med på fvk!

Anonymous poster hash: acb21...071

[Anonym bruker]

Ja jeg har ikke så mange og reise med for og si det sånn. Han nekter meg ikke og reise det gjør han ikke, men han vet også at jeg ikke har noen som jeg kan eventuelt reise med.men jeg vil så gjerne at han skal vise velvilje og glede over oss som familie og at vi kan gjøre litt mer sammen. Eller iallefall ikke ta så mange småturer med kameratene. Jeg føler meg i andre rekke og at hans behov kommer før mine. Han er ikke en stygg mann han er snill og grei og snill me barna, men han er bare veldig glad i og reise. Og blir vekke 2-3 uker når han reiser. Jeg klarer meg alene , men saken er vel mer den at jeg vil han skal prioritere annerledes. At han skal ville være med oss og ikke tenke så mye på sine egne behov hele tiden. Jeg har aldri hatt fri. Og bare at han er der med oss og vil heller ha en reise med oss enn for seg selv. Er ikke så lett forklare dette, men jeg trenger han som familiemann og pappa. Og vil han skal se litt at det overhodet ikke er rettferdig det han sier eller gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Ja jeg har ikke så mange og reise med for og si det sånn. Han nekter meg ikke og reise det gjør han ikke, men han vet også at jeg ikke har noen som jeg kan eventuelt reise med.men jeg vil så gjerne at han skal vise velvilje og glede over oss som familie og at vi kan gjøre litt mer sammen. Eller iallefall ikke ta så mange småturer med kameratene. Jeg føler meg i andre rekke og at hans behov kommer før mine. Han er ikke en stygg mann han er snill og grei og snill me barna, men han er bare veldig glad i og reise. Og blir vekke 2-3 uker når han reiser. Jeg klarer meg alene , men saken er vel mer den at jeg vil han skal prioritere annerledes. At han skal ville være med oss og ikke tenke så mye på sine egne behov hele tiden. Jeg har aldri hatt fri. Og bare at han er der med oss og vil heller ha en reise med oss enn for seg selv. Er ikke så lett forklare dette, men jeg trenger han som familiemann og pappa. Og vil han skal se litt at det overhodet ikke er rettferdig det han sier eller gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

 

Få ham med på familievernkontoret!

 

Anonymous poster hash: acb21...071

[Anonym bruker]

Jeg har vel aldri vært fra dem pga jeg har ikke så mange muligheter til det. Og han har sine daglige gjøremål , og jeg står for middagene hver dag. Og de få vennene jeg har igjen er som regel opptatt med sine barn. Og når vi møtes har vi med barna. Jeg klager ikke over tiden med barna for all del. Jeg elsker dem over alt! Men ja hadde vært kjekt om han tok initiativ til noe alenetid for oss 2. Like mye som han tar initiativ til være med kamerater og leve livet sitt.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Ja jeg har ikke så mange og reise med for og si det sånn. Han nekter meg ikke og reise det gjør han ikke, men han vet også at jeg ikke har noen som jeg kan eventuelt reise med.men jeg vil så gjerne at han skal vise velvilje og glede over oss som familie og at vi kan gjøre litt mer sammen. Eller iallefall ikke ta så mange småturer med kameratene. Jeg føler meg i andre rekke og at hans behov kommer før mine. Han er ikke en stygg mann han er snill og grei og snill me barna, men han er bare veldig glad i og reise. Og blir vekke 2-3 uker når han reiser. Jeg klarer meg alene , men saken er vel mer den at jeg vil han skal prioritere annerledes. At han skal ville være med oss og ikke tenke så mye på sine egne behov hele tiden. Jeg har aldri hatt fri. Og bare at han er der med oss og vil heller ha en reise med oss enn for seg selv. Er ikke så lett forklare dette, men jeg trenger han som familiemann og pappa. Og vil han skal se litt at det overhodet ikke er rettferdig det han sier eller gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

Har du en mor f.eks? Du må ikke reise med venner. Jeg hadde satt meg kraftig på bakbeina om mannen hadde reist på flere treukers ferier i småbarnstiden. Om han insisterte tror jeg nok det hadde vært slutten. Vi tenker sånn at vi har valgt å få barn og at våre ferier skal komme dem til gode. Energiinnsprøytning i form av venne eller kjærestetur går under dette, men ikke tre uker. Det vil jo si at barna må tære på en sliten forelder når deres ferie kommer og at resten av familien lider.

 

Anonymous poster hash: 16e94...7d3

[Anonym bruker]

Jeg har vel aldri vært fra dem pga jeg har ikke så mange muligheter til det. Og han har sine daglige gjøremål , og jeg står for middagene hver dag. Og de få vennene jeg har igjen er som regel opptatt med sine barn. Og når vi møtes har vi med barna. Jeg klager ikke over tiden med barna for all del. Jeg elsker dem over alt! Men ja hadde vært kjekt om han tok initiativ til noe alenetid for oss 2. Like mye som han tar initiativ til være med kamerater og leve livet sitt.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

Du virker serøst litt tafatt selv. Har du foreslått jentetur ovenfor veninnene med barn? Kanskje han ikke tror du VIL reise siden du er så fokusert på barna. Du trenger ikke spille helt martyr og "offre" deg fullstendig.

 

Anonymous poster hash: 16e94...7d3

[Anonym bruker]

Men hva har du tenkt til å gjøre med dette?

Anonymous poster hash: 5fb81...f38

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og omtanken😊 jeg bare blir så lei meg fordi jeg er veldig familieskjær. Og vil at vi 2 skal ha kvalitetstid sammen og at han selv tar intiativ til det. Ikke fordi han må men fordi han vil. Og samtidig tenke på at vi er en familie nå og det handler om prioriteringer like mye for meg som for han.. Jeg elsker han jo såklart , men føler ikke han helt ser hva det gjør med forholdet når han gjør som han gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og omtanken jeg bare blir så lei meg fordi jeg er veldig familieskjær. Og vil at vi 2 skal ha kvalitetstid sammen og at han selv tar intiativ til det. Ikke fordi han må men fordi han vil. Og samtidig tenke på at vi er en familie nå og det handler om prioriteringer like mye for meg som for han.. Jeg elsker han jo såklart , men føler ikke han helt ser hva det gjør med forholdet når han gjør som han gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

 

Jeg har ikke problemer med å forstå at du ønsker dette fra ham.

 

Men du kan ikke ville noe for ham, han må ville det selv. Vil han ikke så må du ta grep om ditt liv for å få det slik du vil ha det.

 

Han er heller ikke tankeleser, så du må snakke med ham!

Har du snakket med ham om dette, fortalt hvordan du føler det?

 

Det virker som om dere sliter veldig med kommunikasjonen dere imellom, så ring familievernkontoret og få en time der. Om han ikke blir med, så ta timen for din egen del!

 

Er det vanskelig så

 

Anonymous poster hash: acb21...071

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar og omtanken jeg bare blir så lei meg fordi jeg er veldig familieskjær. Og vil at vi 2 skal ha kvalitetstid sammen og at han selv tar intiativ til det. Ikke fordi han må men fordi han vil. Og samtidig tenke på at vi er en familie nå og det handler om prioriteringer like mye for meg som for han.. Jeg elsker han jo såklart , men føler ikke han helt ser hva det gjør med forholdet når han gjør som han gjør...

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

Mannen din trenger tydeligvis tid borte fra hverdagen, men han overdriver det. Du vil at dere skal kose dere i kjernefamilien, du overdriver også. For han er kanskje ikke "tid sammen" å se film etter at barna er lagt, men en helg i London. Kanskje han blir glad om du klipper navlestrengen og organiserer noe slikt? Om du vil åpne linjene for kommunikasjon må du også gå i deg selv og vise at du vil i praksis, vil tro at han føler at du kun tenker på barn og ikke på dere som par. Om du vil redde forholdet kan du ikke sitte og vente på at han skal komme på å ta initiativ.

 

Anonymous poster hash: 16e94...7d3

[Anonym bruker]

Bare så det er nevnt så går det fint an å reise alene også, jeg hadde en fantastisk 3-ukers ferie i Egypt mutters alene Det var herlig med alenetid og å bare kunne tenke på meg selv. (Hadde ikke barn den gangen), men hadde lett reist bort en tur alene om jeg kunne. 

Anonymous poster hash: 7cbbd...822

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han at jeg også trenger fri. Jeg også blir sliten. Og at det er urettferdig at han sier han trenger fri når det er han som pleier reise. Jeg ofrer meg ja. Men trenger et lite avbrekk fra hverdagen for og få mer energi. Og jeg vil gjerne ha mer kvalitetstid med mannen min alene. Puste nytt liv i forholdet. Jeg har alltid vært en sprudlende jente som elsker og reise og oppleve ting. Men etter vi fikk barn så har vi også vært på ferie sammen. Noe han gledelig nevner hvis jeg sier til han at han reiser litt mye. "Jo men ikke si at vi ikke har reist sammen" så tenker jeg " men du reiser jo feks alene uten oss, og da får du på en måte bonusferie. Mens jeg reiste med oss familien sammen. ( jeg unner han og kose seg) men ikke når det går på påkostning av oss. At han tenker litt egoistisk at " han trenger ferie med kameratene også" du har jo vært på ferie med oss"

Det jeg reagerer mest på er at han mener han er sliten og lei og sliten av at jeg maser feks på at han reiser for mye eller at jeg blir sur fordi han sier han er sliten. Hva med meg liksom? Jaja er ikke flink til og forklare meg jeg..ble masse rot her

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han at jeg også trenger fri. Jeg også blir sliten. Og at det er urettferdig at han sier han trenger fri når det er han som pleier reise. Jeg ofrer meg ja. Men trenger et lite avbrekk fra hverdagen for og få mer energi. Og jeg vil gjerne ha mer kvalitetstid med mannen min alene. Puste nytt liv i forholdet. Jeg har alltid vært en sprudlende jente som elsker og reise og oppleve ting. Men etter vi fikk barn så har vi også vært på ferie sammen. Noe han gledelig nevner hvis jeg sier til han at han reiser litt mye. "Jo men ikke si at vi ikke har reist sammen" så tenker jeg " men du reiser jo feks alene uten oss, og da får du på en måte bonusferie. Mens jeg reiste med oss familien sammen. ( jeg unner han og kose seg) men ikke når det går på påkostning av oss. At han tenker litt egoistisk at " han trenger ferie med kameratene også" du har jo vært på ferie med oss"

Det jeg reagerer mest på er at han mener han er sliten og lei og sliten av at jeg maser feks på at han reiser for mye eller at jeg blir sur fordi han sier han er sliten. Hva med meg liksom? Jaja er ikke flink til og forklare meg jeg..ble masse rot her

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

 

Men hva har du tenkt å gjøre med det, da, Hi?

 

Fortsette som før? Det dere har gjort har ikke fungert. Dere er i ferd med å leve hver deres liv, du blir mer sliten og frustrert, han vil ha mer frihet jo mer du "maser" på ham.

Dere trenger hjelp til å kommunisere sammen!

 

Anonymous poster hash: acb21...071

[Anonym bruker]

Nei det med at vi ser film av og til er hans forslag til vår kvalitets tid etter barna har lagt seg. Jeg og han snakker åpent og jeg sier alltid klart ifra hva jeg mener og føler osv. Så han er klar over hvordan jeg har det eller føler det. En helg i London eller noe som du sier hadde vært fantastisk! Men når jeg nevner til han at vi kan gjøre noe slikt så blir det kun med det. Kun snakking. Og så fort han blir invitert av kamerater så løper han med en gang. Og jeg vil ikke bare være sammen oss som familie. Jeg vil at jeg og han skal finne på noe kjekt sammen kun oss 2. Og da mener jeg ikke film mens barna sover. Det er akkurat det jeg ikke trenger holdt jeg på og si . Jeg trenger komme meg bort fra hjemmet og pleie kjærligheten og kose oss sammen. En reise for oss 2 hadde vært midt i blinken. Men han nevner at " ja jeg har jo sagt og tenkt mange ganger at vi skal reise sammen med barna på ferie" men jeg vil ha kvalitetstid sammen med han. Få et lite avbrekk fra hverdagen, men føles ikke noe kjekt og spørre noe mer om dette nå ( har nevnt det tusen ganger) når det han mener han trenger er ferie for seg SELV.og ikke viser noe tegn til og ville reise med meg.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702

[Anonym bruker]

Ja vi trenger nok hjelp til kommunisere bedre ja. Jeg kommuniserer med ham sier hva jeg føler og forklarer hvorfor jeg føler det slik. Så ender det i krangel etterhvert pga han sier han blir sliten av høre på dette og at han synes det hele blir stress og mas fra meg. Og jeg blir irritert fordi han føler det slik på en måte. At hans reaksjon ikke er rettferdig mot meg da jeg forklarer hvordan det føles bare og jeg ofrer meg jo for familien. Mens han vil ha i pose og sekk.fordi han er ung så han så fint sier.

 

Anonymous poster hash: d91a1...702