Hvor viktig er det for deg å ha en intelligent mann?

[Anonym bruker]

Viktig. Fordi jeg liker å kunne snakke om ting med ham. Og da må han jo være orientert om nyhetsbildet, politikk, kultur, vitenskap, religion, barna våre og generelt om samfunnet. 

Anonymous poster hash: 64f41...cf5

[overlord]

 

Det er viktig og det må være dokumentert i form av eksamenspapirer og god jobb.

Og derav selvsagt svært god inntekt

 

Anonymous poster hash: 903d5...9e7

 

 

Det er ikke alltid inntekt står til intellektet. 

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er viktig og det må være dokumentert i form av eksamenspapirer og god jobb.

Og derav selvsagt svært god inntekt

 

Anonymous poster hash: 903d5...9e7

Det er ikke alltid inntekt står til intellektet.

No kidding?

 

Anonymous poster hash: 903d5...9e7

[Gjest Antarctica]

 

For meg er det veldig viktig at han ikke fremstår som intelligent, men at han faktisk er det. Verste jeg vet er folk som "brifer" med hvor smarte de er. Og så er det mange måter å være intelligent på. Mannen min er utrolig kjapp, og tar ting med en gang. Utrolig flink med tall og ser raskt sammenhenger. Men han er mindre sosial intelligent og mangler fullstendig stedsans... jaja 

 

Anonymous poster hash: a1dbe...c9e

 

Å framstå som det er noe helt annet enn å være det, det har du rett i.

Jeg tror ikke jeg hadde orket en mann som var dårlig utstyrt der oppe. Ikke i lengden.

[Gjest Antarctica]

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

[Anonym bruker]

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

 

Trenger da ikke ha hatt dårlig erfaring for å ønske seg en velutdannet mann. Selvsagt kan man være smart uten formell utdanning, men det er da helt legitimt å si at høyere utdanning er noe man ønsker at en mann skal ha.

 

Anonymous poster hash: a7c2f...c6a

[Anonym bruker]

Sansynlig vis er det viktig. Jeg har aldri falt for en mann som ikke har vært godt over middels intelligent.

 

Anonymous poster hash: 74409...159

 

Samme her... Det er ikke noe jeg bevisst selekterer etter, men jeg ser akkurat samme mønster som anon... Så sannsynligvis har det mye å si også for meg. Men intelligens er selvsagt bare en del av en større "pakke", det hjelper jo ikke å være lynende intelligent hvis man er slem, ikke til å stole på eller ikke klarer å forholde seg til andre. For eksempel. 

 

Anonymous poster hash: b0686...ac7

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

 

Trenger da ikke ha hatt dårlig erfaring for å ønske seg en velutdannet mann. Selvsagt kan man være smart uten formell utdanning, men det er da helt legitimt å si at høyere utdanning er noe man ønsker at en mann skal ha.

 

Anonymous poster hash: a7c2f...c6a

 

Det er noe annet enn å si at manglende formell utdannelse er en komplett dealbreaker som partnermateriale.

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke noe mensa-emne, tror faktisk han ville scoret litt under gjennomsnittet. Han er ingen teoretiker, den delen står jeg for.

 

Han har god allmennkunnskap, godt oppdatert på politikk og samfunnsproblemer, men man må jo ikke være rakettforsker for å sette seg inn i det. Han er en typisk person som gjør det bra på quiz, kan litt om alt.

 

Mannen min har andre gode egenskaper som jeg setter mer pris på; han er praktiker og den mest handy personen jeg kjenner, han er svært omsorgsfull og den perfekte pappaen, og som ikke det var nok så er han et hus(far)emne av det sjeldne som gjør at jeg har tid til å ta den lange utdannelsen min

 

Anonymous poster hash: 6cb2e...688

[Anonym bruker]

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

Om det var myntet på mitt svar om min mann som ikke fremstår som særlig intelligent, så står det ikke så ille til altså ;-)

 

Det jeg mente å si er at jeg tror det er veldig viktig å vere litt gjevne på iq, om den forskjellen blir or stor blir det lett konflikter, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 7add3...3c7

[sug lut]

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

Ikke mange nok, tydeligvis.

[sug lut]

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

Om det var myntet på mitt svar om min mann som ikke fremstår som særlig intelligent, så står det ikke så ille til altså ;-)

 

Det jeg mente å si er at jeg tror det er veldig viktig å vere litt gjevne på iq, om den forskjellen blir or stor blir det lett konflikter, tror jeg.

 

Anonymous poster hash: 7add3...3c7

 

Nei, det var utelukkende en beskrivelse utfra egne preferanser.

[sug lut]

 

 

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

 

Trenger da ikke ha hatt dårlig erfaring for å ønske seg en velutdannet mann. Selvsagt kan man være smart uten formell utdanning, men det er da helt legitimt å si at høyere utdanning er noe man ønsker at en mann skal ha.

 

Anonymous poster hash: a7c2f...c6a

 

Det er noe annet enn å si at manglende formell utdannelse er en komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Jøss, hvorfor det? Det var jo en merkelig liten tiltro til at akademisk dannelse tilfører noe som helst. Selvlærte glade amatører er noe helt annet. Og jeg velger å ikke leve med dem. Ser ikke hvorfor du støtes av det.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

 

Trenger da ikke ha hatt dårlig erfaring for å ønske seg en velutdannet mann. Selvsagt kan man være smart uten formell utdanning, men det er da helt legitimt å si at høyere utdanning er noe man ønsker at en mann skal ha.

 

Anonymous poster hash: a7c2f...c6a

 

Det er noe annet enn å si at manglende formell utdannelse er en komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Jøss, hvorfor det? Det var jo en merkelig liten tiltro til at akademisk dannelse tilfører noe som helst. Selvlærte glade amatører er noe helt annet. Og jeg velger å ikke leve med dem. Ser ikke hvorfor du støtes av det.

 

Støtes overhodet ikke av det!

Men jeg har møtt mange morsomme og intelligente mennesker i mange verdensdeler uten formell akademisk utdannelse, og syns ikke det er en dealbreaker at de har kommet til sin kunnskap ad andre veier enn den akademiske. Særlig gjelder det mange musikere jeg omgås, skuespillere, kunstnere av ulike slag. De er generelt også morsommere enn dem som har fysikk hovedfag...

[Anonym bruker]

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

 

Forsto det, men det hadde det altså ikke nødvendigvis vært for meg.

Jeg hadde nok derimot ønsket at han på sikt hadde hatt ambisjoner om å få det.

 

 

   

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

[Anonym bruker]

Siden jeg selv er langt over snittet intelligent må mannen også være det. Jeg må ha en mann som kan utfordre meg og matche meg.

 

Anonymous poster hash: 276c3...fae

[Anonym bruker]

Til alle dere som tydeligvis ikke kjenner til det fra før:

Det er vanligvis en positiv korrelasjon mellom høy IQ og gode sosiale evner. Er mannen din intelligent, så er han dermed også mest sannsynlig sosialt intelligent. 

At det gjerne kreves litt intelligens for å klare å gjenkjenne intelligens, også hos dem som ikke likner en selv, det stemmer.

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

[Hjertefru]

Det å fremstå som intelligent er noe helt annet enn å være intelligent, som er påpekt tidligere. Intelligente mennesker har fin sans for humor, altså de er morsomme uten å være slemme. Videre har de et minstemål av almenkunnskap, en jeg traff en gang hadde fex ikke peiling på hvem Winston Churhill var og interessen min datt umiddelbart. Sikkert slemt men...

[Anonym bruker]

 

Det er viktig og det må være dokumentert i form av eksamenspapirer og god jobb.

Og derav selvsagt svært god inntekt

 

Anonymous poster hash: 903d5...9e7

 

 

Mange av oss tenker solid eller interessant jobb, fremfor svært godt betalt jobb, av å lese det samme her...

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

[Iiiiik]

For meg er intelligent viktig, det samme er formell utdannelse. Etter ørti år på universitetet selv, tenker jeg at det har formet meg i veldig stor grad, det er en sentral del av hvem jeg er, hvordan jeg resonnerer, hvordan jeg leser avisen, hvordan jeg tar imot påstander om at "forskning viser". En mann som ikke forstår det, som ikke har samme bakgrunn, ville blitt for forskjellig fra meg. Dessuten trenger jeg en som utfordrer meg, som ikke godtar alt jeg sier. Jeg har hatt et par forhold der jeg har vært kjappere enn ham intellektuelt, og det blir jeg utålmodig av og jeg mistet litt respekten for dem etter hvert. Ikke bra, ikke sympatisk fra min side og ikke et sunt forhold. 

[Mandala]

Han må naturligvis være på nivå med meg intellektuelt, men det innebærer ikke noen spesielt høy intelligens. Ganske gjennomsnittlig vil jeg tro. Vi må kunne ha en samtale på relativt like premisser samtidig som vi utfordrer hverandre og fremprovoserer/ leder til refleksjon.

[Anonym bruker]

Det å fremstå som intelligent er noe helt annet enn å være intelligent, som er påpekt tidligere. Intelligente mennesker har fin sans for humor, altså de er morsomme uten å være slemme. Videre har de et minstemål av almenkunnskap, en jeg traff en gang hadde fex ikke peiling på hvem Winston Churhill var og interessen min datt umiddelbart. Sikkert slemt men...

 

Studier har vist at intelligens og motivasjon faktisk er en av få ting som trente intervjuere vanligvis vurderer korrekt, men ellers er det helt riktig at mange mennesker har en tendens til å forveksle selvhevdelse med intelligens. Faktisk er evnen til å tvile på seg selv, en langt bedre indikasjon på intelligens, enn sterk tro på egne evner.

 

Ellers er det på ingen måte slik at intelligente mennesker ikke vet, eller uttrykker, at de er intelligente.

De har heller ikke en snillere humor enn andre. Men som nevnt lengre opp så har mange mennesker feilaktig en tendens til å tro at mennesker som likner dem selv, eller oppfører seg slik de selv ønsker, nødvendigvis må være mer intelligente enn dem som ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

[Pengetreet]

Jeg må bare ha møtt feil type menn skjønner jeg... De intelligente, med dertil laaange utdannelser har (i mine øyne) vært temmelig kyniske, mens de følsomme "handymennene" har hatt problemer med å se flere perspektiver av en sak...

 

Jeg ser etter en som har full pakke. God balanse mellom hjerte og hjerne Hvorfor er det så vanskelig?

[sug lut]

 

 

 

 

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Da har du nok hatt noen dårlige erfaringer der, antar jeg? For folk med manglende formell utdannelse finnes det mange, mange sorter av.

 

 

Trenger da ikke ha hatt dårlig erfaring for å ønske seg en velutdannet mann. Selvsagt kan man være smart uten formell utdanning, men det er da helt legitimt å si at høyere utdanning er noe man ønsker at en mann skal ha.

 

Anonymous poster hash: a7c2f...c6a

 

Det er noe annet enn å si at manglende formell utdannelse er en komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

Jøss, hvorfor det? Det var jo en merkelig liten tiltro til at akademisk dannelse tilfører noe som helst. Selvlærte glade amatører er noe helt annet. Og jeg velger å ikke leve med dem. Ser ikke hvorfor du støtes av det.

 

Støtes overhodet ikke av det!

Men jeg har møtt mange morsomme og intelligente mennesker i mange verdensdeler uten formell akademisk utdannelse, og syns ikke det er en dealbreaker at de har kommet til sin kunnskap ad andre veier enn den akademiske. Særlig gjelder det mange musikere jeg omgås, skuespillere, kunstnere av ulike slag. De er generelt også morsommere enn dem som har fysikk hovedfag...

 

Men jeg har da ikke sagt at de ikke er morsomme eller intelligente, men at jeg ikke velger å pule på eller leve med dem - og jeg har drøye tredve års empiri på akkurat det.

[sug lut]

 

 

 

Essensielt, men det kan ikke være av typen "jeg skjønner du egt er intelligent, men du har tydeligvis aldri fått sjansen til å lære noe vesentlig, dessverre".

 

Signerer dette.

 

Jeg hadde ikke kunne trivdes i et forhold med en mann som ikke møtte meg intellektuelt og i mine øyne fremsto som en interessant samtalepartner.

Manglende formell utdannelse kunne jeg nok ha akseptert, så lenge han var intelligent, belest, reflektert og hadde et visst minimum av vitenskapelig innsikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

For meg ville manglende formell utdannelse vært komplett dealbreaker som partnermateriale.

 

 

Forsto det, men det hadde det altså ikke nødvendigvis vært for meg.

Jeg hadde nok derimot ønsket at han på sikt hadde hatt ambisjoner om å få det.

 

 

   

 

 

Anonymous poster hash: bbc03...d1d

 

Men "på sikt" vil i min alder si pensjonistuniversitetet. Det er nok en stor del av forskjellen.