Lever spiren? 😔

[Anonym bruker]

 

Huff, så leit. Håper det går bra med deg. Jeg skal også på ultralyd i dag, veldig engstelig siden legen ikke fant hjertelyd uke 11+5 hos meg heller

 

Anonymous poster hash: faf01...dd6

 

Hvordan gikk det med deg idag da?

 

Anonymous poster hash: fd786...472

[Anonym bruker]

Uff, så trist HI. Stor klem til deg. <3

Anonymous poster hash: 516fe...793

[Anonym bruker]

Ultralyden i dag viste en velskapt liten skatt. Har også opplevd det samme som HI, håper det går bra med henne. Jeg har et bevis i magen på at det finnes flere muligheter!

 

Anonymous poster hash: faf01...dd6

[Anonym bruker]

Klem <3

 

Anonymous poster hash: 68cb8...732

[rumpetroll*i*magen]

Ultralyden i dag viste en velskapt liten skatt. Har også opplevd det samme som HI, håper det går bra med henne. Jeg har et bevis i magen på at det finnes flere muligheter!Anonymous poster hash: faf01...dd6

Så bra at alt var i orden hos deg! Unner ingen dette her... Har fått lov til å dra hjem, så nå må vel alt bare gå sin gang.. Heldigvis var de veldig proffe på sykehuset oppi det hele, så føler meg godt ivaretatt. Tusen takk for all støtte!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en lege som ikke fant hjertelyden. Var så desperat at jeg kjøpte meg en doppler og fant den selv bare på noen sekunder i uke 14. Og joda, det stemte. Det var en liten baby der. Etter denne opplevelsen er jeg overbevist om at ikke alle leger kan finne hjertelyden.

Anonymous poster hash: 4691f...fbc

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde en lege som ikke fant hjertelyden. Var så desperat at jeg kjøpte meg en doppler og fant den selv bare på noen sekunder i uke 14. Og joda, det stemte. Det var en liten baby der. Etter denne opplevelsen er jeg overbevist om at ikke alle leger kan finne hjertelyden.

 

Anonymous poster hash: 4691f...fbc

Min fastlege sleit med å finne hjertelyden frem til siste kontroll, jeg fant den fra uke 12 med doppleren min, og en gang i uka frem til oul. Men bommet første gangen fordi det er lett å forveksle en stor blodåre hos seg selv med babyhjertet.

 

Anonymous poster hash: 68cb8...732

[rumpetroll*i*magen]

Håper alle dere som opplever å ikke finne hjertelyden tidlig likevel likevel får et fint og friskt svangerskap, som dere ser av alle svarene her er det fullt mulig! Denne tråden er ikke ment for å skremme noen, jeg startet den fordi jeg selv opplevde det jeg gjorde.. Så til alle dere som bekymrer dere der ute; prøv å kose dere og les ikke alt for mye av det dere finner her inne. Dersom dere virkelig bekymrer dere, ta kontakt med helsepersonell som kan hjelpe dere med det dere trenger. Unner ingen å oppleve dette her, men når det først endte slik fikk jeg i hvert fall flott oppfølging av de jeg møtte på sykehuset, de gjør en bra jobb i en veldig trist situasjon.. Tar nok en stund før jeg er helt meg selv igjen, veksler mellom å kunne snakke greit om det til å gråte så snørr og tårer spruter, men det må jeg vel regne med en periode.. Er jo tross alt noe vi gledet oss til, og som vi var på nippet til å dele med omverdenen. Da er sjokket stort... Men jeg gleder meg på vegne av alle dere med solskinnshistorier!

[Gjest Jigglewiggle]

Dobbelpost fjernet.

 

Jigglewiggle

Brukermoderator

[Anonym bruker]

Du, fastlegen min fant ikke livmoren min en gang! Fikla og grov oppi huttiheiti men fant ingenting og ble kjempestresset stakkars. Så da ble det ultralyd og der fant de selvfølgelig en sprell levende baby. Var 11 uker på vei. 

Anonymous poster hash: 7ac08...05b

[skinnfilla]

Håper alle dere som opplever å ikke finne hjertelyden tidlig likevel likevel får et fint og friskt svangerskap, som dere ser av alle svarene her er det fullt mulig! Denne tråden er ikke ment for å skremme noen, jeg startet den fordi jeg selv opplevde det jeg gjorde.. Så til alle dere som bekymrer dere der ute; prøv å kose dere og les ikke alt for mye av det dere finner her inne. Dersom dere virkelig bekymrer dere, ta kontakt med helsepersonell som kan hjelpe dere med det dere trenger. Unner ingen å oppleve dette her, men når det først endte slik fikk jeg i hvert fall flott oppfølging av de jeg møtte på sykehuset, de gjør en bra jobb i en veldig trist situasjon.. Tar nok en stund før jeg er helt meg selv igjen, veksler mellom å kunne snakke greit om det til å gråte så snørr og tårer spruter, men det må jeg vel regne med en periode.. Er jo tross alt noe vi gledet oss til, og som vi var på nippet til å dele med omverdenen. Da er sjokket stort... Men jeg gleder meg på vegne av alle dere med solskinnshistorier!

Å,nei! Så ufattelig trist at du måtte gjennom dette. Sjokk og vantro, vondt og utmattende og ikke minst urettferdig!

Jeg mistet i uke 10 , og det er helt forferdelig.

Men , jeg ble gravid igjen 2 uker etter og da gikk alt helt fint, jenta er nå straks 5 år .

Håper og krysser fingrene for at du snart blir gravid igjen.

Klem