Gå til innhold

Er det uvanlig at barna sover i senga med foreldrene sine?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han får sove i sengen min kun når han er redd eller syk.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Vår fireåring sovner i egen seng, men kommer alltid over til oss tidlig på natten. Vi syntes det er koselig, og hun skal få lov til det til hun ikke vil mer. Nå som nr. 2 kommer i nærmeste fremtid, må vi etterhvert finne en løsning som vi alle kan leve med. 4 stk i en 160 seng kommer ikke til å fungere i lengden.

 

Anonymous poster hash: 0336a...5ae

Med storesøster samsov vi frem til hun var nesten 3. Nå legger hun seg i egen seng, men kommer alltid inn i løpet av natta. Da lillebror skulle komme måtte vi tenke nytt. Vi tok den ene siden av sprinkelsengen og festet den inntil vår seng. Så når vi våkner på morningen ligger storesøster mellom oss og minstemann gjerne på skrå, litt i egen seng, og litt i vår. ;)

Anbefaler å lage en sånn løsning, da slipper du å ligge halvvåken hele natta og være redd for at noen skal legge seg på den minste også. ;)

 

Anonymous poster hash: 6ad64...835

Skrevet

10-åringen har helt siden han var baby sovet best for seg selv, og jeg tror faktisk aldri han har kommet inn i sengen vår om natten. 4 og 6-åringen er en helt annen historie. 6-åringen kommer ikke så ofte lenger, men 4-åringen sniker seg stort sett under dynen her i løpet av natten. De har hvert sitt rom, men nå har de begynt å sove litt hos hverandre også (inkludert 10-åringen).

 

Anonymous poster hash: f80d3...f87

Skrevet

10-åringen vår elsker å sove sammen med mamma, men har likevel nesten slutta med det nå. Største på 11 har aldri villet sove med oss voksne, bortsett fra på hytta, da sover h*n med pappa. Vi voksne sover forøvrig på hvert vårt rom, siden det fungerer best for oss.

 

Anonymous poster hash: d30d7...b5f

Skrevet

Vi har også praktisert samsoving. Nå er minstemann blitt 9 år og sover stort sett i egen seng, men plutselig kan han sove med meg noen netter. Going! ❤️

 

Anonymous poster hash: 31ed2...883

Skrevet

Vi to deler seng og pute - og min gutt er snart 3. Det første året var ett mareritt, kamp hver kveld. Det tol tid før vi skjønte at alt han trengte var nærhet på natta!

Helt siden første natt sammen med oss har han sovet så godt og trygt og det er så koselig. Jeg velger å nye dette og har stor tro på at det ikke er til skade for noen av oss! :-)

Skrevet

Jeg legger meg alene, men våkner hver natt av at jeg ligger som en strek, klemt innimellom 3 barn som har kommet tuslende ila natta. Legger meg i fotenden, jeg da ;)

 

Det har vært helt greit å ha dem i senga fram til nå, men nå begynner de å bli så store at det ikke er plass til meg, jeg sover veldig dårlig. Så nå må de nok ligge i egne senger snart..

 

Anonymous poster hash: 61cda...52b

Skrevet

Vet ikke hva som er vanlig eller ikke vanlig, men som barn hadde jeg aldri lov til å sove med foreldrene mine. Det var strengt forbudt å komme inn i senga deres, så lenge jeg kan huske. Samme for mannen min.

 

Vet ikke hvordan det var da jeg var yngre enn jeg kan huske, men siden jeg husker en slik streng regel, regner jeg med at denne ble opprettet ganske tidlig.

 

Vi har et vennepar hvor 3 åringen sover i egen seng, men sengen hans står på rommet til foreldrene, og han klatrer ofte opp i senga til dem. Det er det som fungerer for dem. Personlig kan jeg ikke tenke meg at jeg vil ha senga full av barn når den tid kommer. Jeg er streng på at jeg skal få ligge i fred til jeg står opp, men det kan jo forandre seg når vi får barn.

Skrevet

Jeg har en datter på 7. Opp gjennom årene har det hendt at hun kommer inn om natten når hun har mareritt. Problemet er bare at hun sover så urolig at hverken jeg eller samboeren min klarer å sove når hun er det. Hun sparker og turner og vrir seg konstant (for ikke å snakke om lyden av tenner som gnisser). Løsningen har derfor blitt at jeg følger henne tilbake til senga, og sitter på kanten der inne til hun sovner. Noen ganger kan det ta opp til 20 minutter, men det er det verdt, for dersom hun ligger i min seng blir det jo til mange timer uten søvn. Dette at hun våkner og kommer inn skjer som regel i perioder, hvor hun kanskje kommer inn 3-4 netter på rad før det gir seg, så kan det gå et halvt år før det skjer neste gang. Det viktigste for meg er at hun sovner godt igjen og føler seg trygg. 

 

Da jeg var liten fikk jeg alltid lov å sove i mamma og pappas seng hvis jeg hadde mareritt, men i løpet av natten kom både broren og søstra mi også, så det endte med at mamma flyttet seg og la seg på et av barnerommene, mens vi lå i en haug i hennes seng når morgenen kom.  :ler:

 

 



Anonymous poster hash: a5e02...caf
Skrevet

Mine har sovet i egen seng fra starten av, inne hos oss. Minsten (3.5 år nå) sov litt med meg i senga de første mnd, fordi samboer sov på et annet rom, og jeg synes det var koselig. Eldste (6 år nå) flyttet vi på eget rom da han var 4 mnd, yngste var 6-7 mnd.

 

Eldste har alltid sovet for seg selv, mens minsten kom inn til oss hver natt i et halvt år en periode i fjor. Vi ønsker at de skal ligge i egen seng, så vi lagde belønningsskjema for minsten for et par mnd. siden. Nå sover han i egen seng stort sett hele tiden. Hender han kommer inn på natta, men det er helt greit:)

 

Man må gjøre det som passer en best. Man må bare være forberedt på å ta "kampen" den dagen man ikke ønsker å ha barna i senga si lenger.

Skrevet

Vår 2 åring har alltid vært flink til å legge seg kl 19 og slukner momentant😊 har perioder nå det siste halve året han sover hele natta igjennom på eget rom og egen seng. Ellers har han våknet mellom 01.00-05.00 syntes det er helt greit at han sover sammen med oss så lenge han sovner i sin egen seng og sover en stund.

 

Anonymous poster hash: ebe1e...7f9

Skrevet

Vår 5 åring sover mye sammen med oss. Kommer tusslende på natta, eller sover legger seg der på kvelden. Ca 5/7 netter pr uke. Vi elsker det, og nyter det. For snart vil han ikke det lenger, så vi nyter det så lenge vi kan.

 

Om det er vanlig eller ikke?? Vanlig for oss ihvertfall!

 

Anonymous poster hash: 05755...40d

Skrevet

Vi har også praktisert samsoving. Nå er minstemann blitt 9 år og sover stort sett i egen seng, men plutselig kan han sove med meg noen netter. Going! ❤️

 

Anonymous poster hash: 31ed2...883

Hærlig💜

 

 

Anonymous poster hash: 05755...40d

Skrevet

Veldig uvanlig her i huset ja. Har vel omtrent aldri forekommet. Begge har sovet i egen seng fra dag 1 og på eget rom fra 3-5 mnd alder. Om de har stått opp på natta har de blitt fulgt tilbake i egen seng, aldri vært no problem. Verken jeg eller mannen hadde fått sovet med barn i senga. Forstår de som samsover når de ammer små babyer, men jeg mener det er viktig å innarbeide gode rutiner som skaper trygge barn i egne senger på egne rom. Tull med 3-åringer (og oppover) i senga!!

 

Anonymous poster hash: 09b1d...8e9

Gjest Maiken og barna
Skrevet

Veldig uvanlig her i huset ja. Har vel omtrent aldri forekommet. Begge har sovet i egen seng fra dag 1 og på eget rom fra 3-5 mnd alder. Om de har stått opp på natta har de blitt fulgt tilbake i egen seng, aldri vært no problem. Verken jeg eller mannen hadde fått sovet med barn i senga. Forstår de som samsover når de ammer små babyer, men jeg mener det er viktig å innarbeide gode rutiner som skaper trygge barn i egne senger på egne rom. Tull med 3-åringer (og oppover) i senga!!

 

Anonymous poster hash: 09b1d...8e9

Ja, tull med nærhet og trygghet sammen med mamma eller pappa.

 

Dummeste jeg har hørt. Her kan barna komme til oss for kos og nærhet uavhengig av tid på døgnet.

Skrevet

Helt greit at noen liker å ha ungene i senga og det skjer her også innimellom. Men av egen erfaring så er jeg litt skeptisk til det siden dette ødela mye både for meg og min bror. Mamma var husredd når vi vokste opp og hun ville derfor at vi alle skulle sove på samme rom. Dette førte til at hverken jeg eller min bror lærte å sove på egne rom, og etterhvert som vi ble eldre så kunne ikke vi bli med på overnatting borte eller være med andre på turer siden vi ikke klarte å sove uten mamma. Dette hemmet oss mye. Jeg sov på samme rom som mamma helt til jeg var 13 år mens min bror sov hos mamma enda lenger noe jeg synes var veldig unaturlig. Han har i tillegg en diagnose og dette med den fordømte samsovinga til min mor har gjort at han som voksen mann har store problemer med søvn og ikke klarer å sove alene, ergo heller ikke bo alene.  Så det er greit nok at man lar ungene sove i senga innimellom, men lær dem å føle trygghet og finne søvn på egne rom også så de ikke ender opp som oss. 



Anonymous poster hash: 23bb5...8bd
Skrevet (endret)

min er 2år og trives heldigvis best i egen seng stort sett,men akkurat nå har vi akkurat flyttet da kan han komme inn,men ikke hver natt, han sover best alene og gjort det siden han var nyfødt,samme rom som oss,men egen seng :)

Endret av Blair Waldorf
Skrevet

Jeg sliter med at min 8 åring vil ligge i min seng, allerede fra hun skal legge seg å sove.. Det får hun lov til hos meg, siden jeg er alene men ikke hos faren. Han har samboer .. Og da klager han på hvordan vi gjør det hos meg fordi han mener det er med på å gjøre henne redd for å sove alene hos han. Men jeg synes bare det er koselig og en selvfølge når plassen uansett er "ledig". Hva synes dere ?

 

Anonymous poster hash: 1e44c...217

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...