bipolar samboer

[Anonym bruker]

Noen som har? Hvordan fungerer det?

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Har ikke, men er bipolar selv og samboer med en frisk mann. Men hva lurer du på?

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

Jeg har en bipolar far og han unner jeg ingen å bo sammen med.

 

Men han er umedisinert og med null selvinnsikt da

 

Anonymous poster hash: 58c2d...415

[Anonym bruker]

Det er jo ganske voldsomme forskjeller innenfor bipolar-aspektet så man kan ikke enkelt sammenligne. Jeg for min del kan være helt frisk i perioder på flere år, så bli dårlig og være deprimert i flere måneder i strekk, kanskje oppleve rapid cycling osv. Men jeg bruker medisin i de periodene det er behov for det, ellers klarer jeg meg helt fint umedisinert etter mange år med terapi og jobbing med meg selv. Andre må ha konstant medisinering og klarer likevel ikke ha god livskvalitet, noen sliter med psykoser og manier mens andre har milderer svingninger. Så det er vanskelig å si. Min samboer sier han ikke merker noe til at jeg er syk, annet enn at når jeg er medisinert så blir jeg fortere irritert, er mye mer sliten og trøtt, blir ikke like glad osv. Men han har heller ikke sett meg på det sykeste, men siden jeg har fått mye selvinnsikt så vet jeg selv når jeg trenger mer hjelp, medisiner, innleggelse osv så det ikke går veldig utover de rundt meg. Om man er bipolar og ikke vil ta medisiner om det er behov\anbefalt eller jobbe med seg selv så anbefaler jeg å styre unna, for sånne mennesker er det i realiteten umulig å leve med.

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

Kjæresten min går på litium, men han har ikke nevnt hvorfor.

Lurer egentlig på alt, vært sammen 1 mnd.

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Generelt så er det jo ett godt tegn at han går på medisin iallefall. Men om du lurer så må du jo spørre, sånt som dette er viktig å snakke om dersom man ser for seg en fremtid sammen. En mnd er jo ikke lenge, jeg ventet til forholdet til min kjæreste ble seriøst før jeg fortalte at jeg var bipolar og gikk på medisin så det kan jo være kjæresten din synes det er litt tidlig å utlevere seg sånn. Men siden du spørr om samboere, har dere flyttet sammen allerede? 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

Han synes nok det er litt tidlig ja.

Vi møttes for under 3 mnd siden og bor sammen annenhver uke det har vi gjort siden uke 2.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Ok, da er det greit å ha i bakhodet at bipolare gjerne kan være veldig impulsive så det bør du iallefall ikke oppfordre til. Uansett så er det lurt å ta seg god tid og gå sakte frem. Litium brukes også ofte ved maniske episoder og dersom han sliter med det så er det iallefall viktig å tøyle impulsiviteten og tenke godt gjennom ting. Man kan fort spinne avgårde dersom man havner sammen med en person som også er sånn. Min redning var at jeg fant en mann som var min motsetning, tålmodig, avslappet og som tar hensyn til mine svakheter. Så ikke push på for at ting skal gå fort, for det kan fort slå tilbake på deg. Om det er barn inne i bildet så bør du iallefall få avklart hva slags type bipolar han er og hva slags behandling han mottar. Noen bipolare klarer seg som sagt fint, mens andre kan være direkte farlige, også som medisinert. Så jeg ville tatt ett steg tilbake og roet ned dette en del til dere har avklart ting, for det er virkelig ikke bra å gå så fort frem når man har en sykdom som krever at man tenker mye mer nøye gjennom ting før man gjennomfører. Om dere allerede bor sammen så burde dette vært snakket om for lenge siden, for det er tross alt en alvorlig diagnose og krever litt tilrettelegging som regel. Det er viktig at du blir kjent med hva som trigger episodene hans så du kan ta hensyn til det og at du kan se forskjell på vanlige humørsvingninger og når han evt er på vei opp eller ned.

 

Les det du kommer over om sykdommen så du kan forstå bedre, men da mener jeg faglitteratur og ikke fra forum eller blogger fks. Det er så store forskjeller som sagt. Det finnes mye informasjon på nett. Forhåpentligvis er han ikke hardt rammet og da er det ingenting i veien for at dere kan få ett fint samliv, men det vil som regel alltid komme opp og nedturer for en bipolar med ujevne mellomrom og da er det viktig at du vet hvordan du skal takle det, spesielt om det er barn inne i bildet. 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/bipolar-lidelse-hva-er-det

 

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/bipolar-lidelse

 

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/psykisk-helse/bipolare-lidelser-3083.html

 

Denne typen artikler er greie til å begynne med, hold deg unna de som kommer fra blader, aviser o.l siden det ofte er skrevet av folk som ikke kan nok om denne typen sykdommer. 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

Kjæresten min går på litium, men han har ikke nevnt hvorfor.

Lurer egentlig på alt, vært sammen 1 mnd.

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

 

Dere har vært sammen i 1 måned og er samboere?!

 

Anonymous poster hash: db609...106

[Anonym bruker]

Takk for info. Vi har gått fort frem så langt, men holder det her en stund.

Jeg har tre barn i bildet. Elsker virkelig denne mannen, og han er av den rolige typen motsatt av meg. Vi utfyller hverandre.

Leser alt jeg kommer over av faglitteratur.

 

Hvordan ta det opp? Kan være han nevner snart, sier jo litt og litt som at han kan bli litt hyper uten de medisinene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Takk for info. Vi har gått fort frem så langt, men holder det her en stund.

Jeg har tre barn i bildet. Elsker virkelig denne mannen, og han er av den rolige typen motsatt av meg. Vi utfyller hverandre.

Leser alt jeg kommer over av faglitteratur.

 

Hvordan ta det opp? Kan være han nevner snart, sier jo litt og litt som at han kan bli litt hyper uten de medisinene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

Hvis du ser han ta Litium så spørr du hvorfor han tar det og at dersom han er syk så vil du gjerne snakke om det så du kan forstå og støtte han. Fortell at det er ingen fare om han feiler noe, men at du gjerne vil forstå og vite mer siden du er veldig glad i han. Dette er ting som virkelig må snakkes om og siden dere bor sammen så mener jeg dere bør snakke om det så fort som mulig. Hvis han sliter med hypomani eller maniske episoder så vil det kunne få store konsekvenser for deg om han plutselig blir syk (og det kan skje til tross for medisiner). Du har sikkert lest mye om det så da vet du at det kan få konsekvenser både økonomisk og ellers om han "mister kontrollen" som gjerne skjer ved sånne episoder. Dette er det viktig at du vet om og vet hvordan du skal reagere på, så om han ikke vil snakke om det så må du nesten kreve det (forhåpentligvis trenger du ikke det). Om han ikke vil innrømme det så si at du har sett han tar Litium og har lest deg litt opp på temaet og at du lurer på om han er bipolar og at det er noe dere må snakke om og finne ut av sammen om dere skal ha en fremtid. Kjempeviktig at dere tar tak i dette, for om han er en av de bipolare som ikke selv innser hva det betyr både for seg selv og omgivelsene så må du for all del ikke blande han inn i livet til deg og barna dine. Og dette sier jeg som bipolar selv. Jeg har selv en stedatter som jeg elsker og vi lever ett herlig familieliv her sammen, men det er kun fordi jeg har lært mine egne begrensninger og er godt kjent med mine svakheter og behov for hjelp når det skjer, samt en samboer som gjenkjenner signalene om jeg sliter. Jeg er heldig og kan leve omtrent som normalt nå etter mange år med intensiv behandling, men har andre i familien med samme diagnose som aldri i verden burde slippes i nærheten av barn og er inn og ut av både institusjoner og fengsel til tross for medisnering. Så det er voldsomme forskjeller. 

 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Virginia.]

Takk for info. Vi har gått fort frem så langt, men holder det her en stund.

Jeg har tre barn i bildet. Elsker virkelig denne mannen, og han er av den rolige typen motsatt av meg. Vi utfyller hverandre.

Leser alt jeg kommer over av faglitteratur.

 

Hvordan ta det opp? Kan være han nevner snart, sier jo litt og litt som at han kan bli litt hyper uten de medisinene.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

 

Med tre barn i bildet, så burde du sette barna dine foran egne behov, og ikke dra dem inn i et samboerskap med en mann som du har vært sammen med i en måned! At han i tillegg er bipolar og at du ikke har kjent ham lenge nok til å se hvor rammet han er, og likevel flytter sammen med ham så raskt, det vil jeg påstå er ganske alvorlig.

 

Han har en lidelse som gjør at man ikke kan forvente samme forsiktighet og vurdering av konsekvenser fra ham, men du er en voksen kvinne med ansvar for barn som tross stormende forelskelse burde vite bedre.

Endret 25. april 2015 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Jeg fant ut av dette egentlig i dag. Han er ikke her nå.

Han sa han gikk på dette,men jeg visste ikke hva det var.

Googlet dette først nå.

Når jeg ser tilbake ser jeg at han forteller litt og litt.

 

Han har ikke møtt barna enda.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

 

http://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/bipolar-lidelse-hva-er-det

 

https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/bipolar-lidelse

 

http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/psykisk-helse/bipolare-lidelser-3083.html

 

Denne typen artikler er greie til å begynne med, hold deg unna de som kommer fra blader, aviser o.l siden det ofte er skrevet av folk som ikke kan nok om denne typen sykdommer.

 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

Tusen takk☺

 

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Mamma var bipolar og jeg har få gode minner fra barndommen under samme tak som henne. Flyttet ut da jeg var 15 år og hadde liten kontakt med henne etter det.

Anonymous poster hash: b97ae...5c0

[Anonym bruker]

Jeg lar ikke dette gå fra meg uten å vite mer.

 

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

 

Mamma var bipolar og jeg har få gode minner fra barndommen under samme tak som henne. Flyttet ut da jeg var 15 år og hadde liten kontakt med henne etter det.

 

Anonymous poster hash: b97ae...5c0

Gikk hun ikke på medisiner?

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Jeg har levd sammen med en bipolar. Derfor tør jeg å tro at følgende har skjedd:

 

Du har møtt en mann som har tatt deg med storm! Han er energisk,levende, smilende,raus, og det gikk ikke mange dagene fra dere møttes til han sa han elsket deg. Han ville være sammen med deg hele,tiden, elsket å prate med deg, elske med deg. Han skinner!

Dette har vært så besnærende for deg. Endelig liv i livet ditt. Dere utfyler hverandre så fantastisk.

 

Han intense og positive enegri har virkelig fått deg til å føle deg levende igjen, og når han bare flytter inn med alt sitt mot og sin optimisme, ja da kunne du ikke gøre annet enn å lene deg lykkelig tilbake, og rydde plass til bagen hans.

 

Helt ærlig, hvor nært er jeg...?

 

Jeg skal skrive videre, hva som kommer avgjør hva du svarer nå.

 

Forresten, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 76aaf...5a9

[Anonym bruker]

Jeg har og det fungerer veldig bra.

 

Anonymous poster hash: 4e49d...140

[Anonym bruker]

Jeg har levd sammen med en bipolar. Derfor tør jeg å tro at følgende har skjedd:

 

Du har møtt en mann som har tatt deg med storm! Han er energisk,levende, smilende,raus, og det gikk ikke mange dagene fra dere møttes til han sa han elsket deg. Han ville være sammen med deg hele,tiden, elsket å prate med deg, elske med deg. Han skinner!

Dette har vært så besnærende for deg. Endelig liv i livet ditt. Dere utfyler hverandre så fantastisk.

 

Han intense og positive enegri har virkelig fått deg til å føle deg levende igjen, og når han bare flytter inn med alt sitt mot og sin optimisme, ja da kunne du ikke gøre annet enn å lene deg lykkelig tilbake, og rydde plass til bagen hans.

 

Helt ærlig, hvor nært er jeg...?

 

Jeg skal skrive videre, hva som kommer avgjør hva du svarer nå.

 

Forresten, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 76aaf...5a9

Er ett stykke unna..

Vi er mest på nærhet, har ikke så ofte sex. Ingen av oss har sagt "jeg elsker deg "han er av den rolige typen, jeg motsatt.

Så er det også jeg som vil han skal overnatte og har spurt.

Han ville ikke i forhold i starten, dette er en mann følelsene ligger utenpå.

 

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Jeg har levd sammen med en bipolar. Derfor tør jeg å tro at følgende har skjedd:

 

Du har møtt en mann som har tatt deg med storm! Han er energisk,levende, smilende,raus, og det gikk ikke mange dagene fra dere møttes til han sa han elsket deg. Han ville være sammen med deg hele,tiden, elsket å prate med deg, elske med deg. Han skinner!

Dette har vært så besnærende for deg. Endelig liv i livet ditt. Dere utfyler hverandre så fantastisk.

 

Han intense og positive enegri har virkelig fått deg til å føle deg levende igjen, og når han bare flytter inn med alt sitt mot og sin optimisme, ja da kunne du ikke gøre annet enn å lene deg lykkelig tilbake, og rydde plass til bagen hans.

 

Helt ærlig, hvor nært er jeg...?

 

Jeg skal skrive videre, hva som kommer avgjør hva du svarer nå.

 

Forresten, lykke til!

 

Anonymous poster hash: 76aaf...5a9

Har du fått med deg at det er store forskjeller på bipolare? Det virker ikke helt sånn. Mange fungerer helt som normalt store deler av tiden og kan være mer tilbaketrukne enn andre "friske" mennesker. Du har åpenbart vært med en av de jeg beskriver tidligere i tråden, noen uten innsikt i sin egen sykdom og som bare turer på. Langt ifra alle er slik. 

 

Anonymous poster hash: 396cb...7f8

[Anonym bruker]

Du vet lite om ham, og dere har bodd sammen i en måned uten at han har møtt dine tre barn? Har du en lidelse selv HI?

Hvorfor skulle jeg ha det? Jeg er nok ikke den første i verden.

Enig i at det gikk fort i svingene, men når det bare føles riktig.

Barna er ikke involvert enda.

 

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Anonym bruker]

Dytter..

 

Anonymous poster hash: c2307...88f

[Virginia.]

Jeg spør fordi du ikke selv har samvær meg egne barn på en måned, og fordi du gjør noe såpass overilet.