Blåbærtur Skrevet 24. april 2015 #1 Skrevet 24. april 2015 Er ganske nedfor etter å ha fortalt mine besteforeldre nyheten om en baby til. De ble stille, og så kom det bare et "hva skal dere med en til?".Dette blir vår andre. Jeg bare lurer på om det er noen andre der ute som vil dele sine historier?
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #2 Skrevet 24. april 2015 Disse besteforeldrene - hvor mange barn har de? (har de flere så kan du spørre neste gang hvorfor de fikk flere enn ett barn) Jeg er for åpenhet. Fortell at du synes det er trist at de ikke ønsker å dele gleden med deg. Gratulerer med graviditeten Anonymous poster hash: e4b9e...b7a
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #3 Skrevet 24. april 2015 Jeg hadde på følelsen at mine foreldre ikke kom til å juble...og det har de vel ikke gjort. Fikk ikke noen gratulasjon. Min far reagerte med: Har dere ikke hørt om kondom...? Klarer ikke helt å svelge dette, men det får være deres problem. Anonymous poster hash: a967c...190
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #4 Skrevet 24. april 2015 "Hva skal dere med en til?"???? Du får svare at dere skal bruke dem til oppdrett! Kjip reaksjon og jeg skjønner godt at du er skuffet. Gratulerer med baby i magen og lykke til. Anonymous poster hash: b2e37...70f
rytme Skrevet 24. april 2015 #5 Skrevet 24. april 2015 Gratulerer så masse med babyen i magen Jeg og min mann ble først gravide da vi var 19 og hadde vært kjærester i ca 3 mnd, ingen av oss hadde leilighet, utdannelse eller jobb. Det sier seg selv at alle våre foreldre var ganske negative den gang... Jeg endte med å miste barnet i en SA i uke 16 og det var tungt, men livet gikk videre Men når vi 5 år senere hadde utdannelse, jobb, leilighet og et godt,stabilt forhold til hverandre og barnet var veldig ønsket og planlagt så hadde vi litt andre forventninger da vi skulle fortelle familien. Svigerfar sin reaksjon var noe slik som dette: "Gravid, igjen?? Lærte dere ingenting om prevensjon forrige gang?" Han begynte å glede seg etterhvert da, og nå er han veldig glad i og engasjert i sitt barnebarn
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #6 Skrevet 24. april 2015 Ikke opplevd helt det samme, men opplevde skuffelsen til de rundt oss da vi ventet gutt nr. 3. Anonymous poster hash: ffd10...92e
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #7 Skrevet 24. april 2015 Det er antagelig kun et uttrykk for at de selv ikke likte å ha flere barn. Anonymous poster hash: 6aec5...974
Blåbærtur Skrevet 24. april 2015 Forfatter #8 Skrevet 24. april 2015 De har to selv. Kan ikke si at de gjorde verdens beste jobb med de og det er de nok smertefullt klar over. Men det trenger jo ikke bety at jeg skal kludre det til. Takk for gratulasjoner Og dere har min dypeste medfølelse dere som har skrevet..jeg har helt vondt i magen etter den samtalen..
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #9 Skrevet 24. april 2015 Fikk kommentaren "Brukte dere ikke prevensjon? Er det for sent med abort?" da vi fortalte nyheten. Ble utrolig lei meg og forholdet til de som sa det ble aldri det samme igjen, er flere år siden nå. Anonymous poster hash: ab41d...333
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #10 Skrevet 24. april 2015 Utrolig hva enkelte kan få seg til å si. Anonymous poster hash: b2e37...70f
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #11 Skrevet 24. april 2015 Absolutt ingen ble glad da jeg fortalte at jeg var gravid Anonymous poster hash: 54e17...541
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #12 Skrevet 24. april 2015 Absolutt ingen ble glad da jeg fortalte at jeg var gravid Anonymous poster hash: 54e17...541 Hvorfor? Anonymous poster hash: b2e37...70f
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #13 Skrevet 24. april 2015 Moren min fikk litt sjokk men ble glad, faren min hoppet av glede, foreldrene til mannen var litt på en annen plass, de var skuffa og moren sa" Du ska vel ta abort får dere klarer umulig å ta vare på det nurket!" Anonymous poster hash: e985d...2b9
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #14 Skrevet 24. april 2015 Alle ansatte på sykehuset kunne ikke tro sine egne øyne da jeg kom med magen 14måneder etter første. Svangerskapet var så tøft og de var så stresset. De trodde ikke jeg skulle komme så raskt tilbake. Foreldrene mine var ogaå bekymret siden jeg skulle akkurat begynne i ny jobb som jeg ønsket meg aå lenge. Egentlig utdannet meg pga akkurat denne jobben. siden da var jeg flere ganger småkvalm og mora mi sa:vær så snill bare ikke bli kvalm,jeg blir stresset! :-D jeg må si at svangerskapene var så veldig tøffe med blødninger,placenta previa og truende for tidlig fødsel helt fra slutten av første trimester. Anonymous poster hash: 81958...894
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #15 Skrevet 24. april 2015 Ei tidligere venninne svarte: Åja, ja det er jo fint og flott det, men hva med meg? Etter det ble ikke forholdet vårt det samme mer. Anonymous poster hash: 3b659...515
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #16 Skrevet 24. april 2015 Jeg hadde på følelsen at mine foreldre ikke kom til å juble...og det har de vel ikke gjort. Fikk ikke noen gratulasjon. Min far reagerte med: Har dere ikke hørt om kondom...? Klarer ikke helt å svelge dette, men det får være deres problem. Anonymous poster hash: a967c...190 Og nå kom jeg på at ei venninne reagerte med: Å herregud... hadde det vært meg hadde jeg tatt abort.. Men hun ba om unnskyldning etterpå. Hadde en heftig periode med 4 åringen sin... Anonymous poster hash: a967c...190
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #17 Skrevet 24. april 2015 Det ene svangerskapet mitt fikk jeg høre ting som om vi ikke hadde hørt om prevansjon og om vi var sikker på at vi skulle beholde. Det var faktisk ingen i den nærmeste familien som ble spesielt glad når vi fortalte om svangerskapet. Faktisk så tok ingen seg bryet med å komme på besøk på sykehuset da gutten ble født heller. I tiden etterpå har familiene gitt mye oppmerksomhet til broren, men de har nesten ikke vist noen interesse for denne gutten. De har ikke spurt hvordan det går, de har ikke hatt noe ønske om å ha han på fanget og om jeg har fortalt noe for å prøve å få dem til å vise litt interesse så har det bare blitt avfeid. Det sårer meg veldig å jeg sliter med å forholde meg til familiene våres etter måten de har vært mot gutten vår. Jeg kan ikke skjønne at de føler det er greit å oppføre seg sånn som de har gjort å jeg kommer aldri til å få det samme forholdet til noen av dem som jeg en gang hadde. Anonymous poster hash: 76128...bd5
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #18 Skrevet 24. april 2015 "Jeg ønsker meg ikke flere barnebarn, i hvert fall ikke et som har deg som mor" Anonymous poster hash: 94867...75c
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #19 Skrevet 24. april 2015 Mamma ble sint og ville ikke ta innover seg at hun skulle bli bestemor. Men det varte i underkant av to uker, nå er hun ekstatisk. Hun var nok bekymret for at timingen var dårlig og jeg var mye syk den perioden jeg ble gravid samt at samboeren min akkurat hadde fått beskjed om at jobben skulle legges ned. Pappa ble glad, men han liker ikke tenke på at han er gammel nok til å bli bestefar så han jubler ikke helt foreløpig selv om jeg vet han gleder seg. Var vondt at mamma reagerte som hun gjorde, men jeg kjenner henne godt og forventet at hun ville protestere i starten så jeg var forberedt. Anonymous poster hash: 8c48f...677
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #20 Skrevet 24. april 2015 Fikk kommentaren "Brukte dere ikke prevensjon? Er det for sent med abort?" da vi fortalte nyheten. Ble utrolig lei meg og forholdet til de som sa det ble aldri det samme igjen, er flere år siden nå. Anonymous poster hash: ab41d...333 Jeg sa dette til en veldig god venninne av meg, hun var veldig ung da. Og jeg tenkte bare at dersom det var meg hadde jeg muligens tatt abort. Dessverre er jeg direkte i tale. Tenkte vel ikke helt igjennom hva jeg sa. Angrer jo på at jeg sa det. Dette er vel 11 år siden nå. Hun har verdens skjønneste gutt. Anonymous poster hash: 1821b...7b5
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #21 Skrevet 24. april 2015 Hehe, ja opplevd dette begge gangene. Første gangen var jeg i et stabilt forhold, men student, så da jeg delte nyheten med mamma la hun bare på røret. Da vi skulle ha nr to fire år senere, var det pappa som ble litt irritert, hva i all verden skal du med to når du har en?! Anonymous poster hash: 4d72f...937
Anonym bruker Skrevet 24. april 2015 #22 Skrevet 24. april 2015 Ei tidligere venninne svarte: Åja, ja det er jo fint og flott det, men hva med meg? Etter det ble ikke forholdet vårt det samme mer. Anonymous poster hash: 3b659...515 Hyggelig hu eks venninna di... Noen forventer at alle andre skal gå evig barnløse fordi de selv ikke har fått barn. Anonymous poster hash: 2438d...07e
Anonym bruker Skrevet 25. april 2015 #23 Skrevet 25. april 2015 Ei tidligere venninne svarte: Åja, ja det er jo fint og flott det, men hva med meg? Etter det ble ikke forholdet vårt det samme mer. Anonymous poster hash: 3b659...515 Hyggelig hu eks venninna di... Noen forventer at alle andre skal gå evig barnløse fordi de selv ikke har fått barn. Anonymous poster hash: 2438d...07e Bullshit! ! Anonymous poster hash: 20ff5...0de
Anonym bruker Skrevet 25. april 2015 #24 Skrevet 25. april 2015 Ei tidligere venninne svarte: Åja, ja det er jo fint og flott det, men hva med meg? Etter det ble ikke forholdet vårt det samme mer. Anonymous poster hash: 3b659...515 Bullshit! ! Anonymous poster hash: 20ff5...0de
Anonym bruker Skrevet 25. april 2015 #25 Skrevet 25. april 2015 Jeg fikk høre av nær familie: hvorfor skal du ha barn? Din søster har to og dine kommer aldri til å bli så fine eller smarte. Du kommer aldri til å kunne bli en så god mor som hun. Min storesøster er narkoman og guttene hennes er i fosterhjem, jeg er gift og i full jobb. Babyen vår døde i magen og vi har i de følgende 4 årene ikke klart å bli gravide igjen. Anonymous poster hash: d5f31...0fd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå