Barn og pendling - jeg synes det er ganske vilt !

[Anonym bruker]

To barn i klassen til eldste har nyskilte foreldre. 

Den ene forelderen har da flyttet så langt unna at barnet annenhver uke må pendle 1 time i taxi hver vei til og fra skolen (det tar så lang tid fordi det er mye trafikk og kø på strekningene)

 

Taxi dekkes av kommunen i begge tilfellene. 

 

 

 

Jeg synes det er helt horribelt at foreldre velger å utsette barna for så lang reisevei til skolen, samtidig som de får dekket taxi av det offentlige. 

Hadde vi gått fra hverandre, er det en selvfølge for oss begge at vi måtte bosette oss i nærheten av hverandre på grunn av barna og skolen. 

 

Dette de driver med er jo både egoistisk og dyrt for samfunnet. 

Anonymous poster hash: 1a68e...313

[Anonym bruker]

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Anonym bruker]

Er egentlig enig i at det er vilt at staten sponser taxi. 

Anonymous poster hash: 87b1b...3e3

[Anonym bruker]

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Jeg skulle heller aldri skille meg, tenkte på barna mine. Men så begynte min eksmann å ligge med andre kvinner, og brått var jeg skilt. Ingen av oss har egentlig kontroll over sivilstatusen sin. Ikke alt som ksn planlegges, vet du.

 

 

Anonymous poster hash: 11e0e...89b

[Anonym bruker]

 

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Jeg skulle heller aldri skille meg, tenkte på barna mine. Men så begynte min eksmann å ligge med andre kvinner, og brått var jeg skilt. Ingen av oss har egentlig kontroll over sivilstatusen sin. Ikke alt som ksn planlegges, vet du.

 

 

Anonymous poster hash: 11e0e...89b

Nei ikke alltid.

Men mannen min som har hatt en veldig turbulent oppvekst selv er om mulig enda mer oppsatt på at barna våre aldri skal oppleve det samme. Han setter barnas behov foran alt annet, hans egne behov setter han i aller bakerste rekke så han ville aldri gjort noe som kunne sette ekteskapet vårt i fare.

 

Skulle han få lyst til å pule rundt ville han ventet med å gjøre det til barna ble store.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Anonym bruker]

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Så du er villig til å bare se barna dine annenhver helg?

 

Anonymous poster hash: 5e684...834

[Anonym bruker]

 

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Så du er villig til å bare se barna dine annenhver helg?

 

Anonymous poster hash: 5e684...834

Om man bor i samme nabolag og har en avtale om at de kan stikke innom når de vil ser man de da ikke bare annenhver helg.

 

De overnatter kanskje bare annenhver helg og en dag i uken, men de kan spise middag hos meg når pappaen har seinvakt, jeg kan kjøre eller hente på fritidsaktiviteter, de kan gjøre lekser hos meg etter skolen når jeg har fri og pappaen er på jobb osv

 

Barna våre er fra 6 til 14 år gamle og farter greit rundt i nabolaget på egenhånd. Jeg og gubben har vært sammen i 17 år uten å krangle noe særlig og siden vi begge selv har hatt en turbulent og rotløs oppvekst er vi begge 100% innstilt på at barnas behov kommer foran alt annet, uansett hva som skjer. Det hadde ordnet seg helt greit. Selvrealisering kan vente til barna blir store, vi har valgt å sette de til velden, de kommer først.

 

Jeg har sett mannen min være pappa i 14 år, ingenting i verden kan komme høyere på prioriteringslista hans en barna. Han hadde spist dritt for at de skulle være lykkelig og da ordner ting seg.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Den perfekte mor, påan igjen]

Bare for å pirke, det er fylket som står for skoleskyss😜

 

Nå kjenner ikke jeg til denne saken, men det er mange elementer man må ta med i beregningen. Finnes det bomuligheter nærmere? Hvordan samarbeider foreldrene? Lar det seg gjennomføre med noe annet enn 50/50 løsning?

 

Da jeg flyttet fra min mann ( hvilket jeg ikke planla å gjøre, men ting skjer,), fikk jeg litt pepper for å ikke bo i gangavstand til han. Hun som kritiserte meg for det ble litt tausere når jeg forklarte at evt tak over hodet i gangavstand ville være garasje eller fjøs.

 

Når det er sagt så har jeg sett og hørt om eksempler som ikke evner å sette barnas behov først.

[Anonym bruker]

Bare for å pirke, det er fylket som står for skoleskyss

 

Nå kjenner ikke jeg til denne saken, men det er mange elementer man må ta med i beregningen. Finnes det bomuligheter nærmere? Hvordan samarbeider foreldrene? Lar det seg gjennomføre med noe annet enn 50/50 løsning?

 

Da jeg flyttet fra min mann ( hvilket jeg ikke planla å gjøre, men ting skjer,), fikk jeg litt pepper for å ikke bo i gangavstand til han. Hun som kritiserte meg for det ble litt tausere når jeg forklarte at evt tak over hodet i gangavstand ville være garasje eller fjøs.

 

Når det er sagt så har jeg sett og hørt om eksempler som ikke evner å sette barnas behov først.

Ok, mulig det er fylket og ikke kommunen. Tullete likevel. 

 

Og her er det masse bomuligheter, alt fra eneboliger til leiligheter i alle prisklasser. Det står ikke på det. 

 

Anonymous poster hash: 1a68e...313

[Anonym bruker]

Det er da ikke så lett som du skal ha det til!

Hvis barnefaren hadde fått gjennom 50/50 så hadde det blitt lang reisevei her også.

Jeg ville ikke flyttet nærmere barnefaren ettersom 3 åringen har barnehage,familie og venner her vi bor nå.

Å barnefaren har kjøpt seg leilighet så aldri i livet om at han hadde flyttet nærmere,så da hadde det blitt lang reisevei da.

Kan ikke akkurat tvinge han til å flytte nærmere.

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

[Anonym bruker]

 

Det er da ikke så lett som du skal ha det til!

Hvis barnefaren hadde fått gjennom 50/50 så hadde det blitt lang reisevei her også.

Jeg ville ikke flyttet nærmere barnefaren ettersom 3 åringen har barnehage,familie og venner her vi bor nå.

Å barnefaren har kjøpt seg leilighet så aldri i livet om at han hadde flyttet nærmere,så da hadde det blitt lang reisevei da.

Kan ikke akkurat tvinge han til å flytte nærmere.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Men da går man ikke for 50/50 heller, da begynner barnet på skolen i nærmiljøet til den forelderen det skal bo mest hos. En forutsetning for 50/50 bør være at man bor i hverandres nabolag.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Anonym bruker]

Min eks bodde og jobbet 10 min unna da vi inngikk samværsavtalen, han skulle ha barna fra onsdag til mandag.

 

Så får han seg jobb en time unna. En kort stund etter får han seg kjæreste der oppe og flytter kjapt inn til henne. Som da resulterte i at han måtte kjøre 4 t pr dag for å hente/levere barna på skole/sfo.

 

For barna ble det to timer pendling hver dag og det var uaktuelt både for meg og barna.

Men tro meg.. Det var ingen lett prosess for å få endret samværet når avtalen først var skrevet. X antall runder på fvk og til og med en påbegynnende rettsak skulle til før han innså at ungene ikke kunne pendle så mye. Halvannet år tok det.

 

De som ikke kjente meg trodde sikkert at dette var greit for meg, at dette var avtalt mellom oss, men tro meg, det var det IKKE! Men det er faktisk ikke så lett å bare endre på samværsavtalen om den som har flyttet setter seg på bakbeina

 

Nå kjørte/hentet han selv da, så det var en utgift han selv måtte dekke og ikke fylket..

 

Anonymous poster hash: d6282...409

[Anonym bruker]

Min eks bodde og jobbet 10 min unna da vi inngikk samværsavtalen, han skulle ha barna fra onsdag til mandag.

 

Så får han seg jobb en time unna. En kort stund etter får han seg kjæreste der oppe og flytter kjapt inn til henne. Som da resulterte i at han måtte kjøre 4 t pr dag for å hente/levere barna på skole/sfo.

 

For barna ble det to timer pendling hver dag og det var uaktuelt både for meg og barna.

Men tro meg.. Det var ingen lett prosess for å få endret samværet når avtalen først var skrevet. X antall runder på fvk og til og med en påbegynnende rettsak skulle til før han innså at ungene ikke kunne pendle så mye. Halvannet år tok det.

 

De som ikke kjente meg trodde sikkert at dette var greit for meg, at dette var avtalt mellom oss, men tro meg, det var det IKKE! Men det er faktisk ikke så lett å bare endre på samværsavtalen om den som har flyttet setter seg på bakbeina

 

Nå kjørte/hentet han selv da, så det var en utgift han selv måtte dekke og ikke fylket..

 

Anonymous poster hash: d6282...409

Liten rettelse; han hadde samvær ons-man annenhver uke..

 

 

 

Anonymous poster hash: d6282...409

[Gjest Antarctica]

 

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Jeg skulle heller aldri skille meg, tenkte på barna mine. Men så begynte min eksmann å ligge med andre kvinner, og brått var jeg skilt. Ingen av oss har egentlig kontroll over sivilstatusen sin. Ikke alt som ksn planlegges, vet du.

 

 

Anonymous poster hash: 11e0e...89b

Hun mente neppe å ramme deg personlig, selv om du er skilt, vøtt. Alle vet at ingen planlegger å bli skilt. Men når de først blir det, hvorfor må ungene bo 50% av tiden et sted som er så langt unna skolen og lokalmiljøet deres?

[Anonym bruker]

 

 

Det er da ikke så lett som du skal ha det til!

Hvis barnefaren hadde fått gjennom 50/50 så hadde det blitt lang reisevei her også.

Jeg ville ikke flyttet nærmere barnefaren ettersom 3 åringen har barnehage,familie og venner her vi bor nå.

Å barnefaren har kjøpt seg leilighet så aldri i livet om at han hadde flyttet nærmere,så da hadde det blitt lang reisevei da.

Kan ikke akkurat tvinge han til å flytte nærmere.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Men da går man ikke for 50/50 heller, da begynner barnet på skolen i nærmiljøet til den forelderen det skal bo mest hos. En forutsetning for 50/50 bør være at man bor i hverandres nabolag.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

 

Vil han ha 50/50 så kan jeg prøve å nekte han det ettersom jeg ikke syns det er til barnets beste,men hvis far går rettens vei å får medhold så har jeg ikke noe jeg skulle sagt lenger.

Da hadde småen fått lang reisevei uten at det hadde vært noe jeg kunne gjort med det.

Eller joda jeg kunne flyttet nærmere barnefar men å ta barnet ut av barnehagen han er trygg i hadde ikke vært til barnets beste ettesom vi har en gutt som reagerer kraftig på alle forandringer i livet.

Tok 4 mnder før han endelig begynte å venne seg til å gå på storavdeling.

Så nei det er ikke så enkelt som du skal ha det til.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

[Gjest Antarctica]

 

 

Det er da ikke så lett som du skal ha det til!Hvis barnefaren hadde fått gjennom 50/50 så hadde det blitt lang reisevei her også.Jeg ville ikke flyttet nærmere barnefaren ettersom 3 åringen har barnehage,familie og venner her vi bor nå.Å barnefaren har kjøpt seg leilighet så aldri i livet om at han hadde flyttet nærmere,så da hadde det blitt lang reisevei da.Kan ikke akkurat tvinge han til å flytte nærmere.Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Men da går man ikke for 50/50 heller, da begynner barnet på skolen i nærmiljøet til den forelderen det skal bo mest hos. En forutsetning for 50/50 bør være at man bor i hverandres nabolag.Anonymous poster hash: 88526...e20

Vil han ha 50/50 så kan jeg prøve å nekte han det ettersom jeg ikke syns det er til barnets beste,men hvis far går rettens vei å får medhold så har jeg ikke noe jeg skulle sagt lenger.Da hadde småen fått lang reisevei uten at det hadde vært noe jeg kunne gjort med det.Eller joda jeg kunne flyttet nærmere barnefar men å ta barnet ut av barnehagen han er trygg i hadde ikke vært til barnets beste ettesom vi har en gutt som reagerer kraftig på alle forandringer i livet.Tok 4 mnder før han endelig begynte å venne seg til å gå på storavdeling.Så nei det er ikke så enkelt som du skal ha det til. Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

Det er ikke vanlig praksis å idømme 50/50 i retten. Man utgår fra at delt bosted kun er egnet i tilfeller der mor og far samarbeider bra, og man definerer det ikke som godt samarbeid å måtte gå til sak mot hverandre.

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er da ikke så lett som du skal ha det til!

Hvis barnefaren hadde fått gjennom 50/50 så hadde det blitt lang reisevei her også.

Jeg ville ikke flyttet nærmere barnefaren ettersom 3 åringen har barnehage,familie og venner her vi bor nå.

Å barnefaren har kjøpt seg leilighet så aldri i livet om at han hadde flyttet nærmere,så da hadde det blitt lang reisevei da.

Kan ikke akkurat tvinge han til å flytte nærmere.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Men da går man ikke for 50/50 heller, da begynner barnet på skolen i nærmiljøet til den forelderen det skal bo mest hos. En forutsetning for 50/50 bør være at man bor i hverandres nabolag.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

 

Vil han ha 50/50 så kan jeg prøve å nekte han det ettersom jeg ikke syns det er til barnets beste,men hvis far går rettens vei å får medhold så har jeg ikke noe jeg skulle sagt lenger.

Da hadde småen fått lang reisevei uten at det hadde vært noe jeg kunne gjort med det.

Eller joda jeg kunne flyttet nærmere barnefar men å ta barnet ut av barnehagen han er trygg i hadde ikke vært til barnets beste ettesom vi har en gutt som reagerer kraftig på alle forandringer i livet.

Tok 4 mnder før han endelig begynte å venne seg til å gå på storavdeling.

Så nei det er ikke så enkelt som du skal ha det til.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Ingen rett gir 50/50 for et barnehagebarn (det er ikke anbefalt for barn under 7 år) hvor foreldrene bor langt fra hverandre (det anbefales at man bor i samme skolekrets og i nærheten av hverandre) og hvor konfliktnivået mellom foreldrene er høyt (det er en forutsetning med godt samarbeid).

 

Han kunne gått rettens vei og krevd hovedomsorgen og kanskje fått det om han var en bedre skikket forelder enn deg, men han ville ikke fått 50/50.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Iiiiik]

Jeg har vært borti et barn som hadde 50-50 med flyavstand mellom foreldrene. I barnehagealder gikk barnet i to forskjellige barnehager. Da det skulle begynne på skole, ønsket foreldrene den løsningen der også. Det fikk de ikke. De betalte nok flybillettene selv, hørte aldri noe annet. Det motsatte er uhørt synes jeg, kan nesten ikke tro det stemmer. 

 

Jeg skulle heller aldri oppdra et skilsmissebarn, men det rådde jeg ikke over da faren til datteren min proklamerte at han var forelsket og skulle flytte i morgen. Var nokså heldig med at jeg alltid har vært tydelig på at jeg ikke tror 50-50 er godt for barn. Dette var han inneforstått med og jeg sa til ham at han kunne kreve hovedomsorg og at jeg skulle få helgesamvær. Så forelsket som han var, så var det lite attraktivt. Dessuten var datteren bare spedbarn da, så det hadde ikke fungert i begynnelsen uansett. 

[Anonym bruker]

Nei samarbeidet er ikke bra overhodet!

Gjør jeg ikke som han sier så truer han med å gå rettens vei for å få barnet 50/50 å han kan være troenes til å gjøre det også.

At jeg er bedre skikket som han som forelder er det ingen tvil om!

Frem til barnet var 2 år så var jeg med på alle samvær pga far ikke ville ha barnet alene.

Har også utallig mange ganger påpekt viktigheten av at far set barnet en dag i uken itellegg til annenhver helg men det følger han ikke opp.

Han har også fått beskjed om at han alltid er velkommen her å være med sønnen sin utenom samvær om det passer for han,men han kommer kun ved samvær.

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

[Gjest Antarctica]

 

Nei samarbeidet er ikke bra overhodet!

Gjør jeg ikke som han sier så truer han med å gå rettens vei for å få barnet 50/50 å han kan være troenes til å gjøre det også.

At jeg er bedre skikket som han som forelder er det ingen tvil om!

Frem til barnet var 2 år så var jeg med på alle samvær pga far ikke ville ha barnet alene.

Har også utallig mange ganger påpekt viktigheten av at far set barnet en dag i uken itellegg til annenhver helg men det følger han ikke opp.

Han har også fått beskjed om at han alltid er velkommen her å være med sønnen sin utenom samvær om det passer for han,men han kommer kun ved samvær.

 

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

Da tror jeg du kan føle deg meeeeget trygg på at han ikke har noen sak.

[Anonym bruker]

 

Nei samarbeidet er ikke bra overhodet!

Gjør jeg ikke som han sier så truer han med å gå rettens vei for å få barnet 50/50 å han kan være troenes til å gjøre det også.

At jeg er bedre skikket som han som forelder er det ingen tvil om!

Frem til barnet var 2 år så var jeg med på alle samvær pga far ikke ville ha barnet alene.

Har også utallig mange ganger påpekt viktigheten av at far set barnet en dag i uken itellegg til annenhver helg men det følger han ikke opp.

Han har også fått beskjed om at han alltid er velkommen her å være med sønnen sin utenom samvær om det passer for han,men han kommer kun ved samvær.

 

 

Anonymous poster hash: 5a4e8...fcd

 

Han kan true alt han vil, saken vil antagelig aldri nå retten engang for han vil bli frarådet det av enhver oppegående advokat han måtte skaffe seg. Man sløser ikke bort tid og ressurser på en rettssak man er dømt til å tape....

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

[Anonym bruker]

synes det blir dumt og dømme! for enkelte er 50/50 best..

Anonymous poster hash: cf87a...5e5

[Anonym bruker]

Vet om ei som etter bruddet fra mannen flyttet to kommuner unna. De har 50/50. Da barna er hos henne må de ta buss, siden de fortsatt går på den samme skolen. Det yngste barnet går i 1. klasse. Synes synd på barna som må bytte buss 2 ganger for å komme til skole/hjem. Det går ikke noe direkterute, men det er bussforbindelse med to bytter. Moren har vært i media og klaget på at barna ikke får taxi, siden de må reise hjemmefra grytidlig og komme hjem sent. dessuten liker hun dårlig at barna må bytte buss...

 

Dama jobber ikke der hun nå bor, og komunen hun tidligere bodde i er rimeligere for enslige. Med bil tar det under 40 minutter, så det kan umulig ha vært så tvingendes nødvendig å flytte til hjemstedet. Hun kan ikke klage på at andre ikke tilrettelegger for hennes barn, når hun selv har valgt å bosette seg slik selv. Men det er absolut synd på barna som betaler prisen for foreldrenes valg. 

 

 

Anonymous poster hash: 2f4b8...d20

[Mandala]

Både jeg og eksen har valgt å flytte til nabokommuner, mens barna fortsatt går på den samme skolen. Så ingen av oss ble boende i nærmiljøet. Det går helt fint for barna, men de går på privatskole så det er mange der som pendler både like langt og lenger enn dem. Det hjelper nok å ikke være de eneste. De tar buss da, ingen sponset taxi. Men poenget mitt var at det trenger ikke nødvendigvis være så fælt for barnet med pendlervei. I den kommunen vi har flyttet til har nok godt over 50% av barna buss til skolen. I kommunen pappaen til barna vokste opp i var det helt normalt med opp til 1,5 time reisevei, både buss og ferje. Det eneste som er synd er hvis barnet pleide å leke med mange på fritiden og har mistet den muligheten. Da håper jeg fedrene som flyttet langt unna tar ansvaret og kjører rundt på barna i den utstrekning det er nødvendig.

[Anonym bruker]

 

 

Det er mye som er selvsagt inne i hodet før en faktisk står i situasjonen selv.

 

Jeg personlig synes 50/50 deling av bosted er helt vilt. Tvinge et uskyldig barn som trenger stabilitet og trygghet til å flytte frem og tilbake sånn... Jeg tenker at jeg heller ville latt far få hovedomsorgen og bosatt meg helt i nærheten så barnet kunne stikke innom når det ville enn å tvinge det til å flytte annenhver uke.

 

Men jeg er lykkelig gift, og kommer aldri til å utsette ungene mine for å bli skilsmissebarn, og da kan jeg egentlig ikke si meningene mine høyt for jeg har "aldri gått i deres sko"

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Så du er villig til å bare se barna dine annenhver helg?

 

Anonymous poster hash: 5e684...834

Om man bor i samme nabolag og har en avtale om at de kan stikke innom når de vil ser man de da ikke bare annenhver helg.

 

De overnatter kanskje bare annenhver helg og en dag i uken, men de kan spise middag hos meg når pappaen har seinvakt, jeg kan kjøre eller hente på fritidsaktiviteter, de kan gjøre lekser hos meg etter skolen når jeg har fri og pappaen er på jobb osv

 

Barna våre er fra 6 til 14 år gamle og farter greit rundt i nabolaget på egenhånd. Jeg og gubben har vært sammen i 17 år uten å krangle noe særlig og siden vi begge selv har hatt en turbulent og rotløs oppvekst er vi begge 100% innstilt på at barnas behov kommer foran alt annet, uansett hva som skjer. Det hadde ordnet seg helt greit. Selvrealisering kan vente til barna blir store, vi har valgt å sette de til velden, de kommer først.

 

Jeg har sett mannen min være pappa i 14 år, ingenting i verden kan komme høyere på prioriteringslista hans en barna. Han hadde spist dritt for at de skulle være lykkelig og da ordner ting seg.

 

Anonymous poster hash: 88526...e20

Du slår meg som utrolig naiv.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5e684...834