Provosert over søster som er på slanking

[Anonym bruker]

Hun er så oppgitt nå. Hun sier at hun snart ikke gidder slanke seg mer, hun går uansett ikke ned i vekt. De fire siste ukene har hun, i følge henne selv, spist riktig og trent, men likevel ikke gått ned så mye som et gram. Jeg spurte henne forsiktig om hun var helt sikker på at hun holdt seg til kalorifattig kost, og hun ble sur på meg. Nå gidder jeg ikke annet enn å jatte med, hun blir sur om hun får kritiske spørsmål.

 

Dette er snakk om ei dame med 34 i BMI. Jeg har sett hvor mye hun spiser og hvor lite hun beveger seg. Dersom hun nå spiser riktig OG trener, burde hun ha gått ned MYE på fire uker.

 

Jeg blir faktisk provosert over hvor påståelig hun er, samt at hun nærmest halshugger meg om jeg kommer med spørsmål. Hva hadde du gjort? Jattet med? Sagt ifra at du ikke ønsker å høre om slankingen? Fortalt henne akkurat hva du mente? 

Anonymous poster hash: 11677...d02

[Anonym bruker]

Forsøk å ikke bli provosert. Det er psykisk tøft å forsøke å gjennomføre en livsstilsendring.

 

Hvis hun ikke har et hjelpeapparat rundt seg er det nesten umulig å selv se hvorvidt hun faktisk spiser sunt eller ikke.

 

Anonymous poster hash: 820a6...5ce

[sug lut]

Selvbedrag er roten til alt fett.

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å gå ned i vekt. Ikke alle vet hva som er sunt og hvordan man trener. En rusletur kan oppleves som trening når man er så stor, og det er vanskelig å presse seg selv. Hun har jo et problem siden hun har blitt så stor og hun prøver(selv om hun tydeligvis gjør et dårlig forsøk)på å gå ned. Trene du? Spør om hun blir med deg på trening. Kurs om kosthold? Gjøre så store forandringer i livet sitt er vanskelig! Jeg har gått ned 70 kg så jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg vet det er mulig!

 

Anonymous poster hash: fb9ab...96b

[Anonym bruker]

Det er ikke lett å gå ned i vekt. Ikke alle vet hva som er sunt og hvordan man trener. En rusletur kan oppleves som trening når man er så stor, og det er vanskelig å presse seg selv. Hun har jo et problem siden hun har blitt så stor og hun prøver(selv om hun tydeligvis gjør et dårlig forsøk)på å gå ned. Trene du? Spør om hun blir med deg på trening. Kurs om kosthold? Gjøre så store forandringer i livet sitt er vanskelig! Jeg har gått ned 70 kg så jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg vet det er mulig!

 

Anonymous poster hash: fb9ab...96b

70 kg? Wow! Det er imponerende!

 

Jeg trener selv og tilbyr meg å trene sammen med henne. Men det vil hun ikke. Hun sier at hun vil trene i "ro og fred".

Jeg vil faktisk hjelpe henne med vektnedgang, men hver gang jeg kommer med kommentarer, råd eller spørsmål blir hun sur. Hvorfor hun i det hele tatt snakker med meg om det, skjønner jeg ikke. Det er helt tydelig at hun ikke har peiling på kosthold, selv om hun hardnakket påstår dette selv. Hun spiser ikke så usunt, men hun spiser ENORME mengder. Jeg har spurt henne om hun veier maten, slik at hun kan finne ut hvor mange kalorier hun faktisk har i seg. Da blir hun, som vanlig, sur og sier at "jeg gidder da ikke veie all maten jeg spiser, jeg spiser jo sunn mat". Går hun en times tur, så kan hun visstnok unne seg litt usunt etterpå. Så vinninga med treninga går opp i spinninga, selv om hun ikke ser den selv.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

[Anonym bruker]

Som overvektig skal den ekstra vekten hun bærer på bidra til at hun kan spise mer og likevel gå ned i vekt.

Har hun fått sjekket stoffskiftet sitt?

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

[Anonym bruker]

 

Som overvektig skal den ekstra vekten hun bærer på bidra til at hun kan spise mer og likevel gå ned i vekt.

Har hun fått sjekket stoffskiftet sitt?

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

Hun var hos legen for 3-4 uker siden. Da fikk hun tatt prøver av stoffskifte, hormoner ol. Hun var nemlig sikker på at det var noe sånt som gjorde at hun ikke gikk ned i vekt. Alt var normalt. Legen snakket med henne om vekt, og sa at lavt stoffskifte i seg selv ikke fører til mer enn 2-3 kg vektøkning. Men at han for sikkerhetsskyld skulle ta andre prøver som kunne påvirke vekta i større grad.

Søsteren min ble skikkelig fortvilt da. Jeg håpet at dette ville få opp øynene hennes, men fortsatt skjønner hun ikke at kostholdet vedlikeholder overvekten.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

[Anonym bruker]

 

Som overvektig skal den ekstra vekten hun bærer på bidra til at hun kan spise mer og likevel gå ned i vekt.

Har hun fått sjekket stoffskiftet sitt?

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

Hun var hos legen for 3-4 uker siden. Da fikk hun tatt prøver av stoffskifte, hormoner ol. Hun var nemlig sikker på at det var noe sånt som gjorde at hun ikke gikk ned i vekt. Alt var normalt. Legen snakket med henne om vekt, og sa at lavt stoffskifte i seg selv ikke fører til mer enn 2-3 kg vektøkning. Men at han for sikkerhetsskyld skulle ta andre prøver som kunne påvirke vekta i større grad.

Søsteren min ble skikkelig fortvilt da. Jeg håpet at dette ville få opp øynene hennes, men fortsatt skjønner hun ikke at kostholdet vedlikeholder overvekten.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

 

Hun skjønner det nok, hun klarer bare ikke slå seg til ro med det, for da vil jo all fedmen være selvforskyldt og ikke noe medisinsk el hun kan skylde på.

 

Anonymous poster hash: e56d6...d2f

[Gjest Sekretøsa]

Jeg gikk ned 30 kilo i fjor og begynte da å trene. Mista ikke et gram til! Fordeling mellom kalorier inn og ut, trening /ikke trening er uhyre vanskelig! Mangler fortsatt 20 kilo til som skal bort, men når jeg gir alt hele tida og ikke går ned mer enn 50 gram i uka så er motivasjonen heller laber!

[Anonym bruker]

 

 

 

Som overvektig skal den ekstra vekten hun bærer på bidra til at hun kan spise mer og likevel gå ned i vekt.

Har hun fått sjekket stoffskiftet sitt?

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

Hun var hos legen for 3-4 uker siden. Da fikk hun tatt prøver av stoffskifte, hormoner ol. Hun var nemlig sikker på at det var noe sånt som gjorde at hun ikke gikk ned i vekt. Alt var normalt. Legen snakket med henne om vekt, og sa at lavt stoffskifte i seg selv ikke fører til mer enn 2-3 kg vektøkning. Men at han for sikkerhetsskyld skulle ta andre prøver som kunne påvirke vekta i større grad.

Søsteren min ble skikkelig fortvilt da. Jeg håpet at dette ville få opp øynene hennes, men fortsatt skjønner hun ikke at kostholdet vedlikeholder overvekten.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

Hun skjønner det nok, hun klarer bare ikke slå seg til ro med det, for da vil jo all fedmen være selvforskyldt og ikke noe medisinsk el hun kan skylde på.

 

Anonymous poster hash: e56d6...d2f

Hun er ikke dum, så jeg tror hun forstår mer enn hva hun gir uttrykk for. Men det virker som om hun vil "lure" andre til å tro at det ikke er hennes feil. Eventuelt så driver hun med selvbedrag, det må jo være det verste ifbm vektnedgang :/

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

[*Nøtta*]

Be henne slutte og lure seg selv, og foreslå å for henne og melde seg inn i vektklubb.no.

 

Der kan hun selv legge inn det hun spiser og selv finne ut hvor hennes "kalorifeller" ligger...

 

Om jeg hadde en søster som var sånn som du forteller om din, så hadde jeg villet røsket litt opp i henne og fått henne til å åpne øynene sine skikkelig.

Om hun ble sur på meg så la gå, det går over. Jeg hadde skjønt at dette er et sårt punkt for henne og vært storsinnet mtp raseriet hennes mot meg.

Jeg ville videre latt henne i fred noen dager for så å ta kontakt i håp om at hun var blid igjen.

 

om hun fortsatt ikke ville pratet med meg, ville jeg sagt at "døren min står åpen og at jeg uansett kontakter deg igjen om en uke for å høre om du vil bli med meg på tur. ;)"

[Anonym bruker]

 

Det er ikke lett å gå ned i vekt. Ikke alle vet hva som er sunt og hvordan man trener. En rusletur kan oppleves som trening når man er så stor, og det er vanskelig å presse seg selv. Hun har jo et problem siden hun har blitt så stor og hun prøver(selv om hun tydeligvis gjør et dårlig forsøk)på å gå ned. Trene du? Spør om hun blir med deg på trening. Kurs om kosthold? Gjøre så store forandringer i livet sitt er vanskelig! Jeg har gått ned 70 kg så jeg vet hvor vanskelig det er, og jeg vet det er mulig! Anonymous poster hash: fb9ab...96b

70 kg? Wow! Det er imponerende! Jeg trener selv og tilbyr meg å trene sammen med henne. Men det vil hun ikke. Hun sier at hun vil trene i "ro og fred".Jeg vil faktisk hjelpe henne med vektnedgang, men hver gang jeg kommer med kommentarer, råd eller spørsmål blir hun sur. Hvorfor hun i det hele tatt snakker med meg om det, skjønner jeg ikke. Det er helt tydelig at hun ikke har peiling på kosthold, selv om hun hardnakket påstår dette selv. Hun spiser ikke så usunt, men hun spiser ENORME mengder. Jeg har spurt henne om hun veier maten, slik at hun kan finne ut hvor mange kalorier hun faktisk har i seg. Da blir hun, som vanlig, sur og sier at "jeg gidder da ikke veie all maten jeg spiser, jeg spiser jo sunn mat". Går hun en times tur, så kan hun visstnok unne seg litt usunt etterpå. Så vinninga med treninga går opp i spinninga, selv om hun ikke ser den selv. HI Anonymous poster hash: 11677...d02

Det er vanskelig å spise mye mindre mat plutselig og man føler seg mislykka i forhold til de som kan trene og greier å begrense seg. Jeg skammet meg over meg selv og følte meg mislykket. Og når ting var så jævlig spiste jeg mer istedenfor mindre for jeg greide ikke slutte tenke på mat. Kanskje du skal høre hva hun sier og legge vekt på hva hun faktisk gjør bra? gi henne en kokebok med oppskrift for en person? Eller har hun familie?

 

Anonymous poster hash: fb9ab...96b

[Anonym bruker]

Aner ikke hva jeg hadde gjort, prøvd å støtte henne men hadde blitt irritert om hun ikke er åpen for spørsmål og veiledning..

Mange som tror dem spiser sunt, jeg blir helt matt noen ganger av folk på jobbe ol som er på slankern..ei hadde med to svære brødskiver, en boks makrell, en hel avokado og en youghurt til lunsj og så forventer hun at vekten går nedover! Da må enten a) være det eneste hun spiser i løpet av dagen eller hun er skogsarbeider i fritiden. Hun har vært på slankern lenge no, ser ikke ut som om det virker..

Anonymous poster hash: 0081c...811

[Hønemor30]

Det kan være hormonelt.

Og det kan være at hun ikke er ærlig mot seg selv.

Tips henne om å bruke en app. Loggfør mat og aktivitet en månedstid. Jeg ble overrasket, spiste altfor lite. Etter at jeg økte inntaket og mer fett har vekta begynt å gå ned. Men jeg har mye trøbbel med hormoner og raser ikke ned i vekt slik mange gjør. Kanskje hun og burde prøve lavkarbo i stedet for lavkalori.

[Syngensang]

Skjønnar godt at ho blir sur. Kommentatar på vekt når ein sjølve meinar ein gjer alt heilt rett er skikkeleg irriterande (snakkar av erfaring) Men du har nok rett, forunderleg kor mykje kaloriar det er i sunn mat om ein et for mykje, tips ho om lifesum eller tilsvarande app og be henne føre inn absolutt alt ho et, og juksing er ikkje lov! Om so berre som eit ekspriment for ein dag eller to, så ser ho kanskje kor mykje matmengda har å seie for kaloriinnhaldet. Men for å få til dette må ho nok vege maten. Du kan kanskje legge det fram som eit slags veddemål der ho kan få "bevise" at ho ikkje et for mykje?

[Anonym bruker]

Skjønnar godt at ho blir sur. Kommentatar på vekt når ein sjølve meinar ein gjer alt heilt rett er skikkeleg irriterande (snakkar av erfaring) Men du har nok rett, forunderleg kor mykje kaloriar det er i sunn mat om ein et for mykje, tips ho om lifesum eller tilsvarande app og be henne føre inn absolutt alt ho et, og juksing er ikkje lov! Om so berre som eit ekspriment for ein dag eller to, så ser ho kanskje kor mykje matmengda har å seie for kaloriinnhaldet. Men for å få til dette må ho nok vege maten. Du kan kanskje legge det fram som eit slags veddemål der ho kan få "bevise" at ho ikkje et for mykje?

Men det er jo akkurat slike tips hun blir sur for. Jeg prøver bare å gi gode råd og forslag når hun uttrykker fortvilelse over at vekta ikke rikker på seg. 

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

[Anonym bruker]

Det er ikke alltid man er klar for å ta imot råd, selv om man kanskje egentlig trenger det. Det er sårt å være overvektig, og for mange med overvekt ligger det psykiske problemer bak. Da er det ikke lett å "bare ta seg sammen", selv om man vet at det ikke er noen andre enn man selv som styrer hvor mye man putter i munnen. De fleste begynner etterhvert å forstå at det ikke hjelper å be en person med angst, depresjoner eller ptsd om å "ta seg sammen", det har like lite for seg som å be en person med et brukket ben om å skjerpe seg å begynne å gå på det. Det er det samme med overvekt som kommer av psykiske problemer, det er ikke bare å "ta seg sammen".

 

Nå mener jeg på ingen måte at man bare skal gi opp, og den eneste som kan gjøre noe med dette er den overvektige selv, men jeg tenker at det kan væregreit for deg å ha i bakhodet at det kan ligge mer bak enn du ser i utgangspunktet.     

Anonymous poster hash: 35d9c...3bc

[Anonym bruker]

 

Som overvektig skal den ekstra vekten hun bærer på bidra til at hun kan spise mer og likevel gå ned i vekt.

Har hun fått sjekket stoffskiftet sitt?

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

Hun var hos legen for 3-4 uker siden. Da fikk hun tatt prøver av stoffskifte, hormoner ol. Hun var nemlig sikker på at det var noe sånt som gjorde at hun ikke gikk ned i vekt. Alt var normalt. Legen snakket med henne om vekt, og sa at lavt stoffskifte i seg selv ikke fører til mer enn 2-3 kg vektøkning. Men at han for sikkerhetsskyld skulle ta andre prøver som kunne påvirke vekta i større grad.

Søsteren min ble skikkelig fortvilt da. Jeg håpet at dette ville få opp øynene hennes, men fortsatt skjønner hun ikke at kostholdet vedlikeholder overvekten.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

 

 

Jeg tror det kan medføre større overvekt enn det etter det jeg har sett hos dem som har fått det påvist og så fått medisiner, men dersom alt var normalt så er det noe hun kan utelukke som årsak.

Jeg har selv hatt svært tykke kolleger som har spist salat til lunsj hver dag. og ikke forstår hvorfor vekten står stille. Når jeg har hintet om at det sikkert hjelper å kutte ut de 2 desiliterne med thousand island som de har druknet den i, så har de bare sett rart på meg.

 

Hva med å anbefale din søster et Grete Roede- kurs? En tidligere venninne fikk en skikkelig ahaopplevelse av eget matinntak og kcaloriberegning etter det...

 

 

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

[Gjest Antarctica]

Men nettopp fordi det å "ta seg sammen" er så hardt, er det jo dobbelt viktig å skaffe seg allierte, bli med på et kurs, kjøpe en app, skaffe seg en treningspartner osv. Å klare alt alene er den vanskeligste løsningen.

[Anonym bruker]

 

Aner ikke hva jeg hadde gjort, prøvd å støtte henne men hadde blitt irritert om hun ikke er åpen for spørsmål og veiledning..

Mange som tror dem spiser sunt, jeg blir helt matt noen ganger av folk på jobbe ol som er på slankern..ei hadde med to svære brødskiver, en boks makrell, en hel avokado og en youghurt til lunsj og så forventer hun at vekten går nedover! Da må enten a) være det eneste hun spiser i løpet av dagen eller hun er skogsarbeider i fritiden. Hun har vært på slankern lenge no, ser ikke ut som om det virker..

 

Anonymous poster hash: 0081c...811

 

 

Oisann, en lunsj på over 1200 kcalorier det ja...

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

[Anonym bruker]

Men nettopp fordi det å "ta seg sammen" er så hardt, er det jo dobbelt viktig å skaffe seg allierte, bli med på et kurs, kjøpe en app, skaffe seg en treningspartner osv. Å klare alt alene er den vanskeligste løsningen.

Absolutt enig med deg i det, men det er lettere å tørre å ta imot den hjelpen hvis man blir møtt med forståelse framfor fordømmelse. 

 

Anonymous poster hash: 35d9c...3bc

[Anonym bruker]

Jeg gikk ned 30 kilo i fjor og begynte da å trene. Mista ikke et gram til! Fordeling mellom kalorier inn og ut, trening /ikke trening er uhyre vanskelig! Mangler fortsatt 20 kilo til som skal bort, men når jeg gir alt hele tida og ikke går ned mer enn 50 gram i uka så er motivasjonen heller laber!

 

Jeg må faktisk slanke meg først, og en stund etterpå begynne å trene parallelt.

Gjør jeg begge deler samtidig blir jeg daglig skrubbsulten, og får mindre styrke til å stå i mot lysten på noe mettende og godt.

 

Anonymous poster hash: f4f81...6a7

[Gjest Antarctica]

 

Men nettopp fordi det å "ta seg sammen" er så hardt, er det jo dobbelt viktig å skaffe seg allierte, bli med på et kurs, kjøpe en app, skaffe seg en treningspartner osv. Å klare alt alene er den vanskeligste løsningen.

Absolutt enig med deg i det, men det er lettere å tørre å ta imot den hjelpen hvis man blir møtt med forståelse framfor fordømmelse.  Anonymous poster hash: 35d9c...3bc

Men jeg hadde ikke inntrykk av at HI fordømte sin søster, hun tilbød seg å trene sammen med henne? Det bør da være et forslag man "tåler" å høre.

Overvekt er veldig skambelagt, noe som egentlig er så ufruktbart!

[Syngensang]

 

 

Skjønnar godt at ho blir sur. Kommentatar på vekt når ein sjølve meinar ein gjer alt heilt rett er skikkeleg irriterande (snakkar av erfaring) Men du har nok rett, forunderleg kor mykje kaloriar det er i sunn mat om ein et for mykje, tips ho om lifesum eller tilsvarande app og be henne føre inn absolutt alt ho et, og juksing er ikkje lov! Om so berre som eit ekspriment for ein dag eller to, så ser ho kanskje kor mykje matmengda har å seie for kaloriinnhaldet. Men for å få til dette må ho nok vege maten. Du kan kanskje legge det fram som eit slags veddemål der ho kan få "bevise" at ho ikkje et for mykje?

Men det er jo akkurat slike tips hun blir sur for. Jeg prøver bare å gi gode råd og forslag når hun uttrykker fortvilelse over at vekta ikke rikker på seg.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 11677...d02

Jau, ser den. Er du normalvektig sjølv? Å få slanketips frå slanke personar kjennest ofte nedverdigande, då eg var overvektig trudde eg at alle slanke folk berre var slanke heilt naturleg og at dei kunne ete akkurat det som passa dei uten å legge på seg. Då var det surt å få slanketips sjølv om dei var velmeinte. Kanskje søstra di ser litt sånn på deg?( No skjønnnar eg jo at dei fleste må passe seg litt) Det som vekte meg var å snakke med folk som hadde vore store og som hadde greidd å gå ned. Dei kunne eg relatere meg til og eg kunne tru på at det dei hadde gjort og kunne hjelpe for meg. Så viss du kjenner ein person som har gått mykje ned i vekt kan du kanskje koble denne personen med søstera di? For det er altså seriøst surt å snakke om eiga overvekt med folk som framstår som slanke og perfekte. (Sjølv om du kanskje ikkje syns du er slank og perfekt sjølv så er det godt mogleg søstra di tenkjer sånn om deg;-))

[Anonym bruker]

Kanskje du ikke er så diplomatisk som du tror du er, når du kommer med dine velmenende råd? Du sier du blir provosert av henne, så kanskje du lar det, ubevisst, skinne for mye gjennom. Det er i så fall et dårlig utgangspunkt for et godt samarbeid...

 

Anonymous poster hash: d67e5...b44