Fortelle barnehagen?

[Anonym bruker]

Barnet mitt skal bli storesøster, er 12 uker på veg. Burde jeg si noe til barnehagen om det?

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Nei, ikke før barnet blir klar over det selv, og antar at du ikke vil at barnet skal vite det heller så tidlig?

Anonymous poster hash: f7a30...bff

[Anonym bruker]

Nei, ikke før barnet blir klar over det selv, og antar at du ikke vil at barnet skal vite det heller så tidlig? Anonymous poster hash: f7a30...bff

Nei, ikke før barnet blir klar over det selv, og antar at du ikke vil at barnet skal vite det heller så tidlig? Anonymous poster hash: f7a30...bff

Barnet kommer ikke til å skjønne noe av det, siden barnet er under to år.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Vi sa det i uke 7 i barnehagen. Da var jeg ganske dårlig og vi hadde derfor sagt det til storesøster. Tenkte at det var greit for barnehagen å vite det dersom hun fikk noen reaksjoner på at jeg var så dårlig og sliten.

 

Anonymous poster hash: 9c373...3fe

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle barnehagen ha noe behov for eller ønske om å vite det?

 

Anonymous poster hash: 6f48b...01b

[Anonym bruker]

Vi sa det i uke 7 i barnehagen. Da var jeg ganske dårlig og vi hadde derfor sagt det til storesøster. Tenkte at det var greit for barnehagen å vite det dersom hun fikk noen reaksjoner på at jeg var så dårlig og sliten. Anonymous poster hash: 9c373...3fe

Ok. Jeg har (heldigvis) ikke det problemet, men vet liksom ikke når det passer seg å si det. Tenkte egentlig etter ultralyd, men føler det blir dumt om de ser det selv før den tid?

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle barnehagen ha noe behov for eller ønske om å vite det?Anonymous poster hash: 6f48b...01b

Tenkte det var relevant at det skjer en stor endring i et av bhgbarnas liv... Men kanskje det ikke er det? Kanskje barnehagen ikke normalt sett skal ha en slik rolle i livet til barnet? Vet ikke jeg, hvis det plager deg behøver jeg ikke å si noe

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Du kan vente litt enda. Men det er lurt og fortelle det. De har jo taushetsplikt. Barnet vet ikke at du er gravid,men det kan sense at det er noe,og kan vise dette i bhg i form av annerledes oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 75a93...b48

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skulle barnehagen ha noe behov for eller ønske om å vite det?Anonymous poster hash: 6f48b...01b

Tenkte det var relevant at det skjer en stor endring i et av bhgbarnas liv... Men kanskje det ikke er det? Kanskje barnehagen ikke normalt sett skal ha en slik rolle i livet til barnet? Vet ikke jeg, hvis det plager deg behøver jeg ikke å si noe

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

Plager meg ikke, bare forundret. Selv sa jeg ikke engang til sjefen at jeg var (førstegangs)gravid før jeg var 4 mnd på vei. Om jeg skulle være så heldig å bli gravid nå, ville jeg ikke sagt det til bhg før det begynte å vises, og da ville jeg kun nevnt det i forbifarten.

 

Anonymous poster hash: 6f48b...01b

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle jeg fortelle de i barnehagen om en graviditet? Det har de da overhodet ingen ting med. Det blir synlig etter hvert, så da blir det sikkert naturlig at det blir snakk om det, men hvorfor si noe om det før? Fullstendig uinteressant for de ansatte i barnehagen.

 

Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

[Anonym bruker]

Du kan vente litt enda. Men det er lurt og fortelle det. De har jo taushetsplikt. Barnet vet ikke at du er gravid,men det kan sense at det er noe,og kan vise dette i bhg i form av annerledes oppførsel.

 

Anonymous poster hash: 75a93...b48

Har du noen eksempler?

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Jeg sa fra da jeg var 10 uker på vei. Både siden jeg i begge svangerskap har hatt hyperemesis og det da var greit at de viste hvorfor jeg var så dårlig og spydde over alt, men også siden jeg sa fra at vi om ca. 1,5- 2 år kom til å trenge plass i bhg

Anonymous poster hash: 26850...565

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker å fortelle det til alle fordi du er stolt og glad er det ikke noe i veien for det, men barnehageforeldre avler unger som kaniner, så tror ikke de har noen videre interesse av det før det begynner å angå barnet ditt og det er først når det nærmer seg fødsel.

Anonymous poster hash: f7a30...bff

[Anonym bruker]

Hvorfor skulle jeg fortelle de i barnehagen om en graviditet? Det har de da overhodet ingen ting med. Det blir synlig etter hvert, så da blir det sikkert naturlig at det blir snakk om det, men hvorfor si noe om det før? Fullstendig uinteressant for de ansatte i barnehagen. Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

Tror du det handler om hvorvidt det er interessant eller ikke?

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Hvis du ønsker å fortelle det til alle fordi du er stolt og glad er det ikke noe i veien for det, men barnehageforeldre avler unger som kaniner, så tror ikke de har noen videre interesse av det før det begynner å angå barnet ditt og det er først når det nærmer seg fødsel. Anonymous poster hash: f7a30...bff

Du mener at de ikke skal ha noen rolle ift forberedende "pedagogikk"? Tenkte de kunne lese bøker om søsken, og snakke om det, i tillegg til det jeg gjør hjemme Men jeg aner ikke hva som er vanlig, hvis dere mener det er ekkelt, flaut og at jeg tror jeg er verdens navle om jeg forteller det, føler jeg bare for å skamme meg og skjule magen,.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

 

Hvorfor skulle jeg fortelle de i barnehagen om en graviditet? Det har de da overhodet ingen ting med. Det blir synlig etter hvert, så da blir det sikkert naturlig at det blir snakk om det, men hvorfor si noe om det før? Fullstendig uinteressant for de ansatte i barnehagen. Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

Tror du det handler om hvorvidt det er interessant eller ikke?

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

Det virker sånn i hovedinnlegget, ja. Tonen i teksten er helt typisk "jeg mååå fortelle det, for det er sååå stas å få oppmerksomhet".

 

Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

[Anonym bruker]

Jeg sa ingenting. Men, barnet mitt fortalte det etter hvert og det var jo helt greit. Da spurte de bare om det stemte og det bekreftet jeg. 

Anonymous poster hash: 517d5...b0f

[Anonym bruker]

 

 

Hvorfor skulle jeg fortelle de i barnehagen om en graviditet? Det har de da overhodet ingen ting med. Det blir synlig etter hvert, så da blir det sikkert naturlig at det blir snakk om det, men hvorfor si noe om det før? Fullstendig uinteressant for de ansatte i barnehagen. Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

Tror du det handler om hvorvidt det er interessant eller ikke? Anonymous poster hash: 74f7a...535

Det virker sånn i hovedinnlegget, ja. Tonen i teksten er helt typisk "jeg mååå fortelle det, for det er sååå stas å få oppmerksomhet".Anonymous poster hash: d7d7f...2ca

Nå får du søren meg skjerpe deg! Ar du har et psykisk problem, behøver ikke å gjenspeile seg i svarene dine.... Forresten kan jeg avkrefte den ville påstanden din; for det første så kan det på ingen måte oppfattes i HI som at jeg ønsker oppmerksomhet, for det andre er det nettopp derfor jeg vurderer å fortelle det, for å unngå oppmerksomhet. Jeg er en som bare vil gli inn i mengden, og synes det er ubehagelig med "er du graviiid?"-spørsmål. Da er det bedre om alle vet det og ikke trenger å spørre.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Jeg sa ingenting. Men, barnet mitt fortalte det etter hvert og det var jo helt greit. Da spurte de bare om det stemte og det bekreftet jeg.  Anonymous poster hash: 517d5...b0f

Tror ikke at hun kommer til å skjønne noe av det, dessverre, men hva vet vel jeg. Det hadde jo vært artig

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

 

Jeg sa ingenting. Men, barnet mitt fortalte det etter hvert og det var jo helt greit. Da spurte de bare om det stemte og det bekreftet jeg. Anonymous poster hash: 517d5...b0f

Tror ikke at hun kommer til å skjønne noe av det, dessverre, men hva vet vel jeg. Det hadde jo vært artig

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

Barn får med seg mer enn man tror Det kan også hende at de reagerer på at mors atferd endrer seg noe. Jeg tenker det er greit for barnehagen å vite om dette dersom det oppstår situasjoner som kan forklares med dette.

 

Anonymous poster hash: 9c373...3fe

[Anonym bruker]

 

Hvis du ønsker å fortelle det til alle fordi du er stolt og glad er det ikke noe i veien for det, men barnehageforeldre avler unger som kaniner, så tror ikke de har noen videre interesse av det før det begynner å angå barnet ditt og det er først når det nærmer seg fødsel. Anonymous poster hash: f7a30...bff

Du mener at de ikke skal ha noen rolle ift forberedende "pedagogikk"? Tenkte de kunne lese bøker om søsken, og snakke om det, i tillegg til det jeg gjør hjemme Men jeg aner ikke hva som er vanlig, hvis dere mener det er ekkelt, flaut og at jeg tror jeg er verdens navle om jeg forteller det, føler jeg bare for å skamme meg og skjule magen,.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

 

Hva mener du med at barnehagen skal ha en rolle ift forberedende pedagogikk i forhold til dette?

 

Anonymous poster hash: 87e18...068

[Anonym bruker]

 

 

Jeg sa ingenting. Men, barnet mitt fortalte det etter hvert og det var jo helt greit. Da spurte de bare om det stemte og det bekreftet jeg. Anonymous poster hash: 517d5...b0f

Tror ikke at hun kommer til å skjønne noe av det, dessverre, men hva vet vel jeg. Det hadde jo vært artig Anonymous poster hash: 74f7a...535

Barn får med seg mer enn man tror Det kan også hende at de reagerer på at mors atferd endrer seg noe. Jeg tenker det er greit for barnehagen å vite om dette dersom det oppstår situasjoner som kan forklares med dette. Anonymous poster hash: 9c373...3fe

Ja, det er sant.. De kan jo også være litt obs på endret adferd. Kanskje de har noen tips. Men er etter oul en grei tid, eller etter sommerferien? Da ser de det tydelig selv i allefall.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

 

 

Hvis du ønsker å fortelle det til alle fordi du er stolt og glad er det ikke noe i veien for det, men barnehageforeldre avler unger som kaniner, så tror ikke de har noen videre interesse av det før det begynner å angå barnet ditt og det er først når det nærmer seg fødsel. Anonymous poster hash: f7a30...bff

Du mener at de ikke skal ha noen rolle ift forberedende "pedagogikk"? Tenkte de kunne lese bøker om søsken, og snakke om det, i tillegg til det jeg gjør hjemme Men jeg aner ikke hva som er vanlig, hvis dere mener det er ekkelt, flaut og at jeg tror jeg er verdens navle om jeg forteller det, føler jeg bare for å skamme meg og skjule magen,.Anonymous poster hash: 74f7a...535

Hva mener du med at barnehagen skal ha en rolle ift forberedende pedagogikk i forhold til dette? Anonymous poster hash: 87e18...068

Som andre skriver, hvis barnet får en reaksjon på min "kroppstilstand", eller om de har noen forberedende tips eller noe de kan gjøre i bhg mnd før termin. Bare en tanke, siden de gjerne har erfaring med sånt.

 

Anonymous poster hash: 74f7a...535

[Anonym bruker]

Hvis du mener at barnet ditt ikke skjønner noe av det og du ikke selv vil fortelle det til barnet av den grunn, hvorfor skal barnehagen da gjøre det? Det henger ikke sammen med det du skriver i innleggene dine.Dessuten er det jo direkte ufint av deg å skrive at folk er psykisk syk fordi de er uenig med deg! Jeg er helt enig i det det virker som du ønsker oppmerksomhet, og forøvrig er innlegget ditt rapportert!

Anonymous poster hash: f7a30...bff

[Anonym bruker]

Jeg jobber i bhg og vi synes det er interessant og gledelig når vordende foreldre forteller oss om nye søsken på vei. Vi er jo glade i barna deres og gleder oss sammen med de over familieforøkelsen. Vi pleier ikke ha noe pedagogisk opplegg rundt det, men er barna store nok, hender det at vi snakker med dem om det. Det kan også være greit å vite i de tilfellene der mor er dårlig og vi kanskje ikke ser henne på 1-2 måneder, kun pappaen. 

Anonymous poster hash: c3773...602