Datter som er lei 50/50

[Anonym bruker]

Laaang historie som blir forholdsvis kort:

Gikk fra hverandre når hun var nesten 3 år. Har hatt 50/50 i snart 5 år,og det har gått så og si fint helt til for ca 3 mnd siden( hun er 12 år nå).

Nå er hun lei flytting( det skjønner jeg godt). Vi bor 10 min gange fra hverandre,så samme venneflokk begge steder.

Far er fortsatt bitter etter 9 år,og vil ikke gå på foreldresamtaler osv med meg. Vil ikke nå noe med meg å gjøre,kun ved sms... Har hatt han på utallige samtaler på familievernkontoret og på megling. Her får han alltid så hatten passer,men når han får så mye "kjeft" ,blir han enda vanskeligere å samarbeide med.

 

Jeg har prøvd å få han til å forstå at datteren vår er blitt stor og skjønner myyye,så han må passe seg.

Jeg har nå fått time på fam.vernkontoret igjen.

Så er det noen av dere som har hatt/har delt bosted,som har noen råd til hvordan å fikse dette??

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

[Anonym bruker]

Når dere samarbeider såpass dårlig burde dere skjønt lenge før 12åringen at 50/50 ikke er barnets beste. Nå må dere la henne slippe og dere må la henne få slå seg til ro i ett hjem.

 

Anonymous poster hash: 46c8e...953

[Anonym bruker]

Ja...... Ingen fler?

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

[Superdolly]

Tror neppe du får noen andre synspunkter på dette. Anonym ...953 har helt rett. 50/50 fungerer bare der mor og far greier å samarbeide godt.

[Anonym bruker]

Det er klart jenta skal bli hørt. På tide hun bor mest hos den ene av dere. Har hun en formening om hvor hun ønsker å bo mest?

 

Anonymous poster hash: 411b1...b2d

[Anonym bruker]

La jenta få bo hos far og ha samvær med deg?

 

Siden du vet at jenta er lei av 50/50 syns jeg det er flott at du tenker at dere bør endre samværsform!

 

Anonymous poster hash: 55ac5...8d8

[Anonym bruker]

La jenta få bo hos far og ha samvær med deg?

 

Siden du vet at jenta er lei av 50/50 syns jeg det er flott at du tenker at dere bør endre samværsform!

 

Anonymous poster hash: 55ac5...8d8

Ja for far ser jo ut til å være den modne som setter hensynet til barnet først her...

 

Anonymous poster hash: 068c6...469

[Anonym bruker]

La jenta få bo hos far og ha samvær med deg?

Siden du vet at jenta er lei av 50/50 syns jeg det er flott at du tenker at dere bør endre samværsform!Anonymous poster hash: 55ac5...8d8

Uenig. La jenta selv bestemme eller la henne bo hos den som jobber mest for et bedre samarbeid - dvs. mor

 

Anonymous poster hash: 46c8e...953

[Anonym bruker]

Dere har prøvd 50/50, det funker tydeligvis ikke. Da er det på tide å la henne få slippe..

 

Min eks og jeg ble kalt "tekstbokeksempel på godt samarbeid", vi gjorde ALT "riktig", allikevel ble 50/50 uutholdbart for dattera vår. Hun hadde levd med 50/50 fra hun var 5 år. Det gikk bra fram til 12-13 årsalderen, etter det begynte hun å slite med denne "rotløsheten" og ga veldig uttrykk for det. Rett før hun fylte 15 valgte vi, i samråd med henne, at hun skulle bo mest hos far. Det var det som var best og enklest for henne. Her har hun 3 småsøsken, med alt det innebærer, hos faren er det bare de to. Han bor 3 min gange unna skolen, jeg bor et 20 min gange unna. Hos han får hun ro til lekser og hun får privatliv. Det er det dårlig på her (selv om hun har eget rom her også).

 

Men hun kommer og går som hun vil hos meg. Senest i stad var hun og hennes (utflyttede) storesøster innom meg i 2 timer og skravlet med meg og min venninne

 

Etter at vi startet denne samværsløsningen har hun falt mer til ro. Konfliktene mellom henne og oss foreldrene er færre (hun kranglet mye med faren og meg en stund), og hun trives bedre i hverdagen.

 

Så mitt tips til dere er å lytte til henne!

Be om en samtale på fvk eller med helsesøster, f.eks. La henne få være delaktig i avgjørelsen samtidig som dere må være klare på at det er dere foreldre som skal avgjøre hva som er best for henne.

 

Anonymous poster hash: b6b41...c3e

[Anonym bruker]

Vi gjorde omtrent som hun over her, selv om samarbeidet var godt gjennom hele barndommen kom det til et punkt omtrent ved 12 år hvor ikke delingen var ok lenger. Da gjelder det å klare å slippe fri. Barnet her valgte å bo hos mor, men var til frokost og lekser hos far hver dag gjennom hele både ungdomskole og vgs. Vi bor nær hverandre geografisk, det har vi alltid gjort, og vi så barnet hver dag, ofte mer enn mor, faktisk, selv om barnet valgte å bo der.

 

Anonymous poster hash: 5e3ea...c03

[Anonym bruker]

Barnet må få bestemme selv hvor hun vil bo. Om hun sier at hun vil bo hos far. Er det ok for deg?

 

Anonymous poster hash: a01c7...e2b

[Anonym bruker]

Samme med min stedatter når hun kom i den alderen, hun ønsket fortsatt å ha 50/50, men hun ville bytte hver 14 dag istedet for hver uke. dette har fungert godt nå i over 4 år. Kunne det vært en løsning? Å være lenger på hvert sted gjør kanskje at hun slår seg mer til ro før hun må pakke og dra igjen.

Anonymous poster hash: 8c031...145

[Anonym bruker]

Hvis hun (heldigvis) er så ærlig om at hun er lei, bør hun få velge hvor hun skal bo siden hun har rett til det. Hva med en 40/60 fordeling feks? Annenhver langhelg siden dere bor så nærme hverandre?

 

Anonymous poster hash: 3e02b...aa8

[dolsi]

 

Samme med min stedatter når hun kom i den alderen, hun ønsket fortsatt å ha 50/50, men hun ville bytte hver 14 dag istedet for hver uke. dette har fungert godt nå i over 4 år. Kunne det vært en løsning? Å være lenger på hvert sted gjør kanskje at hun slår seg mer til ro før hun må pakke og dra igjen.

 

Anonymous poster hash: 8c031...145

Denne ordningen har vi også hatt i mange år. Har funket fantastisk. Dette er det sønnen vår ønsket. Vi startet med en uke hos vær i 2 år ca men syntes det var vanskelig å følge han godt nok opp med skolearbeid osv. Vi var nøye på at han aldri måtte pakke noe som helst. Eneste han måtte ha med seg hver gang var det han hadde på seg, skolesekken og sykkelen. Ville ikke at han skulle føle at han måtte pakke sammen livet sitt og flytte mellom to hjem. Nå som han er 17 år og går på videregående skole og jeg bor nærmest skolen så bor jan hær og er hos faren innimellom. Det avtaler de seg imellom. Fungert supert her men tror at samarbeidet må være bra for å få dette til.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar! To uker hos hver vil hun ikke,det blir for lenge sier hun. Det funker bra for naboen vår,men der kan mor/far dra på besøk til hverandre,komme på middag osv ofte. Jeg får ikke lov å sette bena innafor døra hos min eks.

Jeg tror hun ville bodd hos meg mest,men er redd for å såre den andre. Hun gråter hver helg hos meg,for da vet hun at hun må flytte på seg igjen.(det er ingenting hun må pakke med seg). Hun sender meldinger til meg hele tiden med at hun savner meg osv,og når jeg forteller dette til far,så mener han det bare er koselig!?! Men jeg skjønner jo at hun er lei seg! Og det er klart jeg vil gjøre noe for henne,for hun kan ikke ha det sånn her. Hun er i en vanskelig alder med pubertet med hormoner og all skit det følger med i denne alderen. Jeg tror hun trenger mamma mer.vi skal på familievk neste uke,og ting ordner seg nok ikke etter ett møte der,eks er verdens mest bitre og vanskelig å samarbeide med. Han har stiftet ny familie og burde innse at han ikke er noe offer her mer. Hans mål er å såre meg framfor hennes beste. Jeg vet forandringer må skje,men med hans vilje,blir det vel ingen vei utenom rettssalen er jeg redd... Hun er stor og burde absolutt få bestemme selv,men han gir seg nok ikke på det. HI

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

[Anonym bruker]

Og hadde hun villet bo mest hos far så hadde jeg uten tvil latt henne gjøre det! Såpass oppegående er jeg,alt for å la henne få ro! Men andre parten skjønner ikke det,han er for bitter enda,etter 9 år... HI

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

[Sint naken biltyv]

Tror neppe du får noen andre synspunkter på dette. Anonym ...953 har helt rett. 50/50 fungerer bare der mor og far greier å samarbeide godt.

Enig. Men nå som hun er tolv år skal hun bli hørt på hva hun ønsker. ol hun og du ønsker at hun skal bo hos deg fast så blir det slik.

[Anonym bruker]

Vi har det sånn her, jenta bor 50/50, 12 år nå og vi gikk også fra hverandre da hun var 3 år. Forskjellen her er at jeg og hennes pappa er veldig gode venner, så ingen bitterhet. Jenta er ikke lei, hun liker å bytte frem og tilbake, men hun får bestemme selv nå, om hun vil være hos pappa en uke ekstra så får hun det, det bestemmer hun helt selv. La henne bestemme, vi voksne må sette oss selv til side og la barna få fortelle oss hvilket liv de ønsker og hva som vil gi dem mest livskvalitet, det er vår jobb det. Hun velger ofte å være hos pappa lenger enn en uke, fordi han er alene og har ikke flere barn, der får hun være dronninga Her hos meg er det en stefar og snart to brødre.

Anonymous poster hash: c3aad...4f7

[Sint naken biltyv]

Og hadde hun villet bo mest hos far så hadde jeg uten tvil latt henne gjøre det! Såpass oppegående er jeg,alt for å la henne få ro! Men andre parten skjønner ikke det,han er for bitter enda,etter 9 år... HI

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

Da får han ta deg for retten for å få opprettholde 50/50. Men nå som din datter er tolv og du kan bevise at han aldri har samarbeidet er jeg 100 prosent sikker på at du får hovedomsorgen. Mannen min sier det samme og han jobber med barnerett.

[Sint naken biltyv]

 

La jenta få bo hos far og ha samvær med deg?

Siden du vet at jenta er lei av 50/50 syns jeg det er flott at du tenker at dere bør endre samværsform!Anonymous poster hash: 55ac5...8d8

Uenig. La jenta selv bestemme eller la henne bo hos den som jobber mest for et bedre samarbeid - dvs. mor

 

Anonymous poster hash: 46c8e...953

Det er ikke noe som heter "la jenta bestemme", hun skal bestemme nå som hun er tolv. Foreldrene kan ikke vare bestemme over jentas hode lenger

[Anonym bruker]

er vel heller mor som ikke unner faren og se datteren mer tenker jeg. LEI slike mødre

Anonymous poster hash: 0324c...c15

[Sint naken biltyv]

Takk for mange svar! To uker hos hver vil hun ikke,det blir for lenge sier hun. Det funker bra for naboen vår,men der kan mor/far dra på besøk til hverandre,komme på middag osv ofte. Jeg får ikke lov å sette bena innafor døra hos min eks.

Jeg tror hun ville bodd hos meg mest,men er redd for å såre den andre. Hun gråter hver helg hos meg,for da vet hun at hun må flytte på seg igjen.(det er ingenting hun må pakke med seg). Hun sender meldinger til meg hele tiden med at hun savner meg osv,og når jeg forteller dette til far,så mener han det bare er koselig!?! Men jeg skjønner jo at hun er lei seg! Og det er klart jeg vil gjøre noe for henne,for hun kan ikke ha det sånn her. Hun er i en vanskelig alder med pubertet med hormoner og all skit det følger med i denne alderen. Jeg tror hun trenger mamma mer.vi skal på familievk neste uke,og ting ordner seg nok ikke etter ett møte der,eks er verdens mest bitre og vanskelig å samarbeide med. Han har stiftet ny familie og burde innse at han ikke er noe offer her mer. Hans mål er å såre meg framfor hennes beste. Jeg vet forandringer må skje,men med hans vilje,blir det vel ingen vei utenom rettssalen er jeg redd... Hun er stor og burde absolutt få bestemme selv,men han gir seg nok ikke på det. HI

 

Anonymous poster hash: 6fc0c...d1f

Jeg må bare gjenta meg selv. Barnet har rettigheter og hun skal nå høres. Han kan ikke lenger bare trumfe gjennom ting. Om hun ønsker å bo hos deg blir det sånn for som tolvåring dkal hun høres og hun skal selv få bestemme så langt det lar seg gjøre. Og det lar seg gjøre at hun bor mest hos deg. La han ta deg for retten. Du kan bevise dårlig samarbeid og han kommer til å bli satt på plass så det holder på både samarbeidsevne og på at han ikke setter seg inn i datterens rettigheter og hennes ønsker

[Anonym bruker]

 

er vel heller mor som ikke unner faren og se datteren mer tenker jeg. LEI slike mødre

 

Anonymous poster hash: 0324c...c15

Har du skrevet i feil tråd? Har du i det hele tatt lest hva hi skriver?

 

Anonymous poster hash: ae2f1...307

[Anonym bruker]

Har du spurt barnet om det vil snakke med familevernkontoret alene? Mine to barn har snakket med saksbehandleren vår flere ganger. Her går det ikke opp for far at ungene ikke vil se han, han mener han skal ha 50/50 selv om han nå kun har samvær hos oss. Mye greie her i gården, men at ungene har snakket med saksbehandler, lagt frem hva de ønsker har gjort det enklere for meg å få gjennom det ungene ønsker. Når far begynte å overkjøre mens vi var der, kunne saksbehandlere gripe inn og si at slik var det. Han tror nemlig ikke at jeg snakker sant og at det er ungene som ønsker det slik. Så for meg og for ungene hjelper det at ungene snakker med saksbehandler først.

Det kunne kanskje være noe for ditt barn også. Ungene her er ikke glade for å gjøre det, men det går helt greit.

 

Evt om du snakker med helsesøster og hun tar en prat med ditt barn. At helsesøster eller ditt barn skriver ett brev som kan taes med på samtalen. Jeg vil nok tro det hjelper deg at det ikke bare er du som sier at slik vil barnet ditt ha det.

 

Anonymous poster hash: 792ad...202

[Anonym bruker]

Tror det er ganske vanlig at det kommer frem når barna når denne alderen at det er fryktelig slitsomt for dem å flytte hele tiden. De har gjort det lenge fordi de er glad i begge foreldrene sine, men det kommer til et punkt hvor de ikke orker det lenger.

 

Senest nå i påsken fortalte kompisen til mannen min at de forandrer samværet med hans 14 år gamle datter. Hun har bodd 50/50 men har nå gitt beskjed om at denne rotløsheten "gjør henne gal" så hun ønsker bo mest hos pappa. Det får hun. Foreldrene der samarbeider godt og bor i nærheten så hun kan besøke som hun vil, men skal nå bo bare annenhver langhelg hos mamma.

 

Naboen her opplevde det samme. Da ungen begynte på ungdomsskolen gjorde hun opprør mot å flytte hele tiden. På ungdomsskolen prøvde de en god stund å bo 14 dager på hvert sted. Nå går hun i 1.klasse på videregående og bor mest hos mammaen.

 

Synes det var en god idé at du eller datteren din tar første møte på fvk alene, for å få lagt frem saken uten å bli avbrutt av en bitter far som selvfølgelig også kommer til å bli lei seg. Det er ikke meningen en 12-åring skal gråte helgen før flytting, da har ikke barnet det noe bra.

 

Anonymous poster hash: 509bb...a73