Omsorg for eldre mor

[soleia]

Eg tenkjer at du kan forvente at mor di er villig til å ta i mot hjelp frå heimehjelp til reingjering, og evt heimesjukepleie om det er noko dei kan tilby, så får heller du stille opp med det sosiale og praktiske småting i kvardagen.  Kanskje ta ho med ut på tur eller besøk, handle for henne og fylgje opp i det daglege med besøk og telefonsamtaler.  Ein vert gjerne svært sentrert rundt seg sjølv og sitt eige om ein er sjuk, men det er tungt å vere ein hjelpar om du ikkje opplever at ho er takksam for det du gjer, eller viser litt interesse for deg og ditt liv og.  Det er litt tankelaust/egoistisk av henne å seie nei til offentlege tenester og forvente at du skal vaske i staden.  Det er betre du brukar tida til å gjere hyggelegare ting med mor, framfor å halde på med reinhald.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og  har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

 

 

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det er ikke sikkert barna dine ser på dette som positivt når alt kommer til alt...

 

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det er ikke sikkert barna dine ser på dette som positivt når alt kommer til alt...

 

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

 

 

De lærer seg at man hjelper andre, at det er viktig å være tilstede for andre og at vi ikke alltid kan sette oss selv først. Det er viktig lærdom.

De trenger ikke alltid synes at alt er positivt. Livet er ikke slik.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke hun kan nekte å ta imot hjelp fra hjemmetjenesten dersom hun har mulighet til det. Du har 3 barn å ta vare på, stort sett alene hele uka. Synes det høres ut som du stiller opp for henne så mye du kan. Du har jo til og med invitert henne til å bo hos dere mens det er behov. Hun høres storforlangende ut.

 

Anonymous poster hash: e2dbe...9c2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det er ikke sikkert barna dine ser på dette som positivt når alt kommer til alt...

 

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

De lærer seg at man hjelper andre, at det er viktig å være tilstede for andre og at vi ikke alltid kan sette oss selv først. Det er viktig lærdom.

De trenger ikke alltid synes at alt er positivt. Livet er ikke slik.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Tilstede for andre, men ikke for dem?....

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Herregud. Slutt å juge.

 

Anonymous poster hash: b7552...cd0

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det er ikke sikkert barna dine ser på dette som positivt når alt kommer til alt...

 

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

De lærer seg at man hjelper andre, at det er viktig å være tilstede for andre og at vi ikke alltid kan sette oss selv først. Det er viktig lærdom.

De trenger ikke alltid synes at alt er positivt. Livet er ikke slik.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Tilstede for andre, men ikke for dem?....

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

 

 

Du må gjerne prøve så mye du vil å gjøre det å hjelpe familiemedlemmer til noe negativt og noe dumt. For meg er det viktig og det er det familie handler om.

Og klart jeg er der for barna. Jeg er der for bestemor også. De fleste av oss klarer å være tilstede for mange personer

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

[soleia]

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og  har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

 

 

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

 

Flott at du stiller så godt opp for bestemor di!   Trur ungane og har glede av dette.  Samvær over fleire generasjonar er givande, og ungane treng ikkje at det er dei og deira behov som er i sentrum til ei kvar tid.   

    Men vi menneske er ulike.  Hi er ikkje lik deg, og mor hennar er ikkje lik di bestemor.  Nokre menneske kan suge all energi ut av ein om dei berre syt, klagar og forlangar, utan at ein føler at ein får noko att for å hjelpe.  Sjølvsagt meiner eg at ein skal stille opp for mor si, og andre familiemedlemmar med, om dei vert sjuke, men eg synes og at gamlemor må innsjå at ho må takke ja til tenester frå det offentlege, sjølv om eg forstår at det sit langt inne for mange.

[Anonym bruker]

Dere må organisere hennes hverdagsliv. Hun er mota di og du skal stille opp,akkurat slik hun gjorde da du var barn og hjelpesløs. Hun kan ta imot hjelp fra det offentlige og du kan stille opp med besøk,og det som faller utenom. Og barna kan være med! Vi snakker om mora di! Om du ikke skal ta vare på henne,hvem vil! Og du setter en eksempel til barna dine!

 

Anonymous poster hash: 52314...568

[Anonym bruker]

Det kommer an på forholdet. Jeg er i en lignende situasjon, bortsett fra at min mor er en heks og hennes situasjon er varig. Hun blir ikke bedre. Og for hvert år blir psyken dårligere. Hun får hjelp av det offentlige, egentlig akkurat så mye hun kan få når hun bor i eget hus, nekter å flytte inn på gamlehjem og sier ofte til leger at hun har familie som kan hjelpe. Men det har hun i realiteten ikke. Hun bor avsides, så for meg er det et stort økonomisk og sosialt tap, og det er psykisk veldig tungt å omgås henne både for meg og barnet mitt (er alenemor) fordi hun alltid minner oss på hvor dårlige vi er.

 

Hadde forholdet vårt vært godt ville jeg strukket meg langt, men ikke for alltid da heller. Man skal jo ha et eget liv i tillegg! Og det fins alternativ, det er ikke slik at din mor dør av å ha hjemmehjelp.

 

Anonymous poster hash: d3afd...e1f

[Anonym bruker]

Jeg ville rett og slett forlangt at hun hadde tatt i mot hjelp utenfra i tillegg! Jeg jobber i helsevesenet på en slik måte at jeg ser hva omsorgsbelastningen gjør med mange pårørende. De blir mer syk, er mindre sosial og det går ut over egen familie. Dette er veldig kort fortalt da. Så for din egen og familiens del, ville jeg ha bedt om hjelp utenfra..

Anonymous poster hash: 61c25...fe2

[oslofrk]

Det høres krevende ut HI og her ville jeg sagt det rett ut:

jeg kan hjelpe deg med sånn og slik (det DU finner minst belastende) på betingelsen av at du tar i mor hjelp med dit,datt og dette...

Bestemor var som din mor. Etterhvert trengte hun hjelp, men sa nei til alle andre enn meg. Jeg er utrolig glad i henne, men kan ikke fikse alt hos henne og meg selv. Derfor vil jeg bruke tiden hos henne på best mulig vis, dvs det som er minst belastende for meg. Hun ble først fornærmet, så litt trist, men nå er hun strålende fornøyd med ordningen. Hun har vaskehjelp og vi Jan kose oss sammen når vi er på besøk, men jeg drar ikke dit for å få dårlig samvittighet!

Ellers mener jeg også at vi faktisk ikke skylder våre foreldre å slite oss ut! Helt fair at noen vil spise hos sine foreldre hver dag, men det fikser ikke jeg. Jeg respekterer at de fikser det, men forventer også respekt for mine valg.

 

Masse lykke til HI - og vær tydelig!

[Anonym bruker]

Hun stilte opp for deg i 18 år og du lurer på om det er mye å stille opp for henne i 6mnd.?

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det blir jo ikke det samme. Moren hadde ett hjem å forholde seg til. H.i skal her ha to hjem å ha ansvar for.

 

Jeg syntes din mor Bør ta imot hjelp til husvask så kan du heller prioritere handling og sosialt samvær.

 

Anonymous poster hash: 81254...b63

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og du er i tillegg i full jobb og har en mann som er lite hjemme? Og alt dette skal i tillegg kombineres med barnas lekser, fritidsaktiviteter og vennebesøk. For ikke å snakke om husarbeidet som må gjøres i eget hjem.

 

Jeg ville ikke greid det.

 

Anonymous poster hash: ff864...cb5

Jeg jobber 100% og er alenemor (mannen døde på sjøen for noen år siden). Min pappa, bestemor sin sønn, bor i utlandet. Mamma er også død.

 

Det er faktisk ikke så vanskelig. Man legger lista litt lavere hjemme. Jeg trenger ikke ha det strøkent til enhver tid.

Dagene er lagt opp med at vi spiser middag hos bestemor hver dag. Jeg kan like gjerne lage middag der som hjemme. Om hun må handle så plukker jeg opp henne før jeg henter i barnehage og på SFO. Så handler vi sammen og drar til henne og lager middag.

Etter middag støvstuger jeg litt for henne, rydder eller noe. Når ungene har aktiviteter kjører jeg dem dit og henter. I mellomtiden er jeg enten hos bestemor eller drar hjem for en kjapp ryddings.

Jeg ringer henne hver kveld og hver morgen. I helgene er vi enten hos henne eller hos oss. Om ungene har vennebesøk i helgene er bestemor her.

Avslutninger, oppvisninger, kamper ol. er bestemor med, om hun er i form til det. Er hun dårlig drar vi innom henne etterpå.

 

Det blir litt unntakstilstand, men for en periode klarer man det meste. Jeg hadde aldri hatt hjerte til å ikke skulle stille opp for familie når de trenger det som mest.

Ungene vet at vi må alle hjelpe til og at det er viktig å hjelpe hverandre.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Det er ikke sikkert barna dine ser på dette som positivt når alt kommer til alt...

 

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

De lærer seg at man hjelper andre, at det er viktig å være tilstede for andre og at vi ikke alltid kan sette oss selv først. Det er viktig lærdom.

De trenger ikke alltid synes at alt er positivt. Livet er ikke slik.

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Tilstede for andre, men ikke for dem?....

 

Anonymous poster hash: 9dff3...7a1

Du må gjerne prøve så mye du vil å gjøre det å hjelpe familiemedlemmer til noe negativt og noe dumt. For meg er det viktig og det er det familie handler om.

Og klart jeg er der for barna. Jeg er der for bestemor også. De fleste av oss klarer å være tilstede for mange personer

 

Anonymous poster hash: bfd58...514

Gjør du i det hele tatt noe for deg selv?

 

Anonymous poster hash: 81254...b63

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke det du skisserer er urimelig mye hjelp.

 

Jeg ser det slik at min mor har fulgt meg opp gjennom så mange år. Hun har ofret mye for at jeg skulle ha det bra. Det er min tur å gi tilbake når hun trenger det. Jeg tenker faktisk mye på dette, for hun bor langt unna, og jeg aner ikke hva jeg som enebarn skal gjøre den dagen hun blir pleietregende dersom det skjer når mine barn er små. 

 

Men, nå vet ikke jeg hvor mye din mor har gjort for deg opp gjennom barndom og ungdom. 

 

Anonymous poster hash: 8c27c...fe2

[Anonym bruker]

 

Jeg syns ikke det du skisserer er urimelig mye hjelp.

 

Jeg ser det slik at min mor har fulgt meg opp gjennom så mange år. Hun har ofret mye for at jeg skulle ha det bra. Det er min tur å gi tilbake når hun trenger det. Jeg tenker faktisk mye på dette, for hun bor langt unna, og jeg aner ikke hva jeg som enebarn skal gjøre den dagen hun blir pleietregende dersom det skjer når mine barn er små. 

 

Men, nå vet ikke jeg hvor mye din mor har gjort for deg opp gjennom barndom og ungdom. 

 

 

Anonymous poster hash: 8c27c...fe2

 

MEN, hun burde også strekke seg til å ta imot den hjelpen hun får fra det offentlige. Resten hadde jeg stilt opp på om det var min mor. Men jeg hadde nok blitt innmari fortvilet om mamma ikke ville ta imot den hjelpen hun ble tilbudt og heller ville ha meg til å gjøre det. 

 

Anonymous poster hash: 8c27c...fe2