Savner "barnet" jeg hadde i magen min:-(

[Anonym bruker]

For litt over en måned siden tok jeg abort pga funn av alvorlig hjertefeil. Vi måtte ta et umenneskelig valg. Nå og da kommer det enorme savnet tilbak. Og tanken om at hva om mitt barn ville vært en av de få heldige som kanskje ville overlevd alle de store operasjonene, og vært det som ikke fikk så mange komplikasjoner. Vi turte ikke å ta den sjangsen på å utsette et lite barn for det. Selv om jeg føler vi gjorde det rette, så føler jeg et enormt savn og også usikkerhet.

 

Måtte bare dele tankene mine et sted. Andre som har opplevd lignende? Skulle gjerne skrevet på det andre forumet, men det er lite aktivitet der.

 

Anonymous poster hash: 9e0fe...5ee

[Anonym bruker]

Vil bare gi deg en stor klem <3 urettferdig at dere måtte ta et så umenneskelig valg skjønner godt savnet ditt! Her slapp jeg å velge da jeg hadde en ufrivillig abort, men kjente voldsomt på savnet..håper du får en ny frisk spire i magen etter hvert, det fikk jeg og han ligger å sover søtt ved siden av meg nå eneste trøsten som hjalp for meg var håpet om et nytt barn hvor alt gikk bra neste gang, og det gjorde det. Tenker allikevel mye på det barnet det ikke ble noe av, hvem ville det vært osv.. Tror det er normalt å tenke sånn, morsfølelsen for den lille i magen kommer jo så fort. Lykke til! Ønsker deg alt godt.

 

Anonymous poster hash: 22f8d...198

[Anonym bruker]

Jeg har ikke opplevd akkurat det samme. Men jeg har mistet flere ganger, har vel nå funnet ut hva som er trolig er årsaken og mest trolig vil jeg aldri få barn.

 

Siste gangen jeg mistet følte jeg meg forferdelig tom. Mistet tidlig, men hadde så utrolig mange og sterke symptomer, og da jeg mistet så ble det en utrolig tomhet.

 

Men for dere... når man vet hvor enorme belastninger det er ved slike operasjoner for barnet, og legene har sagt at utfallet er så usikkert, da tenker jeg at dere gjorde det rette valget. Prøv å ikke gruble for mye på hva om og hvis. Om ikke annet så har dere spart barnet for enorme smerter og store plager i store perioder av livet.

 

Håper det går bra for dere neste gang <3

Anonymous poster hash: e7e7b...311

[sjoko10]

Jeg har opplevd det samme som deg. Måtte også ta et valg om å abortere eller beholde. Var også hjertefeil min baby hadde. Etter 7 måneder savner jeg jan enda

Sender en stor klem til deg

[Anonym bruker]

Takk for svar og gode ord. Det føltes bare litt godt å få delt det et sted ♡

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Hannasbananas]

Mitt svar var altså til dette brødhuet av en anonym, det går tydeligvis ikke an å sitere...

[Anonym bruker]

Hvilket hjertefeil var det siden det førte til at dere valgte abort? Og hva rådet legene dere til? Skjønner følelsen din selv om jeg har en litt annen historie. Ting blir bedre med tiden.

 

Anonymous poster hash: 03e35...3b0

[sommerfuggelimagen]

Så umenneskelig Sender varme tanker deres vei. Selv opplevde jeg MA i uke 12, og trodde ikke det gikk ann å savne noen jeg ikke hadde møtt så mye..

[Anonym bruker]

Jeg stusser på at du sier "barnet" -hvis dette ble oppdaget på OUL ?

Da er det jo et barn..

 

Anonymous poster hash: 8cb32...458

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3 

[Jordbærblomst]

Kjære HI, overse noen av svarene her! Jeg håper nesten at du ikke leser dem, fordi jeg kan bare forestille meg hvordan slike hjerteløse svar kan påvirke deg og din sorg.

Dere tok et umenneskelig valg, i samråd med leger. Og du skal ikke ett eneste sekund høre på hva enkelte lenger oppe skriver!

 

Jeg har en venninne som også måtte avslutte svangerskapet grunnet alvorlige feil hos barnet, og det er en vanvittig prøvelse å skulle gå igjennom.

Håper du og din mann finner styrke hos hverandre, hjelper hverandre til å takle krisen, og jeg krysser fingrene for at du sitter med et friskt, velskapt barn neste gang 💕💕💕

 

God klem ❤️

[Gjest Kira]

Krenkende utsagn og sitater av dette er fjernet.

 

Kira

[Anonym bruker]

Jeg stusser på at du sier "barnet" -hvis dette ble oppdaget på OUL ?

Da er det jo et barn..

 

Anonymous poster hash: 8cb32...458

Ja, for meg er det et barn. Men skriver "barn", fordi mange omtaler det da som et foster og på det tidspunktet ville det ikke vært overlevelsesdyktig utenfor min mage.

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

Hvilket hjertefeil var det siden det førte til at dere valgte abort? Og hva rådet legene dere til? Skjønner følelsen din selv om jeg har en litt annen historie. Ting blir bedre med tiden.

 

Anonymous poster hash: 03e35...3b0

HVHS, altså et halvt hjerte. De har ikke lov til å anbefale abort. Men jeg skjønte hva spesialisten ville anbefalt. Når jeg ringte å fortalte om valget vi hadde tatt, så sa han at han ville gjort det samme selv.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

Kjære HI, overse noen av svarene her! Jeg håper nesten at du ikke leser dem, fordi jeg kan bare forestille meg hvordan slike hjerteløse svar kan påvirke deg og din sorg.

Dere tok et umenneskelig valg, i samråd med leger. Og du skal ikke ett eneste sekund høre på hva enkelte lenger oppe skriver!

 

Jeg har en venninne som også måtte avslutte svangerskapet grunnet alvorlige feil hos barnet, og det er en vanvittig prøvelse å skulle gå igjennom.

Håper du og din mann finner styrke hos hverandre, hjelper hverandre til å takle krisen, og jeg krysser fingrene for at du sitter med et friskt, velskapt barn neste gang 💕💕💕

 

God klem ❤️

Mulig noen av de styggeste kommentarene har blitt fjernet. Var nesten litt redd for å gå inn på denne tråden etter jeg hadde skrevet. Vet noen er i mot abort for hver en pris. Heldigvis forstår de fleste avgjørelsen våres. Takk for gode ord♡

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke opplevd akkurat det samme. Men jeg har mistet flere ganger, har vel nå funnet ut hva som er trolig er årsaken og mest trolig vil jeg aldri få barn.

 

Siste gangen jeg mistet følte jeg meg forferdelig tom. Mistet tidlig, men hadde så utrolig mange og sterke symptomer, og da jeg mistet så ble det en utrolig tomhet.

 

Men for dere... når man vet hvor enorme belastninger det er ved slike operasjoner for barnet, og legene har sagt at utfallet er så usikkert, da tenker jeg at dere gjorde det rette valget. Prøv å ikke gruble for mye på hva om og hvis. Om ikke annet så har dere spart barnet for enorme smerter og store plager i store perioder av livet.

 

Håper det går bra for dere neste gang <3

 

Anonymous poster hash: e7e7b...311

Huff, så trist å høre. :-/ Ja, barnet vårt måtte gått igjennom mange smertefulle operasjoner. I tillegg til stor sjangse for tillegskomplikasjoner. Og det er ikke sikkert det en gang ville levd så lenge at det kunne gjennomgått operasjonene en gang. Lest mye om denne diagnosen og blogger. De fleste ender ikke med bra utfall. Takk for gode ord. Får ikke svart alle, dessverre.

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

Jeg fødte et barn med HVHS som levde i to uker (vi visste ikke om hjertefeilen før hn var født) og var helt klar på at vi hadde tatt abort om senere foster skulle vise seg å ha samme sykdom.

 

Det er så dårlige prognoser og så stor sjans for at barnet får et liv i smerte og angst at valget hadde vært helt klart for oss. Ca halvparten av de barna som blir født med HVHS blir faktisk ikke engang operert pga utsiktene er så dårlige. Vær trygg på at valget var det rette for dere!

 

Jeg har full forståelse for at du savner babyen i magen, det er både sorg over valget man måtte ta og savn etter hva som kunne og burde vært. La deg få liv å kjenne på savn og sorg og prøv å kom gjennom det. Det blir bedre, kjære deg❤️

 

Anonymous poster hash: 16992...6c5

[Anonym bruker]

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3

Takk♡ Hi

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

Jeg fødte et barn med HVHS som levde i to uker (vi visste ikke om hjertefeilen før hn var født) og var helt klar på at vi hadde tatt abort om senere foster skulle vise seg å ha samme sykdom.

 

Det er så dårlige prognoser og så stor sjans for at barnet får et liv i smerte og angst at valget hadde vært helt klart for oss. Ca halvparten av de barna som blir født med HVHS blir faktisk ikke engang operert pga utsiktene er så dårlige. Vær trygg på at valget var det rette for dere!

 

Jeg har full forståelse for at du savner babyen i magen, det er både sorg over valget man måtte ta og savn etter hva som kunne og burde vært. La deg få liv å kjenne på savn og sorg og prøv å kom gjennom det. Det blir bedre, kjære deg❤️

 

Anonymous poster hash: 16992...6c5

Så utrolig trist å høre. Tusen takk♡ Prøvde de å operere barnet ditt? Fikk tårer i øya av å lese svaret ditt. Logikken min sier at vi gjorde det rette, men følelsene tar litt overhånd noen ganger.

HI

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært i din situasjon, men ville likevel svare deg. Jeg er i utgangspunktet mot abort, men i et slikt tilfelle som dette har jeg full forståelse for valget deres. Så urettferdig at noen må ta slike valg. Stor klem til deg!

 

Anonymous poster hash: 327a3...2df

[Anonym bruker]

For litt over en måned siden tok jeg abort pga funn av alvorlig hjertefeil. Vi måtte ta et umenneskelig valg. Nå og da kommer det enorme savnet tilbak. Og tanken om at hva om mitt barn ville vært en av de få heldige som kanskje ville overlevd alle de store operasjonene, og vært det som ikke fikk så mange komplikasjoner. Vi turte ikke å ta den sjangsen på å utsette et lite barn for det. Selv om jeg føler vi gjorde det rette, så føler jeg et enormt savn og også usikkerhet.

 

Måtte bare dele tankene mine et sted. Andre som har opplevd lignende? Skulle gjerne skrevet på det andre forumet, men det er lite aktivitet der.

 

Anonymous poster hash: 9e0fe...5ee

 

Kjære deg... For et tappert og uselvisk valg du tok! Jeg klarte ikke det, jeg valgte å få mitt barn med alvorlig hjertefeil. Barnet mitt har hatt det helt forferdelig grusomt, og den følelsen av skyld... den grusomme angsten.. Alle følgene... Jeg ville aldri vært foruten mitt barn av mine rent egoistiske grunner. Men jeg hadde aldri tatt samme valget igjen... ALDRI.

Jeg støtter avgjørelsen din 100%! Vi har nå kjent flere barn som ikke har overlevd, og det er rart å ha "mistet" flere barn enn gamle.

 

Du skal jo selvfølgelig få sørge. Sørge for alt som ikke ble som det skulle. For at du måtte ta et så forferdelig vondt valg. Være sint, for at dette skulle ramme dere. Være redd, for at livet er så uforutsigbart.

 

En kjempe klem til deg! <3

 

Anonymous poster hash: d0ad7...6c0

[Anonym bruker]

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3

du skriver: "Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle"

 

Syns det du skrev der er ufattelig frekt! Noen mennesker klarer faktisk ikke å ta abort fordi de får beskjed om at det er en liten sjangse for at barnet klarer seg. Og når man får en slik beskjed om at barnet ditt i magen er syk så er det ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt. Det er tross barnet ditt det er snakk om.

Jeg er en av disse forferdelige ondskapsfulle menneskene du snakker om! Men tror du virkelig jeg ønsket at barnet mitt skulle ha det vondt? Tror du jeg satt der og gned med i hendene av fryd når babyen min var full i smertestillende etter å ha blitt operert? Tror du jeg synes det var gøyt å se den lille kroppen koplet til alle slags mulige ledninger mens babyen min svevde mellom liv og død?

Man er søren meg ikke ondskapsfull fordi man velger å beholde når det er en sjangse for at barnet kan overleve, selvom det går igjennom et helvete i begynnelsen.

 

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde og min 14 år gamle datter er glad jeg tok sjangsen, selvom hun var igjennom et helvete som baby. Hun er idag en helt frisk jente.

 

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

[Anonym bruker]

 

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3

du skriver: "Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle"

 

Syns det du skrev der er ufattelig frekt! Noen mennesker klarer faktisk ikke å ta abort fordi de får beskjed om at det er en liten sjangse for at barnet klarer seg. Og når man får en slik beskjed om at barnet ditt i magen er syk så er det ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt. Det er tross barnet ditt det er snakk om.

Jeg er en av disse forferdelige ondskapsfulle menneskene du snakker om! Men tror du virkelig jeg ønsket at barnet mitt skulle ha det vondt? Tror du jeg satt der og gned med i hendene av fryd når babyen min var full i smertestillende etter å ha blitt operert? Tror du jeg synes det var gøyt å se den lille kroppen koplet til alle slags mulige ledninger mens babyen min svevde mellom liv og død?

Man er søren meg ikke ondskapsfull fordi man velger å beholde når det er en sjangse for at barnet kan overleve, selvom det går igjennom et helvete i begynnelsen.

 

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde og min 14 år gamle datter er glad jeg tok sjangsen, selvom hun var igjennom et helvete som baby. Hun er idag en helt frisk jente.

 

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

Og legene sa at det bare var 5% sjangse for at hun ville overleve utenfor magen.

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

[Anonym bruker]

 

 

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3

du skriver: "Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle"

 

Syns det du skrev der er ufattelig frekt! Noen mennesker klarer faktisk ikke å ta abort fordi de får beskjed om at det er en liten sjangse for at barnet klarer seg. Og når man får en slik beskjed om at barnet ditt i magen er syk så er det ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt. Det er tross barnet ditt det er snakk om.

Jeg er en av disse forferdelige ondskapsfulle menneskene du snakker om! Men tror du virkelig jeg ønsket at barnet mitt skulle ha det vondt? Tror du jeg satt der og gned med i hendene av fryd når babyen min var full i smertestillende etter å ha blitt operert? Tror du jeg synes det var gøyt å se den lille kroppen koplet til alle slags mulige ledninger mens babyen min svevde mellom liv og død?

Man er søren meg ikke ondskapsfull fordi man velger å beholde når det er en sjangse for at barnet kan overleve, selvom det går igjennom et helvete i begynnelsen.

 

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde og min 14 år gamle datter er glad jeg tok sjangsen, selvom hun var igjennom et helvete som baby. Hun er idag en helt frisk jente.

 

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

Og legene sa at det bare var 5% sjangse for at hun ville overleve utenfor magen.

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

Godt alt gikk bra med jenta di. I mitt tilfelle ville aldri barnet blitt helt friskt, selv om det med lite sjangse hadde overlevd operasjonene. Det er et utrolig vanskelig valg uansett. Jeg ville verken ta abort eller utsette barnet mitt for operasjoner osv, uansett hva jeg valgte så ble det "feil". Så skjønner godt ditt tilfelle også.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 503a1...7bd

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

 

Jeg syns det er helt utrolig hva noen av dere får dere til å skrive! Tenker dere ikke over at denne kvinnen som har opplevd dette er i stor sorg? Hadde dere sagt / spurt om det samme om ansikt til ansikt? Til deres egen søster eller bestevenninne?

Denne avgjørelsen er tatt i samråd med leger som vet hva de snakker om og de har nok utforsket hver eneste lille mulighet før de har tatt dette utrolig vanskelige valget. Noen ganger har man faktisk ikke noen annet valg enn å avbryte et svangerskap.

Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle mennesker!

 

Til Hi: Jeg føler med deg, det må ha vært utrolig tøft. Jeg håper av hele mitt hjerte at du klarer å overse noen av de vanvittige svarene du har fått ... En stor klem til deg <3

du skriver: "Syns dere virkelig at det er greit å føde et barn som må leve i store smerter i noen timer/dager mnd for så å død? Ja, da er dere noen forferdelige ondskapsfulle"

 

Syns det du skrev der er ufattelig frekt! Noen mennesker klarer faktisk ikke å ta abort fordi de får beskjed om at det er en liten sjangse for at barnet klarer seg. Og når man får en slik beskjed om at barnet ditt i magen er syk så er det ikke alltid man klarer å tenke rasjonelt. Det er tross barnet ditt det er snakk om.

Jeg er en av disse forferdelige ondskapsfulle menneskene du snakker om! Men tror du virkelig jeg ønsket at barnet mitt skulle ha det vondt? Tror du jeg satt der og gned med i hendene av fryd når babyen min var full i smertestillende etter å ha blitt operert? Tror du jeg synes det var gøyt å se den lille kroppen koplet til alle slags mulige ledninger mens babyen min svevde mellom liv og død?

Man er søren meg ikke ondskapsfull fordi man velger å beholde når det er en sjangse for at barnet kan overleve, selvom det går igjennom et helvete i begynnelsen.

 

Jeg har aldri angret på at jeg valgte å beholde og min 14 år gamle datter er glad jeg tok sjangsen, selvom hun var igjennom et helvete som baby. Hun er idag en helt frisk jente.

 

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

Og legene sa at det bare var 5% sjangse for at hun ville overleve utenfor magen.

 

Anonymous poster hash: 4bb0a...a9e

 

For det første det svaret var ikke til deg... De jeg mente hadde skrevet noe veldig stygt til HI.

 

Nei, jeg tror ikke at du satt å gnei deg i hendene og smilte når datteren din lå og kjempet for livet sitt og jeg er glad på dine vegene at datteren din overlevde og er frisk i dag.

 

Men jeg hadde aldri tatt det valget om å beholde et veldig sykt foster som med mest sannsynlighet ikke hadde overlevd eller blitt født med store skader. For jeg lever selv med fødselsskader og vet hvor vondt og vanskelig det er og det ønsker ikke jeg for mine barn..

 

Og selv om det gikk bra med ditt barn, så er det veldig mange det ikke gjør det med og da syns jeg det er best for alle parter og lytte til erfarende leger/spesialister .

 

Og igjen svaret mitt var ikke ment til deg og jeg er glad det gikk bra med ditt barn.