tror mange alenemødre...

[Anonym bruker]

Dette er ikke vås, det er lurt! Det er faktisk ikke noe galt ned det i det hele tatt!

 

Jeg er ikke alenemor, har aldri vært det, og kommer nok ikke til å bli det (barna mine er over 8)

 

Det er for veldig veldig mange helt idiotisk å ikke minst gå for 60-40 slik at økonomiske rettigheter, utdanningstønader etc. slår inn. Dette er en langsiktig gevinst for barna! Er ikke engang sikkert at barna merker forskjell på 60-40 og 50-50.

 

Det er dessuten flere som ikke er så stor tilhenger sv 50-50 ordningen, særlig når barna er veldig små.

 

Er vel ikke noe skam i det.

 

Om det er snakk om den økonomiske fordelen av bidrag alene, så er ikke den økonomiske gevinsten like stor, og et mindre sannsynlig motiv for å ikje øke samvær. Noen mener ok at barna stortsett har det best med sin mor.

 

Anonymous poster hash: 0fa17...ed0

[Anonym bruker]

Jepp jeg tror og mange fedre har ungene mest mulig for og slippe bidrag. Min eks dreit i ungen før jeg fikk ny kjæreste og "stefar" til ungen. Da ville han plutselig ha samvær. Får per dd ingen bidrag fra dritten, og sender alltid med alt av utstyr på samvær annenhver helg.

 

Anonymous poster hash: 05b3e...813

[Anonym bruker]

Uten tvil! Kjenner ei som nekter far å overta hovedomsorgen for sønnen deres, kun fordi hun taper penger på det. Hun bryr seg nada om gutten, og setter ham bort til barnevakt når hun har sine dager med ham. Konstant ute på fylla og setter det foran sin egen sønn.

 

Tror også det samme gjelder mange fedre! Bor selv sammen med far til mine barn, som har sagt flere ganger at om det blir slutt mellom oss kommer han til å kreve 50/50 deling så han slipper å betale bidrag. For bidrag er jo bare noe stort tull, skapt av pengegriske mødre, ifølge ham selv......

 

Anonymous poster hash: 31551...4bf

[februarprins2013]

dummeste innlegget jeg har lest ! jeg får kun dobbel barnetrygd og forskudd bidrag.. 

[Anonym bruker]

 

Jeg har barnet 100%. Far har samvær noen timer et par ganger i uka og har hatt 4 overnattinger på ett år...etter eget ønske. Jeg får 0 kr i bidrag pga økonomien hans. Har til gjengjeld et godt vennskap til faren.

 

Anonymous poster hash: 8bc90...c7c

Hans navn begynner på T?

 

 

Anonymous poster hash: 3637c...f06

[Anonym bruker]

Jeg har barna 70% fordi jeg er en tryggere og mer tilstedeværende omsorgsperson for dem. Mottar bidrag på 8000.

Tro meg; hele bidraget går med til barna hver eneste måned. Er ikke en krone igjen til meg.

 

Anonymous poster hash: 24416...b31

[Anonym bruker]

Jeg har barna 70% fordi jeg er en tryggere og mer tilstedeværende omsorgsperson for dem. Mottar bidrag på 8000.

Tro meg; hele bidraget går med til barna hver eneste måned. Er ikke en krone igjen til meg.

 

Anonymous poster hash: 24416...b31

 

Sikkert ingen som tviler på at bidraget dekker ungene. Spørsmåler er hvor mye av dine penger som går til å dekke barnas utgifter også? Det er vel ikke bare faren som skal betale....

 

 

Anonymous poster hash: ae8bb...3f5

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Han vil ikke ha han oftere, jeg har måttet kjempe for de få dagene ungen får med faren sin. Jeg hadde glatt gitt avkall på pengene om det gjorde at mitt barn slapp å spørre meg med tårer i øynene om hvorfor ikke faren kan ha han oftere !

[Anonym bruker]

Han vil ikke ha han oftere, jeg har måttet kjempe for de få dagene ungen får med faren sin. Jeg hadde glatt gitt avkall på pengene om det gjorde at mitt barn slapp å spørre meg med tårer i øynene om hvorfor ikke faren kan ha han oftere !

 

Da kan du si det til faren. "Du slipper å betale barnebidrag, mot at du garanterer å stille opp hver gang du lover". Tipper de fleste ubrukelige fedre hadde stilt opp mer da.

 

 

Anonymous poster hash: ae8bb...3f5

[Anonym bruker]

 

Jeg har barnet 100%. Far har samvær noen timer et par ganger i uka og har hatt 4 overnattinger på ett år...etter eget ønske. Jeg får 0 kr i bidrag pga økonomien hans. Har til gjengjeld et godt vennskap til faren.

 

Anonymous poster hash: 8bc90...c7c

 

Kjenner at jeg hadde slitt med å ha et vennskap til mannen min om vi gikk fra hverandre og han ikke ønsket å se barna mer enn dette.

 

Anonymous poster hash: 07735...0a5

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

 

Han vil ikke ha han oftere, jeg har måttet kjempe for de få dagene ungen får med faren sin. Jeg hadde glatt gitt avkall på pengene om det gjorde at mitt barn slapp å spørre meg med tårer i øynene om hvorfor ikke faren kan ha han oftere !

 

Da kan du si det til faren. "Du slipper å betale barnebidrag, mot at du garanterer å stille opp hver gang du lover". Tipper de fleste ubrukelige fedre hadde stilt opp mer da.

 

 

Anonymous poster hash: ae8bb...3f5

 

Han betaler ikke bidrag, jeg får bidragsforskudd av nav. Og nei om så hadde vært, han hadde ikke hatt han oftere fordi han vil ikke. Jeg har prøvd alt jeg kan for å få han til å stille opp for ungen.

[Anonym bruker]

Det er vel like mange historier som det er folk i slike saker...

Men det er mye fordommer ute og går!

De færreste forteller alle detaljer om skilsmissen til kollegaer/naboer osv. Man skal passe på med å dømme folk bare ut fra hva man ser på overflaten.

Hos oss var det slik at faren med nebb og klør kjempet for å få barna 50-50 da vi var på fvk. Privat til meg sa han at for hans del kunne jeg gjerne ha barna det meste av tiden men på papiret ville han ha 50-50 for å få den økonomiske fordelen. Da jeg ikke gikk med på det og krevde at avtalen skulle stemme med de faktiske forhold opplevde jeg å få kommentarer fra kollegaer a la "Så du er en av de mødrene som tror de er bedre omsorgspersoner enn faren?". Hvordan svarer man på noe slikt uten å utstille og baksnakke sin X, som man jo tross alt må forsøke å ha et brukbart forhold til og samarbeide med?

Det tøffeste jeg har opplevd i mitt liv har vært å måtte forhandle om å få lov å være sammen med ungene mine. Det ligger en holdning i samfunnet om at fedre undertrykkes av mødrene så de ikke får være sammen med ungene sine. Har man en annen deling enn 50-50 og barna er mest hos moren blir moren fort sett på med skepsis. Hun blir mistenkt for å holde ham unna og sette seg selv eller sin private økonomi først. Har man 50-50 eller er barna mest hos faren blir det sett på som en flott ting. Ingen setter da spørsmålstegn ved om faren har hatt økonomiske motiver for å ønske den ordningen.

Så lenge graden av samvær og økonomien er kjedet sammen i regelverket vil det være noen som forsøker å utnytte situasjonen. Det har intet med kjønn å gjøre.

Anonymous poster hash: 708b2...1b0

[Anonym bruker]

Dette er nok et sjeldent problem.

 

Jeg tror det er et langt større problem at fedre med god inntekt vil ha 50/ 50 når de ikke har vært tilstede for barna som små i det hele tatt, kun fordi de ikke ønsker å betale bidrag. Eller at mange fedre unndrar seg bidrag, selv om de skulle ha betalt det.

 

Jeg synes det er svært forståelig om mødre som praktisk talt har oppdratt barna alene, er skeptiske til at en far plutselig skal takle å ha barna alene 30- 50%. Noe annet er det selvfølgelig om en far har tatt sin del av omsorgsjobben.

 

Anonymous poster hash: 3c3ed...54b

[Anonym bruker]

 

Han vil ikke ha han oftere, jeg har måttet kjempe for de få dagene ungen får med faren sin. Jeg hadde glatt gitt avkall på pengene om det gjorde at mitt barn slapp å spørre meg med tårer i øynene om hvorfor ikke faren kan ha han oftere !

 

Da kan du si det til faren. "Du slipper å betale barnebidrag, mot at du garanterer å stille opp hver gang du lover". Tipper de fleste ubrukelige fedre hadde stilt opp mer da.

 

 

Anonymous poster hash: ae8bb...3f5

 

 

Det er barnet som har krav på at det ytes bidrag til at det får en best mulig oppvekst. Det er et svik mot barnet å ikke be om dette, med mindre man selv vasser i penger.

 

 

Anonymous poster hash: 3c3ed...54b

[Anonym bruker]

 

Det er vel like mange historier som det er folk i slike saker...

Men det er mye fordommer ute og går!

De færreste forteller alle detaljer om skilsmissen til kollegaer/naboer osv. Man skal passe på med å dømme folk bare ut fra hva man ser på overflaten.

Hos oss var det slik at faren med nebb og klør kjempet for å få barna 50-50 da vi var på fvk. Privat til meg sa han at for hans del kunne jeg gjerne ha barna det meste av tiden men på papiret ville han ha 50-50 for å få den økonomiske fordelen. Da jeg ikke gikk med på det og krevde at avtalen skulle stemme med de faktiske forhold opplevde jeg å få kommentarer fra kollegaer a la "Så du er en av de mødrene som tror de er bedre omsorgspersoner enn faren?". Hvordan svarer man på noe slikt uten å utstille og baksnakke sin X, som man jo tross alt må forsøke å ha et brukbart forhold til og samarbeide med?

Det tøffeste jeg har opplevd i mitt liv har vært å måtte forhandle om å få lov å være sammen med ungene mine. Det ligger en holdning i samfunnet om at fedre undertrykkes av mødrene så de ikke får være sammen med ungene sine. Har man en annen deling enn 50-50 og barna er mest hos moren blir moren fort sett på med skepsis. Hun blir mistenkt for å holde ham unna og sette seg selv eller sin private økonomi først. Har man 50-50 eller er barna mest hos faren blir det sett på som en flott ting. Ingen setter da spørsmålstegn ved om faren har hatt økonomiske motiver for å ønske den ordningen.

Så lenge graden av samvær og økonomien er kjedet sammen i regelverket vil det være noen som forsøker å utnytte situasjonen. Det har intet med kjønn å gjøre.

 

Anonymous poster hash: 708b2...1b0

 

 

Jeg er helt enig.

Jeg har inntrykk av at fedre i større grad glemmer barnas beste, enn det mødre gjør.

 

Anonymous poster hash: 3c3ed...54b

[Anonym bruker]

 

 

Han vil ikke ha han oftere, jeg har måttet kjempe for de få dagene ungen får med faren sin. Jeg hadde glatt gitt avkall på pengene om det gjorde at mitt barn slapp å spørre meg med tårer i øynene om hvorfor ikke faren kan ha han oftere !

 

Da kan du si det til faren. "Du slipper å betale barnebidrag, mot at du garanterer å stille opp hver gang du lover". Tipper de fleste ubrukelige fedre hadde stilt opp mer da.

 

 

Anonymous poster hash: ae8bb...3f5

 

 

Det er barnet som har krav på at det ytes bidrag til at det får en best mulig oppvekst. Det er et svik mot barnet å ikke be om dette, med mindre man selv vasser i penger.

 

 

Anonymous poster hash: 3c3ed...54b

 

Om det at man ber om bidrag resulterer i økt konfliktnivå jo går direkte ut over er det ikke nødvendigvis et svik mot barnet å ikke presse på for pengene. Samarbeidet etter en skilsmisse kan være det rene minefelt og det er ikke alltid så enkelt som det ser ut fra utsiden når man selv står mitt opp i det.

 

Anonymous poster hash: 708b2...1b0