Dere med stebarn.

[Anonym bruker]

Jeg er stemor og har vel i grunn hatt 90% av alt ansvaret for barnet de siste to årene. Faren har sluppet unna med å få kosen mens jeg har tatt alt annet (får mye kos jeg og da, så det er så greit ) Jeg vasker rommet, skifter på senga og gjør klart til barnet kommer. Jeg handler maten barnet liker og lager det og jeg har også betalt 90% av alt barnet har hos oss, som er svært mye. Og det gjør meg ingenting siden jeg er veldig glad for å kunne være en del av barnets liv og barnefar har dårlig økonomi. Siden barnets mor bor i en annen by kan ikke vi benytte oss av barnehagen når barnet er her, så jeg har i tillegg vært hjemme med barnet mens far har vært på jobb. Har likt dette godt, men begynte å innse at far "slapp unna" litt for lett for noen måneder siden og nå krever jeg at han tar en del mer ansvar. Rett og slett fordi han ble fryktelig lat og bare regnet med at jeg tok barnet hver morgen og ordnet alt alltid. Nå er jeg gravid og har vært skikkelig dårlig, men han har stått frem som superpappa og vært veldig flink de siste 3 mnd. Så alle stemødre er ikke fæle og kalde mot de små, uskyldige barna, det finnes mange av oss som genuint elsker dem og gjør alt i vår makt for dem selv om det nok må være tungt å svelge for bitre alenemødre til tider. Heldigvis finnes det mødre der ute som setter pris på at barna har gode stemødre og jeg er iallefall glad for at moren til barnet her er sånn. 

Anonymous poster hash: 7e65f...d78

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Meg og min mann har to barn på hver vår kant. Rommene må ungne holde orden på selv og når de spør om hjelp til noe får de det uavhengi av hvem som spør. Skifte på sengene må de også gjøre selv, de som ikke klarer det må spørre om hjelp. Slik har vi hatt det fra minsta var 2 år. Hun er "klare selv" så hun har alltid villet prøve på slike ting som de store gjør, selv om jeg vet hun ikke klarte det har hun forsøkt seg og så bedt om hjelp. Det fungerer helt fint her, selv om alderen på ungene er stor.

Jeg maser på mine unger at de må rydde rommet sitt, men maser ikke på mine stebarn. Den kampen får mannen ta, det holder at jeg må mase på ting de roter i resten av huset. Anonymous poster hash: 18f09...47e

Selvsagt ting som dukker opp tar den som har anledning. Hvis barnet spesifikt ber om hjelp.

Har h*n tisseuhell i senga så skifter jeg da om mannen ikke kan med en gang.

Ser jeg det er møkkete et sted tørker jeg av.

Men den ukentlige vasken og klargjøring til barnet kommer tar far.

For det første synes vi det er hyggelig for barnet å komme til ren seng og rom og siden barnet kommer onsdag gjøres dette tirsdag kveld (resten av huset vaskes fredag) så mitt spørsmål var rett og slett om far selv tok ansvar for noe av dette eller om alt faller på kvinnen i huset.

Skjønner ikke hvorfor noen skal bli så hissig av et enkelt spørsmål.

HIAnonymous poster hash: d529f...6f7

Hadde du skrevet at det var DU som tok hovedansvaret for barnets klær og rom, så hadde ingen reagert. Men når far er den som tar hovedansvaret for dette er det plutselig en forskjellsbehandling som er traumatisk for barnet...Anonymous poster hash: 886d0...feb

Ser ut til å være den almenne oppfattelsen her inne at du som stemor garantert vil skade barnet.

Hvis du har et godt forhold til stebarnet er det feil også. Da prøver du ta mors plass.

HIAnonymous poster hash: d529f...6f7

Som om ungene lurer på hvordan klærne og rommet mirakuløst blir rene...?

Nei, det letteste er vel å lære dem å vaske selv, så slipper de å bli skada av et rom som er vaska på feil måte.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Det er jeg som står mest for husvask.

Når jeg holder på så tar jeg alle rom,men far hjelper til.