Kunne du og mannen gjort det samme?

[Anonym bruker]

Gitt bort et befruktet egg. Genetiske helsøsken til egne barn?

Å gi bort ett egg kunne jeg gjort men jeg må si jeg hadde hatt problemer med helsøsken. Et produkt av mannen og min sin kjærlighet. Selvom det kanskje er laget på et så uromantisk sted som i en skål.

Tar av meg hatten for Sanna og mannen som er så raus.

 

http://www.vg.no/nyheter/meninger/foreldre-og-barn/foreldreskap-skapes-ikke-av-celler/a/23426085/

 

Anonymous poster hash: 27ad9...4c3

[Anonym bruker]

Nei det kunne jeg aldri noensinne gjort

 

Anonymous poster hash: f27c5...b30

[Anonym bruker]

Aldri i livet

De gir jo bort barnet sitt

 

Anonymous poster hash: 839aa...576

[Anonym bruker]

Nei.

 

Jeg er prinsipielt imot både egg- og sæddonasjon.

 

Anonymous poster hash: f3029...a26

[Anonym bruker]

Kunne ikke gitt befruktet egg av meg og samboeren til noen vi kjenner, men kunne gitt mine egg til nær familie/venner om de ikke kan bli gravide selv.

Anonymous poster hash: aff87...c0c

[Anonym bruker]

Nei. Ikke sæd eller egg heller.

Anonymous poster hash: 6cf1a...d37

[Twintipp og himmelblå]

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg vi begge kunne. Jeg kunne hveretfall, min mann er jeg litt usikker på siden jeg tror han hadde undret seg veldig hvordan dette barnet hadde fått det.

 

Jeg hadde med glede gitt familie egg og jeg kunne vært surugatmor, men venner hadde jeg ikke gjort det for. Jeg kunne gitt til mennesker jeg ikke viste hvem var og ikke kom til å møte.

Jeg har fått beskjeden om at jeg ikke kom til å få barn, for meg var den beskjeden heldigvis feil så jeg har fått barn. Så jeg ver hvordan det er å innstille hodet sitt på å ikke kunne få barn. Jeg vet hvordan mange av disse føler. Jeg er ferdig med å få barn, så kunne jeg gi noen gleden som jeg har fått ved å få barn så hadde jeg med glede gjort det.

 

Anonymous poster hash: 2ea09...864

[Anonym bruker]

Nei, aldri i verden!!!

Anonymous poster hash: 8011c...7b5

[HvittHus]

Det håper jeg at jeg hadde gjort. Alternativet er at embryoene blir destruert og det er iallefall trist. Men jeg ville satt som krav at de skulle gis til par fra et annet land enn mitt eget hjemland.

[Førstemann]

Tror jeg kunne gjort det, ja, om alternativet var å destruere de.

[Pobie]

Vi har vært gjennom IVF og tenkte derfor på hva vi skulle gjøre med evt embryo som blir til overs.

 

Hvis jeg har fått alle barna jeg vil ha, og jeg har embryo på frys, står valget mellom å ta dem ut av fryseren og la dem dø, eller donere dem. Da hadde jeg valgt å donere dem til noen som trenger dem. 

 

(Ikke lov i Norge da, men lov der vi oppbevarer embryoene).

 

Men hvis det er snakk om å produsere embryo for noen andre - nei, det hadde jeg ikke gjort.

[Isola&Lille+julegave]

Jeg hadde ikke gitt bort eggene mine, men jeg kunne godt være surogat med noen andres embryo.

[Anonym bruker]

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn?

 

 

Anonymous poster hash: 65fd2...216

[Anonym bruker]

Hmmm, jo, jeg tror det. Jeg ville vertfall donert egg og stns det var greit ag mannen donerte sæd. For meg er ikke dette å gi bort et barn, det er å gi bort muligheten til et barn. For det er jo ikke sikkert det blir barn av det engang. Jeg hadde derimot hatt store problemer med å være surrogatmor siden man knytter seg sånn til et barn iløpet av et svangerskap, selv om barnet genetisk sett ikke hadde vært mitt eget.

 

Anonymous poster hash: da3cf...65d

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: bcd4b...24f

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ikke hatt et problem med. 

Anonymous poster hash: fbb56...51a

[Anonym bruker]

Ja, why not? Jeg har ikke tenkt å ha ørten barn, og har ikke behov for alle eggene mine. Samme med mannens spermier, han har ikke behov for alle sammen.

 

Om jeg hadde gått gjennom IVF og hadde et befruktet egg til overs, ville jeg foretrukket å gi det bort til noen fremfor å vite at det blir destruert.

 

Å faktisk få ett av mine egg befruktet for å gi det bort ville jeg derimot vært litt mer nølende med, mest fordi jeg tåler all hormonbehandling veldig dårlig (inkl. prevensjon). Men i prinsippet er det helt greit for meg.

 

Anonymous poster hash: 822a6...634

[Gjest Antarctica]

 

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn? Anonymous poster hash: 65fd2...216

Ikke jeg heller.

Folk adopterer da også barn. Man må jo regne med at barnet (i dette tilfellet embryoet) skal bli del av en familie og få det godt. Det er da ikke å bli "ofret".

[Anonym bruker]

Aldri i verden. Får helt vondt inni meg bare med tanken. Det hadde vært vårt/ mitt barn uansett. Våre gener. Og hel/halvsøsken til barna. Selv om en ikke har fysisk fått disse barna, så har en faktisk satt de til verden. Jeg ville følt at jeg totalt sviktet barnet. Selv om de foreldrene er godkjente, ville jeg aldri følt meg trygg på at de garantert hadde gitt de en god oppvekst.

 

 

Det er veldig mange som sterkt ønsker seg barn, men som ikke klarer oppgaven allikevel. Hadde aldri utsatt mine barn for at det kunne skje de. Aldri aldri !!!!

 

Anonymous poster hash: a77c0...a09

[Twintipp og himmelblå]

 

 

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn? Anonymous poster hash: 65fd2...216

Ikke jeg heller.

Folk adopterer da også barn. Man må jo regne med at barnet (i dette tilfellet embryoet) skal bli del av en familie og få det godt. Det er da ikke å bli "ofret".

Ta en titt på barna deres. Det er disse dere da uten overlegg kunne sendt til forholdsvis fremmede mennesker uten å vite hvordan de ville blitt ivaretatt. Det er de som du ikke visste om ble klemmet på kvelden og kunne føle seg trygg.

De er de som skulle ligget våkne i sengene sine og lurt på hvor deres ordentlig mamma og pappa var hen.

Du aner ikke hvordan barna får det. Ei god venninne av meg ble misbrukt hele barndommen av en barnelegefar.

For meg ville det vært et stort offer.

Jeg hadde lengtet meg syk etter barnet mitt!

 

Mulig vi er skrudd sammen ulikt, men jeg hadde ALDRI gitt bort et barn på den måten. Spiller ikke noen rolle om det er 2 uker eller 2 år, det er fortsatt deres barn.

[Firekids]

Aldri

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn? Anonymous poster hash: 65fd2...216

Ikke jeg heller.

Folk adopterer da også barn. Man må jo regne med at barnet (i dette tilfellet embryoet) skal bli del av en familie og få det godt. Det er da ikke å bli "ofret".

Ta en titt på barna deres. Det er disse dere da uten overlegg kunne sendt til forholdsvis fremmede mennesker uten å vite hvordan de ville blitt ivaretatt. Det er de som du ikke visste om ble klemmet på kvelden og kunne føle seg trygg.

De er de som skulle ligget våkne i sengene sine og lurt på hvor deres ordentlig mamma og pappa var hen.

Du aner ikke hvordan barna får det. Ei god venninne av meg ble misbrukt hele barndommen av en barnelegefar.

For meg ville det vært et stort offer.

Jeg hadde lengtet meg syk etter barnet mitt!

Mulig vi er skrudd sammen ulikt, men jeg hadde ALDRI gitt bort et barn på den måten. Spiller ikke noen rolle om det er 2 uker eller 2 år, det er fortsatt deres barn.

Et embryo er ikke mitt barn.

Jeg ville heller ikke ha noe problem med å ta abort. Etter din logikk er det da det samme som å myrde de barna jeg allerede har?

Med all respekt: det er vås.

[Twintipp og himmelblå]

 

 

 

 

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn? Anonymous poster hash: 65fd2...216

Ikke jeg heller.

Folk adopterer da også barn. Man må jo regne med at barnet (i dette tilfellet embryoet) skal bli del av en familie og få det godt. Det er da ikke å bli "ofret".

Ta en titt på barna deres. Det er disse dere da uten overlegg kunne sendt til forholdsvis fremmede mennesker uten å vite hvordan de ville blitt ivaretatt. Det er de som du ikke visste om ble klemmet på kvelden og kunne føle seg trygg.

De er de som skulle ligget våkne i sengene sine og lurt på hvor deres ordentlig mamma og pappa var hen.

Du aner ikke hvordan barna får det. Ei god venninne av meg ble misbrukt hele barndommen av en barnelegefar.

For meg ville det vært et stort offer.

Jeg hadde lengtet meg syk etter barnet mitt!

Mulig vi er skrudd sammen ulikt, men jeg hadde ALDRI gitt bort et barn på den måten. Spiller ikke noen rolle om det er 2 uker eller 2 år, det er fortsatt deres barn.

Et embryo er ikke mitt barn.

Jeg ville heller ikke ha noe problem med å ta abort. Etter din logikk er det da det samme som å myrde de barna jeg allerede har?

Med all respekt: det er vås.

Jeg hadde ihvertfall aldri med viten og vilje taklet å "gi" bort min mann og mitt sitt barn fordi andre var barnløse.

Selvfølgelig fryktelig trist for de det gjelder, men jeg hadde kveles med tanke på at en eller flere av "barna" våre var i varetekt hos andre mennesker.

Et embyro som tas bort er jo nødvendigvis ingenting mer enn en celleklump, et embyro som utvikler seg til et foster er jo et utviklet individ, de to kan ikke sidestilles.

Hadde aldri frigjort meg selv på tanken om barnet/-a hadde det godt, om de ble godt ivaretatt, om de lurte på hvor vi var osv.

Det finnes veldig mange barn som trenger et trygt og godt hjem, og for mange er nok dette redningen.

Men aldri om jeg med viten og vilje hadde "gitt" bort et barn som var vårt til andre par.

Jeg gir gjerne bort alt jeg har, men et barn hadde jeg aldri gitt fra meg.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Ofrer ditt eget barn for andres barnløshet?

Forkastelig.

Forkastelig faktisk? Skjønte ikke hvordan dette er å ofre sitt eget barn? Anonymous poster hash: 65fd2...216

Ikke jeg heller.

Folk adopterer da også barn. Man må jo regne med at barnet (i dette tilfellet embryoet) skal bli del av en familie og få det godt. Det er da ikke å bli "ofret".

Ta en titt på barna deres. Det er disse dere da uten overlegg kunne sendt til forholdsvis fremmede mennesker uten å vite hvordan de ville blitt ivaretatt. Det er de som du ikke visste om ble klemmet på kvelden og kunne føle seg trygg.

De er de som skulle ligget våkne i sengene sine og lurt på hvor deres ordentlig mamma og pappa var hen.

Du aner ikke hvordan barna får det. Ei god venninne av meg ble misbrukt hele barndommen av en barnelegefar.

For meg ville det vært et stort offer.

Jeg hadde lengtet meg syk etter barnet mitt!

Mulig vi er skrudd sammen ulikt, men jeg hadde ALDRI gitt bort et barn på den måten. Spiller ikke noen rolle om det er 2 uker eller 2 år, det er fortsatt deres barn.

Et embryo er ikke mitt barn.

Jeg ville heller ikke ha noe problem med å ta abort. Etter din logikk er det da det samme som å myrde de barna jeg allerede har?

Med all respekt: det er vås.

Jeg hadde ihvertfall aldri med viten og vilje taklet å "gi" bort min mann og mitt sitt barn fordi andre var barnløse.

Selvfølgelig fryktelig trist for de det gjelder, men jeg hadde kveles med tanke på at en eller flere av "barna" våre var i varetekt hos andre mennesker.

Et embyro som tas bort er jo nødvendigvis ingenting mer enn en celleklump, et embyro som utvikler seg til et foster er jo et utviklet individ, de to kan ikke sidestilles.

Hadde aldri frigjort meg selv på tanken om barnet/-a hadde det godt, om de ble godt ivaretatt, om de lurte på hvor vi var osv.

Det finnes veldig mange barn som trenger et trygt og godt hjem, og for mange er nok dette redningen.

Men aldri om jeg med viten og vilje hadde "gitt" bort et barn som var vårt til andre par.

Jeg gir gjerne bort alt jeg har, men et barn hadde jeg aldri gitt fra meg.

OK.

Jeg kunne glatt ha latt det samme embryoet bli skrapet ut og kasta i søpla, og det gjelder mange andre også. At det skulle være verre å la noen få overta det og gi det et fint liv, fatter jeg ikke. Heller ikke argumentet med venninnen som ble misbrukt av faren - det rammer tross alt flere biologiske barn enn donasjonsbarn, ikke sant? Så hvor er logikken?