Løpestreng til snart toåring?

[*Miss Marple*]

 

 

stakkars, sikkelig uting, hadde ventet et par år,så han er stor nok til og forstå at han ikke kan løpe fra dere

 

Kan du forklare hvorfor det er verre å ha på sele når barnet går enn i vogn og bilsete? Jeg skjønner ikke forskjellen.

Og når man har flere barn, må nesten minste avogtil være med på ting hn er litt for liten til, så da må man legge så godt til rette dom mulig for at det skal bli en god opplevelse for hele familien.

 

må jeg forklare det? kan vi ikke bare være uenig.. sånn er det bare

Selvsagt må du ikke forklare, det var bare et spørsmål da jeg selv ikke helt ser forskjellen.

[Anonym bruker]

Begge mine er uredde små oppdagere, som løper i vei med en gang de får sjansen. Har gjort ALT for å lære dem ikke å gjøre det, men noen barn er bare slik.

 

Venninna mi hadde to lydige barn som gikk ved siden av/lekte i hagen alene uten problem osv. Hun skjønte ikke problemet, og tenkte sikkert at det var min metode som var feil.

 

Helt til hun fikk tredjemann

 

Anonymous poster hash: a3689...f32

[februarprins2013]

 

 

 

stakkars, sikkelig uting, hadde ventet et par år,så han er stor nok til og forstå at han ikke kan løpe fra dere

Kan du forklare hvorfor det er verre å ha på sele når barnet går enn i vogn og bilsete? Jeg skjønner ikke forskjellen.

Og når man har flere barn, må nesten minste avogtil være med på ting hn er litt for liten til, så da må man legge så godt til rette dom mulig for at det skal bli en god opplevelse for hele familien.

 

må jeg forklare det? kan vi ikke bare være uenig.. sånn er det bare

Selvsagt må du ikke forklare, det var bare et spørsmål da jeg selv ikke helt ser forskjellen.

 

 

stor forskjell og sitte fast spent i en bil og vogn, en og bli fremstilt som en hund i løpebånd

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vogn. Med sele.

Fullstendig uakseptabelt å stikke av, da må man sitte i vogn. Handlevogn el trille.Anonymous poster hash: 5404d...020

Hvorfor er det bedre å stripse ungen fast i en vogn enn å la han bruke bena trygt festet i en ryggsekksele? Bare for prinsippet?

Ikke sagt det ene er bedre enn det andre.

Bare konstatert hva jeg ville gjort. Det er da ikke ungen som bestemmer.

 

Og en som ikke har fylt to ennå kan godt settes i vogn.

 

Anonymous poster hash: 5404d...020

Du har ikke hatt så eventyrlystne barn? Her har de foretrukket bena siden de lærte å gå. Vogn har vært krise, bæremeis upopulært og sykkelsete helt greit. Ikke alle barn er like, og det blir ikke mye ok å gå rundt i en fornøyelsespark med en tass som spenner seg i bru i vogna, heller ikke en som må gjetes hvert sekund.

HI: kjøp sele du. Barnet er trygt og du kan puste litt. Skal se du har en trygg liten oppdagelsesreisende. Det er godt med nysgjerrige, små forskere også, selv om det er litt jobb og bekymringer med dem

 

Anonymous poster hash: cf404...740

Jo. Fire stk. Og jeg bestemmer, ikke en toåring. Gå kan de gjøre når det ikke går ut over sikkerhet. Og unger i bånd...? Kjøp dere hund.

 

Anonymous poster hash: 5404d...020

De kan umulig ha vært spesielt eventyrlystne. Jeg har fem, hvorav fire er over to år. Har aldri brukt sele, men har absolutt sett nytten av det, og ville aldri dømt en mor eller far for å bruke sele til et gående barn framfor et som satt i vogn. Supert at barna vil gå selv! Men så er vi en veldig aktiv og utforskende familie.

 

Anonymous poster hash: cf404...740

[Anonym bruker]

Vi brukte babyshop sin sekk med sele i til 1,5 åringen i fjor sommer på flyplassene og på store kjøpesentre/parker i utlandet. Vi fikk mange negativtladede blikk i Norge (av sikkert dere DIB hyseria som har en annen mening enn meg) men desto flere positive nikk i utlandet.

Jeg hadde fått 1000 flere blikk om jeg hadde knødd henne ned i en vogn for å si det sånn.

Hun synes det var veldig stas med sekken og båndet. Og fikk mer frihet uten å måtte holde noen i hånden eller ikke kunne løpe.

 

Nå er det dags for sommerferie igjen, og jeg kommer til å bruke sekken igjen nå når hun er 2,5 år av den enkle grunn at hun er en utbryterdronning med null redsel. Førstemann på 7 år var aldri i nærheten av slik trang, hun var og er livredd for ukjente og slipper ikke hånden eller oss av syne.

 

Så lenge vi er i utlandet med språkproblemer og det som følger det er dette den ene sikkerhetsbarrieren vi har for å ikke komme i en situasjon der vi har mistet henne av syne i store folkemengder i et land som ikke snakker norsk.

 

Så dere så har "normale" barn som ikke har lopper i blodet og er redd for å miste dere av syne eller hører på dere har egentlig ikke så mye stemmerett, men det er min mening

 

 

Anonymous poster hash: b214e...f3c

[Anonym bruker]

Eventyrlysten liten her og, nå treåring men var i Legoland med han ifjor og det var leie lanke eller sitte i vogna om han ikke kunne gå sammen med oss. Litt slack var det jo vi var jo på ferie og mye å se på men når vi gikk litt måtte han velge mellom de , eller bli båret. Er ikke en toåring som kan bestemme dette. Mye jeg lar han både gjøre selv og bestemme men ting som har vært viktig pga sikkerhet der er vi bestemte.

 

Anonymous poster hash: 1eec7...f72

[Anonym bruker]

Hadde selv en liten tass som stakk av så fort han fikk sjansen, og det kan han fortsatt finne på å gjøre selv om han er snart 5 år nå. De som ikke har slike barn selv klarer nok ikke selv å se hvor krevende det er. Er jo bare å ha ungen i vogna, ja hadde det vært så enkelt hadde det da heller ikke vært noen problemstilling. Nå reiser vi ingen steder med mye folk som kjøpesenter ol uten id merking på ungen, og gjerne også en farge på klærne som lyser opp i en folkemengde for å letter å få øye på han. Men når han var mindre brukte vi en morsom sekk med bånd på til han, da fikk han selv valget mellom å gå med sekken, eller sitte i vogna, og han valgte alltid sekken selv om han så  ut som en mannevond okse der han prøvde å stikke i motsatt retning men ble stoppet av båndet. 

Vi har prata mye om det at han kansje ikke klarer å finne oss igjen, hvor redde vi blir, at det kan være farlig, gitt konsekvenser, og han har selv følt redselen over å ikke finne oss med engang. Men hva hjelper det når alt er glemt så fort noe fanger oppmerksomheten hans, da bare fyker han avgårde. 

Sånne barn er krevende, og passer ikke alltid inn i den a4 oppdragelsen hvor alt er så himla enkelt. 

 

Så mitt råd HI er å kjøpe sekk med bånd til den lille, sikkerheten kommer først, og du vil også få en mye mer bedre tur når du slipper å konstant gå på nåler og være livredd småen stikker av hvis du slipper blikket 2 sekunder. 

 

Anonymous poster hash: 9c6bb...127

[Anonym bruker]

Og min har fremdeles lopper i blodet. Mat og cafe er verre for han sitter omtrent ikke lenge nok til alle får spist hehe og på restaurant kan jeg ikke la han skrike og ta kampen så jooooo min har lopper. Men ang gåing så er det ganske enkelt være bestemt.

 

Anonymous poster hash: 1eec7...f72

[the amazing spidermamma]

'ganske enkelt', ja! En ting er å lære ungene at de må holde seg hos meg, ikke stikke av osv. Det trener vi masse på hjemme, i trygge omgivelser. Ikke i Legoland, hvor du plutselig risikerer å aldri finne dem igjen.

[sug lut]

Sele og flexi-bånd. Problem løst.

[Gjest MiffaBlir3Barnsmor]

Når sønnen min var mindre hadde han en tendens til å bare vandre avgårde i folkemengder kjappere enn man rakk å tenke. Jeg pleide å knyte ett pynteskjerf i buksehempa hans og holde i det jeg, folk så rart på meg, men han var iallefall trygg

[Anonym bruker]

Vi var i Legoland ifjor sommer, da var barnet litt over 2 år. Hadde en sekk med en snor på. Brukte den kun en gang, men hun skjønte det ikke var vits å prøve å stikke av

 

Anonymous poster hash: 179b6...554

[Anonym bruker]

Jeg har aldri brukt bånd, men jeg forstår at du vurdere det. Jeg ville nok gjort det samme om jeg var deg.

 

Den eneste grunnen til at vi "slapp" er at vi bare har ett barn og gikk ikke på steder som Legoland i den verste perioden hans. På offentlige steder var det alltid en av oss som hadde visuell kontakt, for han kunne finne på å bare dra sin vei. Fordelen vi hadde siden han var alene er at kunne la han tro at han "gikk på egenhånd" mens en av oss fulgte diskret etter. Noe av det første vi lærte han å si var forøvrig adressen hans, for sikkerhetens skyld. Han er like eventyrlysten som 6-åring men har vett nok til å si ifra før han går sin vei samt forbausende god retningsans.

 

Noen barn er bare født uten den usynlige strikken som holder andre i nærheten av mor og far. Har man flere barn å ta hensyn til samtidig, må man bare finne løsningen som fungerer best og sikrer en god ferie for alle.

 

Anonymous poster hash: b8a63...5d2