Ansvar når barnet kommer

[Anonym bruker]

HI, det er fint for dere at dere finner en ordning alle trives med. Men jeg har aldri klart å pumpe en milliliter, og syns heller ikke det var helt OK at den som skulle på jobb neste morgen skulle avlaste meg (med mindre jeg var syk).

Det er dessuten lett å uttale seg når man bare har ett barn. Med nr 2, 3 og 4 blir begge uansett involvert. Skal pappa opp om morgenen med søsknene er det ikke så urimelig at mamma ammer babyen om natten.

 

Anonymous poster hash: 2c039...770

[SuperFries]

Jeg er ikke enig. Har selv tatt nettene med babyene. Det er naturlig når en er i permisjon.

 

Anonymous poster hash: b897c...f64

Da har du ikke opplevd virkelig søvnmangel. Pga sykdom hos barnet, var jeg oppe med førstemann hver halvtime hele natta. Barnet sov 10 min, våknet hylende og hylte i 10 min og jeg bysset i 10 min før barnet sovnet. Sånn holdt vi på natta lang i 6 mnd før vi fikk medisinsk hjelp. Fortsatt kun mors ansvar? Jeg var så sliten av jeg var fullstendig apatisk overfor barnet. Trøstet det, men uten noen positive følelser. Måtte tilslutt vurderes av psykolog, og fikk diagnosen søvnmangel indusert fødselsdepresjon. Fortsatt kun mors ansvar?

[Anonym bruker]

Ved kollik og annen uro der mor aldri får mer enn en times søvn her og der er en spesiell situasjon.

Her har far en ekstremt krevende jobb. Det er et krav å være uthvilt og er han ikke det er det ikke alle oppgaver han kan utføre så å dele natten i to når han skal på jobb er ikke mulig. Dessuten er dette jobbe min nå.

Nå er min et urolig barn, hun gråter sjelden men våkner ofte. Hittil har jeg tatt meg av dette og når far har fri bidrar han der han kan.

Synes ikke man skal trekke inn likestilling i dette (du sier det er trist når vi er i 2015)

Den som er hjemme i permisjon MÅ ta den verste støyten om natta.

Når jeg begynner å jobbe igjen er selvsagt dette noe vi deler på, men takk og lov har våre funnet en god døgnrytme før min permisjon var over.

 

Anonymous poster hash: eaeef...bea

[håperpåvinterbarn]

Med førstemann delte vi. Med andremann har arbeidsmengden til far økt betraktelig og jeg tar alt med baby. Han jobber seg halvt ihjel og skal i hvert fall få slippe skrikende baby om natta. Jeg ammer og er hjemme, lettere for meg. Men, babyen vår har ikke kolikk. Vi sover forresten på hvert vårt soverom nå når babyen skriker en del på natta. Utelukkende for å gi far nødvendig søvn for å klare så lange dager.

[håperpåvinterbarn]

Vi skal dele permisjonen ganske likt, så han må ta alle netter når jeg begynner på jobb.

[Gjest ronja røverdatter]

Om det passer for dere er det jo helt fint.  Personlig synes jeg det høres ut som en veldig urettferdig fordeling med at far i verste fall kan risikere å være oppe fra klokka tre og så gå på jobb.  Like urettferdig som om jeg skulle vært oppe fra klokka tre og så gå rett på "hjemme-dagvakt" med babyen.  Når det har sagt, har vi alltid delt nettene når det har vært behov for det etter hva som har vært praktisk for oss.  Det er fryktelig slitsomt å gå hjemme med babyen uten å ha sovet om natta, kanskje enda verre enn å gå på jobb etterpå.  (Alt etter hva slags jobb den som skal på jobb har, selvfølgelig.)

 

Vi har stort sett gjort det sånn at jeg legger meg  etter kveldsstellet, får sove et par timer før det er tid for at barnet får påfyll, og så står far opp tidlig og tar morgenstellet før han går på jobb.  Om natta tar vi det som det kommer.

[Anonym bruker]

 Det er fryktelig slitsomt å gå hjemme med babyen uten å ha sovet om natta, kanskje enda verre enn å gå på jobb etterpå.  (Alt etter hva slags jobb den som skal på jobb har, selvfølgelig.)

Anonymous poster hash: 2c039...770

 

Men altså. Selvsagt er det slitsomt å være hjemme med en baby, men man KAN jo legge seg nedpå mens babyen sover. Det kan man virkelig ikke gjøre på jobb!

 

Anonymous poster hash: 2c039...770

[Gjest ronja røverdatter]

Nei, det er ikke alltid like lett å bare legge seg nedpå.  Noen klarer det, andre ikke.  På jobb kan man ikke legge seg nedpå, men man kan gjerne bevege seg litt, snakke med andre, man har en halvtimes pause (vanligvis) og man får nye impulser.  Jeg ville mye heller ha gått på jobb en dag etter en dårlig natts søvn enn å være hjemme med en baby etter en eller flere dårlige netter.  Og heldigvis er far i huset enig i det.  Hadde han vært hjernekirurg eller busssjåfør eller noe sånn, hadde jeg kanskje sett det annerledes, men i de fleste yrker går det helt fint å være litt halvtrøtt på jobb en dag eller tre.

[Anonym bruker]

Her tok jeg alle nettene , samboer begynte tidlig på morgenen . Og jeg hadde permisjon. Nå jobber jeg turnus , og han kun dagtid , så nå har det blitt naturlig at han følger på fritidsaktivitet ( fotball ) når guttungen har dette. Bare det passer inn for hele familien er det vel ingen fasit

 

Anonymous poster hash: 54126...80f