Ansvar når barnet kommer

[Anonym bruker]

Jeg ser at det ofte ansees som mors ansvar å passe den lille hver natt. Dette synes jeg er trist i dagens samfunn. Vi er jo tross alt kommet til 2015. Jeg skjønner at når man ammer, så er det mor som ofte må til pers om nettene, men dersom det er krise på søvnfronten kan man pumpe litt som far kan gi så mor kan få sovet mer. 

 

Første babyen vår hadde kolikk, og gråt i timesvis hver dag - både morgen, midt på dagen, kvelden og litt på natta. Jeg var stuptrøtt og gråt hver dag, i flere måneder. Å ha en liten som skriker alt han kunne, ikke bare i noen minutter, men i flere timer i strekk, kan ta knekken på noen og enhver. Man er helt låst fast til denne lydbunten, og må være der og gi omsorg til tross for at man holder på å bli gal. 

 

Jeg krevde at mannen måtte hjelpe til, og vi hadde ei ordning der jeg hadde ansvaret frem til tre på natta. Så hadde han alt ansvar fra 03.00 og til halv åtte. Jeg la meg på madrass på et kott der det ikke var så mye lyd, og i tillegg brukte jeg ørepropper. Det var helt nødvendig. Å ikke få søvn, er en velkjent torturmetode i krig. Og få et barn, skal ikke gjør mor syk, mens far kan si at "jeg må på jobb, og du skal jo "bare" være hjemme. Det å være hjemme med et barn er også en jobb. Begge to må på banen, både dag og natt. 

 

Vi har etter førstemann fått tre barn til, og vi har alltid delt natta i to. Vi skifter ansvar presis klokka 03.00 - helt til barnet er et par år. Vi setter ikke vekkerklokka til å våkne oss, men dersom baby våknet før 3 var det jeg som måtte opp, etter 3 var det faren. 

 

 

Hva tenker du om dette? 

 

Anonymous poster hash: 53a9e...ad0

[Anonym bruker]

Her har far stilt opp de gangene jeg ikke har orket mer, men ellers har jeg tatt nettene med babyene fordi det var enklere for meg. Babyene tok stort sett ikke flaske, og det er både tidkrevende og mer styr å varme dem enn for meg å bare slenge fram en pupp (og jeg sovnet ofte uansett mens jeg ammet, da koblet bare babyen seg selv på igjen om h*n ble mer sulten senere på natten). I mellomtiden ville de vekket eldre søsken med hylskriking om far skulle bruke tid på å varme flaske.

 

Det vi gjerne har gjort i stede var at han alltid har tatt eldre barn om de våknet, og stått opp om morgningene slik at jeg kunne sove litt ekstra da.

Anonymous poster hash: 83499...c7c

[Anonym bruker]

Når måtte far legge seg om han skulle ha ansvar fra kl.03,00 og til 07,30? Og når begynte han på jobb?

 

Høres ut som det var far som hadde mest ansvar hos dere og led under søvnmangel.(tortur som du skrev).

 

Jeg syns det var rett og rimelig at den som skulle på jobb fikk sove selv om også vår første hadde kolikk og skrek 6 timer sammenhengende + mye ellers. Og så hjelpe til når han kom hjem ra jobb.

Anonymous poster hash: 9ae3b...f01

[Anonym bruker]

Nå har ikke alle barn kolikk da, og så lenge det ikke er unntakstilstand pga sykdom ser jeg ingen grunn til å lage så mange regler for ting.

 

Vi har ett barn som hadde kolikk, han holdt det gående hver eneste dag i 4 mnd, verst var det fra rundt fire-fem om ettermiddagen og frem til totiden om natten. Den tiden fant vi en rutine som fungerte så godt som mulig i en grusom situasjon. Da byttet vi på å bysse hele ettermiddagen, mens den andre lagde middag osv, vi spiste på omgang mens den andre bysset. Så la jeg meg og hvilte/sov fra ca 20 til 23/34, da la mannen seg til å sove mens jeg tok ungen. Da sov mannen til klokka ringte klokken 6, for han begynte på jobb 7. Jeg sto opp med ungen som også våknet på den tiden. Jeg kunne hvile meg litt midt på dagen mens ungen hadde en dupp, det kunne ikke mannen stakkars som var på jobb hele dagen og kom hjem til skikingen begynte for fullt igjen.

 

De andre ungene har ikke hatt kolikk, og har bare våknet en til to ganger om natta for å puppe før de sovnet greit igjen. Det var det en selvfølge at jeg tok som hadde permisjon altså. Jeg som hadde fri hele dagen og kunne ta meg en hvil mens ungen tok formiddagsduppen sin tok selvfølgelig de to matingene. Å pumpe meg på forhånd for at mannen skulle ta en mating for at det skulle bli rettferdig blir helt feil for meg. Jeg ammet to ganger hver natt 7-8 mnd, ammet en gang hver natt til ca 15 mnd, det er helt greit.

Anonymous poster hash: 8d017...691

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig. Har selv tatt nettene med babyene. Det er naturlig når en er i permisjon.

 

Anonymous poster hash: b897c...f64

[Anonym bruker]

Vi har hatt barn som har sovet greit om natta og stort sett våknet for mat,så jeg har ikke sett noen grunn til at pappaen skal opp. Forsøkte en gang med flaske etter jeg hadde drukket,men da måtte begge opp, for jeg måtte roe barnet mens pappaen varmet flaska, så det ble med den ene gangen.

 

Jeg hadde nok ikke sagt far måtte ta hvert natt fra kl3 uansett, men han hadde nok måttet sine opp på ettermiddagen ogi helgene.

 

Anonymous poster hash: 63831...859

[Guttaboys]

Vanskelig for meg å svare på. Ingen av mine har hatt kolikk. Men jeg har tatt alt annet om natta, som mat (flaskebarn), feber, skriking. Da vi begge hadde begynt i jobb, tok vi annenhver natt de periodene de var en del våkne.

[junimamma81]

Hadde en rolig baby, men tok alt ansvar på natta da far skulle på jobb. Han tok alt ansvar på natt da han var i permisjon og jeg skulle på jobb.

[*Miss Marple*]

Med friske barn syns jeg det er mest naturlig at den som ammer og/eller er i permisjon tar hovedansvar om natten. Vi har vært heldige og sluppet kolikk og nesten ikke hatt våkenetter, men om det har vært behov for bleieskift osv har som regel jeg som likevel var våken ordnet det. Men jeg har alltid fått sovet frempå når mannen er hjemme og om jeg har spurt har han alltid tatt ungene.

 

Når jeg ikke ammer er det som regel mannen som tar seg av ting som skjer på natten, han tåler bedre lite søvn enn meg.

[Anonym bruker]

Det er jo veldig mange som ikke kan fungere på jobb etter så lite søvn. Yrkessjåfører for eksempel. En bussjåfør som har vært oppe siden kl. 3 med baby er direkte livsfarlig!

 

Anonymous poster hash: 22e99...861

[Anonym bruker]

I ammeperioden med kolikkbaby tok jeg det meste på natten da jeg likevel måtte amme. Samsoving med puppen ute gjorde at jeg fikk mest mulig søvn. Mannen bidro med sitt på kveldene så jeg fikk kroppen min litt for meg selv + noen timer ekstra søvn. Da ammingen var over ble det naturlig å dele også nettene likt, da spilte det ikke lengre noen rolle om det var mor eller far som stilte opp. Verdt å nevne at da ammingen var over var vi begge i jobb. 

Anonymous poster hash: 4e468...4c3

[Anonym bruker]

Jeg er ikke enig. Har selv tatt nettene med babyene. Det er naturlig når en er i permisjon.

 

Anonymous poster hash: b897c...f64

Hvis barnet har kolikk eller andre plager som gjør at den skriker mye så mener du fortsatt at det er den som er hjemme som skal ta alt ansvar med baby? Hvis mor er hjemme så skal hun bære skrikende baby både natt og dag så far får sovet sammenhengende før jobb? Da hadde ikke vi vært gift særlig lenge hvertfall.

 

 

 

Anonymous poster hash: 074bd...2f1

[Sint naken biltyv]

Jeg mener det er sinnsykt at far må ta noe av nettene i ukedagene når mor er hjemme i perm. Stakkars far, skal yte på jobb og i tillegg ikke få sove om natta. Mor kan sove litt på dagtid og trenger heller ikke være opplagt

[Anonym bruker]

Jeg mener det er sinnsykt at far må ta noe av nettene i ukedagene når mor er hjemme i perm. Stakkars far, skal yte på jobb og i tillegg ikke få sove om natta. Mor kan sove litt på dagtid og trenger heller ikke være opplagt

Hvis de har flere barn er det ikke så lett å sove om dagen. Hvis de har baby som sliter med søvnen syns jeg det er å forvente at far avlaster avogtil, selv om det selvsagt er den som er i permisjon som tar hoveddelen.

 

Heldigvis har jeg en mann som ønsker at jeg også skal ha det bra og som gjerne tar sin tørn om det er mandag eller lørdag.

 

 

Anonymous poster hash: ce0de...e90

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg, HI. Dersom ting er vanskelig må man dele på det. Den siste gangen hadde vi tvillinger og da sov vi med en baby hver. Den babyen som sov med meg fikk pupp og den andre fikk flaske, så byttet vi natten etter. Livsnødvendig!

 

Anonymous poster hash: 5130d...5ee

[Anonym bruker]

Jeg var svært syk og vi hadde et barn med kveldskolikk. Vi løste det slik at jeg var i seng til kl.9. Faren tok en tørn frem til 12 på natta når barnet som regel sovnet. Da satt han bagen med barnet inn til meg og barnet pleide å våkne mellom 4 og 5. Vi begge fikk en full natts søvn.

 

Etter dette (og pga min helse), tar far alt på natt unntatt de få gangene han er syk. Da tar jeg det.

Anonymous poster hash: 40d4a...f6a

[LivetErEnLek]

Jeg kan ikke amme, pga avkuttede melkekanaler etter en brystreduksjon. De første tre mnd pumpet jeg melk og ga på flaske. I den tiden var det pappaen som tok nattmatingen mens jeg pumpet. Etter at jeg la pumpa på hylla, deler vi det som det passer, han gjør det nok i snitt like ofte som meg. Jeg har faktisk større behov for å være opplagt og utvilt når jeg går hjemme enn når jeg jobber. Har gjort det sånn med alle fire.

[Anonym bruker]

Her tok jeg barna om natta. Nå har ikke vi hatt kolikkbarn slik at det er sagt. Da ville nok far måtte ha stilt opp. I helgene kunne han stå opp å bytte bleie når det trengtes.

Anonymous poster hash: 1eb32...c87

[Anonym bruker]

Jeg er a-menneske, mannen b-menneske. Når ungene var babyer la jeg meg senest kl 22 og mannen tok derfor mating/ byssing dersom babyen våknet før han la seg ca kl 02 (jeg sa han var b-menneske...). Etter kl 02 tok jeg min tørn. Fungerte utmerket for oss. begge barna var forøvrig flaskebarn og sov veldig godt.

Anonymous poster hash: d2ab9...db9

[LilleVillePersille]

Så lenge jeg har kunnet ta meg en dupp og hvile meg på dagen, så synes jeg det er rett og rimelig at jeg tar meg av nettene når far skal på jobb neste morgen. Hadde vært noe annet om også far kunne hvile seg på dagtid, eller dersom jeg ikke klarte å sove på dagen eller hadde mange andre plikter som gjorde at hvile og søvn på dagen ikke ville la seg gjøre. Men jeg har lært at man må finne ut av ting selv. Tror hvert enkelt foreldrepar er i stand til å ta den avgjørelsen selv, uten at jeg skal dømme deres valg.

[Anonym bruker]

Jeg synes hver familie må stole på at den løsningen som fungerer for dem er den beste, heldigvis finnes det ikke noen regler for dette! Hos oss har det variert hvordan vi har løst det avhengig av hvordan nettene har vært, hvordan dagene har vært, hvor slitne vi har vært og sykdom. Mannen min har tatt langt flere netter enn meg, også da jeg var i permisjon. Vi har tenkt at det er unødvendig at en er utslitt om man kan dele på, samtidig som det er viktig at begge får hentet seg inn. Periodevis har vi sovet hver for oss, periodevis tatt annen hver natt eller delt nettene i to, periodevis har han tatt alle netter fordi han får sove igjen etter å ha vært oppe og jeg blir liggende våken. Jeg klarer heller ikke sove på dagen, noe som ikke er problem for han. Innimellom har vi hatt ekstremt tidlig leggetid for en av oss for å få det til å gå opp, men det funker for oss. Vi har aldri kranglet om det og har hatt fokus på å komme gjennom det sammen.

 

Anonymous poster hash: 0b4b1...210

[Anonym bruker]

Ofte synes jeg det er verre å være grisetrøtt og hjemmeværende, enn grisetrøtt og på jobb. På jobb går dagen mer av seg selv fordi man må gjøre noe. Hjemme går jeg bare og synes dagen er fæl når jeg er såååååå trøtt. Ergo har vi delt mye på nattegreiene hele tida.

 

Anonymous poster hash: 4daba...074

[Anonym bruker]

Jeg tok babyen om natta i ukene siden pappaen måtte på jobb. Han tok babyen i helgene så jeg fikk henta meg inn igjen. Hadde ikke kolikkbaby, men en baby som var veldig plaga med øre/nese/hals og derfor spiste og sov dårlig.

 

Anonymous poster hash: 7e7be...dd6

[Anonym bruker]

Jeg mener det er sinnsykt at far må ta noe av nettene i ukedagene når mor er hjemme i perm. Stakkars far, skal yte på jobb og i tillegg ikke få sove om natta. Mor kan sove litt på dagtid og trenger heller ikke være opplagt

Permisjonen til mor gjelder vel strengt tatt kun mens far er på jobb? Far har da for pokker like mye ansvar for barnet når han ikke er på jobb? Er jo ikke forsvarlig at en mor skal aldri få sove og sitte stuck med en liten baby som skriker for full hals uten stans.

 

Anonymous poster hash: 6df36...665

[Anonym bruker]

 

Jeg ser at det ofte ansees som mors ansvar å passe den lille hver natt. Dette synes jeg er trist i dagens samfunn. Vi er jo tross alt kommet til 2015. Jeg skjønner at når man ammer, så er det mor som ofte må til pers om nettene, men dersom det er krise på søvnfronten kan man pumpe litt som far kan gi så mor kan få sovet mer. 

 

Første babyen vår hadde kolikk, og gråt i timesvis hver dag - både morgen, midt på dagen, kvelden og litt på natta. Jeg var stuptrøtt og gråt hver dag, i flere måneder. Å ha en liten som skriker alt han kunne, ikke bare i noen minutter, men i flere timer i strekk, kan ta knekken på noen og enhver. Man er helt låst fast til denne lydbunten, og må være der og gi omsorg til tross for at man holder på å bli gal. 

 

Jeg krevde at mannen måtte hjelpe til, og vi hadde ei ordning der jeg hadde ansvaret frem til tre på natta. Så hadde han alt ansvar fra 03.00 og til halv åtte. Jeg la meg på madrass på et kott der det ikke var så mye lyd, og i tillegg brukte jeg ørepropper. Det var helt nødvendig. Å ikke få søvn, er en velkjent torturmetode i krig. Og få et barn, skal ikke gjør mor syk, mens far kan si at "jeg må på jobb, og du skal jo "bare" være hjemme. Det å være hjemme med et barn er også en jobb. Begge to må på banen, både dag og natt. 

 

Vi har etter førstemann fått tre barn til, og vi har alltid delt natta i to. Vi skifter ansvar presis klokka 03.00 - helt til barnet er et par år. Vi setter ikke vekkerklokka til å våkne oss, men dersom baby våknet før 3 var det jeg som måtte opp, etter 3 var det faren. 

 

 

Hva tenker du om dette? 

 

 

Anonymous poster hash: 53a9e...ad0

 

 

Enig med deg. Det er da begges barn, ergo ansvar. Og SELVFØLGELIG hjalp jeg like mye til om natta når han hadde perm og meg i jobb. 

 

Anonymous poster hash: cfba7...075