"kan jeg ikke bare kjøpe til de 3 som ikke har?!"

[Elsker livet]

Jeg syns det var en god ide. Så kunne de alle gått rundt i de altfor varme og dyre jakkene og følt seg som en del av fellesskapet den ene gangen, så kunne de selv gjort seg sine erfaringer av det. Jeg har over flere år lært meg å takle at jeg ikke kan få det samme som mine venner. Jeg takler nå på et vis at jeg har en gammel Iphone mens mine venninne har den nyeste modellen. Det er bør ikke være slik at de skal måtte ta hensyn til meg, ikke friste meg med ting jeg ikke kan få.

 

Jeg mener folk må få bruke pengene sine slik de vil, det er ikke forbudt å kjøpe en dyr jakke av et statussymbol til barna sine. Materielle ting er ikke det som alene skaper ufordragelige barn, det er holdningene foreldre og omgangskretsen ellers lærer dem. Vi sier ja til noe og nei til andre ting, de får ikke klær eller utstyr bare fordi andre har det. De kan lære først som sist at foreldre tar ulike valg for barna sine, og at det er de valgene de har å forholde seg til. Ofte vil det føles urettferdig, og av og til er det gjerne urettferdig, men selv om det ikke føles bra der og da tror jeg de kommer styrket ut av det. Vi skal lære barna våre å møte voksenlivet på en god måte, og det gjør vi ikke med at alle skal leve identisk, mener jeg. Vi har ulike prioriteringen, forutsetninger og behov.  Det viktigste vi kan lære barna våre er toleranse og omsorg for andre, og det er en viktig og god egenskap, selv i en parajumperjakke. 

[Anonym bruker]

Det er jo en type diskusjon der man aldri kan komme til enighet, som så mange liknende diskusjoner! Det er foreldrenes oppgave å lære barna om det at man ikke kan ha alt det de andre har bestandig, og samtidig lære dem at ingen er noe dårligere av den grunn (gjelder spesielt da de som har disse tingene) og andre verdier i livet enn de økonomiske. Livet er urettferdig, og det går ikke an å unngå det, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er sikkert ikke alle foreldrene som ønsket at barna skulle ha slike jakker av prinsipp også, og ikke bare økonomi. Og da lærer de barna sine dette gjennom handling. Men man kan ikke forvente at alle voksne har likt syn på dette uansett. Livet er tøft, spesielt i ungdomsårene, men barna må lære dette på et eller annet tidspunkt uansett, det er ikke sånn at alt plutselig er rettferdig den dagen man flytter ut av redet. Da bør man ha både verdier, økonomisk innsikt, sammfunnsinnsikt og mye mer.

Anonymous poster hash: 9277c...f51

[MJ<3]

En av grunnene til at jeg ALDRI kommer til å flytte til Asker/Bærum/Vestkanten.

Hadde brekt meg av all denne "nesa i været" mentaliteten.

 

Syns synd på barn og unge som må vokse opp slik. Syns like synd på de rike som på de "normale". De rike lærer seg ikke de rette verdiene, og får veldig vanskelig med å sette seg inn i hvordan det faktisk er i verden. De "normale" vil alltid føle seg utenfor og ikke passe inn, selv om de nok kommer best ut av det i det lange løp.

 

Jeg jobber med masse mennesker fra overklassen, og det er merkelig hvordan mange blir blottet for empati for andre mindre heldige grupper i samfunnet.

 

Jeg forstår faren her godt, det er sånn han er opplært og det er sånn ting løses.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig i at det er en bra løsning, men i dette tilfellet så ser det ikke ut til å være noen løsning uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Så min løsning er altså at jeg ville flyttet.

[Anonym bruker]

 

Det er jo en type diskusjon der man aldri kan komme til enighet, som så mange liknende diskusjoner! Det er foreldrenes oppgave å lære barna om det at man ikke kan ha alt det de andre har bestandig, og samtidig lære dem at ingen er noe dårligere av den grunn (gjelder spesielt da de som har disse tingene) og andre verdier i livet enn de økonomiske. Livet er urettferdig, og det går ikke an å unngå det, uansett hvordan man vrir og vender på det. Det er sikkert ikke alle foreldrene som ønsket at barna skulle ha slike jakker av prinsipp også, og ikke bare økonomi. Og da lærer de barna sine dette gjennom handling. Men man kan ikke forvente at alle voksne har likt syn på dette uansett. Livet er tøft, spesielt i ungdomsårene, men barna må lære dette på et eller annet tidspunkt uansett, det er ikke sånn at alt plutselig er rettferdig den dagen man flytter ut av redet. Da bør man ha både verdier, økonomisk innsikt, sammfunnsinnsikt og mye mer.

 

Anonymous poster hash: 9277c...f51

 

Men må også påpeke at hensikten med diskusjonen på foreldremøtet, og her på forumet, er jo å få frem refleksjoner sånn at folk kan ta mer reflekterte valg rundt slikt, for kanskje alle som ikke tenker over at det er problemer knytta til bruk av bl.a. dyre merkeklær. Hensikten er jo ikke å løse problemet, egentlig. For det er jo umulig.

 

Anonymous poster hash: 9277c...f51

[Anonym bruker]

En av grunnene til at jeg ALDRI kommer til å flytte til Asker/Bærum/Vestkanten.

Hadde brekt meg av all denne "nesa i været" mentaliteten.

 

Syns synd på barn og unge som må vokse opp slik. Syns like synd på de rike som på de "normale". De rike lærer seg ikke de rette verdiene, og får veldig vanskelig med å sette seg inn i hvordan det faktisk er i verden. De "normale" vil alltid føle seg utenfor og ikke passe inn, selv om de nok kommer best ut av det i det lange løp.

 

Jeg jobber med masse mennesker fra overklassen, og det er merkelig hvordan mange blir blottet for empati for andre mindre heldige grupper i samfunnet.

 

Jeg forstår faren her godt, det er sånn han er opplært og det er sånn ting løses.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig i at det er en bra løsning, men i dette tilfellet så ser det ikke ut til å være noen løsning uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Så min løsning er altså at jeg ville flyttet.

Jeg kjenner mange "velstående" som har massevis av empati og omsorg for andre i samfunnet i alle "klasser". Jeg kjenner også de som har så det knapt strekker til økonomisk, men som likevel mangler mye av det samme.

 

Anonymous poster hash: 9277c...f51

[Nyttårs barn]

 

En av grunnene til at jeg ALDRI kommer til å flytte til Asker/Bærum/Vestkanten.

Hadde brekt meg av all denne "nesa i været" mentaliteten.

 

Syns synd på barn og unge som må vokse opp slik. Syns like synd på de rike som på de "normale". De rike lærer seg ikke de rette verdiene, og får veldig vanskelig med å sette seg inn i hvordan det faktisk er i verden. De "normale" vil alltid føle seg utenfor og ikke passe inn, selv om de nok kommer best ut av det i det lange løp.

 

Jeg jobber med masse mennesker fra overklassen, og det er merkelig hvordan mange blir blottet for empati for andre mindre heldige grupper i samfunnet.

 

Jeg forstår faren her godt, det er sånn han er opplært og det er sånn ting løses.

 

Jeg vet ikke om jeg er enig i at det er en bra løsning, men i dette tilfellet så ser det ikke ut til å være noen løsning uansett hvordan man vrir og vrenger på det. Så min løsning er altså at jeg ville flyttet.

Jeg kjenner mange "velstående" som har massevis av empati og omsorg for andre i samfunnet i alle "klasser". Jeg kjenner også de som har så det knapt strekker til økonomisk, men som likevel mangler mye av det samme.

 

Anonymous poster hash: 9277c...f51

 

Ja, helt enig. Det blir for enkelt å gi de som har god økonomi skylden for alt. Men dette handler også om valg, hva skal vi bruke pengene våre på.

[Papegøyeblomst]

Jeg syntes det er en uting å gå til personangrep. Det må da være lov til å dra igang en diskusjon uten å få slengt etter meg at jeg ikke kan være særlig oppegående?!

 

Da jeg var tenåring gikk 'alle' i Millet jakker. Moren min hadde ikke råd til en slik jakke (tror de kostet ca 1000-1500). Jeg kunne få en rimeligere jakke, men det opplevdes forferdelig sårt og ikke få akkurat denne jakken. Jeg ville jo så gjerne passe inn. Mens jeg ventet på at min mor skulle gi etter for maset mitt (huff for en tenåring jeg var ), strikket jeg meg tykke gensere til ca 150 pr stk som jeg gikk med. Av og til fikk jeg låne min venninnes Millet jakke. Hele vinteren igjennom gikk jeg med tykke gensere, og en kamerat av mannen min sier at det er det han husker meg for. 'Hun uten jakke som gikk i mohair gensere på vinteren'. Jeg husker jeg frøys. Året etterpå fikk jeg låne min brors Millet jakke, som han hadde kjøpt for sine egne penger.

 

Må bare si at Gud å glad jeg ville blitt om denne pappa'n hadde kjøpt ei jakke til meg den gangen. Jeg ville vært evig takknemlig.

 

Anonymous poster hash: 9c341...2ae

Jeg var en av de som fikk Millet-jakke, men jeg ville ha den fori det var den eneste vinterjakka som fantes i svart. Jeg var direkte flau over at det var Millet, og sprettet av merkelappen fordi jeg ikke ville være som alle andre - det blir jo samme fokus på merket, men i helt motsatt forstand.... Men det var jo andre tider, og det var nok av andre "alternative" venner...

[Anonym bruker]

Det blir feil ja, men når jeg ser hvor mye fokus det er på penger og materialistiske ting i det norske samfunnet, tenker jeg at dette kun er et symptom på et større problem, og ikke et problem i seg selv.

 

F eks, finnes ikke bra kundeservice lenger fordi alle kun vil raske til seg mest mulig penger. Man skal aldri tilby god service og tjene litt mindre for å ha fornøyde kunder. Så lenge man har tjent mest mulig er det rettferdiggjort å være en drittsekk mot kundene sine.

 

Status med merkeklær, ser ned på de som kjøper billige klær eller har brukte klær.

 

Man skal ta seg betalt for å gjøre ting for familie og venner, istedenfor å bare gjøre en tjeneste for de som står en aller nærmest.

 

Og generelt slike ting jeg har merket hvor folk tenker kun på penger, gjenytelser og seg selv. 

Jeg er uenig. Jeg opplever service i feks butikker som bedre en noen gang. Jeg opplever også at folk er mye mer spandable en før. 

 

Anonymous poster hash: b33c7...2d5

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

Dere som synes dette "blir helt feil". Hvordan mener dere egentlig problemet bør løses?

 

Anonymous poster hash: fb7b8...9ef

 

Eh, kanskje de som har mye penger skal slutte å flashe dem? Slutte å lære ungene sine at de med mindre penger er mindre verdt? Slutte å lære ungene sine at kun merkeklær er bra nok? Slutte å lære ungene sine å mobbe de som ikke har det samme?

 

DET hadde vært en jævlig god start.

 

Og tro meg, det man tenker tilbake på når man er voksen er ikke "åh, jeg skulle såå hatt denn Millet-jakka liksom, det hadde gjort livet mitt tusen ganger bedre".

 

Anonymous poster hash: ab524...b89

Nei jeg går virkelig ikke rundt og tenker på den Millet- jakken. I dag har jeg helt andre og flere verdier, selv om jeg fortsatt ønsker å se bra ut (stakkars de som gir blaffen i utseendet og ser slik ut også).

 

Blant tenåringene er det fortsatt et konformitetspress. Det er noen få år de ikke ønsker å skille seg ut, frem til de får ryggrad nok til å stole på seg selv og sin egen smak. Klær skaper folk og viser tilhørighet, så det kan ikke være lett å føle seg utenfor i de viktige årene hvor selvbilde og identitet formes. Jeg liker virkelig ikke at det er slik, og syntes skolene kan gå noen runder om dette temaet i klassen om at alle er like mye verdt uansett, men samme hva de gjør tror jeg man alltid vil ha det konformitetspresset.

 

Når mine barn blir tenåringer kommer jeg til å strekke meg langt for å gi dem 'de rette' klærne. Det er bare noen få år av livet hvor de er så usikre på seg selv at det blir viktig.

 

Jeg syntes faren var løsningsorientert jeg, og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde en slik 'velgjører' da jeg var ung. Merkepresset får man ikke bort uansett. I land der de har skoleuniform blir bare fokuset byttet til vesker, smykker osv. Ungdom klarer alltid å finne en måte å vise om man er innafor eller uttafor på uansett.

 

Skulle ønske historien også fortalte hva barna i klassen selv ønsket. Jeg tipper de hadde blitt glade for gaven. Om få år er de i jobb og kan kjøpe seg selv det de trenger.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c341...2ae

Jeg er helt enig

[lover]

En får gjort svært lite med andre, og enda mindre med holdninger i samfunnet. 

Det gjelder å jobbe med egne barn for å styrke dem som trygge individer, som ikke lar seg så lett føle seg nedfor pga forhold de ikke kan kontrollere. 

 

Dette med merkeklær er ikke viktig, det er noen som lar det være viktig, men det er helt uviktig, det spiller ingen rolle. 

 

Jeg som mor hadde blitt veldig skuffa over mitt barn om det gikk rundt å brisket seg og snakka om hva klærene kostet, hvor gode de er, eller hvor kule de er, eller snakket nedsettende om den som ikke har.

[Anonym bruker]

Det å vise frem hvor mye penger man har og å kjøpe unødig dyre ting for statusen sin skyld er på ingen måte forbeholdt ungdomen. Vi voksne går stort sett forran med grelle eksempler. Ofte tenker vi nok ikke på hvorfor vi vil ha de dyre tingene og tror det er vår egen smak og et faktisk behov som styrer innkjøpene våre, men veldig mye av det vi kjøper kjøper vi for å få status. Vi vil ha store hus i det rette nabolaget, fine biler, vesker til over 500,-, nye sko lenge før de gamle er utslitt, det rette merket på treningstightsen osv.

 

Skal vi forvente at ungdomen klarer å droppe de overfladiske innkjøpene burde vi i det minste gå forran som gode eksempler selv. Du kan ikke forvente at en som kommer kjørende i en bil til 500.000,-, med en veske til 6.000,- og en dunjakke til 5.000,- skal bli tatt alvorlig når hun klager på merkepresset blant ungsommen.

Anonymous poster hash: fb7b8...9ef

[Anonym bruker]

Vet ikke forhistorien her, men andre skal da ikke handle inn dyre klær til mine barn når jeg har sagt nei. Jeg ville heller hjulpet mitt barn å lete opp et barnehjem eller trengende, og gitt dem 10 000,-, så klarer mitt barn seg med en billigere jakke. Vi velger da selv hvordan vi oppdrar våre barn. At en far så ukritisk kaster bort penger på merkeklær burde egentlig ført til en innføring i verdier og holdninger, ikke ytterligere pengebruk.

 

Anonymous poster hash: 96f1b...6b1

[Anonym bruker]

 

 

 

Dere som synes dette "blir helt feil". Hvordan mener dere egentlig problemet bør løses?

 

Anonymous poster hash: fb7b8...9ef

 

Jeg stemmer for skoleuniform.

 

Anonymous poster hash: 1494d...f94

Veldig sjeldent at skoleuniform består av vinterjakke, så det hadde nok ikje løst så veldig mye.

 

Anonymous poster hash: 48d85...6cf

[Anonym bruker]

Jeg jobber hardt og tjener veldig godt, og jeg bruker pengene på de tingene jeg og min datter ønsker oss. At det er andre som mener at min veske og hennes jakke er for dyr får bare mene det. Jeg er ikke enige at vi skal legge oss på minimum av forbruk bare for å tilpasse oss de som ikke har min økonomi, et slikt utsagn er like flåsete som at de som har lite penger må bruke over evne fordi de bør tilpasse seg oss.

Anonymous poster hash: 99d01...18c

[Anonym bruker]

 

Jeg jobber hardt og tjener veldig godt, og jeg bruker pengene på de tingene jeg og min datter ønsker oss. At det er andre som mener at min veske og hennes jakke er for dyr får bare mene det. Jeg er ikke enige at vi skal legge oss på minimum av forbruk bare for å tilpasse oss de som ikke har min økonomi, et slikt utsagn er like flåsete som at de som har lite penger må bruke over evne fordi de bør tilpasse seg oss.

 

Anonymous poster hash: 99d01...18c

 

Men jeg håper du lærer din datter at du faktisk jobber hardt for disse pengene, og at andre som ikke har like god jobb som deg ikke nødvendigvis har råd til like mye som dere. Og det er helt greit. 

 

Anonymous poster hash: ab524...b89

[Anonym bruker]

Jeg fikk aldri mote klær, ikke mobbet for det heller.

Men nå er jeg født, oppvokst og bor i Bærum.

 

Anonymous poster hash: 738a5...971

[Anonym bruker]

Han er no løsningsorientert om ikke annet 😂

 

Anonymous poster hash: 447cf...fb9

[Anonym bruker]

Jeg må faktisk flire litt. Her er det nok en pappa som er dyktig lei diskusjonen om press og foreslår en (litt for) enkel løsning. Jeg kan på mange måter forstå ham, for det er egentlig ikke noe svar på dette motepresset.

Livet er urettferdig, og om urettferdigheten går ut på at klassekompisen har dyrere genser enn deg selv.. Barn har det tydeligvis for godt i Norge!

 

Anonymous poster hash: c977f...615

[Anonym bruker]

Nei jeg går virkelig ikke rundt og tenker på den Millet- jakken. I dag har jeg helt andre og flere verdier, selv om jeg fortsatt ønsker å se bra ut (stakkars de som gir blaffen i utseendet og ser slik ut også).

 

Blant tenåringene er det fortsatt et konformitetspress. Det er noen få år de ikke ønsker å skille seg ut, frem til de får ryggrad nok til å stole på seg selv og sin egen smak. Klær skaper folk og viser tilhørighet, så det kan ikke være lett å føle seg utenfor i de viktige årene hvor selvbilde og identitet formes. Jeg liker virkelig ikke at det er slik, og syntes skolene kan gå noen runder om dette temaet i klassen om at alle er like mye verdt uansett, men samme hva de gjør tror jeg man alltid vil ha det konformitetspresset.

 

Når mine barn blir tenåringer kommer jeg til å strekke meg langt for å gi dem 'de rette' klærne. Det er bare noen få år av livet hvor de er så usikre på seg selv at det blir viktig.

 

Jeg syntes faren var løsningsorientert jeg, og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde en slik 'velgjører' da jeg var ung. Merkepresset får man ikke bort uansett. I land der de har skoleuniform blir bare fokuset byttet til vesker, smykker osv. Ungdom klarer alltid å finne en måte å vise om man er innafor eller uttafor på uansett.

 

Skulle ønske historien også fortalte hva barna i klassen selv ønsket. Jeg tipper de hadde blitt glade for gaven. Om få år er de i jobb og kan kjøpe seg selv det de trenger.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c341...2ae

 

 

Du ser ikke det selvmotsidende i det jeg har uthevet?

 

Du har altså helt andre verdier i dag enn tidligere.

 

Likevel må du fremheve deg selv ved å si "stakkars de som gir blaffen i utseendet og ser slik ut også".... og avslører at noen av verdiene dine kanskje ikke er helt på plass likevel?

 

Det ene er at de som "gir blaffen" slik du hevder, kanskje bare mener at utseende ikke er viktig og er fornøyd med det - hvorfor er det i så fall synd i de? Fordi du som "fortsatt ønsker å se bra ut" må se på dem?

 

Og det andre er at noen av de du tolker "gir blaffen og ser slik ut også" kanskje ikke har økonomi til å kle seg anderledes og føler på det.

 

Mulig du, om du så meg, ville tro at jeg gir blaffen. Men jeg har ikke valgt å bli syk med noe som gjør at jeg har falt mellom de fleste stoler i systemet. Jeg har ikke penger til å bruke på frisør eller klær eller sko. Pr. i dag har jeg én bukse, en sommerbukse jeg har brukt hele vinteren. Jeg gruer meg til våren kommer på ordentlig, for jeg har ikke vårsko, og jeg er redd for at buksen jeg har ikke skal holde særlig mye lenger. Gir jeg blaffe? Nei, jeg har ikke noe annet valg enn å bruke det jeg enn så lenge har. Når buksen er gåen, da vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har god utdannelse, jeg hadde en god jobb. Nå har jeg.... ingenting.

 

Men helt ærlig - om du velger å tro jeg gir blaffen, det får meg til å synes litt synd på deg, fordi du ikke evner å tenke at det kanskje er mer som ligger bak et ytre utseende.

 

Det virker ikke som om du, når det kommer til stykket, egentlig har kommet så mye lenger enn dine ullgensere og ønsket om Milletjakken....

 

 

Anonymous poster hash: baf93...5b7

[Anonym bruker]

 

Nei jeg går virkelig ikke rundt og tenker på den Millet- jakken. I dag har jeg helt andre og flere verdier, selv om jeg fortsatt ønsker å se bra ut (stakkars de som gir blaffen i utseendet og ser slik ut også).

 

Blant tenåringene er det fortsatt et konformitetspress. Det er noen få år de ikke ønsker å skille seg ut, frem til de får ryggrad nok til å stole på seg selv og sin egen smak. Klær skaper folk og viser tilhørighet, så det kan ikke være lett å føle seg utenfor i de viktige årene hvor selvbilde og identitet formes. Jeg liker virkelig ikke at det er slik, og syntes skolene kan gå noen runder om dette temaet i klassen om at alle er like mye verdt uansett, men samme hva de gjør tror jeg man alltid vil ha det konformitetspresset.

 

Når mine barn blir tenåringer kommer jeg til å strekke meg langt for å gi dem 'de rette' klærne. Det er bare noen få år av livet hvor de er så usikre på seg selv at det blir viktig.

 

Jeg syntes faren var løsningsorientert jeg, og jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde en slik 'velgjører' da jeg var ung. Merkepresset får man ikke bort uansett. I land der de har skoleuniform blir bare fokuset byttet til vesker, smykker osv. Ungdom klarer alltid å finne en måte å vise om man er innafor eller uttafor på uansett.

 

Skulle ønske historien også fortalte hva barna i klassen selv ønsket. Jeg tipper de hadde blitt glade for gaven. Om få år er de i jobb og kan kjøpe seg selv det de trenger.

 

HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 9c341...2ae

 

Du ser ikke det selvmotsidende i det jeg har uthevet?

 

Du har altså helt andre verdier i dag enn tidligere.

 

Likevel må du fremheve deg selv ved å si "stakkars de som gir blaffen i utseendet og ser slik ut også".... og avslører at noen av verdiene dine kanskje ikke er helt på plass likevel?

 

Det ene er at de som "gir blaffen" slik du hevder, kanskje bare mener at utseende ikke er viktig og er fornøyd med det - hvorfor er det i så fall synd i de? Fordi du som "fortsatt ønsker å se bra ut" må se på dem?

 

Og det andre er at noen av de du tolker "gir blaffen og ser slik ut også" kanskje ikke har økonomi til å kle seg anderledes og føler på det.

 

Mulig du, om du så meg, ville tro at jeg gir blaffen. Men jeg har ikke valgt å bli syk med noe som gjør at jeg har falt mellom de fleste stoler i systemet. Jeg har ikke penger til å bruke på frisør eller klær eller sko. Pr. i dag har jeg én bukse, en sommerbukse jeg har brukt hele vinteren. Jeg gruer meg til våren kommer på ordentlig, for jeg har ikke vårsko, og jeg er redd for at buksen jeg har ikke skal holde særlig mye lenger. Gir jeg blaffe? Nei, jeg har ikke noe annet valg enn å bruke det jeg enn så lenge har. Når buksen er gåen, da vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg har god utdannelse, jeg hadde en god jobb. Nå har jeg.... ingenting.

 

Men helt ærlig - om du velger å tro jeg gir blaffen, det får meg til å synes litt synd på deg, fordi du ikke evner å tenke at det kanskje er mer som ligger bak et ytre utseende.

 

Det virker ikke som om du, når det kommer til stykket, egentlig har kommet så mye lenger enn dine ullgensere og ønsket om Milletjakken....

 

 

Anonymous poster hash: baf93...5b7

Beklager hvis jeg såret deg. Leit at du har blitt syk og har falt mellom de fleste stoler. Håper det ordner seg for deg i livet ditt både med helsa, jobb, kjærlighet osv.

 

Ja jeg har andre og flere verdier i dag. Utseendet kommer langt, langt, langt nede på lista, men i likhet med de aller fleste ønsker jeg å se bra ut. Det skjønner jeg at du også mener i og med at du skriver at du ikke gir blaffen, men bare ikke har råd pt. Skjønnhetsindustrien, motebransjen omsetter for milliarder fordi de fleste ønsker å ta seg godt ut, selv om det kommer langt nede på lista over hva som er viktig i livet. Du vil også se at voksne flotter seg med fine hus, dyre vesker osv, selv om mange mener det ikke er det som er viktig i livet.

 

De som gir blaffen og ikke tar vare på seg selv mht helse og hygiene, er de jeg syntes synd på, fordi jeg syntes det vitner om lav selvrespekt. Det er viktig at man tar vare på helsa sin bla ved å ha et godt kosthold og å trene (neida, alle har ikke muligheten, bla undertegnede pga sykdom) og at man har en OK hygiene.

 

Jeg har mange forskjellige venner og bekjente, og de jeg liker best er de som er snille og har et godt hjerte. Husk at dette innlegget er en liten og uviktig del av alt jeg står for.

 

Jeg blir bekymret for deg når du ikke har klær/sko til våren (av praktiske årsaker og ikke forfengelige årsaker). Kan jeg spørre hvilken størrelse du bruker? Kanskje jeg eller noen andre her kan sende til deg?

HI

 

 

Anonymous poster hash: 9c341...2ae