Hva feiler min samboer??

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent. Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Umodent, hvordan da? Anonymous poster hash: bd48c...975

Måten du snakker til han på. Du anklager han for ganske mye. Kanskje han ikke gidder høre fordi du er en sur kjeftekjerring? Jeg hadde ikke giddet å diskutere med en som behandler meg som et barn.

Se på meg når jeg prater til deg.

Herre det hadde smelt om et voksent menneske snakket slik til meg. Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Ja, jeg forventer at han har baller nok til å se meg i øya mens vi prater. Ikke sitte å fikle med tlf eller se et annet sted. Hvis du har hørt om non-verbal kommunikasjon. Det har med holdning og det ikke verbale å gjøre. Han oppfører seg som en drittunge... Anonymous poster hash: bd48c...975

Jaja. Du får finne ut hva du vil.

Virker vel som du har bestemt deg alt. Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Nei, jeg har ikke bestemt meg jeg er her får å få råd... Å lurer på om det er fler som har det som oss...

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å komme deg unna. Kommer du til å få et godt liv med han? Hva vil barnet ditt lære av forhold mellom andre mennesker? Hva vil barnet føle når det blir avvist av far for ting? Barnet blir "ødelagt" og du får et vondt liv med en slik mann. Ønsker deg virkelig alt vel. Håper du finner styrken og troen på at du selv er verdt noe bedre enn dette. Smt at du gjør det av hensyn til barets barndom. Hun er 3 år nå, og vil bli preget og formet av dette. Om du venter 1 år med å dra, så vil dette året også være med å forme henne, så håper virkelig du kommer deg vekk

Anonymous poster hash: 24d4d...eb7

[Anonym bruker]

Siden du er ny her

 

Her inne får man veldig forskjellige tilbakemeldinger utifra hvordan man skriver og fremtrer. Helt sant!

Skriver man på en "voksen og reflektert" måte, hvor man passer på å gå inn i detaljer, passer på å ikke gå i en felle hvor det virker som du selv er problemet, da får du knallgode råd!

 

Men med en gang man virker litt umoden, man skriver litt rett fra levra og regner med at folk skjønner litt hva det går i, feks at det holder å si at kjæresten er en idiotisk dust... Vel, da får denne mannen så mye sympati og du blir skurken.

 

De er ganske komisk. De er helt gale her inne!

 

For i utganspunktet hater de fleste her barnslige, late, slasker av noen mannfolk. Som aldri bidrar hjemme eller med ungene, som ikke har noen respekt for deg. Som ikke ser på deg når dere prater. Bare sitter og spiller mens de rømmer fra livet. Ofte hører man kommentarer som at "jeg hadde pakket sakene og reist fra den inkompetente sabben!!!" For slikt.

Ellers så får man høre "jammen kjære deg hi, du virker jo som en maktsyk liten drittunge, stakkars mannen din sier jeg bare, ærlig talt!"

 

Anonymous poster hash: 13102...74e

[Anonym bruker]

Siden du er ny her

Her inne får man veldig forskjellige tilbakemeldinger utifra hvordan man skriver og fremtrer. Helt sant!

Skriver man på en "voksen og reflektert" måte, hvor man passer på å gå inn i detaljer, passer på å ikke gå i en felle hvor det virker som du selv er problemet, da får du knallgode råd!

Men med en gang man virker litt umoden, man skriver litt rett fra levra og regner med at folk skjønner litt hva det går i, feks at det holder å si at kjæresten er en idiotisk dust... Vel, da får denne mannen så mye sympati og du blir skurken.

De er ganske komisk. De er helt gale her inne!

For i utganspunktet hater de fleste her barnslige, late, slasker av noen mannfolk. Som aldri bidrar hjemme eller med ungene, som ikke har noen respekt for deg. Som ikke ser på deg når dere prater. Bare sitter og spiller mens de rømmer fra livet. Ofte hører man kommentarer som at "jeg hadde pakket sakene og reist fra den inkompetente sabben!!!" For slikt.

Ellers så får man høre "jammen kjære deg hi, du virker jo som en maktsyk liten drittunge, stakkars mannen din sier jeg bare, ærlig talt!"Anonymous poster hash: 13102...74e

Hehe, du skriver dette på en utrolig bra måte:-) Er første innlegget mitt å føler jeg blir sett på som "den store stygge ulven,

" fordi jeg skriver lett fra levra. Har så mye å skrive og si, at alt blir bare rot når jeg skriver:-(

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Anbefaler deg å komme deg unna. Kommer du til å få et godt liv med han? Hva vil barnet ditt lære av forhold mellom andre mennesker? Hva vil barnet føle når det blir avvist av far for ting? Barnet blir "ødelagt" og du får et vondt liv med en slik mann. Ønsker deg virkelig alt vel. Håper du finner styrken og troen på at du selv er verdt noe bedre enn dette. Smt at du gjør det av hensyn til barets barndom. Hun er 3 år nå, og vil bli preget og formet av dette. Om du venter 1 år med å dra, så vil dette året også være med å forme henne, så håper virkelig du kommer deg vekk Anonymous poster hash: 24d4d...eb7

Jeg har sagt at han må flytte ut flere ganger, men da får jeg huden full av kjeft å at jeg aldri vil finne meg en ny mann fordi jeg er sånn og sånn.... Men jeg tar meg ikke nær av det han sier. Jeg vet innerst inne at han ikke har det bra å det pga barndommen. Jeg vil bare hjelpe han og støtte han. Men når han prøver å døtte meg ned i driten med han, å han ikke klarer det, så finner han på nye ting... Jeg er lei og sliten av han, han er mye deprimert og ligger å sover. Han sover faktisk enda og klokka er 14:00!!! Jeg er glad i han, men har fått litt nok.... Bare vet ikke hvordan jeg skal kunne prate med han og at han tar meg alvorlig. Han har flyttet ut før, men jeg var så dum at han fikk komme tilbake igjen.....

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

 

Siden du er ny her

Her inne får man veldig forskjellige tilbakemeldinger utifra hvordan man skriver og fremtrer. Helt sant!

Skriver man på en "voksen og reflektert" måte, hvor man passer på å gå inn i detaljer, passer på å ikke gå i en felle hvor det virker som du selv er problemet, da får du knallgode råd!

Men med en gang man virker litt umoden, man skriver litt rett fra levra og regner med at folk skjønner litt hva det går i, feks at det holder å si at kjæresten er en idiotisk dust... Vel, da får denne mannen så mye sympati og du blir skurken.

De er ganske komisk. De er helt gale her inne!

For i utganspunktet hater de fleste her barnslige, late, slasker av noen mannfolk. Som aldri bidrar hjemme eller med ungene, som ikke har noen respekt for deg. Som ikke ser på deg når dere prater. Bare sitter og spiller mens de rømmer fra livet. Ofte hører man kommentarer som at "jeg hadde pakket sakene og reist fra den inkompetente sabben!!!" For slikt.

Ellers så får man høre "jammen kjære deg hi, du virker jo som en maktsyk liten drittunge, stakkars mannen din sier jeg bare, ærlig talt!"Anonymous poster hash: 13102...74e

Hehe, du skriver dette på en utrolig bra måte:-) Er første innlegget mitt å føler jeg blir sett på som "den store stygge ulven,

" fordi jeg skriver lett fra levra. Har så mye å skrive og si, at alt blir bare rot når jeg skriver:-(

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Kjære deg. Det er da ikke rett fra levra skriving som er det jeg reagerer på.

Det er måten du oppfører deg på ovenfor samboer.

Men nå virker han å være en umoden idiot også så dere fortjener hverandre.

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

[Anonym bruker]

 

 

Siden du er ny her

Her inne får man veldig forskjellige tilbakemeldinger utifra hvordan man skriver og fremtrer. Helt sant!

Skriver man på en "voksen og reflektert" måte, hvor man passer på å gå inn i detaljer, passer på å ikke gå i en felle hvor det virker som du selv er problemet, da får du knallgode råd!

Men med en gang man virker litt umoden, man skriver litt rett fra levra og regner med at folk skjønner litt hva det går i, feks at det holder å si at kjæresten er en idiotisk dust... Vel, da får denne mannen så mye sympati og du blir skurken.

De er ganske komisk. De er helt gale her inne!

For i utganspunktet hater de fleste her barnslige, late, slasker av noen mannfolk. Som aldri bidrar hjemme eller med ungene, som ikke har noen respekt for deg. Som ikke ser på deg når dere prater. Bare sitter og spiller mens de rømmer fra livet. Ofte hører man kommentarer som at "jeg hadde pakket sakene og reist fra den inkompetente sabben!!!" For slikt.

Ellers så får man høre "jammen kjære deg hi, du virker jo som en maktsyk liten drittunge, stakkars mannen din sier jeg bare, ærlig talt!"Anonymous poster hash: 13102...74e

Hehe, du skriver dette på en utrolig bra måte:-) Er første innlegget mitt å føler jeg blir sett på som "den store stygge ulven,

" fordi jeg skriver lett fra levra. Har så mye å skrive og si, at alt blir bare rot når jeg skriver:-( Anonymous poster hash: bd48c...975

Kjære deg. Det er da ikke rett fra levra skriving som er det jeg reagerer på.

Det er måten du oppfører deg på ovenfor samboer.

Men nå virker han å være en umoden idiot også så dere fortjener hverandre. Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Du skriver "de er helt gale her inne" Reflekterer du til deg selv da?

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Hi, jeg tror du må innse én ting.

 

HAN må ville eller gå med på å få hjelp for det som feiler ham. Hvis HAN ikke vil det, da er det IKKE NOE DU KAN GJØRE for å endre situasjonen.

 

Han har tydeligvis hatt en fæl barndom, han har en psykopatisk mor og en far som behandler ham som et barn fremdeles. Du mistenker at han også har psykopatiske trekk, og han er deprimert og nekter å gjøre noe mer for å skaffe seg hjelp.

Men uansett hvor mye du vil det og hvor mye du ser det som også garantert er av gode sider i denne mannen, så kan du ikke gjøre ham frisk når han ikke gjør nok for det selv. Det er trist, for som du sier, så er du jo glad i ham også.

 

Men situasjonen er at du lever med en mann som ikke er bra for deg. Barnet ditt på tre år har allerede plassert faren som en person som ikke stiller opp og som er til å stole på. Barnet ditt får med seg mye hver dag - uansett hvor blid og glad du greier å være mens barnet er våkent.

 

Du står nå i en situasjon hvor dere skal ta over et lån om få dager.

Du er høygravid.

Du har en samboer som ikke er bra å bo sammen med for deg og barnet ditt.

Du har en samboer som ikke vil ta ansvar for hverken sin egen sykdom eller sin familie.

 

Hvis det lånet dere skal ta over på torsdag binder deg mer til denne mannen, da vil jeg råde deg til å ikke ta over lånet. Du må i hvert fall få råd fra noen som er GOD på økonomi og brudd. Jeg er redd for at dere tar over lånet og at du da blir låst til denne mannen lenger enn det som er bra for din og dine barns helse og psyke!

 

Snart har dere to barn. Din samboer takler ikke tilværelsen med familien slik den er i dag. En deprimert mann med mulige psykopatiske hadde jeg ikke turd å bo sammen med med to barn hvorav ene nyfødt.

Du blir mer sliten, det blir mer å gjøre på deg og samboer, det blir nattevåk, det kan bli brystbetennelser, søskensjalusi osv. osv.

Ikke for å svartmale, men helt ærlig - hvordan tror du livet til deg og 3-åringen blir når babyen kommer i hus, når samboer ikke takler situasjonen i dag, ikke bidrar med noe i dag?

 

Dere har allerede forsøkt familievernkontoret, og samboer nekter å dra dit igjen. Dvs. han er ikke interessert i å prøve å få orden på forholdet deres. Helt ærlig - tror du virkelig at du kan få orden på forholdet deres når han ikke er villig til å gjøre noe for å ordne det?

 

Få hjelp i morgen til å vurdere følgene for deg selv ved at dere skal ta over det lånet - ikke bind deg på noen måte som gjør at du og samboer må holde sammen pga. noe økonomisk!

 

Du sier at du er glad i mannen, og han er far til dine barn. Siden du har forsøkt å hjelpe ham over lang tid, ikke noe skjer, så tenker jeg at du må ta ansvar for ditt og barnas liv. Og siden han ikke greier eller vil ta tak i problemene sine så lenge han bor sammen med deg og tross alt har det ganske behagelig, så tenker jeg at han må bo for seg selv og se om det da kanskje er på tide å ta tak i problemene sine. DU kan ikke forandre ham, og det tror jeg du må innse jo før jo heller.

 

Ønsker deg lykke til videre!

 

(Jeg har ikke erfaring med psykisk syk mann, men har levd å årevis med en psykisk syk person i aller nærmeste familie. Når man har prøvd å hjelpe på alle måter man kan og det ikke hjelper og personen ikke vil gjøre noe selv, da må man til slutt sette grenser for seg selv slik at en annens sykdom ikke ødelegger ens eget liv. Du har i tillegg barn dette går ut over, så du må beskytte barna dine også, ikke bare deg selv. Fortsetter du sammen med denne mannen uten at han tar tak i livet sitt så er jeg redd du blir dårlig av det, og da har barna dine ingen velfungerende foreldre...)

Anonymous poster hash: b2e1c...70e

[umuligejulie]

Og ikke bry deg om sure dibdab høner:)

[Gjest Antarctica]

Bla, bla, her var det mye søtsuppe. "Dere må kommunisere på en annen måte" - nei, mannen din er en latsabb. Han må løfte ræva ut av sofaen, uavhengig av hvordan HI "kommuniserer". De har et lite barn allerede, det skal ikke være nødvendig å be pent om en voksen mann kan ta ansvar for å trekke sin egen vekt i heimen.

HI, det som feiler ham er at han er en bortskjemt blindpassasjer. Ikke overta noe lån sammen med ham, du vil angre på det. Jeg vedder ræva mi på det.