Hva feiler min samboer??

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er frustrert over samboer. Vi har vært sammen i snart 5 år, har et barn på 3 og venter en til i sommer. Virker som om samboer har null respekt, empati, blir forbanna for SMÅ bagateller, hver gang vi diskuterer å jeg f.eks. sier jeg til han "Du hører aldri hva jeg sier, du ignorerer meg, se på meg når jeg snakker til deg" Så får jeg alltid slengt i trynet tilbake at alt er min skyld. "Du hører aldri du heller" Selv om jeg ALLTID svarer han. Vi er slitne begge to, jeg leverer barnet i bhg kl 07 hver dag og han henter. Vi jobber begge to, men han kan komme hjem å legge seg på sofa eller spille på pc. Mens jeg som er gravid må lage middag, gi barnet mat, rydde, skifte bleie, ja så å si må jeg ordne alt!!! Er så lei.... Han eier jo faen ikke respekt, jeg går også på skole å han driter i det. Driter i om jeg har oppgaver å gjøre, legger seg på sofa å er sliten, leker aldri med barnet heller... Fordi skole kunne jeg gått på når jeg var yngre, jeg er jo dum i hue som går på skole når jeg er voksen (28 år)... Vet han sliter mye med barndommen sin, en mor som er aggressiv og en far som "gjør alt" for han, t.o.m den dag i dag.... Syr puter under armene hans!!!! Ligger det klær på bordet som samboer skal brette, så gjør svigerfar dette. Skal oppvaskmaskinen tømmes, mat lages, klær vaskes, så gjør svigerfar dette, selv om det er samboers oppgave den dagen!!! (Svigerfar er innom her 4 dg i uken) Koker i hue mitt....... Å vi skal ta over lånet på huset her på torsdag, å jeg har en vond magefølelse...... ;-( Hjelp!!!

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Heter samboeren din Tor?

Anonymous poster hash: 8ca8d...7c1

[Anonym bruker]

På tide dere gjør noe med kommunikasjonen dere imellom. Å få høre at man -aldri- gjør noe, eller at man -alltid- skal... Vel, sånn er det ikke. Lær dere å snakke til hverandre på en god måte. Sett dere ned og lag en oversikt over hvem som har ansvar for hva når det gjelder husarbeid. Om han velger å la sin far gjøre sine ting, så er det hans valg. Men jeg hadde slitt med å ha en svigerfar svinsende i huset fire dager i uken...

Anonymous poster hash: 175e6...1db

[Anonym bruker]

Altså, det høres bare veldig ut som et par jeg kjenner, og jeg syns skikkelig synd på hun dama.

Mannen min er STIKK motsatt, og eksen min høres ut som kjæresten din. Jeg orka ikke være sammen med han når barn nr. 2 kom til verden.

Anonymous poster hash: 8ca8d...7c1

[Anonym bruker]

Han heter ikke Tor nei. Har prøvd og prøvd å kommunisere med han, men er klin umulig..... Han ignorerer det jeg sier, ellers så er han sliten....

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Min er akkurat likens dessverre. Endret seg totalt da nr 1 kom til verden. Jeg begynner å lure på om han har aspergers. Hans far har nok en diagnose, og er 1000 ganger verre. Og det er jo arvelig.

Anonymous poster hash: 594e0...af2

[Anonym bruker]

Han heter ikke Tor nei. Har prøvd og prøvd å kommunisere med han, men er klin umulig..... Han ignorerer det jeg sier, ellers så er han sliten....

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

 

Tenk deg nøye om. Kommuniserer du eller anklager du?

 

Anonymous poster hash: eb9b7...87f

[Anonym bruker]

Ja, det hjelper ikke å snakke slik til hverandre som dere gjør..

Kan du spørre han om hjelp, planleggnhba som skal gjøre hva hvilken dag (lag ukeplan) og start setningene med "jeg føler/opplever.." i stedet for å anklage. Har du satt deg ned med han og sagt - jeg opplever at vi begge er veldig slitne om dagen og at vi kanskje begge kaster spyd på den andre. Jeg har tenkt at vi kanskje burde se om vi kan løse hverdagen på en litt annen måte. Hva tenker du om det? Og, om han er enig forsøk da å bli enige om et tidspunkt for når dere kan sette dere ned å finne alternative måter å gjøre ting på. Når barnet har lagt seg/dere kan snakke uforstyrret.

Kan dere gjøre måltidene litt enklere f.eks.? Kan dere få hjelp/avlastning av andre innimellom? Hva med vaskehjelp etc etc.

Om dere sliter med denne samtalen forsøk å høre om han ønsker å jobbe med forholdet og om dere kan inkludere en utenforstående person fra familievernkontoret.

Lykke til! :-)

 

Anonymous poster hash: 75c0e...331

[Anonym bruker]

Kunne skrevet dette selv. Med unntak av at faren var den aggressive og moren skjemte han bort.

Og jeg venter nr 3. Jibber 100% begge to. Han litt overtid, men jeg gjør ALT med barn og hus.

 

Er gørr sliten og humøret mitt går ut over ungene nå. Kjefter og er hormonell. Om jeg kjefter på han, så brøler han i 3 dager til både meg og unger.

 

Har 5 uker igjen som gravid og kjenner ingensteder at jeg gleder meg. Må ta permisjon fra jobb da, og jobben er nå mitt fristed hvor folk er blide og hyggelige.

 

Puh. Dagens...

 

Anonymous poster hash: 4450f...ff2

[Anonym bruker]

Det høres ut som dere har et elendig forhold, at dere kommuniserer utrolig dårlig, har helt forskjellige forventninger og ønsker om hvordan hverdagen skal være, hvordan oppgaver skal fordeles og hvordan dynamikken i familien skal være.

 

Jeg må si jeg stadig undrer meg over hvorfor par som er så forskjellige starter familie sammen, det er jo dømt til å bli vanskelig.

 

Om jeg skal gi noen tips så må det være dette

 

-Du kan ikke forandre andre, bare deg selv. Kan du leve med partneren din som han er, med gode og dårlige sider, eller kan du ikke?

 

-Når var du sist hyggelig mot mannen din? Man høster som man sår. Er det bare klaging og syting, misfornøyde utbrudd og kjefting fra deg får du det samme tilbake. Noen må bryte den onde sirkelen. Hva med å møte han med et smil, en klem og et kompliment før du minner han på tøyet han skulle brette?

 

-Familievernkontoret. Få hjelp utenfra til å sette ord på hva slags forventninger hver av dere har til samlivet. Inngå avtaler og kompromiss begge kan leve med.

 

Tror ikke det er noe galt med noen av dere, dere har bare kjørt dere fast i hvert deres hjørne. Du er så irritert og sliten at du bare ser feilene hans, han er så lei av klaging og tenker at du aldri blir fornøyd likevel så han gidder ikke løfte en finger?

 

Anonymous poster hash: c09b4...7d6

[Anonym bruker]

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent.

 

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

[Anonym bruker]

Kunne skrevet dette selv. Med unntak av at faren var den aggressive og moren skjemte han bort.

Og jeg venter nr 3. Jibber 100% begge to. Han litt overtid, men jeg gjør ALT med barn og hus.

 

Er gørr sliten og humøret mitt går ut over ungene nå. Kjefter og er hormonell. Om jeg kjefter på han, så brøler han i 3 dager til både meg og unger.

 

Har 5 uker igjen som gravid og kjenner ingensteder at jeg gleder meg. Må ta permisjon fra jobb da, og jobben er nå mitt fristed hvor folk er blide og hyggelige.

 

Puh. Dagens...

 

Anonymous poster hash: 4450f...ff2

Du bør komme deg vekk for å skåne barna. Da vil de slippe å lære at mor skal finne seg i alt (de vil antagelig velge en av rollene i et forhold selv) og de får en mer glad og fornøyd mamma. 

 

Anonymous poster hash: 24d4d...eb7

[Anonym bruker]

Jeg pleier å sette meg ned i sofa å be han om å komme å sette seg for jeg vil prate. Rolig og stille... Men da orker han ikke, er sliten, ser på film, går å legger seg (kl 20:00 bare for å unngå å prate) Jeg sier vi må snakke sammen, å når vi først er alene, noe som vi skjelden er, så er det viktig at vi får snakket. Prøver igjen dagene etter, men han har alltid unnskyldninger for at han ikke orker.

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent.

 

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Umodent, hvordan da?

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Det høres ut som dere har et elendig forhold, at dere kommuniserer utrolig dårlig, har helt forskjellige forventninger og ønsker om hvordan hverdagen skal være, hvordan oppgaver skal fordeles og hvordan dynamikken i familien skal være.

 

Jeg må si jeg stadig undrer meg over hvorfor par som er så forskjellige starter familie sammen, det er jo dømt til å bli vanskelig.

 

Om jeg skal gi noen tips så må det være dette

 

-Du kan ikke forandre andre, bare deg selv. Kan du leve med partneren din som han er, med gode og dårlige sider, eller kan du ikke?

 

-Når var du sist hyggelig mot mannen din? Man høster som man sår. Er det bare klaging og syting, misfornøyde utbrudd og kjefting fra deg får du det samme tilbake. Noen må bryte den onde sirkelen. Hva med å møte han med et smil, en klem og et kompliment før du minner han på tøyet han skulle brette?

 

-Familievernkontoret. Få hjelp utenfra til å sette ord på hva slags forventninger hver av dere har til samlivet. Inngå avtaler og kompromiss begge kan leve med.

 

Tror ikke det er noe galt med noen av dere, dere har bare kjørt dere fast i hvert deres hjørne. Du er så irritert og sliten at du bare ser feilene hans, han er så lei av klaging og tenker at du aldri blir fornøyd likevel så han gidder ikke løfte en finger?

 

Anonymous poster hash: c09b4...7d6

Vi har vært på familivernkontoret. Har sagt vi kanskje skal prøve å gå igjen men da nekter han. Jeg sender han meld, skriver lapper i matpakka, sier kjør pent på jobb, forteller hvor pen han er, dette gjør jeg hele tiden men får aldri noe igjen... Han tar meg for gitt:-(

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

 

Det høres ut som dere har et elendig forhold, at dere kommuniserer utrolig dårlig, har helt forskjellige forventninger og ønsker om hvordan hverdagen skal være, hvordan oppgaver skal fordeles og hvordan dynamikken i familien skal være.

 

Jeg må si jeg stadig undrer meg over hvorfor par som er så forskjellige starter familie sammen, det er jo dømt til å bli vanskelig.

 

Om jeg skal gi noen tips så må det være dette

 

-Du kan ikke forandre andre, bare deg selv. Kan du leve med partneren din som han er, med gode og dårlige sider, eller kan du ikke?

 

-Når var du sist hyggelig mot mannen din? Man høster som man sår. Er det bare klaging og syting, misfornøyde utbrudd og kjefting fra deg får du det samme tilbake. Noen må bryte den onde sirkelen. Hva med å møte han med et smil, en klem og et kompliment før du minner han på tøyet han skulle brette?

 

-Familievernkontoret. Få hjelp utenfra til å sette ord på hva slags forventninger hver av dere har til samlivet. Inngå avtaler og kompromiss begge kan leve med.

 

Tror ikke det er noe galt med noen av dere, dere har bare kjørt dere fast i hvert deres hjørne. Du er så irritert og sliten at du bare ser feilene hans, han er så lei av klaging og tenker at du aldri blir fornøyd likevel så han gidder ikke løfte en finger?

 

Anonymous poster hash: c09b4...7d6

Vi har vært på familivernkontoret. Har sagt vi kanskje skal prøve å gå igjen men da nekter han. Jeg sender han meld, skriver lapper i matpakka, sier kjør pent på jobb, forteller hvor pen han er, dette gjør jeg hele tiden men får aldri noe igjen... Han tar meg for gitt:-(

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Mamma sa det til meg: Du kan ikke forandre han, men kun deg selv. Fordi hu vet hvordan han er. Han slenger dritt og spydig kommentarer om min mor også, selv om hun har vært snill å grei hele veien, stiller opp, barnevakt, kausjonist, osv... Hu sa til meg at enten må jeg leve med dette eller komme meg unna. Hu vet hvordan han er. Han har dager der alt er flott og fint (som i begynnelsen) å så kom de mørke dagene da han er meget deprimert. Legen vet om dette også. Samboer fikk avslag på dps, men ba han klage. Å det har han ikke gjort å ting har blitt verre.

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

 

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent.

 

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Umodent, hvordan da?

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Måten du snakker til han på. Du anklager han for ganske mye. Kanskje han ikke gidder høre fordi du er en sur kjeftekjerring? Jeg hadde ikke giddet å diskutere med en som behandler meg som et barn.

Se på meg når jeg prater til deg.

Herre det hadde smelt om et voksent menneske snakket slik til meg.

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

[Anonym bruker]

Men kjære deg, da vet du jo hva som feiler mannen din.

 

Han er deprimert og ustabil pga det. Det er ikke bare å "ta seg sammen" eller sette seg ned å ta en seriøs samtale om man er deprimert. Mannen er jo syk!

 

Om du orker å dele livet med en psykisk syk mann som ikke selv makter skaffe seg hjelpen han trenger vet bare du, men du vet jo hva som feiler han.

 

Anonymous poster hash: c09b4...7d6

[Anonym bruker]

Å uansett om jeg prøver å konfrontere han om ting, så kommer han i en forsvarsposisjon eller at alt er min skyld!! Selv om han har rotet bort ting selv, så er det min skyld..... Tar jeg opp med han at han burde hjelpe til litt i huset, så har han alltid noe å forsvare seg med! Har lest om psykopat, bi polar, personlighetsforstyrrelse, osv osv..... Mye likheter:-(

Glemt anonymknapp? Ville bare si ifra hvis du ikke ville at flere skulle se😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 13102...74e

[Anonym bruker]

 

 

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent.

 

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Umodent, hvordan da?

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Måten du snakker til han på. Du anklager han for ganske mye. Kanskje han ikke gidder høre fordi du er en sur kjeftekjerring? Jeg hadde ikke giddet å diskutere med en som behandler meg som et barn.

Se på meg når jeg prater til deg.

Herre det hadde smelt om et voksent menneske snakket slik til meg.

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Ja, jeg forventer at han har baller nok til å se meg i øya mens vi prater. Ikke sitte å fikle med tlf eller se et annet sted. Hvis du har hørt om non-verbal kommunikasjon. Det har med holdning og det ikke verbale å gjøre. Han oppfører seg som en drittunge...

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

Men kjære deg, da vet du jo hva som feiler mannen din.

 

Han er deprimert og ustabil pga det. Det er ikke bare å "ta seg sammen" eller sette seg ned å ta en seriøs samtale om man er deprimert. Mannen er jo syk!

 

Om du orker å dele livet med en psykisk syk mann som ikke selv makter skaffe seg hjelpen han trenger vet bare du, men du vet jo hva som feiler han.

 

Anonymous poster hash: c09b4...7d6

Han er mye mer enn deprimert også, er derfor jeg spør her inne.... Han har diagnose, men er mye mer han sliter med også. Prøver å hjelpe han med å komme til legen, har klart det før, å han takket meg for det. Men han har mye psykopatiske trekk (moren hans er psykopat) så er redd det er arvelig..... Er lang og vanskelig historie, litt vanskelig å få med absolutt alt (sitter på tlf å skriver)

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

 

Å uansett om jeg prøver å konfrontere han om ting, så kommer han i en forsvarsposisjon eller at alt er min skyld!! Selv om han har rotet bort ting selv, så er det min skyld..... Tar jeg opp med han at han burde hjelpe til litt i huset, så har han alltid noe å forsvare seg med! Har lest om psykopat, bi polar, personlighetsforstyrrelse, osv osv..... Mye likheter:-(

Glemt anonymknapp? Ville bare si ifra hvis du ikke ville at flere skulle se😊

 

 

 

Anonymous poster hash: 13102...74e

Ja, jeg vet:p Jeg er ny her skjønner du:p

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

[Anonym bruker]

 

 

 

Samboeren din høres ut som en tosk. Men du oppfører deg utrolig umodent.

 

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Umodent, hvordan da?

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Måten du snakker til han på. Du anklager han for ganske mye. Kanskje han ikke gidder høre fordi du er en sur kjeftekjerring? Jeg hadde ikke giddet å diskutere med en som behandler meg som et barn.

Se på meg når jeg prater til deg.

Herre det hadde smelt om et voksent menneske snakket slik til meg.

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

Ja, jeg forventer at han har baller nok til å se meg i øya mens vi prater. Ikke sitte å fikle med tlf eller se et annet sted. Hvis du har hørt om non-verbal kommunikasjon. Det har med holdning og det ikke verbale å gjøre. Han oppfører seg som en drittunge...

 

Anonymous poster hash: bd48c...975

Jaja. Du får finne ut hva du vil.

Virker vel som du har bestemt deg alt.

 

Anonymous poster hash: 76a34...2a6

[Anonym bruker]

Slutt og sutre, du er gravid ,ikke alvorlig syk...

Anonymous poster hash: a7aad...293

[Anonym bruker]

Problemet er ikke at det er jeg som sutrer, men han... ALT ER GALT I HANS ØYNE. Jeg er blid og glad hele tiden, uansett hvordan humør samboer er i. Jeg er alltid imøtekommende med svigefar som er her 4-5 dager i uka, jeg er alltid blid på jobb, humørsprederen, jeg prøver som oftest å være blid hjemme selv om samboer sitter i furter i sofa. Å jeg må være blid pga barnet på 3 år. Barnet sier selv "pappa sover, pappa er sint" å barnet vil alltid til meg... Er vanskelig å lage en tråd gjennom tlf, er på pcen nå. Problemet i denne tråden er om noen andre har det slik som oss?? Ikke at je sutrer pga er gravid, jeg er jo overlykkelig. Men det er ikke samboer!!! Det er problemet..... I hans øyne er alt dritt, jeg er dum som går på skole, jeg er teit, familien min er dum, vennene mine er dumme. Selv om alle har vært der fra dag en å støttet han! Han har hatt en tøff barndom, å virker som han har traumer enda..... Han kan klikke for ingenting, skrike hyle, kjefte, slå i stykker pc og tlf, hvis ting er borte, er det MIN SKYLD. Hvis barnet har sølt saft, er det skyld, hvis det snør er det min skyld, hvis det er ripe i bilen hans er det min skyld... Nå snakker jeg ikke sjenerelt om svangerskapet, dette her gjelder ellers...,

 

Anonymous poster hash: bd48c...975