Hvis du kunne redde kun mann eller barn?

[Anonym bruker]

Dere som elsker å fantasere om død og fordervelse: hvorfor stiller dere aldri realistiske spørsmål?

 

Anonymous poster hash: 20f16...c38

Dette kan jo godt være realistisk. Selv om det nok er sjeldent, så har det nok skjedd opp gjennom historien at noen har måtte velge mellom mann og barn.

 

La oss f.eks. si at du, mannen og baby ligger på samme rom og dere våkner av brannalarmen. En bjelke el. faller ned og lander over mannen, og det er like før hele resten av rommet kollapser. Du kan enten røske med deg babyen og løpe ut med den, eller du kan hjelpe mannen fri og hjelpe ham ut. Du vil ikke rekke å hjelpe begge, og ingen klarer seg uten deg.

 

Sannsynlig er det jo ikke, men helt urealistisk er det heller ikke

 

Anonymous poster hash: 83424...5e8

[skjotta]

 

 

Dere som elsker å fantasere om død og fordervelse: hvorfor stiller dere aldri realistiske spørsmål?

 

Anonymous poster hash: 20f16...c38

Dette kan jo godt være realistisk. Selv om det nok er sjeldent, så har det nok skjedd opp gjennom historien at noen har måtte velge mellom mann og barn.

 

La oss f.eks. si at du, mannen og baby ligger på samme rom og dere våkner av brannalarmen. En bjelke el. faller ned og lander over mannen, og det er like før hele resten av rommet kollapser. Du kan enten røske med deg babyen og løpe ut med den, eller du kan hjelpe mannen fri og hjelpe ham ut. Du vil ikke rekke å hjelpe begge, og ingen klarer seg uten deg.

 

Sannsynlig er det jo ikke, men helt urealistisk er det heller ikke

 

Anonymous poster hash: 83424...5e8

Hva med å velte bjelke av mannen, baby under armen og hjelpe mannen ut?

 

Det er et urealistisk spørsmål fordi at dersom du våkner og rommet står i brann og ei bjelke detter over mannen din vil du bli utrolig redd, antakelig reagere med sjokk, kroppen vil kompensere med å pumpe ut adrenalin osv. Med andre ord vil dine evner til å tenke og ta avgjørelser bli sterkt påvirket.

 

det er lett å sitte i sofaen med mannen ved siden av og baby på armen og si at man heller vil dø og vite at mannen reddet babyen, men sjansen for at du, dersom noe skal skje, vil bli redd, rope om hjelp, gråte, ha store smerter osv.

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn selv, kunne jeg nok vært naiv nok til å syns det hadde vært vrient å svare på dette spørsmålet. Men, nå som jeg har barn, er det ingen som helst tvil hva jeg ville gjort: ville reddet barna mine! Uansett hva, og foran hvem som helst i hele verden. For de ER min verden, hjertet mitt, jeg ville gjort HVA som helst for de. Føler meg heldig som har en så ren og oppriktig kjærlighet i livet mitt. Man aner virkelig IKKE hvordan det er, før man får barn

Anonymous poster hash: 39464...f24

[Anonym bruker]

 

 

Dere som elsker å fantasere om død og fordervelse: hvorfor stiller dere aldri realistiske spørsmål?Anonymous poster hash: 20f16...c38

Dette kan jo godt være realistisk. Selv om det nok er sjeldent, så har det nok skjedd opp gjennom historien at noen har måtte velge mellom mann og barn.

La oss f.eks. si at du, mannen og baby ligger på samme rom og dere våkner av brannalarmen. En bjelke el. faller ned og lander over mannen, og det er like før hele resten av rommet kollapser. Du kan enten røske med deg babyen og løpe ut med den, eller du kan hjelpe mannen fri og hjelpe ham ut. Du vil ikke rekke å hjelpe begge, og ingen klarer seg uten deg.

Sannsynlig er det jo ikke, men helt urealistisk er det heller ikkeAnonymous poster hash: 83424...5e8

Hva med å velte bjelke av mannen, baby under armen og hjelpe mannen ut?

Det er et urealistisk spørsmål fordi at dersom du våkner og rommet står i brann og ei bjelke detter over mannen din vil du bli utrolig redd, antakelig reagere med sjokk, kroppen vil kompensere med å pumpe ut adrenalin osv. Med andre ord vil dine evner til å tenke og ta avgjørelser bli sterkt påvirket.

det er lett å sitte i sofaen med mannen ved siden av og baby på armen og si at man heller vil dø og vite at mannen reddet babyen, men sjansen for at du, dersom noe skal skje, vil bli redd, rope om hjelp, gråte, ha store smerter osv.

Helt enig med deg. Vi kan si så mye om hvordan vi tror vi ville reagert, men ingen av oss vet egentlig hva vi ville gjort før vi eventuelt kommer i denne situasjonen. Derfor synes jeg også det blir helt feil å dømme andres svar. For alt jeg vet, ville jeg hevet babyen ut vinduet (vi bor i første etasje) og kommet tilbake for mannen. Eller løpet ut og glemt begge to. Eller tatt babyen ut og løpet inn igjen og brent i hjel med mannen. Eller bare tatt babyen ut. Ikke vet jeg. For hver krisesituasjon er unik og hvordan den enkelte reagerer er både person og situasjonsavhengig.

 

Det jeg vet, er at i kveld, sittende rolig i sofaen med et gladd rødvin mens mannen er på vei til jobbreise og barnet sover søtt, er at jeg ville gitt livet mitt for å redde barnet mitt om det var nødvendig. Og jeg ville også gitt livet mitt for å redde mannens liv. Om jeg absolutt må uttale meg om hvem jeg prioriterer svarer jeg som alle andre "gutten" mest fordi vi er programmert til å redde de små først. Men faktisk tror jeg at jeg aldri ville tilgitt meg selv for at jeg ikke klarte å redde mannen også, og jeg ville nok levd et trist og ensomt liv fremover.

 

Anonymous poster hash: 2dc7f...406

[Anonym bruker]

Barna. Deretter stebarna og til slutt mannen. Jeg forventer at mannen hadde gjort det samme med sine barn først. Ikke at man vet hvordan man reagerer i en sånn situasjon, men sannsynligheten er veldig stor for at man automatisk velger sine egne barn.

 

Anonymous poster hash: 24fc5...121

[Anonym bruker]

mannen

Anonymous poster hash: 6b20f...4e6