Hvis du kunne redde kun mann eller barn?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Barna!

[Anonym bruker]

Den eneste situasjonen der man alltid velger foreldre framfor barn, er ved fødselen. Ved farlige situasjoner vil man alltid prioritere å redde mor framfor barnet.

Men er jo annerledes når barnet er født, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 7ccf0...4cf

[skjotta]

Hér í huset er vi faktisk enige om å ikke ta stilling til slike scenarier.

 

Ingen i denne verdenen kan vite hvordan de vil reagere i en liv og død situasjon. Bare se på alle som påstår at hadde de møtt den og den ville de banket ham helseløs... der burde ikke være en synder igjen i verden 😉 i stedet velger de aller fleste som lander i situasjonen å snu hodet den andre veien og gå videre.

 

Vi er enige om at havner vi i en slik situasjon vil vi ta den best mulige avgjørelsen og i ettertid vise hverandre nok tillit til å stole på at avgjørelsen som ble tatt var det eneste alternativet der og da.

 

Hele spørsmålet er teit. Hvordan skal du, på et øyeblikk vite hvem som kan reddes og ikke reddes? Hva om du bruker All din energi på å prøve og redde et barn som ikke kan reddes og i mellomtiden dør en mann som kunne blitt reddet?

 

Å innbille seg at man kan forutse slike situasjoner er selvbedrag.

[Anonym bruker]

Barna!!!!!!!

 

Anonymous poster hash: 54801...012

[Godt&Blandet]

Hér í huset er vi faktisk enige om å ikke ta stilling til slike scenarier.

 

Ingen i denne verdenen kan vite hvordan de vil reagere i en liv og død situasjon. Bare se på alle som påstår at hadde de møtt den og den ville de banket ham helseløs... der burde ikke være en synder igjen i verden i stedet velger de aller fleste som lander i situasjonen å snu hodet den andre veien og gå videre.

 

Vi er enige om at havner vi i en slik situasjon vil vi ta den best mulige avgjørelsen og i ettertid vise hverandre nok tillit til å stole på at avgjørelsen som ble tatt var det eneste alternativet der og da.

 

Hele spørsmålet er teit. Hvordan skal du, på et øyeblikk vite hvem som kan reddes og ikke reddes? Hva om du bruker All din energi på å prøve og redde et barn som ikke kan reddes og i mellomtiden dør en mann som kunne blitt reddet?

 

Å innbille seg at man kan forutse slike situasjoner er selvbedrag.

 

Jeg vil heller dø i den viten at mannen min gjorde ALT i sin makt for å forsøke å redde barnet vårt,

enn å bli reddet og gå resten av mitt liv og lure på om barnet kunne vært reddet dersom mannen handlet annerledes.

 

Men jeg respekterer at du tenker slik altså. Jeg håper at hverken du, jeg eller noen andre kommer i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

Mannen

 

Anonymous poster hash: e75ea...474

[Anonym bruker]

Mannen

 

Anonymous poster hash: e75ea...474

Hvorfor det?

 

Anonymous poster hash: f9ea1...d1c

[Anonym bruker]

Barnet!!! Håper han hadde valgt det samme 😃

 

Anonymous poster hash: e9046...368

[Gulltopp med Knoll og Tott]

Dette spm husker jeg kom opp et annet sted for mange år siden.

De fleste svarte faktisk mannen. Det var ganske sjokkerende.

[Anonym bruker]

Barna! Det betyr likevel ikke at jeg elsker mannen mindre enn barna, jeg hadde blitt knust måtte jeg leve uten ham. Han er min klippe og mitt alt.

 

Anonymous poster hash: 5145a...1a3

[pifi med tre nurk]

For meg er det så enkelt at kjærligheten til barna er betingelsesløs. Uansett hva de hadde gjort hadde jeg elsket dem fordi de er mine barn, mitt kjøtt og blod. Mannen min er en klippe i livet mitt, men det er ikke betingelsesløs kjærlighet. Kjærligheten mellom oss er basert på en hel del betingelser ( som f.eks at vi ikke er utro, at vi er snille mot hverandre, ikke bruker vold, har et godt samliv, ikke endrer personlighet radikalt osv) så kjærligheten kan ikke sammenlignes og når ikke kjærligheten jeg føler for barna til knærne en gang. Mannen er ikke mitt alt, jeg hadde blitt knust om han døde, men jeg hadde klart å blitt hel igjen, det hadde jeg aldri blitt igjen om et av barna mine døde.

[SuperFries]

Det valget er latterlig enkelt. Det er, og kommer alltid til å være, barna. Mannen er voksen, og får klare seg selv. Selv når barna blir voksne, vil jeg redde barna først. Jeg kan leve uten min mann. Jeg kan derimot ikke se for meg et liv uten mine barn. Mao, svært enkelt valg.

[Anonym bruker]

Den eneste situasjonen der man alltid velger foreldre framfor barn, er ved fødselen. Ved farlige situasjoner vil man alltid prioritere å redde mor framfor barnet.

Men er jo annerledes når barnet er født, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 7ccf0...4cf

Det er en tanke som fascinerte meg da jeg var gravid, at dersom vi krasjet på vei til føden, ville de gjøre alt de kunne for å redde meg, uten å prioritere babyen. Men dersom jeg fødte i bilen rett før krasjet, så var det babyen som de ville gitt 1.prioritet.

 

Jeg skjønner at det er slik, og er helt helt enig. (Og ville gjort det samme selv) Men det er likevel fascinerende at noen få sekunder med pressing avgjør hvor man havner i prioritering.

 

Anonymous poster hash: d8b9e...3c6

[frk Nilsen]

Barna uten tvil!

[Anonym bruker]

Litt på siden, men likevel....

 

http://www.nrk.no/nordland/denne-arten-er-spesiell-i-fugleverdenen-1.12272155

 

En liten helt på 11 gram som gjør alt for å redde dama, og trofast livet ut er han også

Anonymous poster hash: 61451...8de

[Anonym bruker]

Synes ikke noe om å svare på slikt en gang.

 

Anonymous poster hash: 091f2...e12

[Anonym bruker]

Mannen min <3

 

Anonymous poster hash: 84711...1bb

[Anonym bruker]

Min ble dritsur for jeg valgte barna

HI

 

Anonymous poster hash: 8d158...edd

[Anyne]

Jeg hadde valgt barna og det samme sier mannen min.

Svigermor nektet å svare en gang dette kom opp fordi hun ikke klarte å velge mellom å redde sønnen og mannen hun hadde blitt kjæreste med og kun hadde kjent i seks måneder- syke menneske! Stakkars mannen min som har en slik mamma....

[Anonym bruker]

Uansett hva jeg måtte føle eller elske mest og what ever, så har jeg et ansvar å sørge for at barna mine er trygge. Det har jeg ikke ovenfor mannen.

 

 

Anonymous poster hash: 3028f...352

[Anonym bruker]

 

Den eneste situasjonen der man alltid velger foreldre framfor barn, er ved fødselen. Ved farlige situasjoner vil man alltid prioritere å redde mor framfor barnet.

Men er jo annerledes når barnet er født, selvsagt.

 

Anonymous poster hash: 7ccf0...4cf

Det er en tanke som fascinerte meg da jeg var gravid, at dersom vi krasjet på vei til føden, ville de gjøre alt de kunne for å redde meg, uten å prioritere babyen. Men dersom jeg fødte i bilen rett før krasjet, så var det babyen som de ville gitt 1.prioritet.

 

Jeg skjønner at det er slik, og er helt helt enig. (Og ville gjort det samme selv) Men det er likevel fascinerende at noen få sekunder med pressing avgjør hvor man havner i prioritering.

 

Anonymous poster hash: d8b9e...3c6

 

 

Da hadde en gjort en vurdering av hvem som trengte mest hjelp evt hvem det var størst sjanse for å redde. Det nyfødte barnet hadde på ingen måte automatisk fått 1 prioritet. 

 

Anonymous poster hash: 58ef2...201

[Villbringebringebær]

Barnet uten tvil! Hadde alltid reddet mitt barn foran alle andre barn.

Et tog med en million barn og et tog med kun mitt barn, villevalgt mitt over alle de andre! Alltid!

[Anonym bruker]

Barna! Jeg fatter ikke at noen kan velge mannen framfor barna? Ja, jeg elsker mannen min og vil helst bli gammel sammen med ham, men ham kunne jeg klart å leve uten. Jeg kunne derimot aldri levd videre med meg selv dersom jeg ikke valgte barna først. Jeg håper virkelig at mannen ville valgt det samme, altså reddet barna våre først.

Anonymous poster hash: 83424...5e8

[Anonym bruker]

Dere som elsker å fantasere om død og fordervelse: hvorfor stiller dere aldri realistiske spørsmål?

 

Anonymous poster hash: 20f16...c38

[Anonym bruker]

Dere som elsker å fantasere om død og fordervelse: hvorfor stiller dere aldri realistiske spørsmål?

 

Anonymous poster hash: 20f16...c38

Hvordan er dette ikke et realistisk spørsmål?

 

 

Anonymous poster hash: 8d158...edd