Hvorfor ser ikke foreldre at barnet er overvektig?

[Anonym bruker]

Jeg tror vi mennesker er lagd litt slik at vi ikke så godt 'ser' barnas feil og våre egne. Vi ser de kanskje, men vi overser de litt likevel. Hvis vi virkelig så feilene akkurat slik de er, ville det jo blitt litt vanskelig å leve med barnet og oss selv. Hvordan skulle det blitt om vi begynte å misslike barna og oss selv?! 🎼 I see you through colours and that's why I love you. 🎶🎵😆

 

Anonymous poster hash: 219c4...589

[Nyttårs barn]

Foreldre har en blind flekk for sine egne barn fordi de elsker dem akkurat slik de er....

 

En annen ting er at hva som er normalt har forandret seg, før var de fleste slanke og det var kanskje en rund i hver klasse. Nå er det mange flere som har noen kg for mye og de som er slanke ser nesten tynne ut.

[Anonym bruker]

 

Noen barn er eller ser overvektige ut pga medisinering ifht alvorlig sykdom. Det evner dere ikke å tenke på engang.Anonymous poster hash: 87ef2...edb

Okey, men helt ærlig, hvor mange er det av dem da, tror du? Anonymous poster hash: 62c1e...56e

Her vi er nå er det mange,og det er på en avdeling på et av landets sykehus. Barna ser ikke syke ut,så folk tror nok at vi er sløve foreldre.

 

Anonymous poster hash: 87ef2...edb

[Hjertefru]

I enkelte familier er normalen å være lett overvektig. Snakker ikke her om de som er ordentlig feite. Hvis du ser hele familien legger du merke til at både bestemor, mor og datter er store. Har opplevd at de mener at de er underernærte når de kanskje har mistet noen kilo pga sykdom og begynner å nærme seg normal bmi.

Det har noe med hva du er vant til å se og hva du er oppvokst med. Et enormt fokus på mat og spising kjennetegner også ofte disse menneskene.

Men enig i at grensene for hva vi ser på som overvektig har flyttet seg i det siste.

Virkelig fedme er dessuten skambelagt. Tviler ikke et øyeblikk på at folk med ekstrem overvekt ikke vet det selv. Det samme gjelder barn. Foreldrene vet det, men greier ikke å gjøre noe med det. Fordi de sliter med det samme selv.

[Anonym bruker]

Når nesten et av fem barn er overvektige så snakker vi om et utbredt problem og det er ingen tvil om at grensene for hva folk oppfatter som normalt har endret seg. Fedme er blitt en så normalisert del av hverdagen vår at mange enten er litt blinde for det, eller ikke klarer å identifisere overvekt, men tror det de ser hos seg selv og sine barn er innenfor normalområdet.

 

Det er ikke til å underslå at feite foreldre får feite barn, og det er bevist gang på gang at dette er et resultat av mer enn bare arv, foreldre som selv ikke vet hva en normalposjon er overforer sine barn og gir dem også dårlig mat. Å annerkjenne sine barn overvekt vil for disse foreldrene også innebære å annerkjenne sine egne dårlige livsstilsvalg, det kan være vanskelig.

 

Å innrømme at det er du selv som har forårsaket at ditt barn antagelig må slite med alle de sosiale og fysiske problemer som følger av overvekt resten av livet er ikke lett, og det er derfor ikke overraskende at en del foreldre i det lengste prøver å fortrenge problemet eller vil peke på årsaker som er utenfor deres kontroll.

 

Selvfølgelig finnes det barn som er overvektige av grunner som ikke henger sammen med familiens livsstil, men dette er et lite mindretall, de fleste barna har lært av sine foreldre.

 

 

Anonymous poster hash: bdee0...137

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om jeg kanskje er en slik forelder?
Fikk beskjed av helsesøster om å passe på, da hun veide litt mye. Greier faktisk ikke å se at hun er overvektig og syns helsesøster er hysterisk. 

Ungen er 1,5 år, 11,25 kg og 88 cm. Kommer ikke til å sette inn noen tiltak overhodet enda, da jeg synes det er greit å ha litt ekstra på kroppen når de er så små. 

Anonymous poster hash: 87ed6...47b

[Modesty Blaise.]

 

Jeg lurer på om jeg kanskje er en slik forelder?

Fikk beskjed av helsesøster om å passe på, da hun veide litt mye. Greier faktisk ikke å se at hun er overvektig og syns helsesøster er hysterisk.

Ungen er 1,5 år, 11,25 kg og 88 cm. Kommer ikke til å sette inn noen tiltak overhodet enda, da jeg synes det er greit å ha litt ekstra på kroppen når de er så små.

 

Anonymous poster hash: 87ed6...47b

Da er jeg en sånn forelder også 😄

Vi har akkurat like store barn, både i vekt og høyde. Og ja, jeg ser at knøttebøtt ikke er slank, men når hun er så liten så er det greit. Jeg vet at vi har et veldig sunt kosthold, og jeg er sikker på at dette går seg til. Hvis hun blir større så skal jeg vurdere å se på det som et problem... 😄

[:-))))]

Jeg tror at vi har vent oss til at barn stort sett er større enn de var før og derfor er det også mer akseptert å være litt overvektig. Problemet er jo ikke at du har noen ekstra kilo når du er 9, men hvor mye dette kommer av dårlig ernæring og ikke genetisk anliggende. Hvis det er maten de spiser (snop og cola ++) så vil disse kiloene formere seg som bakterier i løpet av tenårene. Og når de er voksne så ligger dårlige matvaner og utvidet midjemål der som et grunnlag for videre livsstil. Så kommer problemene. 

 

Men siden det er så mange som har disse kiloene som kanskje ikke burde vært der, så blir vi også vant til å se dette og legger ikke merke til det lenger. Jeg ser med meg selv hvor lite jeg reagerer på folk på min egen alder som er feit over rumpa eller har bilringer som stikker ut under genseren. Uten at jeg ville kalt disse menneskene for feite. Jeg synes de ser helt greie ut og tenker at de har sikkert bare lagt på seg litt under graviditeten eller de er glad i å spise eller noe sånt. Og jeg tenker ikke på at de står i fare for å utvikle diabetes eller hjerte- og karsykdommer. Men det gjør de. 

 

Men jeg har skrudd om på hva jeg synes er tjukt i forhold til før, fordi hvis jeg skulle vurdert mennesker på den måten så ville en jo oppdage at faktisk 20-30 % om ikke fler er overvektige i dagens samfunn. Og mange er på god vei. Fordi det er så innplantet i oss at vi vil kose oss og leve litt og nyte livet. Og da er det greit om vi får en BMI på 27 - vi har det jo helt fint!!

[Giss]

 

Jeg lurer på om jeg kanskje er en slik forelder?

Fikk beskjed av helsesøster om å passe på, da hun veide litt mye. Greier faktisk ikke å se at hun er overvektig og syns helsesøster er hysterisk.

Ungen er 1,5 år, 11,25 kg og 88 cm. Kommer ikke til å sette inn noen tiltak overhodet enda, da jeg synes det er greit å ha litt ekstra på kroppen når de er så små.

 

Anonymous poster hash: 87ed6...47b

Da er jeg en sånn forelder også

Vi har akkurat like store barn, både i vekt og høyde. Og ja, jeg ser at knøttebøtt ikke er slank, men når hun er så liten så er det greit. Jeg vet at vi har et veldig sunt kosthold, og jeg er sikker på at dette går seg til. Hvis hun blir større så skal jeg vurdere å se på det som et problem...

 

Hos oss var Lillebror litt sumobryter som liten - nå er han fem år og ribbeina er godt synlig. Det er nok litt forskjell på helt små barn og så f eks barn i skolealder på det punktet.

[Anonym bruker]

Det er så enkelt som og se på motorikken til barn. Noen barn mangler det helt grunnleggende av basisegenskaper, som tydelig viser inaktivitet.

 

Mine barn er IKKE noe "racere" når det kommer til motorikk, de er faksikt litt sene på mye. Ballfølelse er vel nesten fraværende. Men jeg ser at til og med de er gode i mye i forhold til noen barn. Disse "noen" er i hovedvekt litt "tunge i sessen"; men man finner også normalvektige og kanskje litt "for tynne" barn i denne gruppen. (hele bygdas 5 og 6 åringer er mer eller mindre involvert/med på et opplegg kalt allidrett, samt at man snapper opp ting på avslutninger og samlinger på skole og barnehage)

 

Jeg mener det er visse "ting" et barn klarer uten og trene på det, såfremt det er i aktivitet, andre ting er det naturlig at man "trener" barnet på med og være med de på lekeplass, ute i skogen, sykle..... Men altså, stupe kråke er noe de fleste barn gjør veldig naturlig når de først blir vist det en gang eller to. De ramler gjerne over på side de første gangene, men så finner de ut at nakken må bøyes nok. Likeledes og hoppe på en for, på stedet og for og komme seg fremover. Andre ting er og kommer seg oppå en lav bom som er bittelitt høyere enn at bare foten kan slenges oppå også er man "oppe".... Dette er ting jeg ser noen barn er LANGT fra og klare. Ikke bare når de er fem, men også etter skolestart... Og klatre i ribbvegg er det noen som sliter med også!

 

Det er DA man skjønner at barnet er inaktivt,- og det er da man vet at overvekten til disse barna KUNNE vært gjort noe med, om de bare fikk mulighet... Har vært borti noen barn som har vært veldig store, men foreldre har vært det bevisst (har vært pga sykdom og det har vært pga "gener", altså et barn av flere i barneflokken som har vist seg og ikke "tåle" like mye mat....) Forskjellen på disse "tykke barna" og de som er det pga inaktivitet og da kanskje også feil mat er at de klarer slike oppgaver! For foreldre er bevisst på og lære de dette og holde de i aktivitet.. Nettopp pga helsa og sammenheng med vekt. Disse barna tåler også og bli svett og andpusten,- men det er noen barn som er "syke" om de svetter og tåler rett og slett ikke få opp pulsen. Selv mine ukoordinerte og egentlig late barn, springer seg svett og sliten i en time,- UTEN pause, når de har det moro med venner. De "late" barna, klarer ikke det... Barn skal tåle og svette og bli sliten....Når man hører foreldre nærmeste roper inn barna og sier de må hvile seg for nå "ser jeg du er sliten";- så er det noe feil! For så mange barn lider vel ikke av en lidelse som gjør at  de blir syke/dør om de blir sliten? For det virker nesten sånn. Og ja, det er disse barna som ikke kommer seg opp ribbvegg, ikke hopper på et ben og ikke stuper kråke...

Anonymous poster hash: 6a0e1...369

[Anonym bruker]

Har ikke møtt foreldre som ikke ser overvekten. Men har møtt foreldre som tror at barna får servert så utrolig sunn mat og ikke kan skjønne at barnet er stort.

 

Anonymous poster hash: 58dd1...736

[Anonym bruker]

Jeg er litt overrasket over alle dere her inne som mener det er OK at barn har "litt ekstra". En ting er babyer (under 1år), de må jo gjerne ha litt å gå på, men når de selv begynner å gå og å være aktive behøver ikke barn å "ha litt ekstra". Det å bli vant til å spise så mye, eller bevege seg så lite slik at de får disse ekstra kiloene legger grunnlaget for hele oppveksten og livet etter. Det er jo dette som gir den store overvekten på sikt. Jeg klarer ikke helt å forstå at foreldre ikke ser og forstår dette. Altså, ikke misforstå, man skal ikke slanke eller sultefore sine barn, men lære dem normale porsjonsstørrelser og variert matinntak og masse aktivitet, så vil de aller, aller fleste barn ha godt "synlige ribbein" (som visst er det man måler etter her inne )

Anonymous poster hash: 5ba25...5b8

[Anonym bruker]

Bortsett fra at vi har flytett grensen for hva vurderer som overvekt - noe som er et godt poeng. Anonymous poster hash: a968f...b35

Ja - stort sett er man overvektig om din bmi er høyere enn 20. . I dagens samfunn

 

Anonymous poster hash: e268f...112

[Anonym bruker]

Når sønnen min var baby syntes nok barnefar at jeg var en av de blinde. Sønnen min var over 4 kg allerede ved fødsel og da ungen var ett år begynte barnefar å hinte om at vi burde slanke han. Slanke en baby på ett år ???? Skal sies at barnefar var syltynn å sikkert hadde standard deretter. Nå er ungen 7 år, både høy og slank, ingenting iveien med vekten

Anonymous poster hash: 96db8...299

[Villbringebringebær]

 

 

Noen barn er eller ser overvektige ut pga medisinering ifht alvorlig sykdom. Det evner dere ikke å tenke på engang.

 

Anonymous poster hash: 87ef2...edb

Okey, men helt ærlig, hvor mange er det av dem da, tror du?

 

Anonymous poster hash: 62c1e...56e

2 %. Så at dette er unnskyldningen til mange overvektige er idiotisk.

[Anonym bruker]

Poenget er ikke døm alle du ser... Du vet ikke hvem av dem som har spist seg store eller er det pga sykdom/ medisiner. Mitt barn gikk opp endel kilo pga cellegift for hun hadde kreft. Ikke såpass at hun ble sååå stor men nok til at hun var større enn flertallet i forhold til høyde og alder. Ikke faan om hønsehuer uten innhold skal tenke dømmende tanker om henne eller meg. Hun er den tøffeste jeg vet om og vi har vært gjennom et helvete 😭. Fei for egen dør og jeg går utifra dere som tenker sånn er slanke selv med pen hud , vakkert hår og symmetrisk ansikt ? Hvis noe av disse mangler så er dere defekt selv, gruble litt på egne feil istedet. Eller drit i dømming og tenk at innsiden teller mest og en frisk kropp...

 

Anonymous poster hash: b2640...100

[Anonym bruker]

 

Noen barn er eller ser overvektige ut pga medisinering ifht alvorlig sykdom. Det evner dere ikke å tenke på engang. Anonymous poster hash: 87ef2...edb

Temaet her er ikke "hvorfor er barn overvektig". Hadde det vært det, kunne din kommentar vært aktuell.Anonymous poster hash: 263c0...7cd

D er absolutt ikke en "vanlig" grunn!! D gjelder veldig, veldig få overvektige barn!

Så godt som alle overvektige barn er overvektige av EN grunn; feil mat!!

 

Anonymous poster hash: 76297...bd1

[Anonym bruker]

Poenget er ikke døm alle du ser... Du vet ikke hvem av dem som har spist seg store eller er det pga sykdom/ medisiner. Mitt barn gikk opp endel kilo pga cellegift for hun hadde kreft. Ikke såpass at hun ble sååå stor men nok til at hun var større enn flertallet i forhold til høyde og alder. Ikke faan om hønsehuer uten innhold skal tenke dømmende tanker om henne eller meg. Hun er den tøffeste jeg vet om og vi har vært gjennom et helvete . Fei for egen dør og jeg går utifra dere som tenker sånn er slanke selv med pen hud , vakkert hår og symmetrisk ansikt ? Hvis noe av disse mangler så er dere defekt selv, gruble litt på egne feil istedet. Eller drit i dømming og tenk at innsiden teller mest og en frisk kropp... Anonymous poster hash: b2640...100

Trist å høre om datteren din! Håper hun blir frisk

 

Men du kan ikke overføre DIN personlige erfaring på statistikk... Selv om din datter ble stor pga cellegift, så er de aller fleste overvektige barn store pga feil mat!

 

Anonymous poster hash: 76297...bd1

[Anonym bruker]

Joda ser den , beklager fikk bare en utblåsning... Selvfølgelig er de fleste store store pga feil kosthold/ for mye mat og lite fysisk bevegelse.

 

Anonymous poster hash: b2640...100

[Anonym bruker]

Poenget er ikke døm alle du ser... Du vet ikke hvem av dem som har spist seg store eller er det pga sykdom/ medisiner. Mitt barn gikk opp endel kilo pga cellegift for hun hadde kreft. Ikke såpass at hun ble sååå stor men nok til at hun var større enn flertallet i forhold til høyde og alder. Ikke faan om hønsehuer uten innhold skal tenke dømmende tanker om henne eller meg. Hun er den tøffeste jeg vet om og vi har vært gjennom et helvete . Fei for egen dør og jeg går utifra dere som tenker sånn er slanke selv med pen hud , vakkert hår og symmetrisk ansikt ? Hvis noe av disse mangler så er dere defekt selv, gruble litt på egne feil istedet. Eller drit i dømming og tenk at innsiden teller mest og en frisk kropp... Anonymous poster hash: b2640...100

Temaet var ikke hvorfor barn er overvektig, men foreldrene til disse barna. Jeg tror dessuten ikke at foreldrene til disse barna er så blinde. Det er uansett så få at dt er ikke de statistikken i artikkelen gjelder.

 

Håper du har et friskt barn i dag!

 

Anonymous poster hash: a968f...b35

[Iiiiik]

Den ene siden av dette er vel at man møtes med moralisme hvis barna blir overvektige. Omtrent som HI illustrerer på en glimrende måte, som medieoppslag understreker og som flere svar i denne tråden viser. Den andre er at det å kritisere eget barn er sårt. Man vegrer seg naturligvis for å kritisere det aller kjæreste man har, særlig når kritikken også rammer en selv. Hvis min unge er feit og inaktiv, er det min feil. Det gjør det jo vondt å se på. 

[Gjest Antarctica]

Det er så enkelt som og se på motorikken til barn. Noen barn mangler det helt grunnleggende av basisegenskaper, som tydelig viser inaktivitet. Mine barn er IKKE noe "racere" når det kommer til motorikk, de er faksikt litt sene på mye. Ballfølelse er vel nesten fraværende. Men jeg ser at til og med de er gode i mye i forhold til noen barn. Disse "noen" er i hovedvekt litt "tunge i sessen"; men man finner også normalvektige og kanskje litt "for tynne" barn i denne gruppen. (hele bygdas 5 og 6 åringer er mer eller mindre involvert/med på et opplegg kalt allidrett, samt at man snapper opp ting på avslutninger og samlinger på skole og barnehage) Jeg mener det er visse "ting" et barn klarer uten og trene på det, såfremt det er i aktivitet, andre ting er det naturlig at man "trener" barnet på med og være med de på lekeplass, ute i skogen, sykle..... Men altså, stupe kråke er noe de fleste barn gjør veldig naturlig når de først blir vist det en gang eller to. De ramler gjerne over på side de første gangene, men så finner de ut at nakken må bøyes nok. Likeledes og hoppe på en for, på stedet og for og komme seg fremover. Andre ting er og kommer seg oppå en lav bom som er bittelitt høyere enn at bare foten kan slenges oppå også er man "oppe".... Dette er ting jeg ser noen barn er LANGT fra og klare. Ikke bare når de er fem, men også etter skolestart... Og klatre i ribbvegg er det noen som sliter med også! Det er DA man skjønner at barnet er inaktivt,- og det er da man vet at overvekten til disse barna KUNNE vært gjort noe med, om de bare fikk mulighet... Har vært borti noen barn som har vært veldig store, men foreldre har vært det bevisst (har vært pga sykdom og det har vært pga "gener", altså et barn av flere i barneflokken som har vist seg og ikke "tåle" like mye mat....) Forskjellen på disse "tykke barna" og de som er det pga inaktivitet og da kanskje også feil mat er at de klarer slike oppgaver! For foreldre er bevisst på og lære de dette og holde de i aktivitet.. Nettopp pga helsa og sammenheng med vekt. Disse barna tåler også og bli svett og andpusten,- men det er noen barn som er "syke" om de svetter og tåler rett og slett ikke få opp pulsen. Selv mine ukoordinerte og egentlig late barn, springer seg svett og sliten i en time,- UTEN pause, når de har det moro med venner. De "late" barna, klarer ikke det... Barn skal tåle og svette og bli sliten....Når man hører foreldre nærmeste roper inn barna og sier de må hvile seg for nå "ser jeg du er sliten";- så er det noe feil! For så mange barn lider vel ikke av en lidelse som gjør at  de blir syke/dør om de blir sliten? For det virker nesten sånn. Og ja, det er disse barna som ikke kommer seg opp ribbvegg, ikke hopper på et ben og ikke stuper kråke... Anonymous poster hash: 6a0e1...369

Tror du er inne på noe viktig der. Passiviteten er den verste "sykdommen".

Og det du nevner, med "gener", det er den merkeligste unnskyldningen jeg ser. Hvis man vet man har anlegg for en kronisk sykdom, hvorfor prøver man ikke å motvirke det? Da jeg fikk barn visstejeg at hele familien var i risikosonen for allergier, altså tok jeg høyde for det. Fullammet og innførte ikke ny mat før jeg visste at forrige matvare ble tålt. Brukte ikke meieriprodukter før barnet var langt over året. Og så videre. Hvis jeg hadde visst at familien hadde anlegg for fedme ville jeg jo prøve å være på vakt og servere sunnest mulig mat! Å komme etterpå og si "nei, huff, det ligger visst til familien, ikke noe å gjøre med", det syns jeg er en fallitterklæring.

[Anonym bruker]

 

 

Noen barn er eller ser overvektige ut pga medisinering ifht alvorlig sykdom. Det evner dere ikke å tenke på engang.

 

Anonymous poster hash: 87ef2...edb

Okey, men helt ærlig, hvor mange er det av dem da, tror du?

 

Anonymous poster hash: 62c1e...56e

2 %. Så at dette er unnskyldningen til mange overvektige er idiotisk.

 

Mhm..Og det var det jeg prøvde å få frem.

 

Anonymous poster hash: 62c1e...56e