Familier med mange barn

[Anonym bruker]

Kjenner dere noen familier med mange barn?

Hvordan er disse familiene? Er foreldrene engasjerte eller blir det dårlig oppfølging fordi det er mange? Er ungene pent stelte eller blir det automatisk mye gamle arveklær?

 

Anonymous poster hash: 34991...ed3

[Anonym bruker]

Vi har fem barn selv. Vi har begge høy utdannelse (mastergrad og PhD). De eldste er skolebarn, og gjør det svært bra. Mannen min er trener for eldstemanns fotballag, og vi følger opp fritidsaktiviteter nøye. Mye ute på tur. Blir endel arvetøy (også av miljømessige hensyn), men helt, rent og pent. Vi er alltid tilstede på cuper og kamper. For oss er det en livsstil å ha så mange barn. Blir ikke så mye egentid for oss voksne, men det lever vi fint med. Vi trener når barna trener, og mange av vennene våre er foreldre til barnas venner.

 

Anonymous poster hash: 80bfc...6a3

[smiia]

Jeg har fem barn, er i full jobb, sitter i FAU og styret i to idretter. Hjelper de tre eldste med lekser minst et par timer om dagen, tjener ok og bruker alle pengene på ungene (klær, utstyr, fritidsinteresser etc.), samt opplevelser for familien.

Har åpent hus, så mye liv og ofte flere til middag.

Det vi sparer inn på er ting og opplevelser til oss selv, huset som er utdatert men i ok stand, bilen som er billig og noen år gammel.

Jeg er konstant utslitt og føler jeg ikke strekker til, jeg har virkelig nådd mitt tak for hvor mange barn jeg klarer å følge opp.

Jeg anbefaler ikke denne livsstilen dersom du ikke er forberedt på å ofre det meste ambisjoner og ønsker på egne vegne. Alt i mitt liv handler om barna, og slik vil det være noen år fremover.

Noen ville sagt at jeg ikke trenger å være så engasjert og aktiv på så mange fronter, men jeg nekter å la andre mennesker eller barna bære konsekvensene av at JEG valgte å få en hel haug med unger.

Synes ikke det blir riktig å si at andre må ta hensyn, eller at det enkelte barn må få mindre oppfølging, pga et valg jeg har tatt.

[Mandala]

Av de jeg kjenner med fire barn så er inntrykket at foreldrene har veldig mye energi. Ekstroverte vil jeg si :-P barna blir godt fulgt opp, foreldrene er engasjerte i større grad enn de aller fleste med kun et par barn.

Endret 18. mars 2015 av Mandala

[Violeta]

Kjenner flere familier med 4 og 5 barn, og de aller fleste følger opp barna sine skikkelig godt. Høflige, velstelte barn som er aktive på fritiden, med foreldre som er med i styre og stell på skole og fritidsaktiviteter. Men så er det de få som rett og slett ser ut til å ha fått for mange barn. Ingen grenser, barna "reker" rundt på måfå i bygda med foreldre som sitter hjemme.

[Anonym bruker]

Kjenner noen som har 5 barn. De er veldig flinke til å følge opp ungene. De går på hver sin idrett og foreldrene er alltid meg på det som skjer, sitter i fau, er klassekontakter osv. Jeg har 3 barn og jeg klarer ikke å henge med de deres tempo.

 

Anonymous poster hash: 9373c...5c3

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar med fire barn. Jeg opplever dem som... Slitne. De skriker og kjefter mer til barna enn de snakker til dem, i hvert fall med oss tilstede. Barna er høyt og lavt og virker ikke til å ha så mye oppdragelse. Men barna blir fulgt opp, og foreldrene prøver veldig hardt for å være engasjerte, men de virker som sagt slitne (og lei av hverdagen). 

De stiller ikke som foreldrerepresentanter eller er trener for noe idrettslag, men de følger opp på treninger og kamper og kor og hva enn annet barna ønsker å gjøre. De får velge blant det de ønsker å drive med. De er veldig glade for gjester, lager mat til alle og er veldig trivelige personer å være sammen med. Det er "åpent hus" hos dem, det er alltid mye barn som løper ut og inn hos dem. 

Anonymous poster hash: 5cbed...f57

[Anonym bruker]

 

Vi har et vennepar med fire barn. Jeg opplever dem som... Slitne. De skriker og kjefter mer til barna enn de snakker til dem, i hvert fall med oss tilstede. Barna er høyt og lavt og virker ikke til å ha så mye oppdragelse. Men barna blir fulgt opp, og foreldrene prøver veldig hardt for å være engasjerte, men de virker som sagt slitne (og lei av hverdagen). 

 

De stiller ikke som foreldrerepresentanter eller er trener for noe idrettslag, men de følger opp på treninger og kamper og kor og hva enn annet barna ønsker å gjøre. De får velge blant det de ønsker å drive med. De er veldig glade for gjester, lager mat til alle og er veldig trivelige personer å være sammen med. Det er "åpent hus" hos dem, det er alltid mye barn som løper ut og inn hos dem. 

 

Anonymous poster hash: 5cbed...f57

 

Glemte å skrive at barna stort sett går i arveklær, men at dette kommer mer an på økonomi enn noe annet, tror jeg. Klærne er hele, men gjerne slitte og litt for store/små av og til. Ungene er aktive, de er mye ute, så de er ikke alltid like rene, men jeg vet at hygiene blir satt høyt hos dem, så det er ikke "inngrodd" skitt. 

 

Anonymous poster hash: 5cbed...f57

[Anonym bruker]

Jeg kjenner en familie med tilsammen 10 barn. Når de møttes hadde hun 4 barn fra før (2 fedre) og han hadde 3. De har så fått 3 på rappen.

 

De har aldri 10 barn i huset, for hun liker ikke barna hans så når han har dem må de bo et annet sted.

 

Hun har også kastet ut sin eldste (16 år).

 

Ingen aktiviteter eller oppfølging utover skole og lekser.

 

Og det verste er at hun er barnehagelærer....

 

Anonymous poster hash: 054b5...27e

[Anonym bruker]

Jeg opplever det litt som enten- eller. Enten er de svært ressurssterke og følger veldig godt opp, eller så har de bare fått for mange barn, og evner ikke å følge opp alle på en god nok måte...

 

Anonymous poster hash: bd4ac...d62

[Anonym bruker]

Kjenner en familie med 4 barn. Begge har høyere utdannelse, mannen har en god jobb mens kvinnen jobber veldig redusert. De prioriterte slik fordi hun hadde en utdannelse som ikke er forbundet med trygg jobb med god lønn (journalist) mens mannen er siv.ing. og tjener godt.

 

Familien er deres første prioritert. De følger opp barna og er flinke til å tilbringe tid med de. De verdsetter opplevelser fremfor forbruk og barna arver fra hverandre i tillegg til at en del blir kjøpt brukt.

 

De er en kjempe fin familie og barna har en flott barndom. Jeg beundrer de, samtidig er jeg fullstendig klar over at denne livsstilen ikke ville passet oss.

 

Anonymous poster hash: 76936...149

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ingen som har fire barn eller mer. Det er kun her inne jeg har følt det er vanlig med store barneflokker.

 

Men, jeg tenker at om det er et bevisst valg å få så mange barn, er det nok foreldre med mye overskudd som elsker å engasjere seg i barnas liv og føler de har mer å gi.

 

Hvis det ikke er så bevisst, så er det nok mange som sliter med overskudd og oppfølging. 

Anonymous poster hash: 8df52...88d

[Anonym bruker]

Er selv høygravid med nr 4.

Største er aktiv innenfor håndball og fotball, og er med på drama (blir ikke drama til høsten da, jeg er med på de fleste kamper og cuper, står ofte i kiosken og baker ved hjemmekamper.

Akkurat nå er jeg ikke så flink da jeg ikke er i form, og til min store fortvilelse så klarer jeg ikke å bli med å se kampen i helgen pga formen.

Største har annen far enn de tre minste, og far er ikke så delaktig, han kan se kamp innimellom, men er lite engasjert.

Ang klær så arver barna klær, eller jeg kjøper en del brukt, klærne er alltid hele og rene, og vises ikke at de er kjøpt brukte.

Økonomisk har vi det ok, vi flyter ikke over med penger, men har det vi trenger.

Mannen er sjømann og jeg jobber og studerer.

Før jeg ble gravid nå så var vi mye på turer i det fri, ved sjøen, skogen og fjellet, dette har det vært lite av i vinter pga min form, men gleder meg til å kunne bevege meg mer uten smerter igjen 😀.

Barna våre er i to "kull", de to største er 9 og 13 år, og de to minste 2 og 0 år (snart født 😉), og jeg er veldig opptatt av at de minste må være med når de største har kamper eller noe, de største skal ikke "glemmes" eller nedprioriteres pga at vi velger å få flere barn.

 

Anonymous poster hash: edb05...c3b

[Anonym bruker]

Jobber NAV sosial i mellom stor kommune.

Store barne familier er dyrt, og vi hjelper mange av dem økonomisk. Tiltross for at begge foreldre jobber. De har gjerne en veldig høy livsoppholdsssts, de trenger stor bolig, det koster, de bruker mye strøm, de har store bil utgifter, og dyrt barnepass.

 

Typisk15-20 i boutgifter, billån på 7 seteren. 4 barn i SFO/barnehage. Så er det ikke så mye igjen til å leve for.

 

De har ofte rett på supplering, og det får de 😊

 

Anonymous poster hash: 8c81d...44f

[Anonym bruker]

De jeg kjenner er enten eller. Mange er ressurssterke og elsker barn, mens andre (blant annet mine foreldre) har fått flere enn de kan håndtere. Kjenner flest av sistnevnte, men tenker det er på grunn av at vi ikke er særlig ressurssterke selv.

 

Anonymous poster hash: f849e...1fd

[Anonym bruker]

Vi har 4 barn og det går kjempe fint. Men nå er de ikke tette i det hele tatt så det har vel mye å si. De er 18,17,9 og 1 år gamle. Så for tvert i mot masse hjelp fra de eldre barna

 

Anonymous poster hash: da2c1...27a

[Anonym bruker]

Vi har fire barn, 4-20 år, så godt spredt

 

Alle barna er aktive dans, fotball og selvsagt skole (minste i bhg, men går på dans). Alle blir fulgt opp, vi deltar på alt

 

Ungene har fine, nye klær, rene hver dag (ikke merkeklær dog, men H&M, Cubus, Zara, etc)

 

Ungene er forøvrig skoleflinke, høflige og veloppdradde Godt likte, med mange venner.

 

Anonymous poster hash: e263c...0dc

[Anonym bruker]

Jeg tenker det er veldig enten eller.

Noen får mange barn fordi de ønsker å ha stor familie og har overskudd. Disse har gjerne god råd og plass og følger opp barna sine bra. Personlig ser jeg ingenting galt i å arve tøy...

 

Så har du de som har tatt seg vann over hodet, innvandrerfamilier med mange barn som ikke har det så greit og kanskje også noen "ny"familier med sammensatte søskenflokker.

Anonymous poster hash: b548b...c6d

[uhhuhher]

Har ett vennepar med fire barn og ett med fem.

 

Fellesnevnere er ressurssterke foreldre som følger opp, og gjennomsnittlige, vanlige barn, om du vil. Hyggelige og normalt veloppdratte. Såvidt jeg vet ingen spesielle utfordringer. Alle barna har kommet på rekke og rad og er dermed relativt tette.

Også felles er en ro, foreldrene tar ting på strak arm, har lært seg å prioritere og legge bort ting som ikke er så viktig.

Ene paret har begge typisk statusyrke, andre begge lærere.

De med fem barn beundrer jeg virkelig,men det hadde jeg gjort uavhengig av antall barn. Blir bare litt mer imponerende nå. De er engasjert i svært mye, og de er av typen som får energi av å være aktive. De ønsker å skape noe i nærmiljøet og tenker at hvis det er noe de vil ha, så må de stå for det selv, ikke vente på at andre gjør det. Jeg er motsatt og beundrer dem derfor virkelig for dette.

 

Så mange barn er virkelig ikke for meg. Vi har to og er slitne. Man er forskjellige.

[Anonym bruker]

 

Jeg kjenner ingen som har fire barn eller mer. Det er kun her inne jeg har følt det er vanlig med store barneflokker.

 

Men, jeg tenker at om det er et bevisst valg å få så mange barn, er det nok foreldre med mye overskudd som elsker å engasjere seg i barnas liv og føler de har mer å gi.

 

Hvis det ikke er så bevisst, så er det nok mange som sliter med overskudd og oppfølging. 

 

Anonymous poster hash: 8df52...88d

 

Det kommer sikkert an på hvor du bor også, tror du ikke? Jeg bor i et eneboligstrøk i utkanten av en stor by, og her er vi mange som har 4-5 barn. De fleste har 3, noen få ha 2, men jeg kjenner i hvert fall 7-8 familier til med 4 eller 5 barn. Jeg synes alle følger opp barna sine godt, men jeg mener også at det å være fotballtrener og sitte i FAU nødvendigvis må være kriterier for god oppfølging.

 

Vi har selv 4 barn og jeg synes de blir godt fulgt opp, men siden to av barna er ekstra krevende (diagnoser som gjør at de må ha mer tilrettelegging og oppfølging enn andre barn) har vi valgt å ikke binde oss til ting som f.eks. trenerjobb og FAU fordi vi har behov for en viss fleksibilitet dersom et av barna slår seg helt vrang.

 

Barn mine går i en miks av nye klær og arveklær, mest nye klær, men jeg synes gjenbruk er en fin ting. Vi prøver å oppdra barna våre til å være miljøbevisste.

 

Anonymous poster hash: 7a991...1e9

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har fem barn, er i full jobb, sitter i FAU og styret i to idretter. Hjelper de tre eldste med lekser minst et par timer om dagen, tjener ok og bruker alle pengene på ungene (klær, utstyr, fritidsinteresser etc.), samt opplevelser for familien.

Har åpent hus, så mye liv og ofte flere til middag.

Det vi sparer inn på er ting og opplevelser til oss selv, huset som er utdatert men i ok stand, bilen som er billig og noen år gammel.

Jeg er konstant utslitt og føler jeg ikke strekker til, jeg har virkelig nådd mitt tak for hvor mange barn jeg klarer å følge opp.

Jeg anbefaler ikke denne livsstilen dersom du ikke er forberedt på å ofre det meste ambisjoner og ønsker på egne vegne. Alt i mitt liv handler om barna, og slik vil det være noen år fremover.

Noen ville sagt at jeg ikke trenger å være så engasjert og aktiv på så mange fronter, men jeg nekter å la andre mennesker eller barna bære konsekvensene av at JEG valgte å få en hel haug med unger.

Synes ikke det blir riktig å si at andre må ta hensyn, eller at det enkelte barn må få mindre oppfølging, pga et valg jeg har tatt.

Helt enig med deg! Jeg har fire barn, og hører av og til av andre foreldre at "det kan jo vi ordne, for du har jo fire barn!". Men jeg nekter at mitt valg om å få mange barn skal gå utover andre! (Selv om fjerde ikke akkurat ble valgt, hun kom med prevensjon...) Vi har ordnet oss sånn at vi skal greie å følge opp barna. Jeg jobber redusert, og vi har en del betalt barnevakt (ung jente som barna kjenner godt) så jeg kan bli med barna på aktiviteter og komme på foreldremøter selv om mannen må jobbe sent. Mannen min bruker stort sett all fritid på familien. 

 

Ellers tror jeg vi blir tvunget til å være mer organisert enn andre familier. Jeg glemmer sjelden nissefester, turdager, karneval eller at de skal ha med egg til påskepynt fordi jeg er nødt til å skrive opp alle sånne ting i kalenderen for å ha en viss oversikt. Bruker dermed litt tid hver uke til planlegging - rett og slett fordi vi må! Hvem skal hente og levere, kjøpe bursdagsgave, være med på korkonserter og fotballkamper etc etc. Er også flink til å organisere henting og levering til aktiviteter og bursdager med andre foreldre, både av miljøhensyn og av eget hensyn! Av miljøhensyn arver barna det som arves kan, men vi har god økonomi, så de går alltid ordentlig kledd. Tar meg også tid til å pusse tenner og gre hår om morgenen og bade om kvelden.... ;-) 

 

Men jeg er mye sliten, og føler ikke jeg er så veldig flink med barna alltid. Men vi gjør vårt beste og håper barna også har glede av hverandre og det å vokse opp i en stor familie. 

[Anonym bruker]

Jeg venter mitt fjerde barn og syns det er litt uvant at folk vil se på oss som en stor-familie. For meg er det helt naturlig med mange barn:) Jeg synes vi følger opp barna godt. Men folk legger nok litt forskjellig i de ordene. Vi er hverken fotballtrenere eller sitter i FAU, men vi følger opp barna i den forstand at vi er veldig opptatt av å snakke mye med de, forklare hvordan ting er, lære de mest mulig. Opptatt av familiesamhold, lære de om god hygiene og god oppdragelse. Opptatt av å ta de med ut på opplevelser som ikke trenger å koste flesk. Opptatt av å gi de all kjærlighet og trygghet de kan få. Forteller de at du er god nok akkurat som du er.

Anonymous poster hash: 64f3a...835

[Anonym bruker]

 

Jeg venter mitt fjerde barn og syns det er litt uvant at folk vil se på oss som en stor-familie. For meg er det helt naturlig med mange barn:) Jeg synes vi følger opp barna godt. Men folk legger nok litt forskjellig i de ordene. Vi er hverken fotballtrenere eller sitter i FAU, men vi følger opp barna i den forstand at vi er veldig opptatt av å snakke mye med de, forklare hvordan ting er, lære de mest mulig. Opptatt av familiesamhold, lære de om god hygiene og god oppdragelse. Opptatt av å ta de med ut på opplevelser som ikke trenger å koste flesk. Opptatt av å gi de all kjærlighet og trygghet de kan få. Forteller de at du er god nok akkurat som du er.

 

Anonymous poster hash: 64f3a...835

 

 

 

Jeg venter mitt fjerde barn og syns det er litt uvant at folk vil se på oss som en stor-familie. For meg er det helt naturlig med mange barn:) Jeg synes vi følger opp barna godt. Men folk legger nok litt forskjellig i de ordene. Vi er hverken fotballtrenere eller sitter i FAU, men vi følger opp barna i den forstand at vi er veldig opptatt av å snakke mye med de, forklare hvordan ting er, lære de mest mulig. Opptatt av familiesamhold, lære de om god hygiene og god oppdragelse. Opptatt av å ta de med ut på opplevelser som ikke trenger å koste flesk. Opptatt av å gi de all kjærlighet og trygghet de kan få. Forteller de at du er god nok akkurat som du er.

 

Anonymous poster hash: 64f3a...835

 

 

Enig med deg der, man må ikke være fotballtrener og FAU for å følge opp og være der for barna sine. Jeg kommer aldri til å gjøre noen av de delene uansett om jeg har 1 barn eller 5 barn. Man kan være en fantastisk foreldre uten å ta på seg slikt ekstra ansvar.

 

Vi har forresten 2 barn, og vil nok få to til etter hvert.

 

Anonymous poster hash: ecd99...a12

[Anonym bruker]

Jeg kjenner to alenemødre, der begge har fire barn hver og alle barna er under 7-8år. De er flinke med barna, men de har nok egentlig ikke økonomi til å ha så mange barn (antar jeg, siden ingen av dem har jobb) og de leier leilighet.

 

Personlig ville jeg nok kjøpt meg bolig og hatt jobb først, men så er jo ikke alle barn planlagte. Avogtil må man bare gjøre det beste ut av det.

Anonymous poster hash: ecd99...a12

[Anonym bruker]

Har et vennepar som har fått 4 barn på 7 år, og de er 26 og 28...
De er utrolig flinke med barna sine, og de har en kjempefin familiedynamikk med mye kjærlighet, lite "kjefting" og veldig høflige barn. Meeeen huset ser ikke ut! Det er et hus som må sees for å skjønne nøyaktig hvor fælt det er. Når jeg er på besøk får jeg en følelse av at alt er klissete, på en måte Badet er stappfullt av skitne klær og håndklær, vasken og speilet på badet er dusjet av sprut fra tannpuss (spyyy!), bremsespor i do, katten går på spisebordet og kjøkkenbenken, og barnerommene er BOMBA! Ungenes klær er arvet ned fra eldstemann, og fra søskenbarn. En nær venninne har barn i samme klasse som eldstemann, og i barnehage som nesteldste - hun sier at det er kjent i barnehagen at dette er hyggelige barn, men at de ofte blir sett på som de "skitne" barna. Det vil si at ungene ofte kommer i skitne klær med flekker, uvasket hår osv. Jeg var til middag der en fredag ettermiddag/kveld for et par uker siden, og tre av fire unger var fortsatt i pysj fra morgenen, dekket av syltetøy og maling.
Men selv om hygienen tydeligvis har sklidd ut, så klarer jeg ikke tenke at foreldrene gjør en dårlig jobb, for ungene er noen av de hyggeligste og høfligste jeg kjenner. Og familien er en slik som kan gå ut klokken 9 en lørdag morgen - leke, grille, gå tur, gjøre så mye sunt sammen - og ikke komme inn igjen før det er leggetid. Det er en flott og sunn familie med et litt løssluppent forhold til personlig hygiene og husarbeid...

Anonymous poster hash: e098e...71f