jeg hater å legge 2åringen :(

[Anonym bruker]

Gi meg styrke !!! Synger og har våre faste rutiner. Hun gråter med en gang jeg går ut av rommet. Er helt hysterisk. Orker snart ikke mer, ber mannen legge henne så står jeg opp med henne hver dag resten av livet.

 

Noen gode leggeråd??

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

[Anonym bruker]

I know the feeling!

Vært der og er der igjen dessverre, eneste positive nå er at jeg vet det går over. Min tidligere umulige håpefulle legger seg nå som en engel etter en sang eller to så satser alle kort på at minste arvingen følger samme sporet til slutt....

 

Så mitt råd er dessverre bare hang in there, og for all del, finn en metode som funker for dere enten det er å gå inn og ut eller sitte der.

 

Anonymous poster hash: 6d179...bc3

[Anonym bruker]

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

Håper å unngå å måtte sitte der i timevis

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

I know the feeling!

Vært der og er der igjen dessverre, eneste positive nå er at jeg vet det går over. Min tidligere umulige håpefulle legger seg nå som en engel etter en sang eller to så satser alle kort på at minste arvingen følger samme sporet til slutt....

 

Så mitt råd er dessverre bare hang in there, og for all del, finn en metode som funker for dere enten det er å gå inn og ut eller sitte der.

 

Anonymous poster hash: 6d179...bc3

Føler det kommer til å bli verre når hun bytter til vanlig seng. Nå kommer hun seg jo ikke ut av senga, takk gud.

 

Godt å høre at det er normalt. Skal holde ut

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

 

I know the feeling!

Vært der og er der igjen dessverre, eneste positive nå er at jeg vet det går over. Min tidligere umulige håpefulle legger seg nå som en engel etter en sang eller to så satser alle kort på at minste arvingen følger samme sporet til slutt....

 

Så mitt råd er dessverre bare hang in there, og for all del, finn en metode som funker for dere enten det er å gå inn og ut eller sitte der.

 

Anonymous poster hash: 6d179...bc3

Føler det kommer til å bli verre når hun bytter til vanlig seng. Nå kommer hun seg jo ikke ut av senga, takk gud.

 

Godt å høre at det er normalt. Skal holde ut

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

 

Må du bytte seng nå da?

Her ventet vi til 3 årsdagen hans.

 

Anonymous poster hash: 4709b...c9e

[Anonym bruker]

 

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

Håper å unngå å måtte sitte der i timevis

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

 

 

Må du sitter der i timesvis hvis du blir der til hun sovner? Eller har du ikke prøvd? I såfall vil jeg anbefale å prøve, her tok det 5 minutter. Da han var 3,5 begynte jeg gradvis å fjerne meg fra rommet før han sovnet, og etter et par uker kunne jeg synge en nattasang og gå opp i stua mens han var våken uten protester.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

[Anonym bruker]

Og ikke ta sorgene på forskudd, min gutt har enda ikke gått ut av senga (stor seng) etter at han har blitt lagt, så ikke alle gjør det. Tror ikke det har falt ham inn.

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

[Anonym bruker]

 

 

 

I know the feeling!

Vært der og er der igjen dessverre, eneste positive nå er at jeg vet det går over. Min tidligere umulige håpefulle legger seg nå som en engel etter en sang eller to så satser alle kort på at minste arvingen følger samme sporet til slutt....

 

Så mitt råd er dessverre bare hang in there, og for all del, finn en metode som funker for dere enten det er å gå inn og ut eller sitte der.

 

Anonymous poster hash: 6d179...bc3

Føler det kommer til å bli verre når hun bytter til vanlig seng. Nå kommer hun seg jo ikke ut av senga, takk gud.

 

Godt å høre at det er normalt. Skal holde ut

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

Må du bytte seng nå da?

Her ventet vi til 3 årsdagen hans.

 

Anonymous poster hash: 4709b...c9e

Nei bytter ikke før vi må, venter gjerne til hun blir 6 😂 Hun sover i sovepose så hun greier ikke klatre ut, har visst blitt avhengig av den posen så hun vil ikke sove uten. Dvs ingen klatring ut av senga på lenge

 

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

Håper å unngå å måtte sitte der i timevis

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

Må du sitter der i timesvis hvis du blir der til hun sovner? Eller har du ikke prøvd? I såfall vil jeg anbefale å prøve, her tok det 5 minutter. Da han var 3,5 begynte jeg gradvis å fjerne meg fra rommet før han sovnet, og etter et par uker kunne jeg synge en nattasang og gå opp i stua mens han var våken uten protester.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Har ikke prøvd nei, men leggingen tar laaaang tid. Så tror det blir langvarig til å begynne med.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

 

 

 

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

Håper å unngå å måtte sitte der i timevis

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

Må du sitter der i timesvis hvis du blir der til hun sovner? Eller har du ikke prøvd? I såfall vil jeg anbefale å prøve, her tok det 5 minutter. Da han var 3,5 begynte jeg gradvis å fjerne meg fra rommet før han sovnet, og etter et par uker kunne jeg synge en nattasang og gå opp i stua mens han var våken uten protester.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Vi gjør det hvet kveld, er på rommet til han sovner for hvis ikke hyyyyyyler han. Han er 1,5 år. Det tar 1-2 timer, ikke 5 min. Å legge han senere eller tidligere hjelper ikke.

 

Anonymous poster hash: e45cc...4d2

[Anonym bruker]

 

Og ikke ta sorgene på forskudd, min gutt har enda ikke gått ut av senga (stor seng) etter at han har blitt lagt, så ikke alle gjør det. Tror ikke det har falt ham inn.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Wow, flinke gutten krysser fingrene her også!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Vi sitter inne med henne til hun sover. Vår er 3,5... Nå tar det iallefall bare inntil en time, tidligere har det tatt hele kvelden.

 

Anonymous poster hash: 27624...bfb

Håper å unngå å måtte sitte der i timevis

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

Må du sitter der i timesvis hvis du blir der til hun sovner? Eller har du ikke prøvd? I såfall vil jeg anbefale å prøve, her tok det 5 minutter. Da han var 3,5 begynte jeg gradvis å fjerne meg fra rommet før han sovnet, og etter et par uker kunne jeg synge en nattasang og gå opp i stua mens han var våken uten protester.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Vi gjør det hvet kveld, er på rommet til han sovner for hvis ikke hyyyyyyler han. Han er 1,5 år. Det tar 1-2 timer, ikke 5 min. Å legge han senere eller tidligere hjelper ikke.

 

Anonymous poster hash: e45cc...4d2

 

Vi har også prøvd å legge senere og tidligere men til ingen nytte.

 

 

Anonymous poster hash: 1268c...153

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom den runden der. Ikke noe gøy når det står på. Vi er på rommet til hun sovner nå (er 2,5 år) men det går fort. Jeg går om hun tuller, så stort sett går det greit. Eldste var også slik, men nå som seksåring sovner han greit og vi kan gå ut av rommet. Det var vel i tre til fireårs alderen at dette gikk fint. Så satser på at det ikke er så lenge til minste synes det går bra at vi går. Vi har brukt "metoden" at vi beveger oss ut av rommet, eller jeg (som er foretrukket ved legging). Og håper snart at jeg er ute av døra, men det er en liten vei å gå når hun helst vil holde hånda 😉

 

Anonymous poster hash: 2be6b...1d3

[Violeta]

Jeg har hatt det sånn med minstemann i to år nå. De siste ukene har jeg kunne gått ut før han har sovnet, og han sovner selv. En helt ny verden! Fra flere timer til 10 min Har ikke gjort noe spesielt heller, men vært der for han når han har hatt behov. Behovet har tydeligvis endret seg, han har blitt mer trygg i senga og sovner selv. Slitsomt når det står på, men hos oss gikk det hvertfall over av seg selv

[Anonym bruker]

Vi har vært gjennom akkurat det samme med toåringen vår. Vi satt i timesvis inne på rommet, prøvde vi å gå hylskrek hun. Vi bytta seng, og det hjalp veldig. Først så lå vi sammen med henne til hun sovnet. Dette er mye bedre enn å sitte på en stol og vente, samt at det hendte at man fikk seg en liten høneblund selv 😊 Så gikk vi ut av rommet, men sitter så hun ser oss. Nå kan vi ordne med andre ting, men hender jo så klart at hun står opp og kommer ut til oss, men da er det bare å følge tilbake. Heller det enn en unge som hylskriker hvis man ikke sitter der. Og hun går inn til oss om natta, noe som er helt greit. Dette har gjort at vi stort sett har fine kvelder og får sovet på natta, noe som vi ikke hadde eller fikk gjort så mye av før. Så mitt tips, prøv å bytte seng og ligg sammen med henne. Lykke til 😊

 

Anonymous poster hash: c5b38...4ba

[Anonym bruker]

 

 

 

I know the feeling!

Vært der og er der igjen dessverre, eneste positive nå er at jeg vet det går over. Min tidligere umulige håpefulle legger seg nå som en engel etter en sang eller to så satser alle kort på at minste arvingen følger samme sporet til slutt....

Så mitt råd er dessverre bare hang in there, og for all del, finn en metode som funker for dere enten det er å gå inn og ut eller sitte der.Anonymous poster hash: 6d179...bc3

Føler det kommer til å bli verre når hun bytter til vanlig seng. Nå kommer hun seg jo ikke ut av senga, takk gud.

Godt å høre at det er normalt. Skal holde ut Anonymous poster hash: 1268c...153

Må du bytte seng nå da?

Her ventet vi til 3 årsdagen hans.Anonymous poster hash: 4709b...c9e

Nei bytter ikke før vi må, venter gjerne til hun blir 6 Hun sover i sovepose så hun greier ikke klatre ut, har visst blitt avhengig av den posen så hun vil ikke sove uten. Dvs ingen klatring ut av senga på lenge Anonymous poster hash: 1268c...153

Ikke vær så ikker på det, 2-åringen klarte fint å hippe ned fra sengen og gå sin vei med sovepose på. Han så ut som et lite spøkelse, veldig søtt i grunn.

 

Vi satt i døren og så morske ut frem til han roet seg ned. Eneste som funket, det tok sin tid i begynnelsen, men gradvis tok det stadig kortere tid før han fant roen. Til slutt kunne vi bare si god natt og sette oss i stuen ved siden av rommet hans, surfet stille i sofaen og lukket ikke døren før han hadde sovnet. Vi hadde et lite tilbakefall når han, men da var det bare p sette seg i døren igjen.

 

Anonymous poster hash: f454e...2c8

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

Anonymous poster hash: fda48...28d

[Anonym bruker]

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

 

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

[Anonym bruker]

 

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

 

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

 

 

Joda, og om 3-4 år og ungen skal begynne på skolen så har han/hun fått diagnosen "høysensitiv". Vi er alle unike...

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

[Anonym bruker]

 

 

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

 

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

 

 

Joda, og om 3-4 år og ungen skal begynne på skolen så har han/hun fått diagnosen "høysensitiv". Vi er alle unike...

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

 

Haha javisst... Det du beskriver fungerer utmerket på min gutt på 3,5 år nå, men det fungerte på ingen måte da han var 2. Han er for øvrig hverken usikker eller høysensitiv.

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Joda, og om 3-4 år og ungen skal begynne på skolen så har han/hun fått diagnosen "høysensitiv". Vi er alle unike...

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

Eeeh du. Høysensitivitet er ikke en diagnose:-p Det er et personlighetstrekk.

 

Så jo, barn er forskjellige. Forskjellig personlighet har du sikkert hørt om..

 

 

Anonymous poster hash: 473af...b42

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

Joda, og om 3-4 år og ungen skal begynne på skolen så har han/hun fått diagnosen "høysensitiv". Vi er alle unike...

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

Eeeh du. Høysensitivitet er ikke en diagnose:-p Det er et personlighetstrekk.

 

Så jo, barn er forskjellige. Forskjellig personlighet har du sikkert hørt om..

 

 

Anonymous poster hash: 473af...b42

 

 

Ja, se der - du har googlet det allerede! Prøv å google "anførselstegn" også 

 

Det jeg mener er at barn er ikke SÅ forskjellige at man skal behøve å sitte i flere timer for å få de til å sovne. Da trenger man eventuelt hjelp for å få på plass rutiner som fungerer. Med mindre man ønsker å ha det sånn, og det virket det ikke som om HI hadde.

 

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

[Anonym bruker]

 

 

 

Unnskyld at jeg er så direkte, men som dere diller med ungene...ikke rart de blir usikre. Når de er så store som 2 år er det en ting som hjelper, syng en sang, slukk lyset og god natt. Sett døra åpen så hun hører dere prate (litt lyd av en eller annen slag, TV, radio, romster litt på kjøkkenet etc). Gå jevnlig innom slik at hun vet at dere er der, men ikke sitt ved siden av og syng og dull når det er natta. Dette skjønner de kjapt altså.

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

 

Du har ikke fått med deg at barn er forskjellige du eller?

 

Anonymous poster hash: ada2c...8ee

 

 

Joda, og om 3-4 år og ungen skal begynne på skolen så har han/hun fått diagnosen "høysensitiv". Vi er alle unike...

 

Anonymous poster hash: fda48...28d

 

Fnis, jeg tenkte det du sa, men turte ikke skrive det..;-)

 

Anonymous poster hash: 8b347...63c

[Tired mama]

Åh herre min gud, jeg kjenner meg igjen!

 

Har tre barn som nå er 9, 6 og 3 år. De har alle vært gjennom sånne vanskelige perioder! Så man kan vel si at jeg har holdt på med den legge-terroren i 9 år!

 

Men nå har vi heldigvis sluppet det i noen måneders tid. De har heldigvis blitt så store at de ikke lenger krever det og det og det ved legging.

 

Just hang in there, det BLIR bedre! :-)