Hjelpes, det holder hardt å ikke blande seg!

[overlord]

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

 

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

 

Det hun sa.

 

 

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

 

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

 

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

[Anonym bruker]

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

 

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

 

Det hun sa.

 

 

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

 

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

 

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

 

 

Det er ikke alle slike tilfeller som er mors feil fordi hun ikke lot far slippe til i starten. Jeg lot far slippe til jeg, gikk mer enn gjenre og la meg om morgenen etter å ha ammet hele natten. Men når jeg da våknet av at han brølte(!) "JAMMEN HVA ER DET DU VIL DA!" til babyen, så ga jeg opp det rimelig fort.

 

Anonymous poster hash: cb253...efc

[Gjest Antarctica]

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

 

Det hun sa.

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

 

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

 

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

Får jo håpe det, men hos en del mennesker stemmer det ikke at "mor skulle ha latt far slippe til i starten." Noen fedre er så lite oppmerksomme at de like godt kunne ha vært døvblinde. Deres mangel på verktøy/fortolkningsevne når det gjelder et umælende spebarn er på grensen til helsefarlig. Mor ser det med en gang, og tar på seg ansvaret. Og ber en stille bønn om at det blir bedre når ungene kan snakke og fortelle om sine behov....

 

Edit: jeg ser nå at hun over her har en sånn far til sitt barn... Det er slike jeg sikter til.

Endret 15. mars 2015 av Pashla&pashlingene

[overlord]

 

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det hun sa.

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

 

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

 

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

Får jo håpe det, men hos en del mennesker stemmer det ikke at "mor skulle ha latt far slippe til i starten." Noen fedre er så lite oppmerksomme at de like godt kunne ha vært døvblinde. Deres mangel på verktøy/fortolkningsevne når det gjelder et umælende spebarn er på grensen til helsefarlig. Mor ser det med en gang, og tar på seg ansvaret. Og ber en stille bønn om at det blir bedre når ungene kan snakke og fortelle om sine behov....

 

Edit: jeg ser nå at hun over her har en sånn far til sitt barn... Det er slike jeg sikter til.

 

 

Men det er jo noen mødre også!

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

 

Det hun sa.

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

Får jo håpe det, men hos en del mennesker stemmer det ikke at "mor skulle ha latt far slippe til i starten." Noen fedre er så lite oppmerksomme at de like godt kunne ha vært døvblinde. Deres mangel på verktøy/fortolkningsevne når det gjelder et umælende spebarn er på grensen til helsefarlig. Mor ser det med en gang, og tar på seg ansvaret. Og ber en stille bønn om at det blir bedre når ungene kan snakke og fortelle om sine behov....

Edit: jeg ser nå at hun over her har en sånn far til sitt barn... Det er slike jeg sikter til.

 

Men det er jo noen mødre også!

Det påstås, men jeg kjenner det altså bare fra litteraturen... (Og da er det ofte barnevernet som kommer og erstatter henne, ikke far...)

 

Trodde aldri jeg skulle si dette høyt, men: det er som om mødrene får en annen intuisjon gjennom svangerskap, barseltid og amming. De har mer kontakt, følger ungene med blikket hele tida, de er oppslukt av babyen og lærer dem å kjenne på en annen måte. Fedrene kjeder seg ofte litt i starten og faller litt av lasset. Men det er da for pokker et valg!

[Anonym bruker]

 

haha mannen din tar iallefall ungen med seg. mannen min har vært ute med elsdtemann alene 1 gang, og det var da jeg var høygravid med tvillinger kun dager før planlagt ks med dem. alle 3 har han aldri med seg. kunne dødd for 1 time eller 2 for meg selv.....

 

Anonymous poster hash: 3572f...b14

Herregud! Nå ble jeg sjokka!!!

 

Mannen her har alle tre alene flere ganger i uka (fra 5 år og nedover).

 

Anonymous poster hash: 6b6d8...5ec

[Dama på bygda]

Haha, hovedinnlegget kunne vært meg. Altså at jeg er som far. Jeg kan komme med slike innfall til upassende tider, mens mannen har mye mer struktur i hverdagen enn meg. Men her funker det som at den som bøller til hele leggetida meg slike påfunn tar resten av kvelden også ved evt spetakkel ved legging. Ikke så mye å diskutere.

 

Skal sies at jeg jobber mye kvelder til tider så mannen er mye mer alene med ungene enn meg jamt over. Neste mnd fyller de 1 år og eldre er 2,5 år. Så når han er hjemme funker alt, når jeg fikser alt er det mer kaos. Men vi er et kanonbra team sammen☺

 

Idag sov jeg lenge, så tok han med seg unger, katta og hunden ut i hagen for hagearbeid.

[Anonym bruker]

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

 

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det er å dra det veldig langt å påstå at mannen til HI ikke eier empati overfor barnet sitt (hvis jeg forsto deg riktig?).

Det som skjedde var da ingen krise, selv om jeg ikke ville ha gjort det slik. Mannen til HI var veldig tilstedet med barnet, "problemet" var at ting drøyde. Far lot seg distrahere og var ikke 100 % obs på tida. Allikevel, barnet var i seng i rimelighetens tid. Barn er ikke laget av dopapir, de tåler impulshandlinger og sene kvelder innimellom!!

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f10df...203

[Gjest Antarctica]

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det er å dra det veldig langt å påstå at mannen til HI ikke eier empati overfor barnet sitt (hvis jeg forsto deg riktig?).

Det som skjedde var da ingen krise, selv om jeg ikke ville ha gjort det slik. Mannen til HI var veldig tilstedet med barnet, "problemet" var at ting drøyde. Far lot seg distrahere og var ikke 100 % obs på tida. Allikevel, barnet var i seng i rimelighetens tid. Barn er ikke laget av dopapir, de tåler impulshandlinger og sene kvelder innimellom!!Anonymous poster hash: f10df...203

Det er å dra det veldig langt å påstå at det var det jeg sa.

[Anonym bruker]

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det er å dra det veldig langt å påstå at mannen til HI ikke eier empati overfor barnet sitt (hvis jeg forsto deg riktig?).

Det som skjedde var da ingen krise, selv om jeg ikke ville ha gjort det slik. Mannen til HI var veldig tilstedet med barnet, "problemet" var at ting drøyde. Far lot seg distrahere og var ikke 100 % obs på tida. Allikevel, barnet var i seng i rimelighetens tid. Barn er ikke laget av dopapir, de tåler impulshandlinger og sene kvelder innimellom!!Anonymous poster hash: f10df...203

Det er å dra det veldig langt å påstå at det var det jeg sa.

Det var derfor jeg slang på "hvis jeg forsto deg riktig?". Da gjorde jeg altså ikke det.

Hva mente du egentlig med at pappaen ikke klarte å lese barnet riktig?

 

 

 

Anonymous poster hash: f10df...203

[Iiiiik]

 

 

Sier rett og slett nei til slikt, iallefall så lenge de ikke kommer seg ut av huset umiddelbart. Vet hvor umulige ungene blir av å legge seg senere enn vanlig.

Sier du nei til mannen din når han vil ta med seg ungene? Om ungene blir umulige av å bryte rutinen, så vet vel mannen din også det? Har du for vane å overstyre voksne folk?

 

 

Anonymous poster hash: 7bef2...554

Det er ikke meg du har svart, men ja, jeg overstyrer mannen min på slike ting ja. Han er også sånn som kan finne på å syns det er lurt å besøke mora si når klokka er 17.15 og minsten begynner med kveldsmat klokka 18. Jeg syns det er tøysete og styrete og stressende, og sier gang på gang at ting tar alltid lengre tid enn han tror. Neida, sier han, gang på gang. Og gang på gang kommer de for sent hjem og gang på gang blir minsten overtrøtt. Det er faktisk noen voksne folk som ikke klarer å huske og sette ting i sammenheng, og da bestemmer jeg. Basta.

 

Anonymous poster hash: 78c2d...833

 

Oj, det hadde jeg blitt 100% sprø av rett og slett. Da bestemmer jeg. Basta. Det hadde ikke funket her. Ikke i noen retninger. 

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det er å dra det veldig langt å påstå at mannen til HI ikke eier empati overfor barnet sitt (hvis jeg forsto deg riktig?).

Det som skjedde var da ingen krise, selv om jeg ikke ville ha gjort det slik. Mannen til HI var veldig tilstedet med barnet, "problemet" var at ting drøyde. Far lot seg distrahere og var ikke 100 % obs på tida. Allikevel, barnet var i seng i rimelighetens tid. Barn er ikke laget av dopapir, de tåler impulshandlinger og sene kvelder innimellom!!Anonymous poster hash: f10df...203

Det er å dra det veldig langt å påstå at det var det jeg sa.

Det var derfor jeg slang på "hvis jeg forsto deg riktig?". Da gjorde jeg altså ikke det.

Hva mente du egentlig med at pappaen ikke klarte å lese barnet riktig?Anonymous poster hash: f10df...203

Jeg kommenterte ikke hovedinnlegget. Les hele tråden og se om min reaksjon gir mer mening da.

[Iiiiik]

 

Men det hadde jo ofte far klart dersom han hadde fått slippe til fra starten. Jeg ser selv at jeg har feilet på det området ved å ta styringen helt fra vi fikk barn.

 

Jeg har derimot venninner som har klart å leve med at ungene går i rosa bukse og oransje genser og er bustete på håret. De er mer likestilte i forhold til omsorg for ungene enn det kontrollfriker som meg.

 

Når ungene nå begynner å bli større er vi mye mer likestilte. Snart satser jeg på at vi er like gode

 

Jeg har snakket om dette med venninner - kloke damer som har barn med kloke menn, men som allikevel legger frem klær for at det skal bli "riktig" og som ikke klarer å være borte fra hjemmet fordi han roter til hennes rutiner. Da kan man rett og slett ikke etter fire år eksplodere og si at man aldri får fri og at han for faen ikke tar ansvar for noen ting. 

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Oj.

Først LO jeg, for dette var på en måte litt komisk lesning, og så ble jeg oppmerksom på den andre siden av det. Og da er det nesten litt skummel lesning.

Voksne menn - som har så lite, hva skal man kalle det, empati er det vel egentlig? at de ikke klarer å "lese" ungene sine og ta valg som er gode for barnet. Så må mamma inn og oversette. Er det ikke egentlig bare trist?

Og så får vi situasjonen der et par skal skilles, og der både far og familievernkontoret forteller hvilken fantastisk omsorgsperson far er, for mor er bare så kontrollfrik, må vite. Hvis hun "slipper taket" litt, så går det nok så fint, så fint. Det vil bli kjempebra for alle med 50/50 og delt bosted. Men mor sitter der og kjenner på det utskjelte mammahjertet sitt at dette, det blir IKKE bra for den lille (eller de små), som pappaen ikke klarer med, ikke klarer å tolke, så han ikke klarer å oppfylle basalbehovene deres engang....

Det er å dra det veldig langt å påstå at mannen til HI ikke eier empati overfor barnet sitt (hvis jeg forsto deg riktig?).

Det som skjedde var da ingen krise, selv om jeg ikke ville ha gjort det slik. Mannen til HI var veldig tilstedet med barnet, "problemet" var at ting drøyde. Far lot seg distrahere og var ikke 100 % obs på tida. Allikevel, barnet var i seng i rimelighetens tid. Barn er ikke laget av dopapir, de tåler impulshandlinger og sene kvelder innimellom!!Anonymous poster hash: f10df...203

Det er å dra det veldig langt å påstå at det var det jeg sa.

Det var derfor jeg slang på "hvis jeg forsto deg riktig?". Da gjorde jeg altså ikke det.

Hva mente du egentlig med at pappaen ikke klarte å lese barnet riktig?Anonymous poster hash: f10df...203

Jeg kommenterte ikke hovedinnlegget. Les hele tråden og se om min reaksjon gir mer mening da.

Jeg har lest hele tråden, men trodde likevel du kommenterte HI.

Beklager, jeg misforsto!

 

 

 

Anonymous poster hash: f10df...203