Sende 3,5 åringen 50 mil med bil? Hysterisk?

[Anonym bruker]

Min datters bestemor har flyttet 50 mil unna for 6 mnd siden. De hadde et veldig godt forhold, så det var veldig trist å gå fra nesten daglig kontakt til å bare ha sett henne 1 gang på denne tiden. Min mor ønsker selfølgelig å treffe oss oftere, men jobb og penger tillater ikke det nå.

 

Nå har min mor lyst å hente min datter med bil, sammen med hennes mann. Men jeg kjenner at jeg er livredd for å sende henne med bil så langt. Redd for hva som kan skje... Finnes mange idioter på veien, i tillegg til at man selv kan være uheldig. Men samtidig kommer jeg jo sikkert til å bekymre meg for dette frem til jeg dør, så jeg vet ikke om jeg er en overbeskyttende hønemor? Hun må jo kjøres hjem igjen også.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 65b8d...c49

[Anonym bruker]

Sånn kan du jo ikke tenke. Du skal jo være moren hennes livet ut. Har du henne aldri i bil selv?

 

Anonymous poster hash: 00450...771

[Anonym bruker]

Jo, daglig. Men 50 mil er jo ganske langt, mange dårlige veier på strekninga. Masse tungtransport underveis... Jeg er sikkert overhysterisk og skjønner jo at jeg ikke kan nekte henne å reise bort frem til hun er 18! Huff:p

 

Anonymous poster hash: 65b8d...c49

[Anonym bruker]

Ja, du er hysterisk!

Anonymous poster hash: 5761a...949

[Anonym bruker]

Å kjære. Ungen din kommer til å bli en pyse.

 

Anonymous poster hash: 8d097...bfa

[Anonym bruker]

Vi kjørte ca 30 mil i går med en ettåring, gikk fint det. Men en lang tur. Han har kjørt den veien før, første gang var han 2 mnd. Men ville ikke gjort det så ofte.

 

Anonymous poster hash: 6ec03...1c9

[skinnfilla]

Hvis du skal tenke sånn, vil du bli gal!

Jada, det er en lang biltur, men det finnes jo trafikkgalninger på korte strekninger også

[Anonym bruker]

Du er hysterisk. Jeg skjønner bekymringen, men er det ikke sånn vi mødre er laget da? Send henne avgårde om barnet ønsker det, tenk så koselig og gøy hun vil få det  

Anonymous poster hash: 068f9...df1

[Anonym bruker]

Ja, du er hysterisk.

Men går det ikke fly? Det er jo litt mer behagelig for barnet.

 

Anonymous poster hash: a49f5...c1c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt jeg, jeg tenker også sånn og vet at flere av mine kollegaer ikke lar barna kjøre lange strekninger (type Oslo-Bergen)med besteforeldre. Det er nok litt hysterisk, for det går jo som oftest bra, men vi jobber i forsikring og har nok en "yrkesskade" når det kommer til risikotankegang.

 

Men du må veie hennes glede over å få være sammen med bestemor med dine nerver for noe som aller mest sannsynlig vil gå helt fint:-)

 

Anonymous poster hash: d2a6d...397

[Anonym bruker]

Send henne avgårde!! :-)

Anonymous poster hash: fe9ae...93c

[Anonym bruker]

Ja du er hysterisk. Der er større sjans for hun kommer til skade om hun blir hjemme da de fleste ulykker skjer i hjemmet.

 

Med mindre du vet personen som skal kjøre ikke er skikket så send henne avgårde.

Anonymous poster hash: 3210c...f75

[Anonym bruker]

Takk for svar, nesten godt å lese at jeg er hysterisk. 😉 ja, jeg kan jo ikke ta ifra henne denne gleden over å dra på en liten ferie til bestemor. Fly blir for dyrt, dessverre og tog er uaktuelt grunnet min mors rygg. Nei, jeg må nok svelge en stor kamel, så får jeg heller holde pusten i 7 timer til de er fremme!

 

Anonymous poster hash: 65b8d...c49

[Anonym bruker]

Vet du, jeg er veldig lik deg. Livredd for at det skal skje noe med ungene i trafikken. Jeg får angstanfall av å tenke på at ungene sitter på med andre, for da har jeg ikke kontroll. Men samtidig liker jeg ikke å kjøre med dem selv heller, for jeg har jo ikke kontroll på de andre trafikkantene

 

Men jeg jobber daglig med å utfordre meg selv. Prøv å tenke at moren din er like glad i datteren din som du er og hun ville aldri utsatt henne for unødig fare. Og det kan jo like gjerne skje en ulykke 500m ned i gata for deg, så lengden på reiseveien er heller ikke avgjørende.

 

Jeg skjønner frykten din, men ungene skal være på veien både med og uten oss i mange år framover så vi må nok bare lære oss å slippe kontrollen

 

Anonymous poster hash: b3c70...276

[justme76]

Vet du sånn er min søster også. Hun har fullstendig angst for å sende barna i bil med andre. Det er en reel angst som må jobbes med. Det ødelegger for mye moro for barna. Så prøv å legg angsten til side å tenk på hvor gøy dette vil Være for henne.

[Anonym bruker]

Vi flytta 50 mil bort fra foreldrene våre da vi fikk vår første. Det første året hennes kjørte vi hjem på besøk 6 ganger. Det var lang tur, og det tok mange timer og mange stopp på veien med baby. Det var slitsomt. Men det falt meg faktisk aldri inn at det var noe mer farlig enn å kjøre til og fra butikken.

 

Anonymous poster hash: e1156...edf

[Anonym bruker]

Hvorfor er tog uaktuelt pga ryggen? Må være enklere å kunne bevege på seg og gå litt innimellom enn å sitte fastspent i bilen?

 

Bare lurer! :-)

 

Anonymous poster hash: a3c39...de8

[februarprins2013]

ganske hysterisk ja

[Anonym bruker]

Vi kjører så mange mil flere ganger i året for å besøke familie på andre siden av landet. Man kan jo ikke tenke slik, ellers hadde man jo aldri kommet seg noe sted. Da hadde aldri mannen min sett familien sin. Jeg forstår at du er redd for at noe skal skje jenta di, men du blir gal hvis du går rundt og tenker slik, for noe kan jo skje overalt når som helst. Tenk heller på hvor koselig det blir for datteren din.

Anonymous poster hash: 8ab71...675

[Anonym bruker]

Hvorfor er tog uaktuelt pga ryggen? Må være enklere å kunne bevege på seg og gå litt innimellom enn å sitte fastspent i bilen?

 

Bare lurer! :-)

 

Anonymous poster hash: a3c39...de8

Plages med rygg og nakke, spesielt etter en bilulykke. På toget(agendaen spesielt) er det ikke så behagelig og er avhengig av å justere stolen en god del, som ikke går på et tog kontra bilstol. Også ikke så gode muligheter for pause/strekke på seg når man tar toget.

 

Men ser jo nå at jeg er visst veldig hysterisk🙈

 

 

 

Anonymous poster hash: 65b8d...c49

[Anonym bruker]

Du er nok litt vel hysterisk her! Jeg hadde gladelig sendt barna avgårde, og 50 mil i bil går bare godt!

Selv kjørte vi 75 mil på torsdag, og skal kjøre samme strekningen tilbake på mandag med 3 små (to på 2 år og ei på 5 år). Brukte ca. 12 timer med stopp. Er mange ekle svinger og dårlige veier (nord-norge), men vi kan ikke la det stoppe oss å leve heller. Noen sjanser må man ta. Jeg ville ikke hatt problemer med å sende mine avgårde med min mor, stoler såpass på henne at hun kjører trygt. Uhell kan skje, men de små turene er nesten med skumle enn de lange sies det. 

Tenk så artig for jenta di å få være alene sammen med mormor noen dager! Tror de kommer til å kose seg mye alle sammen! Synes moren din er veldig snill som tilbyr seg å gjøre dette for å tilbringe litt tid med barnebarnet!

Anonymous poster hash: 01493...1d3

[Gjest Antarctica]

Oj.

Bobleplast, anyone?

[Anonym bruker]

Oj.

Bobleplast, anyone?

Tøffingen.

 

Anonymous poster hash: d2a6d...397

[Anonym bruker]

Oj.

Bobleplast, anyone?

Absolutt ikke. Sender gladelig ungen min opp i trær for å klatre o.l, er ikke redd for knall og fall. Ei heller hysterisk hvis hun får et bitt eller 10 i bhg. Men det går nok på at jeg har angst for at noe fælt skal skje i trafikken, da jeg har fått hele bilen min ødelagt at en trailer som dosa inn i siden på bilen min. På den sia dattra mi egentlig kunne ha sittet, men hun var ikke med. Gudskjelov. Er generelt redd på langkjøringer for at det skal skje noe. Skjønner jo at jeg er hysterisk, det skrev jeg jo selv i innlegget. Trengte bare å høre HVOR hysterisk jeg er slik at jeg skjønner at jeg må skjerpe meg!;-)

 

 

 

Anonymous poster hash: 65b8d...c49

[Sint naken biltyv]

Vet du, jeg er veldig lik deg. Livredd for at det skal skje noe med ungene i trafikken. Jeg får angstanfall av å tenke på at ungene sitter på med andre, for da har jeg ikke kontroll. Men samtidig liker jeg ikke å kjøre med dem selv heller, for jeg har jo ikke kontroll på de andre trafikkantene

 

Men jeg jobber daglig med å utfordre meg selv. Prøv å tenke at moren din er like glad i datteren din som du er og hun ville aldri utsatt henne for unødig fare. Og det kan jo like gjerne skje en ulykke 500m ned i gata for deg, så lengden på reiseveien er heller ikke avgjørende.

 

Jeg skjønner frykten din, men ungene skal være på veien både med og uten oss i mange år framover så vi må nok bare lære oss å slippe kontrollen

 

Anonymous poster hash: b3c70...276

Men tror du at du er så mye bedre til å kjøre bil enn andre siden du ikke vil de skal kjøre med andre enn deg? Du burde ikke kjøre med de selv heller for du har null kontroll på andre i trafikken.

 

Til HI: Ja du er hysterisk og du frarøvet din datter en fin opplevelse