Min mor leste dagboken min da jeg var tenåring

[Twintipp og himmelblå]

Det gjorde sikkert moren min og, og jeg har ikke ofret det en tanke!

Hun reddet meg faktisk fra en voldtektsforbryter.

 

Ikke meningen å virke frekk, men jeg tenker umiddelbart at du enten må ha vært svært skjermet for livets brutale realiteter, eller ha skrevet noe ekstraordinært prekært og nummeret inntil at du tenner på dyresex på bakgrunn av dine reaksjoner?

[Anonym bruker]

 

 

Og jeg klarer fortsatt ikke å tilgi henne. Jeg føler meg avkladd, misbrukt og naken pga dette. Føler det som et enormt svik. Hun fikk del i mine innerste tanker. Hvordan komme over dette? Jeg er nå 35...Anonymous poster hash: 5fbcb...870

Du har tydeligvis ikke vært borti så mye i ditt liv skjønner jeg..Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep hele barndommen min - DET er misbrukForeldrene mine valgte å overse det som skjedde, noe som gjorde at overgrepene kunne fortsette - DET er et enormt svik.Og dette har jeg faktisk kommet over.. Get a life!Anonymous poster hash: f5aee...d5e

Trasig å høre, jeg ble selv misbrukt. Så ja, HI's krenkelse er vel kanskje en bagatell. Men blir litt sånn å si f.eks (setter det på spissen nå) "Jeg ble misbrukt av onkelen min", hvorpå en annen svarer; "Jeg ble voldtatt av 7 menn, mens jeg så familien min ble skutt. Kom deg over det!" Anonymous poster hash: c7b8c...21a

Jeg er helt enig i at det ikke handler om sammenligne hvem som har det verst og hvem som har "rett" til å føle seg dårlig behandlet. Men det å bruke ord som "misbruk" og "enormt svik" i sammenheng med at moren leste dagboken hennes for 30(?) år siden er jo et hån mot de som faktisk har opplevd misbruk, overgrep og enorme svik her i livet.

 

Anonymous poster hash: f5aee...d5e

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Og jeg klarer fortsatt ikke å tilgi henne. Jeg føler meg avkladd, misbrukt og naken pga dette. Føler det som et enormt svik. Hun fikk del i mine innerste tanker. Hvordan komme over dette? Jeg er nå 35...Anonymous poster hash: 5fbcb...870

Du har tydeligvis ikke vært borti så mye i ditt liv skjønner jeg..Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep hele barndommen min - DET er misbrukForeldrene mine valgte å overse det som skjedde, noe som gjorde at overgrepene kunne fortsette - DET er et enormt svik.Og dette har jeg faktisk kommet over.. Get a life!Anonymous poster hash: f5aee...d5e

Trasig å høre, jeg ble selv misbrukt. Så ja, HI's krenkelse er vel kanskje en bagatell. Men blir litt sånn å si f.eks (setter det på spissen nå) "Jeg ble misbrukt av onkelen min", hvorpå en annen svarer; "Jeg ble voldtatt av 7 menn, mens jeg så familien min ble skutt. Kom deg over det!" Anonymous poster hash: c7b8c...21a

Jeg er helt enig i at det ikke handler om sammenligne hvem som har det verst og hvem som har "rett" til å føle seg dårlig behandlet. Men det å bruke ord som "misbruk" og "enormt svik" i sammenheng med at moren leste dagboken hennes for 30(?) år siden er jo et hån mot de som faktisk har opplevd misbruk, overgrep og enorme svik her i livet.Anonymous poster hash: f5aee...d5e

Merkelig at dere gjør et stort nummer av å IKKE se likheten (heller enn forskjellene) på disse to tingene. Det handler jo om at noen tråkker over ens grenser. Psykisk terror er faktisk ikke lettere eller morsommere enn fysiske overgrep. Denne dama forteller jo at mora brukte det som sto der mot henne seinere - altså disrespekt på toppen av det. Å bryte ned tillit, enten det er på "mikronivå" som dette, med å invadere privatlivet, eller om det er i større skala, har uansett samme resultat: den man burde kunne stole på er ikke lenger ens allierte, og verdensbildet blir mye, mye mer truende. Og jada. Det døde 6 millioner jøder osv., men vi er ikke forplikta til å være overlykkelige hver dag og time av vårt liv selv om vi slapp Holocaust.

[Anonym bruker]

Og jeg klarer fortsatt ikke å tilgi henne. Jeg føler meg avkladd, misbrukt og naken pga dette. Føler det som et enormt svik. Hun fikk del i mine innerste tanker. Hvordan komme over dette? Jeg er nå 35...

 

Anonymous poster hash: 5fbcb...870

Jeg skjønner deg, hi!!! Hadde ikke falt meg inn å lese barna sine dGbøker!

 

Anonymous poster hash: c1a64...bfb

[Anonym bruker]

Å lese pga bekymring er ingen unnskyldning. Det å skrive dagbok er for mange ungdommer en ventil på de tankene de går med. De er fremdeles eier av disse tankene. Og INGEN har rett til å lese uten tillatelse.

 

Mamma leste min dagbok og. Tror det her handlet mest om kontroll. Vi har i dag liten kontakt. Handler så klart om mer enn en dagbok.

 

De som har en grunn til å mene slikt er ok, sier nok om de... Ville ikke hatt et slikt menneske i min nærmeste omkrets

 

Anonymous poster hash: b3aea...3a0

[Anonym bruker]

Jeg tenker at siden du 20 år etterpå fremdeles føler deg avkledd, misbrukt og naken av dette, så trenger du hjelp til å bearbeide det slik at du kan greie å forholde deg til det og gi slipp.

 

Du kan aldri gjøre det ugjort. Din mor kan aldri gjøre det ugjort. Det eneste du kan gjøre er å bearbeide det slik at du ikke gjør dette til noe viktigere i livet ditt enn det egentlig er.

 

Du må tilgi din mor for det hun gjorde, greier du det så tror jeg du vil få det langt bedre.

Å tilgi betyr ikke å glemme, men det betyr at du legger det dødt, du legger det bak deg. Ofte tror man at man tilgir for den andres skyld - men egentlig er tilgivelsen viktigst for deg selv, slik at du selv kan gå videre.

 

Siden det plager deg så mye, snakk med en psykolog, eller til og med en prest kan være en god samtalepartner om akkurat dette.

 

Bestem deg for at det nå er nok, du er ikke den unge jenta du den gang var, din mor invaderer deg ikke lenger, og de tankene og følelsene du hadde den gangen tilhører fortiden, og der kan ikke din mor såre deg noe mer.

 

Selv om dette for en del kan virke som et lite overtramp i forhold til hva de eller andre har opplevd (inkl. meg selv), så er det ikke andres liv du lever, HI. Du må ta deg selv og dine følelser på alvor, for det er tydelig at dette er noe som plager deg. Få hjelp, for dette tror jeg du greier å legge bak deg. Ikke glemme, men legge det bak deg slik at du ikke lenger lar det påvirke nåtiden og fremtiden din.

 

(ps... jeg mener at foreldre ikke skal lese barns dagbøker, bare så det er sagt)

Anonymous poster hash: 996b9...7e0

[Anonym bruker]

Stemoren til en venninne tok seg fri fra jobben, leste dagboken hennes og kastet henne ut av huset.

De hadde ikke et godt forhold fra før, men det blir tusen ganger verre..

 

 

Anonymous poster hash: df72a...f69

[Anonym bruker]

Da tror du feil. Jeg har opplevd grov omsorssvikt i barndommen, med fysisk og særlig psykisk terror. Jeg har angst og ptsd i dag som følge av dette. Likevel er det dette med dagboken jeg tenker på idag. HI

 

Anonymous poster hash: 5fbcb...870

[Anonym bruker]

 

Imponerende at dere er så strenge når det kommer til å respektere privatliv. Da jeg vokste opp visste jeg ikke hva privatliv betydde engang, og det var helt uaktuelt å få ha noe som helst for seg selv, inkludert dagbok så det skrev jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 78fe2...685

 

Det er nok en del av oss andre som har opplevd det også, og derfor ønsker at våre barn skal slippe det...

 

Anonymous poster hash: dfa0e...3e0

[Anonym bruker]

Litt fascinerende å se at å lese barnas dagbok regnes som et utilgivelig overtramp, mens å sjekke mannens mail, face osv anbefales hyppig her inne hvis man mistenker mannen for noe...

 

Anonymous poster hash: 9d0e9...d89

Ja, for det er jo selvsagt de samme personene som mener de to tingene der...

 

Anonymous poster hash: dfa0e...3e0

[Anonym bruker]

Det gjorde min mor også. Var sint en uke, med god grunn. Men ærlig talt, bitter ennå? Da må du ta tak i deg selv altså.

 

Anonymous poster hash: db9c1...cd3

[Anonym bruker]

Jeg bodde noen år hos min bestemor, og hun leste min dagbok.

Hun kunne plutselig begynne å snakke til meg om ting jeg bare hadde skrevet om i den, og jeg la feller for henne, som hun gikk rett i.

Det endte med at jeg ble så paranoid at jeg kastet dagbøkene mine i ovnen og brente dem, og sluttet helt å skrive noe som helst ned.

 

Men det var også det, og jeg bærer ikke nag idag.

Anonymous poster hash: 92a71...e51

[Gjest Antarctica]

Da tror du feil. Jeg har opplevd grov omsorssvikt i barndommen, med fysisk og særlig psykisk terror. Jeg har angst og ptsd i dag som følge av dette. Likevel er det dette med dagboken jeg tenker på idag. HIAnonymous poster hash: 5fbcb...870

Det går hånd i hånd, slik jeg ser det. Mennesker som ikke respekterte dine grenser og som skadet deg. At dagboka er blitt "symbol" for det hele, syns jeg ikke er det minste rart. Det er jo høyst betegnende på den psykiske terroren. Tankene skal være et fristed (i sær når kroppen ikke får være i fred, da er det viktig å ha et frirom inne i hodet), og når dét også blir tatt fra en, er invasjonen total.