Dere med jenter

[Anonym bruker]

Hva synes dere er mest slitsomt og hvilken alder?

 

Anonymous poster hash: a9fcb...11b

[mamma_bergen]

Min er nettopp blitt ni,og jeg vil si denne perioden hun er i nå Frekk,gjør ingenting og forlanger alt

[Anonym bruker]

Var det jeg fryktet ja -5 år her og det blir bare verre 🙈

 

Anonymous poster hash: a9fcb...11b

[mamma_bergen]

Hehe,Lykke til! Har hørt at det bedrer seg når de nærmer seg ferdig med tenårene

[Anonym bruker]

Har en trassig toåring. Blir det verre hiver jeg henne ut 😂

 

Anonymous poster hash: 33464...430

[Anonym bruker]

Hun er nå 7,5 år og veldig grei å ha med å gjøre. Hun har selvsagt sine greier der hun er sur og sint og ikke vil sånn-og-sånn, men alt så langt har vært bedre enn baby-perioden med kolikk...

Anonymous poster hash: c278f...fc0

[Anonym bruker]

Min eldste er 9, så jeg kan ikke svare for eldre enn det. Den mest slitsomme perioden er fremdeles 1-2 år, når de gjør uten å forstå, ikke kan si hva de vil, og er sinna som juling! Hittil har det vært en drøm etter det

 

Anonymous poster hash: accc6...26b

[Anonym bruker]

Alt dramaet når de går inn i puberteten i 10-12 års alderen.

 

Følelsene svinger på sekunder, fra de dypeste daler til de høyeste topper, og de er så utrolig nærtagende og sårbare. Må virkelig veie dine ord før du slipper de ut, for den mest uskyldige kommentar tolkes som kritikk og da står tårene i øynene med en gang. Så er det båsinnet, og det er så utrolig dramatisk det sinnet. Da HAAAAAAAATES familien, IIIIIIIIINGEN er glad i henne, hun har verdens VÆRSTE familie, hun kunne like gjerne vært DØØØØØØØD for ingen bryr seg om hennes mening likevel osv

Anonymous poster hash: c21a7...048

[Mandala]

Min eldste er 9, så jeg kan ikke svare for eldre enn det. Den mest slitsomme perioden er fremdeles 1-2 år, når de gjør uten å forstå, ikke kan si hva de vil, og er sinna som juling! Hittil har det vært en drøm etter det

 

Anonymous poster hash: accc6...26b

 

Jeg er helt enig i denne, og jenta mi er også ni år. 

[Anonym bruker]

 

 

Min eldste er 9, så jeg kan ikke svare for eldre enn det. Den mest slitsomme perioden er fremdeles 1-2 år, når de gjør uten å forstå, ikke kan si hva de vil, og er sinna som juling! Hittil har det vært en drøm etter det

 

Anonymous poster hash: accc6...26b

Jeg er helt enig i denne, og jenta mi er også ni år.

Da skal det bli spennende å se de neste 2-3 årene. Jeg er litt redd for hva hormoner kan gjør med et fornuftig barnesinn

 

Anonymous poster hash: accc6...26b

[Anonym bruker]

Jeg synes 2-3 årsalderen var værst. Nå er hun 6 år, en snill og god jente.

Det blir kanskje verre. Gutten er i tenårene og han er en utfordring.

 

Anonymous poster hash: 65cc8...de5

[Anonym bruker]

0-2 år var verst (ble enklere da hun var rundt 20 mndr). 

Anonymous poster hash: 6ffbe...70b

[X10ne]

Min eldste er 9, så jeg kan ikke svare for eldre enn det. Den mest slitsomme perioden er fremdeles 1-2 år, når de gjør uten å forstå, ikke kan si hva de vil, og er sinna som juling! Hittil har det vært en drøm etter det Anonymous poster hash: accc6...26b

Signerer denne! Min jente er bare 6, men så langt har det gått lettere og lettere fra hun ble to

[Anonym bruker]

Ulike stadier innebærer jo ulike bekymringer (og gleder, selvsagt), men min eldste som er 11 gir meg endel grå hår for tiden! Veldig følsom, sier sårende ting, humørsyk etc..

 

Anonymous poster hash: c8133...93b

[Anonym bruker]

Med min første jente er det mest slitsomt nå som hun er 6 år og midt oppe i den mest følsomme 6-årstrassen/ krisen, mens jente nummer to var desidert mest krevende fra 1-2 år. Men nå er de foreløpig bare 4,5 og 6,5 år så jeg har sikkert mye "spennende" i vente fortsatt

 

Anonymous poster hash: e79b7...b59

[Gemini77]

Min er straks 7 år og jeg syns ikke hun har vært vanskelig i noen perioder så langt. Fornuftig og god jente 99% av tiden. Så vi får se hva tenåringene bringer..

[Anonym bruker]

Har fire jenter i hus og de er fire vidt forskjellige unger, og slitsomme i forskjellige aldere.

Nå fles det ut som vi har fire unger i trassalder. De er fra 10-17 år og umulige på hver sin måte. For tiden så driver jeg en aktiv kamp med å få de til å rydde etter seg. Er så lei av at huset er bombet så fort jeg snur meg omdagen. Helt utrolig hvor mye de klarer å rote, greit nok at det er enkelt å rydde opp, men de ser ikke grunnen til å rydde opp etter seg før etter en uke eller noe slikt.

Idag da ungene dro var det gangen som var bombet (må jo skjønne at tøyet som hang over den jakke de ville ha på seg måtte havne på gulvet. Jeg er jo dum som tenker noe annet) en kleshaug i sofaen, jeg tror det er rent, men hvorfor det har havna der lurer jeg på. Papir biter litt forskjellige steder i stua med blod på. Hu ene har en løs tann som blør, det må jo tørkes opp. Jeg tror hun syns jeg liek å se papir med blod rundt omkring.

Også glemte jeg en sekk og ett instrument.

 

Og idag er det vel den mest ryddige dagen det har vært her på lenge, så jeg tror det begynne å gå inn hos ungene og hos mannen.

Mannen har begynt å skjønne at alle skal rydde etter seg. Her omdagen dro jeg bort og kjøpte meg en burger til middag, for kjøkkenet så ikke ut. Jeg orket ikke lage mat på det kjøkkenet jeg hadde rydda og vaska før jeg dro på jobb. Jeg viste mannen ikke hadde penger, så derfor dro jeg alene og kjøpte meg en burger. Han ble skikkelig furten da jeg kom tilbake, mett. Han måtte da lage mat til seg og ungene, og jeg tror han fikk ett skikkelig sjokk da han oppdaget hvor rotete og grisete det hadde blitt på kjøkkenet. Vet han mista matlysta da han måtte vaske nuddelvann fra benken, komfyren, kjøkkenskap og gulv. Nuddelvann lukter skikkelig æsj når det har fått tørke. Siden har kjøkkenet vært ganske så ryddig, både liten og stor har klart å holde det greit.

 

12åringen er skikkelig inntrigemaker. Blander seg i alt og ingenting, skylder på alt og ingenting. Når jeg snakker med henne, så vet hun ikke hvorfor hun gjør slik men alle andre gjør slik så hun trodde hun skulle gjøre slikt.

10åringen som absolutt ikke er pysete, klager på alt mulig omdagen. Vondt i foten, skadet seg her og der osv. Knekker foten flere ganger i uka etter henne selv. Fikk mld av henne her om dagen at hun hadde skadet seg skikkelig på fotballbanen. Sendte henne svar :skal jeg ringe etter sykebil til deg? Da gikk det vist helt font og hørt ikke noe etterpå.

 

14åringen er bare skikkelig grinete. Hun buret seg inne på rommet sitt og kommer sjeldent ut. For øyeblikket helt greit, for vi orker ikke å engasjere oss akkurat nå. Kommer hun ut til oss andre forsvinner all gleden og alt blir bare grin. Hun er en tikkende bombe omdagen.

 

17åringen er som en berg og dalbane. Hun vil ikke være barn lengre, men heller ikke bli voksen. Hun kan være munter og ha det gøy før verden plutselig raser sammen og alt er teit.

 

Livet er herlig!

 

Anonymous poster hash: a12a0...b25

[Anonym bruker]

Har fire jenter i hus og de er fire vidt forskjellige unger, og slitsomme i forskjellige aldere.

Nå fles det ut som vi har fire unger i trassalder. De er fra 10-17 år og umulige på hver sin måte. For tiden så driver jeg en aktiv kamp med å få de til å rydde etter seg. Er så lei av at huset er bombet så fort jeg snur meg omdagen. Helt utrolig hvor mye de klarer å rote, greit nok at det er enkelt å rydde opp, men de ser ikke grunnen til å rydde opp etter seg før etter en uke eller noe slikt.

Idag da ungene dro var det gangen som var bombet (må jo skjønne at tøyet som hang over den jakke de ville ha på seg måtte havne på gulvet. Jeg er jo dum som tenker noe annet) en kleshaug i sofaen, jeg tror det er rent, men hvorfor det har havna der lurer jeg på. Papir biter litt forskjellige steder i stua med blod på. Hu ene har en løs tann som blør, det må jo tørkes opp. Jeg tror hun syns jeg liek å se papir med blod rundt omkring.

Også glemte jeg en sekk og ett instrument.

 

Og idag er det vel den mest ryddige dagen det har vært her på lenge, så jeg tror det begynne å gå inn hos ungene og hos mannen.

Mannen har begynt å skjønne at alle skal rydde etter seg. Her omdagen dro jeg bort og kjøpte meg en burger til middag, for kjøkkenet så ikke ut. Jeg orket ikke lage mat på det kjøkkenet jeg hadde rydda og vaska før jeg dro på jobb. Jeg viste mannen ikke hadde penger, så derfor dro jeg alene og kjøpte meg en burger. Han ble skikkelig furten da jeg kom tilbake, mett. Han måtte da lage mat til seg og ungene, og jeg tror han fikk ett skikkelig sjokk da han oppdaget hvor rotete og grisete det hadde blitt på kjøkkenet. Vet han mista matlysta da han måtte vaske nuddelvann fra benken, komfyren, kjøkkenskap og gulv. Nuddelvann lukter skikkelig æsj når det har fått tørke. Siden har kjøkkenet vært ganske så ryddig, både liten og stor har klart å holde det greit.

 

12åringen er skikkelig inntrigemaker. Blander seg i alt og ingenting, skylder på alt og ingenting. Når jeg snakker med henne, så vet hun ikke hvorfor hun gjør slik men alle andre gjør slik så hun trodde hun skulle gjøre slikt.

10åringen som absolutt ikke er pysete, klager på alt mulig omdagen. Vondt i foten, skadet seg her og der osv. Knekker foten flere ganger i uka etter henne selv. Fikk mld av henne her om dagen at hun hadde skadet seg skikkelig på fotballbanen. Sendte henne svar :skal jeg ringe etter sykebil til deg? Da gikk det vist helt font og hørt ikke noe etterpå.

 

14åringen er bare skikkelig grinete. Hun buret seg inne på rommet sitt og kommer sjeldent ut. For øyeblikket helt greit, for vi orker ikke å engasjere oss akkurat nå. Kommer hun ut til oss andre forsvinner all gleden og alt blir bare grin. Hun er en tikkende bombe omdagen.

 

17åringen er som en berg og dalbane. Hun vil ikke være barn lengre, men heller ikke bli voksen. Hun kan være munter og ha det gøy før verden plutselig raser sammen og alt er teit.

 

Livet er herlig!

 

Anonymous poster hash: a12a0...b25

Dette kjente jeg meg veldig igjen i! Har 4 jenter selv, ogde er veldig forskjellige. Kan ikke si en konkret ader er verst, da det er forskjellig for alle

 

Anonymous poster hash: 318d4...665

[lover]

Har ei på sju. Om det ikke blir verre enn dette, så skal det gå bra

[Anonym bruker]

Jeg har to jenter, eldste er 7.

Hittil har 3 års alderen vært mest krevende med de begge

 

Anonymous poster hash: 5739c...342

[Anonym bruker]

Har ei på 10 år. Syns ikke hun har vært spesielt krevende hittil.. Litt rusk må man regne med. Men vi er begge gode venner og ingen av oss liker å bli uvenner. Men regner med det forandrer seg om noen år.

 

Anonymous poster hash: 72a02...4dd

[Anonym bruker]

Har en på snart 14 år, og jeg synes nå er det verste. Jeg kan ikke si et ord feil, da klikker hun, og jeg liker henne overhodet ikke. Sitter jeg på pc`n da hun kommer inn i rommet, så bryr jeg meg bare om pc`n og ikke henne. Legger den fra meg, men må gjerne bruke 1-2 min, på å avslutte. Hun rotet som man ikke skulle tro var mulig, ber jeg henne rydde etter seg, så er jeg masete og slem. Så er ingenting gøy lenger, vil ikke være med på noe, ikke utenlandsreiser, ingenting, nekter og dra til far, nekter det meste. Jeg er alene med henne, og hun krever hele meg, forlanger og forlanger, jeg skal ikke få ha et liv. Hun skal ha, ha, ha, men aldri gi noe selv. Og selvfølgelig blir det mye krangling om dette.

Men hun går på skolen, gjør lekser, er veldig sosial med venner, holder på med idrett, holder seg langt unna alkohol, rus, røyk, snus osv. Har veldig ordentlige venner. Så jeg får vel se det positive i det og. Og innimellom slår hun til, og vi ha disco i stua, danser, ler og skravler om alt.

 

Men jeg gleder meg til hun blir litt eldre.

Anonymous poster hash: a40ee...bab

[Anonym bruker]

Jeg har tre jenter. Elste på 12 er absolutt mest krevende. Hun har gått fra å være en rolig, snill og omtenksom jente, til å bli sur og grinete mye av tiden. Sitter helst på rommet sitt og er mye ute med venner.

 

Innimellom blir hun den gode jenta mi igjen. Vet at dette er en periode hun må gjennom så prøver å gi henne rom når hun trenger det.

 

Anonymous poster hash: ce0f7...c36

[Anonym bruker]

Har ei på 7år, har aldri vært bedre enn nå .

Anonymous poster hash: 7cd01...65d

[Anonym bruker]

Jeg har tre jenter. Synes alle aldre er greie, men det blir bedre jo eldre de blir (foreløpig, eldste er 8 år). Gruer meg til ungdomstid, men det ville jeg gjort om jeg hadde gutter også.

 

Anonymous poster hash: b9a5d...97d