Hvorfor får dere over 40 barn?

[soleia]

Damer over 40 får vel barn av same grunnar som damer under 40?  

Eg svarar sjølv om eg berre var 39 då eg fekk minste.  Eg var singel i mange år, trefte så mannen, men hadde problem med å bli gravid.  Lukka var stor då vi fekk to på rappen.  Hadde eg hatt betre tid på meg hadde eg gått for ein til. Om eg ikkje hadde fått barn innan eg var 40, så hadde vi fortsett å prøve.

[Anonym bruker]

Så dere som får barn og er over 40, har fått de i et resultat av sviktende prevensjon eller tilfeldig sex. Skjønner....

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

[*Miss Marple*]

Så dere som får barn og er over 40, har fått de i et resultat av sviktende prevensjon eller tilfeldig sex. Skjønner....

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

Si meg, har du lest svarene du har fått?

[Anonym bruker]

Tipper at de i 40-årene som får barn, får de av samme grunn som alle andre; de ønsker seg barn! Enkelt og greit!!

Anonymous poster hash: c5955...46b

[Anonym bruker]

hva?? Har folk over 40 sex?? Nå ble jeg letta! Selv er jeg singel og 34 år, og jeg trodde kanskje jeg kunne se langt etter et sexliv nå som jeg er så gammel

 

 

Kan betrygge deg med at jeg aldri har hatt bedre sex enn den jeg har hatt etter fylte 40

 

Anonymous poster hash: 1a18b...130

[Anonym bruker]

Hvorfor får kvinner i 20 og 30 årene barn som ikke er planlagt?  Anonymous poster hash: 1737b...7f0

Fordi de har sex.

 

Anonymous poster hash: 9cf98...a4a

[Anonym bruker]

Så dere som får barn og er over 40, har fått de i et resultat av sviktende prevensjon eller tilfeldig sex. Skjønner....

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

Nei, ikke nødvendigvis.

 

Naboen her var 42 år da hun fikk yngste datteren, og det var helt planlagt. Vi gikk gravide samme året, hun er nøyaktig 10 år eldre enn meg og vi har i dag hver vår jente i samme klasse på skolen.

 

Svigermor var 40 år da hun fikk mannen min, det var også planlagt, selv om det nå snart er 45 år siden faktisk.

 

Så lenge det har eksistert kvinner har de fått barn i hele sin fruktbare alder, er ikke noe rar ved det. Synes det er rarere at HI ikke kan nye kjærligheten eller reise når hun har barn, det er da virkelig ikke noe problem.

 

Anonymous poster hash: 8b614...8e3

[Iiiiik]

Hvorfor får folk barn? Fordi de ønsker seg dem sikkert. Fordi de synes det beriker livet. Fordi de barna de har fra før unnes søsken. Kanskje skal du ikke se bort fra at de som får barn selv om de har barn fra før, har høyere kapasitet enn 25-åringene som stønner over hvor slitsomt det er. Selv var jeg ikke fullt 40 da siste ble født, men det var ikke mange år om å gjøre. Gleder meg ikke til de flytter hjemmefra heller, trives utmerket sammen med dem og hadde noen år "egotid" mens jeg var student og nyutdannet. 

[Hjertefru]

Men det er jo barn som er livet! Jo flere, jo bedre. Jeg har fire, eldste er 19 og yngste snart 2. Siste kom etter at jeg hadde fylt 45. Til deg over som mente å lese ut av tråden at eldre folk får barn pga manglende planlegging, vel det er ikke alle som er så opptatt av planlegging. Noen tar livet litt som det kommer, og har både ressurser og overskudd til å ta imot et ekstra barn uten at det er så timet.

Barn hindrer meg ikke i å gjøre det jeg har lyst til. Er litt begrensa når det kommer til å reise verden rundt etc., men det har jeg ikke behov for. Dessuten går ting litt mer av seg selv når du har flere barn i forskjellige aldre, jeg har tre barnepiker hvis det er behov for det.

Barn og familie er det beste i livet, ethvert barn er en stor gave og skatt.

[Anonym bruker]

Vi vet at det å ha sex kan medføre graviditet, og vi er like kapable til å ta oss av barna vi, som de som er 20 år yngre. Så lenge man er fertil så kan man få barn. Kom det som en overraskelse, HI?

 

Fader meg dagens dummeste spørsmål.

 

Anonymous poster hash: ce151...a4f

[Anonym bruker]

Lurer på om dere har syntes spørsmålet var like dumt om det var rettet til de på 18-20 år.

 

Jeg har ikke utelukket det å kanskje få en attpåklatt om 15 år, men per idag ønsker jeg å ha barn som er søsken som blir noenlunde jevngamle.

 

Man kan være innteressert i andres valg i livet uten å måtte ønske det samme for seg selv.

 

Hvorfor folk går i forsvar og er direkte barnslige er merkelig da dette ikke var et angrep på noen som helst måte. Tanken ble tastet ned i ren nyskjerrighet.

 

Ærlig talt så er man ikke på sitt mest fruktbare etter fylte 40. Du er 60-65 når barna flytter ut, et snev av egoisme vil jeg uansett antyde når du mest sannsynlig ikke vil kunne oppleve det å herje med barnebarn eller oldebarn i mer enn 3 minutter...

 

 

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

[*Miss Marple*]

Lurer på om dere har syntes spørsmålet var like dumt om det var rettet til de på 18-20 år.

Jeg har ikke utelukket det å kanskje få en attpåklatt om 15 år, men per idag ønsker jeg å ha barn som er søsken som blir noenlunde jevngamle.

Man kan være innteressert i andres valg i livet uten å måtte ønske det samme for seg selv.

Hvorfor folk går i forsvar og er direkte barnslige er merkelig da dette ikke var et angrep på noen som helst måte. Tanken ble tastet ned i ren nyskjerrighet.

Ærlig talt så er man ikke på sitt mest fruktbare etter fylte 40. Du er 60-65 når barna flytter ut, et snev av egoisme vil jeg uansett antyde når du mest sannsynlig ikke vil kunne oppleve det å herje med barnebarn eller oldebarn i mer enn 3 minutter...Anonymous poster hash: a2157...3a8

Jeg syns du har fått mange gode svar, jeg? De fleste skjønner at det er like mange grunner til å få barn som 40 åring som når man er 30. Det eneste jeg syns var dumt i innlegget ditt var at du mener at livet er på vent på en måte når du har hjemmeboende barn. Det syns jeg var litt trist, faktisk.

 

Og når det gjelder å være gamle besteforeldre, kjenner du noen 60 åringer? De fleste er jo spreke som fy. Og det å velge å få barn er jo i utgangspunktet egoistisk. Man kan jo snuble foran bussen i morgen.

 

Å velge å få barn i godt voksen alder er det beste vi har gjort. Det var gøy å være ung mamma, men jammen er det sunt å ha småtroll i huset nå også.

[Anonym bruker]

Jeg har uansett fått mye fine svar på hvor hyggelig det faktisk er å ha småbarn etter 40:)

 

Nå vet jeg ikke om det henger så mange 50-60 åringer her med tenåringer, blir spennende å høre hvordan deres hverdag er om noen år.

 

Jeg gleder meg over hver eneste dag jeg har med barna mine. Og jeg kan ikke se for meg et liv uten. Men alt har sin tid. Barna forlater rede, skaffer seg egne erfaringer og finner kjærlighet som ikke bare er forbeholdt mamma og pappa. I min virkelighet er jeg ikke 60 år når dette inntreffer.

 

Jeg er et individ kollega og ektefelle gjennom livet ikke kun en mamma for mine barn, og jeg ønsker å være sprek og rask til å kunne oppleve både bryllup dåp enda en dåp og kanskje enda en....

 

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

[Hjertefru]

Lurer på om dere har syntes spørsmålet var like dumt om det var rettet til de på 18-20 år.

Jeg har ikke utelukket det å kanskje få en attpåklatt om 15 år, men per idag ønsker jeg å ha barn som er søsken som blir noenlunde jevngamle.

Man kan være innteressert i andres valg i livet uten å måtte ønske det samme for seg selv.

Hvorfor folk går i forsvar og er direkte barnslige er merkelig da dette ikke var et angrep på noen som helst måte. Tanken ble tastet ned i ren nyskjerrighet.

Ærlig talt så er man ikke på sitt mest fruktbare etter fylte 40. Du er 60-65 når barna flytter ut, et snev av egoisme vil jeg uansett antyde når du mest sannsynlig ikke vil kunne oppleve det å herje med barnebarn eller oldebarn i mer enn 3 minutter...Anonymous poster hash: a2157...3a8

Skjønner godt tanken med å ha søsken som er noenlunde jevngamle, det var det jeg også så for meg når jeg ble mamma for første gang i tyveårene. Mange fordeler med det, bla lettere å finne aktiviteter som passer alle i familien. Men mitt poeng er at ikke alt kan planlegges. Nr. To kom ikke som bestilt her, måtte ha hjelp for å bli gravid. Så plutselig ble jeg superfruktbar som 40+. Ikke alle som passer inn i statistikken.

Planlegging er oppskrytt, det er min erfaring.

[Anonym bruker]

De er vel babysyke da Når jeg er 40 er eldste 20 og yngste 7 år. Kunne ikke tenkt meg flere, men skjønner jo at folk er forskjellige. 

Anonymous poster hash: 8742d...000

[Giss]

Om man ikke føler seg ferdig med å få barn, har energien og de fysiske rammene for det er der jo intet i veien for å få barn etter 40. Så lenge kroppen ikke selv har sagt stopp er det en helt naturlig ting!

Ikke rarere det enn andre folk som får barn.

Endret 9. mars 2015 av Giss

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at mammaen min valgte å få det.

 

Og jeg var planlagt.

 

Anonymous poster hash: bab68...68a

[mamma_bergen]

Jeg blir bare glad over å lese denne tråden! Jeg er bare 34, snart 35, men jeg er veldig singel og kan ikke se at det er en mann som faller i fanget mitt i den nærmeste tiden Men jeg kan ha mange år igjen ennå! For jeg føler meg langt i fra ferdig med barn

[Anonym bruker]

Jeg har uansett fått mye fine svar på hvor hyggelig det faktisk er å ha småbarn etter 40:)

 

Nå vet jeg ikke om det henger så mange 50-60 åringer her med tenåringer, blir spennende å høre hvordan deres hverdag er om noen år.

 

Jeg gleder meg over hver eneste dag jeg har med barna mine. Og jeg kan ikke se for meg et liv uten. Men alt har sin tid. Barna forlater rede, skaffer seg egne erfaringer og finner kjærlighet som ikke bare er forbeholdt mamma og pappa. I min virkelighet er jeg ikke 60 år når dette inntreffer.

 

Jeg er et individ kollega og ektefelle gjennom livet ikke kun en mamma for mine barn, og jeg ønsker å være sprek og rask til å kunne oppleve både bryllup dåp enda en dåp og kanskje enda en....

 

 

Anonymous poster hash: a2157...3a8

 

Jeg kan fortelle deg noe om hvordan det er å være mamma til tenåring når man er i midten av femtiårene, min mamma var nemlig det. Og det gikk faktisk helt fint, det! 

Og enda verre, hun hadde til og med barnebarn på den tiden SAMTIDIG som hun var barn til en tenåring. Og hun orket til og med å være i aktivitet mer enn 3 minutter, slå den du!

 

Hvorfor gikk dette bra? Fordi hun (på tross av å være "eldgammel") hadde god helse, var aktiv i både arbeidsliv og på fritiden og opptatt av helsa si. Samtidig hadde hun flaks som ikke ble utsatt for hendelser som kunne sette arr i kropp eller sjel. 

 

Helse og sprekhet er noe man investerer i, men kan raskt bli tatt fra deg om du blir utsatt for ulykke eller sykdom. Vær glad for hver dag du har som frisk og rask, men ikke ta det for gitt at du vil ha det 

 

 

Anonymous poster hash: a2d03...e55

[Anonym bruker]

Jeg er "bare" 39, men for min del er det fordi jeg ikke fikk lyst på barn nr 2 før nå. Og jeg er veldig klar over at det ikke er noen garanti på at vi får flere barn og lever godt med den risikoen. Vi har bl.a. blitt enig om å ikke forsøke IVF om dåting ikke skulle gå etter planen.

 

Jeg er i bedre form enn når jeg fikk 1. mann som 33-åring, livet har roet seg noe ned etter mange hendelser i nærfamilien, og vi føler at vi begge to har overskudd til ett barn til.

 

Min mann er attpåklatt født på 70-tallet av en 40-åring, han levde godt med det. Jeg kommer fra et katolsk land der det var vanlig med store barnefamilier frem til 60-tallet, at kvinner fikk barn rundt 40-45 år var ikke jvanlig i det hele tatt før prevensjonen ga oss mulighet til å planlegge. I min verden, er du i stand til å bli gravid på naturlig måte er du ikke for gammel til å få barn.

 

Anonymous poster hash: eaff5...049

[Anonym bruker]

Jeg lurer virkelig på hvor late og inaktive dere er, som tror man blir helt satt ut av spill når man passerer 40-50 år? 

Anonymous poster hash: 1737b...7f0