Når far velger samvær kun med det ene barnet.

[Anonym bruker]

 

Hva med å gå til retten for å få full omsorg for begge og null samvær?

 

Det kan jo argumenteres at det ikke er til barnas beste. Søskenforhold stiller veldig sterkt. 

 

selv om alle har rett til å kjenne sitt opphav så er det ikke sikkert at man bør. 

 

Dette kan skade den yngste veldig, og den eldste...å ha en slik utilregnlig person i livene. 

 

jeg ville jobbet alt jeg kunnet for å skåne dette på best mulig måte med alle mulig midler jeg lovlig kunne brukt. 

 

Anonymous poster hash: d8628...937

 

 

Det å frata foreldre samvær er nesten umulig, selv overgripere får samvær med barna de har forgrepet seg på - det er i alle fall ingen automatikk i at de ikke får det. Men HI kan kanskje kreve en sakkyndig utredning av hele situasjonen?

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

Akkurat dette har en venninne av meg opplevd. Hun nektet far samvær med bare ett av barna- på grunnlag av at det skadet begge barna. Faren gikk til sak og han fikk jammen høre det- selv fra dommeren. Sakkyndig kom i bildet og det var ingen tvil om at skadene kunne bli store for begge barna. Faren fikk ikke innvilget vanlig samvær med eldste, men han ble innvilget samvær på dagtid sammen med begge barna. Dette kunne trappes opp etter 3 mnd om ønskelig.

 

Idag er minste 8 og han har nettopp krevd å ha begge barna 40%- noe han også fikk.

 

Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

[Jezebel]

 

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levert

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

 

Det er kjempebra. Uff, du har en tøff oppgave foran deg: På en aller annen måte må du få minste til å forstå at det er faren det er noe galt med og ikke barnet. Samtidig må du være forsiktig med hva du sier om faren så ikke det eldste barnet blir såret. Det hadde vært mye enklere om han hadde kuttet kontakten med begge. Det er jo litt ugunstig å stemple faren som drittsekk når eldste barnet ditt gleder seg til å besøke "drittsekken". Heldigvis virker det som om begge barna har en oppegående mamma:-)

[Anonym bruker]

Vi har faktisk en ganske lik situasjon i nær familie. Det var det slutt med foreldrene da minste ble født og han såg henne ikke før hun var 3-4 mnd (de bor i samme lille by).

Han er heller ikke til å stole på om han stiller eller ikke til samvær med eldste, men det hender da at han følger opp avtalene med han.

For å virkelig vise hvor idiot han er gikk han til retten for å få 50/50 samvær, hvor han selvsagt tapte så det sang. Første samværsdag etter rettsaken, møtte han ikke opp!

Men det aller verste i vår situasjon er at han ikke engang gir gaver til jul og bursdag til yngste!

Så det finnes faktisk flere sånne idioter som er fedre.

Har ingen gode råd, bare mye medfølelse for alle som kommer i nærheten av sånne umennesker. Anonymous poster hash: 4abf4...dca

utrolig trist. Livene våre faller i grus og så skal man måtte ytterligere kjempe for alt.

 

Her har jeg ikke gjort annet enn å kjempe mot han, banken, nav og ikke minst for barna. Jeg kunne ikke bare knekke sammen. Kjenner at nå som ting har roet seg uten om dette med yngste så har jeg først tid næ til å reflektere over ting. Og det er bare vondt. har ikke fått bearbeidet stort. Har nå møtt en ny mann. Vet ikke om det blir oss, men jeg er ødelagt enda. Det blir ikke lett for han nye. Men vil så gjerne bli trygg på han og håper at han kan være en trygg og god farsfigur for begge barna. Og da aller mest yngste.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

 

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

 

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levertAnonymous poster hash: 76926...89b

Det er kjempebra. Uff, du har en tøff oppgave foran deg: På en aller annen måte må du få minste til å forstå at det er faren det er noe galt med og ikke barnet. Samtidig må du være forsiktig med hva du sier om faren så ikke det eldste barnet blir såret. Det hadde vært mye enklere om han hadde kuttet kontakten med begge. Det er jo litt ugunstig å stemple faren som drittsekk når eldste barnet ditt gleder seg til å besøke "drittsekken". Heldigvis virker det som om begge barna har en oppegående mamma:-)

Ja. Det hadde vært veldig mye lettere om han ikke villet ha noen av de. Har heldigvis gode, sterke og veldig engasjerte besteforeldre på begge sider som er til hjelp for meg og barna.

 

Ja drt blir ikke lett å vite hva jeg skal si om han aldri kommer på banen.

 

Tusen takk.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Jezebel]

Det er faktisk ikke helt uvanlig problemstilling, jeg vet om flere tilfeller, sånn via, via. 

 

Tenker det ikke bare er skadelig for det yngste barnet, men også for det eldste barnet.

Det er ikke trygt for eldste barnet, at fordi om pappa ikke er stygg med meg, så  er det greit at vi har det fint sammen, samme hvor stygg han er med lillesøster/lillebror. 

Eldst vil ikke føle seg trygg på at pappaen alltid kommer til å være der, for det er jo plutselig OK å velge vekk et barn, kanskje eldste ikke våger være seg selv sammen med en slik far. 

 

Det er ikke en grei problemstilling på noe som helst vis, og jeg er itt tilbøyelig med å tenke at begge, eller ingen er det beste alternativet for begge barna, ikke bare for den yngste. 

Må legge til at jeg ikke mener jeg har fasitsvaret. 

Kjempegodt poeng. Sikkert mange som tenker at det er bedre at det ene barnet får se faren sin enn at ingen får se faren sin. Men jeg tror ikke nødvendigvis det er tilfelle.

For det første tror jeg minste vil lide mer av å være DEN ENE som blir valgt bort, enn den største vil lide av å ikke se pappa fordi pappa ikke vil se begge.

For det andre, som du sier, så må det føles veldig utrygt å besøke en pappa som allerede har vist at barn er noe man enkelt og greit kan velge bort hvis man føler for det. Man kan jo videre spørre seg hvor godt omsorg en mann som velger bort et barn er i stand til å gi det barnet han ikke har valgt bort (enda).

Et tredje poeng er søskenforholdet mellom to barn hvor kun det ene barnet er ønsket.

[Anonym bruker]

Du må ta kontakt med familievernkontoret, og få innkalt til møte. Han må starte å ha noe samvær med minste og. Hvis ikke kan han bare glemme og ha samvær med største og. Tror nok han kommer til å få høre det på familievernkontoret.

 

Her var minste 1 år, og største 7 år, da vi gikk fra hverandre. Far hadde da minste litt mindre enn største. Største og han hadde et veldig godt forhold. Så startet han å prøve seg på at han bare skulle ha største, og ikke minste. Da fikk han klar beskjed om at enten blir det begge eller ingen. Og har nå begge på samvær.

Anonymous poster hash: 4161a...24c

[Anonym bruker]

Akkurat dette har en venninne av meg opplevd. Hun nektet far samvær med bare ett av barna- på grunnlag av at det skadet begge barna. Faren gikk til sak og han fikk jammen høre det- selv fra dommeren. Sakkyndig kom i bildet og det var ingen tvil om at skadene kunne bli store for begge barna. Faren fikk ikke innvilget vanlig samvær med eldste, men han ble innvilget samvær på dagtid sammen med begge barna. Dette kunne trappes opp etter 3 mnd om ønskelig.

Idag er minste 8 og han har nettopp krevd å ha begge barna 40%- noe han også fikk.Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

Okay. Det er jo er dilemma. Føler bare ikke det er rett uansett hva det blir til.

Jeg er jo selv helt tom etter å kjempet for alt i hverdagen. Mot han, om hjemmet vårt og mot nav. Og ikke minst for å holde meg oppe for barna. Er ikke så lett å ta tak i noe da. Har også en kronisk sykdom oppi det hele

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

 

 

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

 

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levertAnonymous poster hash: 76926...89b

Det er kjempebra. Uff, du har en tøff oppgave foran deg: På en aller annen måte må du få minste til å forstå at det er faren det er noe galt med og ikke barnet. Samtidig må du være forsiktig med hva du sier om faren så ikke det eldste barnet blir såret. Det hadde vært mye enklere om han hadde kuttet kontakten med begge. Det er jo litt ugunstig å stemple faren som drittsekk når eldste barnet ditt gleder seg til å besøke "drittsekken". Heldigvis virker det som om begge barna har en oppegående mamma:-)

Ja. Det hadde vært veldig mye lettere om han ikke villet ha noen av de. Har heldigvis gode, sterke og veldig engasjerte besteforeldre på begge sider som er til hjelp for meg og barna.

 

Ja drt blir ikke lett å vite hva jeg skal si om han aldri kommer på banen.

 

Tusen takk.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

Hva tror du eldste vil tenke om både deg og faren når han skjønner mer? Det kan være at dere får et voldsomt sinne rettet mot dere for dette er ikke greit.

 

Jeg hadde aldri godtatt dette. Og som jeg skrev lenger opp har jeg en venninne som har vært gjennom dette. At det er vanskelig nekte samvær betyr ikke at normalt vett ikke er lov å bruke.

Dete skaper en distanse mellom barna som kan bli vanskelig fikse på senere tidspunkt. Tenk deg selv at moren eller faren din bare ville være med deg men ikke søskenet ditt! Også tenker du motsatt igjen; at de bare ville vite av søskenet ditt men ikke deg.

 

Begge scenarioene er ille. Og selv om barna er små nå skal de bære barndommen med seg hele livet. Dette er ikke greit!! Besteforeldre og en eventuell stefar kan heller ikke bøte på problemet.

 

 

Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

[Anonym bruker]

Egentlig vet jeg jo at det finnes kjipe mannfolk (kvinnfolk og forresten), men av og til blir jeg likevel overrasket over hvor kjipe noen faktisk er. For et lite ynkelig eksemplar av en eksmann du har!

 

Anonymous poster hash: 9973f...569

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levertAnonymous poster hash: 76926...89b

Det er kjempebra. Uff, du har en tøff oppgave foran deg: På en aller annen måte må du få minste til å forstå at det er faren det er noe galt med og ikke barnet. Samtidig må du være forsiktig med hva du sier om faren så ikke det eldste barnet blir såret. Det hadde vært mye enklere om han hadde kuttet kontakten med begge. Det er jo litt ugunstig å stemple faren som drittsekk når eldste barnet ditt gleder seg til å besøke "drittsekken". Heldigvis virker det som om begge barna har en oppegående mamma:-)

Ja. Det hadde vært veldig mye lettere om han ikke villet ha noen av de. Har heldigvis gode, sterke og veldig engasjerte besteforeldre på begge sider som er til hjelp for meg og barna.

Ja drt blir ikke lett å vite hva jeg skal si om han aldri kommer på banen.

Tusen takk. Anonymous poster hash: 76926...89b

Hva tror du eldste vil tenke om både deg og faren når han skjønner mer? Det kan være at dere får et voldsomt sinne rettet mot dere for dette er ikke greit.

Jeg hadde aldri godtatt dette. Og som jeg skrev lenger opp har jeg en venninne som har vært gjennom dette. At det er vanskelig nekte samvær betyr ikke at normalt vett ikke er lov å bruke.

Dete skaper en distanse mellom barna som kan bli vanskelig fikse på senere tidspunkt. Tenk deg selv at moren eller faren din bare ville være med deg men ikke søskenet ditt! Også tenker du motsatt igjen; at de bare ville vite av søskenet ditt men ikke deg.

Begge scenarioene er ille. Og selv om barna er små nå skal de bære barndommen med seg hele livet. Dette er ikke greit!! Besteforeldre og en eventuell stefar kan heller ikke bøte på problemet.Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

Som sagt så bestrides jeg veldig. Men jeg har faktisk ikke hjerte til å påtvinge yngste en far som ikke ønsker å ha han. Eller fra ta eldste den tiden det har med faren sin.

Selvfølgelig vet jeg at dette blir mest sannsynlig et stort problem for begge og aller mest yngste. Ellers ville dette ikke vært et problem.

Det er mye å ta hensyn til uansett hvordan man vrir og vender på det.

Om jeg nekter eldste å være med faren, hvordan tror du det barnet vil ta det? Det vil uansett slå tilbake på meg hvordan løsningen blir.

 

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levertAnonymous poster hash: 76926...89b

Det er kjempebra. Uff, du har en tøff oppgave foran deg: På en aller annen måte må du få minste til å forstå at det er faren det er noe galt med og ikke barnet. Samtidig må du være forsiktig med hva du sier om faren så ikke det eldste barnet blir såret. Det hadde vært mye enklere om han hadde kuttet kontakten med begge. Det er jo litt ugunstig å stemple faren som drittsekk når eldste barnet ditt gleder seg til å besøke "drittsekken". Heldigvis virker det som om begge barna har en oppegående mamma:-)

Ja. Det hadde vært veldig mye lettere om han ikke villet ha noen av de. Har heldigvis gode, sterke og veldig engasjerte besteforeldre på begge sider som er til hjelp for meg og barna.

Ja drt blir ikke lett å vite hva jeg skal si om han aldri kommer på banen.

Tusen takk. Anonymous poster hash: 76926...89b

Hva tror du eldste vil tenke om både deg og faren når han skjønner mer? Det kan være at dere får et voldsomt sinne rettet mot dere for dette er ikke greit.

Jeg hadde aldri godtatt dette. Og som jeg skrev lenger opp har jeg en venninne som har vært gjennom dette. At det er vanskelig nekte samvær betyr ikke at normalt vett ikke er lov å bruke.

Dete skaper en distanse mellom barna som kan bli vanskelig fikse på senere tidspunkt. Tenk deg selv at moren eller faren din bare ville være med deg men ikke søskenet ditt! Også tenker du motsatt igjen; at de bare ville vite av søskenet ditt men ikke deg.

Begge scenarioene er ille. Og selv om barna er små nå skal de bære barndommen med seg hele livet. Dette er ikke greit!! Besteforeldre og en eventuell stefar kan heller ikke bøte på problemet.Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

Som sagt så bestrides jeg veldig. Men jeg har faktisk ikke hjerte til å påtvinge yngste en far som ikke ønsker å ha han. Eller fra ta eldste den tiden det har med faren sin.

Selvfølgelig vet jeg at dette blir mest sannsynlig et stort problem for begge og aller mest yngste. Ellers ville dette ikke vært et problem.

Det er mye å ta hensyn til uansett hvordan man vrir og vender på det.

Om jeg nekter eldste å være med faren, hvordan tror du det barnet vil ta det? Det vil uansett slå tilbake på meg hvordan løsningen blir.

 

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

Når din sønn vokser til tror jeg han vil ha mer forståelse for det valget enn det du velger nå.

Det er tydelig at du et sliten, og det er selvfølgelig lov. Likevel bør du sloss for at søskene behandles likt- minste har tross alt bare deg!

Og du trenger ikke nekte samvær. Men koble inn helsesøster, snakk med en psykolog, få far med til samtaler og imens tilbyr du samvær på timebasis med begge barna!

 

Anonymous poster hash: 8af7d...0bf

[Anonym bruker]

Nå er det så mange som har bedt deg prøve å få til noe, ved å få hjelp av familievernkontoret. Hvorfor gjør du ikke det? Dette er noe du virkelig må fikse for barna sin skyld.

 

Jeg er den som svarte litt lenger opp, med en 1 åring og 7 åring. De er i dag 8 år og 14 år. Største barnet har fått med seg at far ikke har det samme forholdet til minste, minste fikk ikke bursdagsgave som liten og sånn. Og den dag i dag, utelukkes han litt. Største har vært lenger hos far i ferier og sånn. Siden minste vil hjem til meg. Da har de ventet med å gjøre alt det morsomme til minste har reist. Og sånn har det vært i alle år. Nå må jeg tvinge største til sin far, men det kan gå 6 uker mellom hver gang, dette fordi hun ikke liker hvordan far behandler minste. Minste er jo ikke klar over hvordan det er. For gave har han fått de siste årene. Og det morsomme de gjør, da han ikke er der, får han ikke vite.

 

Og mine barn sine problemer, er jo småting i forhold til dine barn. Tror du ikke de begge to kommer til å virkelig slite med dette. Spør ikke det største barnet, hvorfor det er bare det barnet som får besøke far?

Anonymous poster hash: 4161a...24c

[Anonym bruker]

Absolutt imot! Jeg stiller meg tvilsom til det første barnet også! Så vidt jeg husker skjedde noe lignende i min barndom men faren mistet samvær med barna! Først,slengte han dritt på mora,så prøvde han seg på at hun var uegnet til å ha barna(dama var altså vellldig velstående,velfungerende del av samfunnet,hennes kjærlighet for barna var krystallklart). Da han ikke klarte å bevise noen ting,han ville ha sønnen Og "ga opp" dattera. Fordi det er en sønn. der røk samvær for godt. Ingen av barna vil ikke og har ikke hatt kontakt med han. Han oppsøkte dattera for noen år siden men hun ville ikke møte han en gang. Så mitt spørsmål er det lovlig?

 

Anonymous poster hash: 29ee1...491

[Anonym bruker]

Nå er det så mange som har bedt deg prøve å få til noe, ved å få hjelp av familievernkontoret. Hvorfor gjør du ikke det? Dette er noe du virkelig må fikse for barna sin skyld. Jeg er den som svarte litt lenger opp, med en 1 åring og 7 åring. De er i dag 8 år og 14 år. Største barnet har fått med seg at far ikke har det samme forholdet til minste, minste fikk ikke bursdagsgave som liten og sånn. Og den dag i dag, utelukkes han litt. Største har vært lenger hos far i ferier og sånn. Siden minste vil hjem til meg. Da har de ventet med å gjøre alt det morsomme til minste har reist. Og sånn har det vært i alle år. Nå må jeg tvinge største til sin far, men det kan gå 6 uker mellom hver gang, dette fordi hun ikke liker hvordan far behandler minste. Minste er jo ikke klar over hvordan det er. For gave har han fått de siste årene. Og det morsomme de gjør, da han ikke er der, får han ikke vite. Og mine barn sine problemer, er jo småting i forhold til dine barn. Tror du ikke de begge to kommer til å virkelig slite med dette. Spør ikke det største barnet, hvorfor det er bare det barnet som får besøke far? Anonymous poster hash: 4161a...24c

nå skal det sies at jeg har vært hos barnepsykolog og på familievernkontoret. Det er ikke bare jeg som har prøvd å presse på. Både min mot og foreldrene hans. Broren hans og samboeren til broren. Det er ikke så lett å tvinge en voksen mann til noe når hans lojalitet ligger hos den nye dama og sønnen hennes.

 

Jeg har sagt at nå må han bestemme seg. Men fikk ikke noen ja eller nei.

 

Barnepsykolog sa at jeg må nok innfinne meg med at han ikke kommer pæ banen og prøve å akseptere dette. For da får jeg det bedre og jo bedre jeg har det jo bedre kan jeg være der for barna mine.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Far er for fysisk avstraffelse av rampete små gutter, Per får pryl om han er rampete, så han kan ikke ha samvær med sin far.

Sender man allikevel Lise, søstera til rakkerfanten? Far er gammel skole, med ulik oppdragerstil på gutter og jenter.

 

(Tenkt eksempel, men faktisk er det en slik familie her i bygda. De har to gutter og to jenter, guttene fikk bank, jentene fikk ikke det, de er vel blitt voksne nå alle sammen)

 

Nei!

 

Anonymous poster hash: efd64...8e0