Når far velger samvær kun med det ene barnet.

[Anonym bruker]

Er det noen andre som har det sånn?

Her bestemte far seg plutselig for å stikke av med en annen dame. Snart 2 år siden. Yngste var nettopp født. Han bor sammen med denne dama og hun har barnet sitt 50 %. Far valgte tidlig å kun ha eldste annenhver helg. Ikke hatt noe samvær på 1.5 år med yngste.

 

Noen med erfaring? Hva skjedde når barnet ble eldre? Hva skal man si til barns og endret det seg senere?

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Godtar du faktisk dette?! 

Jeg er helt sjokkert! 

Begge eller ingen!

Anonymous poster hash: 019b6...cba

[Anonym bruker]

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale.

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

 

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Godtar du faktisk dette?! 

 

Jeg er helt sjokkert! 

 

Begge eller ingen!

 

Anonymous poster hash: 019b6...cba

 

 

Hva mener du HI skal gjøre? Nekte far å se det ene barnet? Det har hun ikke lov til, og det vil gå ut over det barnet. Tvinge en ettåring til å være hos en far som ikke ønsker det? HI har for det første ingen makt til å gjøre det, og for det andre ville det vært et overtramt mot et lite barn. Tenkt deg om før du slenger ut de enkle løsningene!

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Godtar du faktisk dette?! Jeg er helt sjokkert! Begge eller ingen! Anonymous poster hash: 019b6...cba

Visste noen kom med dette. Men det er jeg helt uenig i. Hvorfor skal det gå utover begge barna at far ikke er moden nok til å ta seg av begge?

Må faktisk tenke på at dette minst mulig skal gå ut over de av far velger å stikke. Yngste kjente ikke faren sin. Da kan ikke jeg si her har du barnet og dra hjem til deg selv med begge 2.

Eldste har jo hatt faren der hele livet.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Godtar du faktisk dette?! Jeg er helt sjokkert! Begge eller ingen!Anonymous poster hash: 019b6...cba

 

 Hva mener du HI skal gjøre? Nekte far å se det ene barnet? Det har hun ikke lov til, og det vil gå ut over det barnet. Tvinge en ettåring til å være hos en far som ikke ønsker det? HI har for det første ingen makt til å gjøre det, og for det andre ville det vært et overtramt mot et lite barn. Tenkt deg om før du slenger ut de enkle løsningene! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Takk. Det er akkurat dette jeg tenker.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvar

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvar

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

 

 

Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon!

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

 

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvarAnonymous poster hash: 76926...89b

 Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja alt har vært et helvete. Brått og uventet når minsten var 1 mnd. Han hadde litt samvær til å begynne med. Men plutselig var det over også. Aner virkelig ikke hvorfor ting ble som de ble eller hva som har gjort at han ikke vil ha yngste barnet.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

 

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvarAnonymous poster hash: 76926...89b

 Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja alt har vært et helvete. Brått og uventet når minsten var 1 mnd. Han hadde litt samvær til å begynne med. Men plutselig var det over også. Aner virkelig ikke hvorfor ting ble som de ble eller hva som har gjort at han ikke vil ha yngste barnet.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

 

 

Mennen kan jo ikke være helt rett på alle vis. Det vitner jo om om noen holdninger og en mangel på empati og forståelse for eget barns situasjon som er helt utenom det vanlige. Hadde egentlig vært lettere å forstå dersom han hadde kuttet ut kontakten med dem egge. Jeg håper inderlig du har et godt nettverk rundt deg, og blir tilbudt god hjelp rundt den yngste.

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan, men dette MÅ ordnes opp i!!!

 

Tenk når de blir større; den ene har et fint forhold til faren og den andre ikke i d hele tatt.. Kan du tenke deg hvor avvist og uønsket han vil føle seg... D skjærer i hjertet!

 

D kan jo gå seg til når ungen blir litt større, men dette kan ikke godtas! Drittmann!!

 

Anonymous poster hash: 81ace...439

[Giss]

Du kan jo prøve be om samtale selv på familievernkontoret for å få hjelp til å takle dette på best mulig måte for barna. Det er nok desværre ikke første gang de har sett den slags situasjoner.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan, men dette MÅ ordnes opp i!!!

 

Tenk når de blir større; den ene har et fint forhold til faren og den andre ikke i d hele tatt.. Kan du tenke deg hvor avvist og uønsket han vil føle seg... D skjærer i hjertet!

 

D kan jo gå seg til når ungen blir litt større, men dette kan ikke godtas! Drittmann!!

 

Anonymous poster hash: 81ace...439

 

Det er faktisk slik - dessverre - at ikke alt kan ordnes opp i. Hvis HI har fått mannen med på familievernkontoret og det ikke hadde noen effekt, så er det ikke mer hun kan gjøre. Mannen kan ikke dømmes til samvær mot sin vilje, så det har ingenting for seg å gå til sak. Ja, det er en helt forferdelig situasjon, men så lenge far setter seg på bakbeina er det nok ingen løsning på den. HI kan bare sørge for at barnet får så god oppfølging som mulig. Mannen må jo være forstyrret på noe vis.

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvarAnonymous poster hash: 76926...89b

 Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja alt har vært et helvete. Brått og uventet når minsten var 1 mnd. Han hadde litt samvær til å begynne med. Men plutselig var det over også. Aner virkelig ikke hvorfor ting ble som de ble eller hva som har gjort at han ikke vil ha yngste barnet.Anonymous poster hash: 76926...89b

 Mennen kan jo ikke være helt rett på alle vis. Det vitner jo om om noen holdninger og en mangel på empati og forståelse for eget barns situasjon som er helt utenom det vanlige. Hadde egentlig vært lettere å forstå dersom han hadde kuttet ut kontakten med dem egge. Jeg håper inderlig du har et godt nettverk rundt deg, og blir tilbudt god hjelp rundt den yngste. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Du kan jo tenke deg etter 11 år med samme mann. Hvor lurt, bedratt og i totalt sjokk Jeg var i. Så mye som har kommet i etter tid. Kan virkelig ikke skjønne at jeg har vært sammen med en sånn person.

 

Det er fryktelig vondt med tanke på yngste. Samtidig stoler jeg jo ikke på mannen så det blir litt tveegget. Vil at barnet skal kjenne pappaen, men hvordan skal det bli når han virkelig har valgt bort et barn Tim fordel for en annen dame.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

Jeg vet ikke hvordan, men dette MÅ ordnes opp i!!!Tenk når de blir større; den ene har et fint forhold til faren og den andre ikke i d hele tatt.. Kan du tenke deg hvor avvist og uønsket han vil føle seg... D skjærer i hjertet!D kan jo gå seg til når ungen blir litt større, men dette kan ikke godtas! Drittmann!!Anonymous poster hash: 81ace...439

 Det er faktisk slik - dessverre - at ikke alt kan ordnes opp i. Hvis HI har fått mannen med på familievernkontoret og det ikke hadde noen effekt, så er det ikke mer hun kan gjøre. Mannen kan ikke dømmes til samvær mot sin vilje, så det har ingenting for seg å gå til sak. Ja, det er en helt forferdelig situasjon, men så lenge far setter seg på bakbeina er det nok ingen løsning på den. HI kan bare sørge for at barnet får så god oppfølging som mulig. Mannen må jo være forstyrret på noe vis. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Noen koblinga feil er det nok.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Jezebel]

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning. 

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan, men dette MÅ ordnes opp i!!!

Tenk når de blir større; den ene har et fint forhold til faren og den andre ikke i d hele tatt.. Kan du tenke deg hvor avvist og uønsket han vil føle seg... D skjærer i hjertet!

D kan jo gå seg til når ungen blir litt større, men dette kan ikke godtas! Drittmann!!Anonymous poster hash: 81ace...439

Ja. Det er helt forferdelig. Men det er heller ikke noe bedre å påtvinge et barn når det ikke er ønsket.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Stakkars det yngste barnet som skal vokse opp i samme hus som det barnet faren gidder å ha samvær med. Ille nok at faren ikke gidder å ha noe med barnet å gjøre, men at dette barnet i tillegg skal måtte se storebror/søster dra for å kose seg sammen med pappa annenhver helg er jo rett og slett ødeleggende. Ser ikke for meg at søskenforholdet vil bli noe særlig å skryte av. Det burde faktisk ikke være lov å gjøre det på denne måten. Selvfølgelig veldig dumt at eldste ikke skal få se faren sin men jeg tror faktisk at det er bedre enn alternativet. Jeg ville virkelig luftet bekymringene for hva dette vil gjøre med den yngste og med søskenforholdet til familievernkontoret. Om så ville jeg tatt mannen for retten. Eventuelt flyttet så langt unna at samværet ble kraftig redusert slik at yngste slapp denne situasjonen flere ganger i måneden. For en forferdelig vanskelig situasjon du er kommet i. Jeg håper virkelig at dere finner en løsning.

 

Jeg prøver så langt det lar seg gjøre at barnet ikke ser han og at eldste blir hentet og levert

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvarAnonymous poster hash: 76926...89b

 Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja alt har vært et helvete. Brått og uventet når minsten var 1 mnd. Han hadde litt samvær til å begynne med. Men plutselig var det over også. Aner virkelig ikke hvorfor ting ble som de ble eller hva som har gjort at han ikke vil ha yngste barnet.Anonymous poster hash: 76926...89b

 Mennen kan jo ikke være helt rett på alle vis. Det vitner jo om om noen holdninger og en mangel på empati og forståelse for eget barns situasjon som er helt utenom det vanlige. Hadde egentlig vært lettere å forstå dersom han hadde kuttet ut kontakten med dem egge. Jeg håper inderlig du har et godt nettverk rundt deg, og blir tilbudt god hjelp rundt den yngste. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Du kan jo tenke deg etter 11 år med samme mann. Hvor lurt, bedratt og i totalt sjokk Jeg var i. Så mye som har kommet i etter tid. Kan virkelig ikke skjønne at jeg har vært sammen med en sånn person.

 

Det er fryktelig vondt med tanke på yngste. Samtidig stoler jeg jo ikke på mannen så det blir litt tveegget. Vil at barnet skal kjenne pappaen, men hvordan skal det bli når han virkelig har valgt bort et barn Tim fordel for en annen dame.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

 

 

Jeg forstår tankegangen din veldig godt. På den ene siden ønsker du vel at han skal være sammen med barnet, men på den annen side fremstår han jo som så sprø at det er grunn til å spørre seg om han vil være bra for et barn. Omsorgsevnen hans, i alle fall emosjonelt, må jo være nesten fraværende. 

 

Anonymous poster hash: 6028b...e67

[lover]

Det er faktisk ikke helt uvanlig problemstilling, jeg vet om flere tilfeller, sånn via, via. 

 

Tenker det ikke bare er skadelig for det yngste barnet, men også for det eldste barnet.

Det er ikke trygt for eldste barnet, at fordi om pappa ikke er stygg med meg, så  er det greit at vi har det fint sammen, samme hvor stygg han er med lillesøster/lillebror. 

Eldst vil ikke føle seg trygg på at pappaen alltid kommer til å være der, for det er jo plutselig OK å velge vekk et barn, kanskje eldste ikke våger være seg selv sammen med en slik far. 

 

Det er ikke en grei problemstilling på noe som helst vis, og jeg er itt tilbøyelig med å tenke at begge, eller ingen er det beste alternativet for begge barna, ikke bare for den yngste. 

Må legge til at jeg ikke mener jeg har fasitsvaret. 

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke helt uvanlig problemstilling, jeg vet om flere tilfeller, sånn via, via. 

 

Tenker det ikke bare er skadelig for det yngste barnet, men også for det eldste barnet.

Det er ikke trygt for eldste barnet, at fordi om pappa ikke er stygg med meg, så  er det greit at vi har det fint sammen, samme hvor stygg han er med lillesøster/lillebror. 

Eldst vil ikke føle seg trygg på at pappaen alltid kommer til å være der, for det er jo plutselig OK å velge vekk et barn, kanskje eldste ikke våger være seg selv sammen med en slik far. 

 

Det er ikke en grei problemstilling på noe som helst vis, og jeg er itt tilbøyelig med å tenke at begge, eller ingen er det beste alternativet for begge barna, ikke bare for den yngste. 

Må legge til at jeg ikke mener jeg har fasitsvaret.

 

Jeg vet at eldste har det bra hos de. Men ikke godt med situasjonen. Og sånn er det jo ofte med skilsmisse barn. Har det ikke vondt hos mor eller hos far. Men savnet etter dem er dr konstant.

men jeg tror nok ikke eldste vil få et nært forhold til pappaen. Han er ikke en trøstene person. Og vanskelig for å prate om ting. Men så er det nå bedre å kjenne pappaen enn ikke. På det stadige de er. Nå er eldste seg selv ovenfor han. Men på sikt er det ikke sikkert barnet tørr det nei.

 

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke helt uvanlig problemstilling, jeg vet om flere tilfeller, sånn via, via. 

 

Tenker det ikke bare er skadelig for det yngste barnet, men også for det eldste barnet.

Det er ikke trygt for eldste barnet, at fordi om pappa ikke er stygg med meg, så  er det greit at vi har det fint sammen, samme hvor stygg han er med lillesøster/lillebror. 

Eldst vil ikke føle seg trygg på at pappaen alltid kommer til å være der, for det er jo plutselig OK å velge vekk et barn, kanskje eldste ikke våger være seg selv sammen med en slik far. 

 

Det er ikke en grei problemstilling på noe som helst vis, og jeg er itt tilbøyelig med å tenke at begge, eller ingen er det beste alternativet for begge barna, ikke bare for den yngste. 

Må legge til at jeg ikke mener jeg har fasitsvaret.

 

Jeg vet at eldste har det bra hos de. Men ikke godt med situasjonen. Og sånn er det jo ofte med skilsmisse barn. Har det ikke vondt hos mor eller hos far. Men savnet etter dem er dr konstant.

men jeg tror nok ikke eldste vil få et nært forhold til pappaen. Han er ikke en trøstene person. Og vanskelig for å prate om ting. Men så er det nå bedre å kjenne pappaen enn ikke. På det stadige de er. Nå er eldste seg selv ovenfor han. Men på sikt er det ikke sikkert barnet tørr det nei.

 

 

 

 

 

 

Dette er noe du bør søke profesjonell hjelp for å håndtere. Veldig, veldig spesielt! Kontakt Familievernkontoret, og få aller helst far med til en samtale. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Det har jeg. Får jo ikke tvunget en voksen mann til å ta ansvarAnonymous poster hash: 76926...89b

 Nei, du gjør jo ikke det. Hvis du har fått ham med til samtale der og han fremdeles nekter, så er det vel egentlig ikke så mye annet du kan gjøre når det gjelder ham. Men Familievernkontoret kan nok også hjelpe deg med hvordan du skal håndtere dette overfor barnet, eventuelt henvise videre til andre instanser. Lykke til, det høres ut som en forferdelig situasjon! Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja alt har vært et helvete. Brått og uventet når minsten var 1 mnd. Han hadde litt samvær til å begynne med. Men plutselig var det over også. Aner virkelig ikke hvorfor ting ble som de ble eller hva som har gjort at han ikke vil ha yngste barnet.Anonymous poster hash: 76926...89b

 Mennen kan jo ikke være helt rett på alle vis. Det vitner jo om om noen holdninger og en mangel på empati og forståelse for eget barns situasjon som er helt utenom det vanlige. Hadde egentlig vært lettere å forstå dersom han hadde kuttet ut kontakten med dem egge. Jeg håper inderlig du har et godt nettverk rundt deg, og blir tilbudt god hjelp rundt den yngste. Anonymous poster hash: 6028b...e67

Du kan jo tenke deg etter 11 år med samme mann. Hvor lurt, bedratt og i totalt sjokk Jeg var i. Så mye som har kommet i etter tid. Kan virkelig ikke skjønne at jeg har vært sammen med en sånn person.Det er fryktelig vondt med tanke på yngste. Samtidig stoler jeg jo ikke på mannen så det blir litt tveegget. Vil at barnet skal kjenne pappaen, men hvordan skal det bli når han virkelig har valgt bort et barn Tim fordel for en annen dame.Anonymous poster hash: 76926...89b

 Jeg forstår tankegangen din veldig godt. På den ene siden ønsker du vel at han skal være sammen med barnet, men på den annen side fremstår han jo som så sprø at det er grunn til å spørre seg om han vil være bra for et barn. Omsorgsevnen hans, i alle fall emosjonelt, må jo være nesten fraværende.  Anonymous poster hash: 6028b...e67

Ja. Det er jo ikke så lett for noen av oss. For meg er det jo som at min samboer er død. Kjente jo ikke mannen jeg var sammen med.

tar tid for meg å komme over dette. Og enda lenger tid fordi ingenting ved dette er normalt.

 

Anonymous poster hash: 76926...89b

[Anonym bruker]

Vi har faktisk en ganske lik situasjon i nær familie. Det var det slutt med foreldrene da minste ble født og han såg henne ikke før hun var 3-4 mnd (de bor i samme lille by).

 

Han er heller ikke til å stole på om han stiller eller ikke til samvær med eldste, men det hender da at han følger opp avtalene med han.

 

For å virkelig vise hvor idiot han er gikk han til retten for å få 50/50 samvær, hvor han selvsagt tapte så det sang. Første samværsdag etter rettsaken, møtte han ikke opp!

 

Men det aller verste i vår situasjon er at han ikke engang gir gaver til jul og bursdag til yngste!

 

Så det finnes faktisk flere sånne idioter som er fedre.

 

Har ingen gode råd, bare mye medfølelse for alle som kommer i nærheten av sånne umennesker.

 

Anonymous poster hash: 4abf4...dca

[Anonym bruker]

Hva med å gå til retten for å få full omsorg for begge og null samvær?

 

Det kan jo argumenteres at det ikke er til barnas beste. Søskenforhold stiller veldig sterkt. 

 

selv om alle har rett til å kjenne sitt opphav så er det ikke sikkert at man bør. 

 

Dette kan skade den yngste veldig, og den eldste...å ha en slik utilregnlig person i livene. 

 

jeg ville jobbet alt jeg kunnet for å skåne dette på best mulig måte med alle mulig midler jeg lovlig kunne brukt. 

Anonymous poster hash: d8628...937

[Anonym bruker]

 

Hæ? Jeg skjønner ikke helt. Godtar du faktisk dette?!

 

Jeg er helt sjokkert!

 

Begge eller ingen!

 

Anonymous poster hash: 019b6...cba

Jøss. Du virker smart.

 

Anonymous poster hash: f26ea...b82