Hva tenker du om en som har null gjeld, et par millioner

[Anonym bruker]

på bok og inntekt på kun 200 000 i året.

 

Heldig eller lat?

Anonymous poster hash: 80972...4d1

[Anonym bruker]

Eier vedkommende noe, som f.eks leilighet, aksjer, er det arv?

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

[Anonym bruker]

Vel tror ikke jeg vet om noen som passer beskrivelsen. Er jo ikke akkurat skrevet i panna på folk.

 

Anonymous poster hash: bff3b...887

[Anonym bruker]

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

[Anonym bruker]

Heldig, skulle ønske det var meg

 

Anonymous poster hash: 824db...c74

[Anonym bruker]

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt. 

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser. 

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer. 

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

[Anonym bruker]

Jeg tenker at personen er heldig som ikke har økonomiske bekymringer. Men samtidig så tenker jeg at 2 mill. ikke varer lenge om man ikke har større inntekt enn 200.000 pr år, så håper personen finner seg en annen inntektskilde i tillegg slik at h*n ikke får problemer og mister formuen sin etter hvert.

Anonymous poster hash: 920d2...b47

[Anonym bruker]

H*n er smart, tenker jeg

 

Anonymous poster hash: 6c1e1...0c2

[Iiiiik]

 

på bok og inntekt på kun 200 000 i året.

 

Heldig eller lat?

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Jeg tenker at mest sannsynlig er foreldrene hennes døde. Å ha vunnet i Lotto er jo også en mulighet, men det første er langt mer sannsynlig. 

[Anonym bruker]

Heldiggris, tenker jeg da! Skulle ønske det var meg!

Anonymous poster hash: fa077...d5b

[Anonym bruker]

Gjerrig

Anonymous poster hash: fb1e1...2a0

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?

Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 470ec...de6

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?

Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 470ec...de6

 

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. 

 

Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. 

 

Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. 

Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. 

Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?

Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 470ec...de6

 

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. 

 

Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. 

 

Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. 

Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. 

Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen.

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

 

Du høres nesten irriterende flink ut  Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?

Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 470ec...de6

 

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. 

 

Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. 

 

Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. 

Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. 

Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen.

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

 

Du høres nesten irriterende flink ut  Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Hehe, takk for det Vokste opp med en far som hadde dårlig råd, så han hadde stort fokus på å lære meg gode vaner. Jeg har alltid brukt penger på meg selv, men vil ikke si at jeg er så mye mer øslende idag- enn jeg var som 19-åring.  Jeg vil ikke kalle meg selv for gjerrig, både jeg og barna har det vi måtte trenge- og vel så det. Jeg kjøper få ting, men når jeg handler noe er det av kvalitet. 

Vi spiser godt, reiser på ferier når vi har mulighet, drar gjerne på helgeturer til nabobyer og overnatter på hotell og drar i badeland eller på kino. 

Men jeg drar ikke på shopping kun for å bruke penger, og vil barna ha noe må de spare til det. Vi har ei liste hjemme med arbeidsoppgaver de kan gjøre- og en pris på hvor mye de får for å utføre de ulike tingene. Så når de får disse utbetalt, får de selv velge hva de vil bruke dem på. Nå har de blitt såpass store at de har skjønt litt mer "alvoret", og er det en leke de vil ha, så må de også jobbe seg opp og tjene penger til å kunne kjøpe den. De kan ikke bare skrike seg til det.

Jeg vil ikke bli ei som bare gir i hytt og gevær fordi jeg har økonomi til det, da tror jeg egentlig bare jeg gjør barna en bjørnetjeneste. 

Men det er også vanskelig å skal ta dette i oppdragelsen. Jeg vil sågjerne mine barn skal klare seg, men helt ærlig tror jeg ikke de kommer til å være like heldig som meg. Jeg vil de skal lære seg sunne og gode vaner, ikke være for kjip, men ikke for øslende. Føler at det er vanskelg å lære barna om dette, for det er egentlig ikke før man er voksen at man ser alvoret med å ha penger. 

 

Dette høres kanskje teit ut, men jeg skulle noen ganger ønske jeg visste hvordan det er å være blakk. Jeg har aldri kjent på følelsen av å ikke ha råd til mat eller slite med å betale husleie. Jeg tror kanskje jeg tar enkelte ting for gitt. Om noe skulle bli ødelagt eller jeg skulle bli syk, så trenger jeg ikke å bekymre meg for hvordan det skal gå rundt. For meg er pengene en mobilapp unna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

[Nebbdyret]

 

 

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.Og har aksjefond for noen hundre tusen.Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.Anonymous poster hash: 470ec...de6

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen. Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du høres nesten irriterende flink ut  Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?Anonymous poster hash: 80972...4d1

Hehe, takk for det Vokste opp med en far som hadde dårlig råd, så han hadde stort fokus på å lære meg gode vaner. Jeg har alltid brukt penger på meg selv, men vil ikke si at jeg er så mye mer øslende idag- enn jeg var som 19-åring.  Jeg vil ikke kalle meg selv for gjerrig, både jeg og barna har det vi måtte trenge- og vel så det. Jeg kjøper få ting, men når jeg handler noe er det av kvalitet. Vi spiser godt, reiser på ferier når vi har mulighet, drar gjerne på helgeturer til nabobyer og overnatter på hotell og drar i badeland eller på kino. Men jeg drar ikke på shopping kun for å bruke penger, og vil barna ha noe må de spare til det. Vi har ei liste hjemme med arbeidsoppgaver de kan gjøre- og en pris på hvor mye de får for å utføre de ulike tingene. Så når de får disse utbetalt, får de selv velge hva de vil bruke dem på. Nå har de blitt såpass store at de har skjønt litt mer "alvoret", og er det en leke de vil ha, så må de også jobbe seg opp og tjene penger til å kunne kjøpe den. De kan ikke bare skrike seg til det.Jeg vil ikke bli ei som bare gir i hytt og gevær fordi jeg har økonomi til det, da tror jeg egentlig bare jeg gjør barna en bjørnetjeneste. Men det er også vanskelig å skal ta dette i oppdragelsen. Jeg vil sågjerne mine barn skal klare seg, men helt ærlig tror jeg ikke de kommer til å være like heldig som meg. Jeg vil de skal lære seg sunne og gode vaner, ikke være for kjip, men ikke for øslende. Føler at det er vanskelg å lære barna om dette, for det er egentlig ikke før man er voksen at man ser alvoret med å ha penger.  Dette høres kanskje teit ut, men jeg skulle noen ganger ønske jeg visste hvordan det er å være blakk. Jeg har aldri kjent på følelsen av å ikke ha råd til mat eller slite med å betale husleie. Jeg tror kanskje jeg tar enkelte ting for gitt. Om noe skulle bli ødelagt eller jeg skulle bli syk, så trenger jeg ikke å bekymre meg for hvordan det skal gå rundt. For meg er pengene en mobilapp unna.  Anonymous poster hash: 0d73e...60b

 

Imponert, du har gjort ein kjempejobb! Men eg blir nysgjerrig, kva jobb kan ein ha som 13-19 åring der ein endar opp med 600 000kr spart? Det er 100 000kr i året, kanskje litt mindre om ein også har spart vekesløn/månedsløn. Men i mine yngre dagar var månedslønn 200kr ;-)

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.Og har aksjefond for noen hundre tusen.Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.Anonymous poster hash: 470ec...de6

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen. Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du høres nesten irriterende flink ut Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?Anonymous poster hash: 80972...4d1

Hehe, takk for det Vokste opp med en far som hadde dårlig råd, så han hadde stort fokus på å lære meg gode vaner. Jeg har alltid brukt penger på meg selv, men vil ikke si at jeg er så mye mer øslende idag- enn jeg var som 19-åring. Jeg vil ikke kalle meg selv for gjerrig, både jeg og barna har det vi måtte trenge- og vel så det. Jeg kjøper få ting, men når jeg handler noe er det av kvalitet. Vi spiser godt, reiser på ferier når vi har mulighet, drar gjerne på helgeturer til nabobyer og overnatter på hotell og drar i badeland eller på kino. Men jeg drar ikke på shopping kun for å bruke penger, og vil barna ha noe må de spare til det. Vi har ei liste hjemme med arbeidsoppgaver de kan gjøre- og en pris på hvor mye de får for å utføre de ulike tingene. Så når de får disse utbetalt, får de selv velge hva de vil bruke dem på. Nå har de blitt såpass store at de har skjønt litt mer "alvoret", og er det en leke de vil ha, så må de også jobbe seg opp og tjene penger til å kunne kjøpe den. De kan ikke bare skrike seg til det.Jeg vil ikke bli ei som bare gir i hytt og gevær fordi jeg har økonomi til det, da tror jeg egentlig bare jeg gjør barna en bjørnetjeneste. Men det er også vanskelig å skal ta dette i oppdragelsen. Jeg vil sågjerne mine barn skal klare seg, men helt ærlig tror jeg ikke de kommer til å være like heldig som meg. Jeg vil de skal lære seg sunne og gode vaner, ikke være for kjip, men ikke for øslende. Føler at det er vanskelg å lære barna om dette, for det er egentlig ikke før man er voksen at man ser alvoret med å ha penger. Dette høres kanskje teit ut, men jeg skulle noen ganger ønske jeg visste hvordan det er å være blakk. Jeg har aldri kjent på følelsen av å ikke ha råd til mat eller slite med å betale husleie. Jeg tror kanskje jeg tar enkelte ting for gitt. Om noe skulle bli ødelagt eller jeg skulle bli syk, så trenger jeg ikke å bekymre meg for hvordan det skal gå rundt. For meg er pengene en mobilapp unna. Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Imponert, du har gjort ein kjempejobb! Men eg blir nysgjerrig, kva jobb kan ein ha som 13-19 åring der ein endar opp med 600 000kr spart? Det er 100 000kr i året, kanskje litt mindre om ein også har spart vekesløn/månedsløn. Men i mine yngre dagar var månedslønn 200kr ;-)

Det lurer jeg også på. Hva mener du forresten med at du sparte 7000 pr mnd ved å pendle? Fikk du dem av foreldrene dine? Du fikk vel ikke stipend når du bodde hjemme?

 

Anonymous poster hash: 89db5...708

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.Og har aksjefond for noen hundre tusen.Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.Anonymous poster hash: 470ec...de6

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen. Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du høres nesten irriterende flink ut Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?Anonymous poster hash: 80972...4d1

Hehe, takk for det Vokste opp med en far som hadde dårlig råd, så han hadde stort fokus på å lære meg gode vaner. Jeg har alltid brukt penger på meg selv, men vil ikke si at jeg er så mye mer øslende idag- enn jeg var som 19-åring. Jeg vil ikke kalle meg selv for gjerrig, både jeg og barna har det vi måtte trenge- og vel så det. Jeg kjøper få ting, men når jeg handler noe er det av kvalitet. Vi spiser godt, reiser på ferier når vi har mulighet, drar gjerne på helgeturer til nabobyer og overnatter på hotell og drar i badeland eller på kino. Men jeg drar ikke på shopping kun for å bruke penger, og vil barna ha noe må de spare til det. Vi har ei liste hjemme med arbeidsoppgaver de kan gjøre- og en pris på hvor mye de får for å utføre de ulike tingene. Så når de får disse utbetalt, får de selv velge hva de vil bruke dem på. Nå har de blitt såpass store at de har skjønt litt mer "alvoret", og er det en leke de vil ha, så må de også jobbe seg opp og tjene penger til å kunne kjøpe den. De kan ikke bare skrike seg til det.Jeg vil ikke bli ei som bare gir i hytt og gevær fordi jeg har økonomi til det, da tror jeg egentlig bare jeg gjør barna en bjørnetjeneste. Men det er også vanskelig å skal ta dette i oppdragelsen. Jeg vil sågjerne mine barn skal klare seg, men helt ærlig tror jeg ikke de kommer til å være like heldig som meg. Jeg vil de skal lære seg sunne og gode vaner, ikke være for kjip, men ikke for øslende. Føler at det er vanskelg å lære barna om dette, for det er egentlig ikke før man er voksen at man ser alvoret med å ha penger. Dette høres kanskje teit ut, men jeg skulle noen ganger ønske jeg visste hvordan det er å være blakk. Jeg har aldri kjent på følelsen av å ikke ha råd til mat eller slite med å betale husleie. Jeg tror kanskje jeg tar enkelte ting for gitt. Om noe skulle bli ødelagt eller jeg skulle bli syk, så trenger jeg ikke å bekymre meg for hvordan det skal gå rundt. For meg er pengene en mobilapp unna. Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Imponert, du har gjort ein kjempejobb! Men eg blir nysgjerrig, kva jobb kan ein ha som 13-19 åring der ein endar opp med 600 000kr spart? Det er 100 000kr i året, kanskje litt mindre om ein også har spart vekesløn/månedsløn. Men i mine yngre dagar var månedslønn 200kr ;-)

Det lurer jeg også på. Hva mener du forresten med at du sparte 7000 pr mnd ved å pendle? Fikk du dem av foreldrene dine? Du fikk vel ikke stipend når du bodde hjemme?

 

Anonymous poster hash: 89db5...708

Jeh jobbet som servitør som 17 åring. Tjente 300.000 i året, så det er mulig. Gikk i tillegg på skole, og bodde hjemme. (Men sparte ikke ei krone. Levde som en dronning ☺️)

 

Anonymous poster hash: e7250...772

[Anonym bruker]

Sønnen min kommer til å ha ca 3 mill på konto som 18-åring, men det er en erstatning fra pasientskadeerstatningen pga en feil legene gjorde da han var liten.

 

Tenker at han heller ville vært uten det handikappet han ble påført enn å ha de pengene. Å være delvis invalid setter jo noen begrensninger...

 

Anonymous poster hash: 03a45...e39

[Anonym bruker]

Gjerrig, og for et kjedelig liv personen må ha hatt.

Anonymous poster hash: 2443b...a8c

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt at denne personen liksom skulle ha så god råd?

de par millionene på bok blir jo veldig fort spist opp av skatt og utgifter hvis inntekten bare er på 200 000 i året?H

ar hun/du mye utbytte av aksjer elle rfont etc noe annet sted i tillegg, da?

 

Anonymous poster hash: eafb4...cbc

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Ja vedkommende eier hus eller leilighet til 4 millioner minst.

Og har aksjefond for noen hundre tusen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

Selv er jeg gjeldsfri. Kjøpte mi første leilighet som 19-årig student, og hadde allerede da 600.000 i EK. Bodde i den i studietiden og pusset litt opp underveis, og da jeg solgte den fikk jeg 700.000 kr mer enn jeg kjøpte den for. I løpet av studietiden hadde jeg enda klart å spare opp 200.000 kr ved siden av. Jeg kjøpte da ei større leilighet, og trengte bare lån på 500.000. Bodde i den i 5 år, og fikk enda 600.000 kr mer enn det jeg solgte den for. Så kjøpte jeg hus, og trengte nesten ikke lån. Og i løpet av kort tid var lånet nedbetalt.

 

Jeg eier nå hus og bil, har nærmere 900.000 på bok, og eier en del i akjser.

 

Vil ikke kalle meg lat, men det har med at jeg har gjort det jeg vil si er rette prioriteringer. Jeg har ikke øslet penger, selv om jeg har hatt muligheten til det. Jeg har ei lønn på rundt 470.000 kr i året, men når jeg er ferdig med videreutdanningen vil jeg nok øke minst 50.000 om ikke mer.

 

Så denne damen har nok gjort noe rett, kanskje har hun hatt en del flaks, vært gift og skilt seg med en som hadde godt med penger, arvet… Det kan være så mye, og kanskje har hun rett og slett bare jobbet og stått på. Det at hun har ei årslønn på 200.000 kr nå, betyr ikke at hun har tjent så lite hele livet

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

Du sier du har gjort rette prioriteringer. Men du sier også at du hadde 600,000 EK da du kjøpte leilighet som 19-åring og student. Hvilke rette prioriteringer mener du selv at du har gjort frem til dette tidspunktet?

Uten denne starten hadde ikke resultatet vært det samme, så inngangen i boligmarkedet er jo hele forutsetningene dine for dagens situasjon.

 

Anonymous poster hash: 470ec...de6

 

Jeg startet å jobbe som 13-åring. Omtrent alle pengene jeg tjente gikk rett på sparekonto. Istedefor å bruke de på baguetter å cola som mange andre kjøpte hver dag på ungdomsskolen og vgs, tok jeg med matpakke. Jeg hatet også å kjøpe klær, så sparte også en del på det. Andre kunne få 200 kr hos foreldrene, og de brukte pengene til smådill- som jeg selv kaller det. Fikk jeg 200 kr puttet jeg de på sparebøssa. Jeg var ikke gjerrig og kjøpte det jeg hadde behov for, men samtidig tenke jeg nøye over det jeg kjøpte før jeg dro kortet. Mens andre satt hjemme i feriene og spilte og drakk som 14-åringer, valgte jeg å jobbe. Jeg har alltid elsker å jobbe. 

 

Jeg bodde lang unna vgs, så de fleste i mitt område flyttet til byen. Jeg valgte å bo hjemme, og heller pendle imellom. Og bare der sparte jeg 7.000 kr i mnd, i tillegg til at jeg hadde muligheten til å jobbe ved siden av. 

 

Så kort fortalt vil jeg si at mine prioriteringer var å jobbe og spare penger, fremfor å kaste alt jeg hadde bort på alkohol, baguetter og grandis. 

Jeg har aldri angret, og er virkelig glad og stolt over det jeg har nådd. På grunn av dette, har jeg også ikke havnet i utrygge miljøer som har medført rus og andre uheldigheter hos mange andre av de jeg gikk i klasse med. 

Jeg fallt litt utenom, det skal sies- men jeg ville ikke ha valgt om igjen. Jeg har alltid hatt gode venner, ikke mange, men de jeg har- har jeg hatt siden barneskolen.

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

 

Du høres nesten irriterende flink ut  Men bruker du penger i dag hvor du har god økonomi?

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Hehe, takk for det Vokste opp med en far som hadde dårlig råd, så han hadde stort fokus på å lære meg gode vaner. Jeg har alltid brukt penger på meg selv, men vil ikke si at jeg er så mye mer øslende idag- enn jeg var som 19-åring.  Jeg vil ikke kalle meg selv for gjerrig, både jeg og barna har det vi måtte trenge- og vel så det. Jeg kjøper få ting, men når jeg handler noe er det av kvalitet. 

Vi spiser godt, reiser på ferier når vi har mulighet, drar gjerne på helgeturer til nabobyer og overnatter på hotell og drar i badeland eller på kino. 

Men jeg drar ikke på shopping kun for å bruke penger, og vil barna ha noe må de spare til det. Vi har ei liste hjemme med arbeidsoppgaver de kan gjøre- og en pris på hvor mye de får for å utføre de ulike tingene. Så når de får disse utbetalt, får de selv velge hva de vil bruke dem på. Nå har de blitt såpass store at de har skjønt litt mer "alvoret", og er det en leke de vil ha, så må de også jobbe seg opp og tjene penger til å kunne kjøpe den. De kan ikke bare skrike seg til det.

Jeg vil ikke bli ei som bare gir i hytt og gevær fordi jeg har økonomi til det, da tror jeg egentlig bare jeg gjør barna en bjørnetjeneste. 

Men det er også vanskelig å skal ta dette i oppdragelsen. Jeg vil sågjerne mine barn skal klare seg, men helt ærlig tror jeg ikke de kommer til å være like heldig som meg. Jeg vil de skal lære seg sunne og gode vaner, ikke være for kjip, men ikke for øslende. Føler at det er vanskelg å lære barna om dette, for det er egentlig ikke før man er voksen at man ser alvoret med å ha penger. 

 

Dette høres kanskje teit ut, men jeg skulle noen ganger ønske jeg visste hvordan det er å være blakk. Jeg har aldri kjent på følelsen av å ikke ha råd til mat eller slite med å betale husleie. Jeg tror kanskje jeg tar enkelte ting for gitt. Om noe skulle bli ødelagt eller jeg skulle bli syk, så trenger jeg ikke å bekymre meg for hvordan det skal gå rundt. For meg er pengene en mobilapp unna.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b

 

Du høres kjempeflink ut og du har gjort mange kloke valg, økonomisk sett. Men, det høres ut som om pengene sitter vel fast i pengeboka. Er du flink til å være raus og spandere på venner av og til? Sammenligner du priser rundt forbi? Har du vondt for å unne deg ting? Bare spør, for har vært borti et par personer som er svært pengesterke, hun ene har over 40 mill i formue. Men, de er de minst generøse personene jeg kjenner. Og det er veldig lite hyggelig å omgås noen som stadig teller penger når de ikke behøver det. 

 

Anonymous poster hash: b32a1...d6a

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke helt at denne personen liksom skulle ha så god råd?

de par millionene på bok blir jo veldig fort spist opp av skatt og utgifter hvis inntekten bare er på 200 000 i året?H

ar hun/du mye utbytte av aksjer elle rfont etc noe annet sted i tillegg, da?

 

 

Anonymous poster hash: eafb4...cbc

 

Ja det kan du si. Men hvor mye utgifter har man når man eier bolig og er gjeldfri, eier bil også. Vedkommende har også en pensjon på 200 000 i året i tillegg til lønn på rundt detsamme.

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

[Jezebel]

 

på bok og inntekt på kun 200 000 i året.

 

Heldig eller lat?

 

Anonymous poster hash: 80972...4d1

 

Arv

[Anonym bruker]

 

Imponert, du har gjort ein kjempejobb! Men eg blir nysgjerrig, kva jobb kan ein ha som 13-19 åring der ein endar opp med 600 000kr spart? Det er 100 000kr i året, kanskje litt mindre om ein også har spart vekesløn/månedsløn. Men i mine yngre dagar var månedslønn 200kr ;-)

 

Er litt redd for å levere meg for mye ut, men jobbet i butikk fra 13 år og i helsesektoren fra 16 år. 

Jeg jobbet etter skoletid, hver helg (hadde annenhver helg på de ulike plassene) og i alle feriene. Etter jeg ble 18 fikk jeg jobbe selvstendig i helsesektoren, så gjorde at jeg fikk mye mer tillegg, så da skøyt lønna til værs.

 

Anonymous poster hash: 0d73e...60b