Noen som bor i USA her? LA?

[3døtre1sønn]

 

 

Hei!

Jeg svarer selv om jeg hverken bor i USA eller har barn med dysleksi (som vi vet).

Vi flyttet til utlandet med gutten oga jobben, og der vi flyttet var det ingen norsk skole. Utfordringen er at han allerede er 2-språklig på hjemmebane, har kanskje ADD (er under utredning) og sliter med andre ting som kunne gjøre overgangen til skole vanskelig. Blant annet er det heller ikke utelukket at han har dysleksi.

Vi "shoppet" en del rundt for å finne en skole som hadde de ressursene og den strukturen til å hjelpe han. Valget falt på en liten Montessoriskole som hadde undervisning på to språk (men ikke noen av språkene vi snakker hjem). Han får fantastisk oppfølging her og har utviklet seg mer og er tryggere enn han var i Norge. De første måneder hadde han blant annet en voksen med seg hele tiden for å arbeide med språkopplæring. Vi vurderer faktisk å bli her permanent fordi han har blomstret som han har gjort.

Alt dette for å si at du kanskje ikke burde henge deg i det norske språket men heller se på hva de forskjellige skolene der du vil bosette deg har å tilby. Noen har kanskje programmer som overgår norsk oppfølging for dysleksi, og barnet ditt kan kanskje få nytte av det selv om det er på et fremmed språk.Anonymous poster hash: 2a5c5...1cb

Så spennende! Har faktisk tittet litt på Montessori

Er ikke superimponert over den norske skolen, så har absolutt ikke noe imot andre skoler. Tenker bare d blir enklere med norsk...men kanskje ikke..

Det er ikke mange steder i utlandet der man finner norske skoler, om du virkelig ønsker å flytte på deg burde du heller finne skoler som kan håndtere ditt barn spesielle behov i tillegg til å tilby ekstra støtte i det lokale språket. Det er ikke umulig, men det krever noe mer forarbeid.Anonymous poster hash: 2a5c5...1cb

Som sagt så er dette omtrent 2,5 år frem i tid

[Anonym bruker]

Jeg bor i USA, men ikke på vestkysten da. 

 

Mitt barn flyttet hit før hun fyllte 2 så språket var aldri noe problem. Hun snakker flytende engelsk og går på amerikansk skole. 

 

Hvis du skal se på public school for barna dine så MÅ du bo i et skoledistrikt med bra skoler! 

 

Jeg har ingen erfaring med norske skoler da vi ikke har noen her i nærheten. Men jeg har venner hvor unger går på privatskoler (det koster endel) og det kan kanskje være en mulighet for dere? De kjører som regel opplegg mer på ungenes premisser, og det er lavere lærer-student ratio siden de ikke er "statefunded" slik som public schools er. 

Når det er sagt så er jeg veldig fornøyd med "min" public school. De er flinke til å tilrettelegge for ungene slik at de som trenger hjelp med f.eks skrivevansker får det, og de som er meget flinke i f.eks matte får følge et "høyere" program enn resten av klassen. Men igjen så kommer dette VELDIG an på hvilket skoledistrikt du hører under. 

 

Barna dine vil nok bli testet før de får lov å starte på skole (selv om det er privat). Skolen vil vite at de blir plassert på riktig trinn i forhold til kunnskapsnivået. Det kan derfor hende at de vil gå opp klassetrinn eller ned klassetrinn og derved havne blant barn som enten er eldre eller yngre enn dem. 

 

Jeg ville prioritert å finne en skole som kan håndtere ditt eldste barns behov. Engelsk muntlig vil han lære seg i løpet av kort tid så lenge han får muligheten til å snakke språket, og siden dere ikke har planer om å dra før om 2-3 års tid så er det nok av tid til han å lære seg engelsk allerede i Norge (har han forresten ikke engelsk på skolen?) 

 

Anonymous poster hash: 10888...361

[3døtre1sønn]

Jeg bor i USA, men ikke på vestkysten da.  Mitt barn flyttet hit før hun fyllte 2 så språket var aldri noe problem. Hun snakker flytende engelsk og går på amerikansk skole.  Hvis du skal se på public school for barna dine så MÅ du bo i et skoledistrikt med bra skoler!  Jeg har ingen erfaring med norske skoler da vi ikke har noen her i nærheten. Men jeg har venner hvor unger går på privatskoler (det koster endel) og det kan kanskje være en mulighet for dere? De kjører som regel opplegg mer på ungenes premisser, og det er lavere lærer-student ratio siden de ikke er "statefunded" slik som public schools er. Når det er sagt så er jeg veldig fornøyd med "min" public school. De er flinke til å tilrettelegge for ungene slik at de som trenger hjelp med f.eks skrivevansker får det, og de som er meget flinke i f.eks matte får følge et "høyere" program enn resten av klassen. Men igjen så kommer dette VELDIG an på hvilket skoledistrikt du hører under.  Barna dine vil nok bli testet før de får lov å starte på skole (selv om det er privat). Skolen vil vite at de blir plassert på riktig trinn i forhold til kunnskapsnivået. Det kan derfor hende at de vil gå opp klassetrinn eller ned klassetrinn og derved havne blant barn som enten er eldre eller yngre enn dem.  Jeg ville prioritert å finne en skole som kan håndtere ditt eldste barns behov. Engelsk muntlig vil han lære seg i løpet av kort tid så lenge han får muligheten til å snakke språket, og siden dere ikke har planer om å dra før om 2-3 års tid så er det nok av tid til han å lære seg engelsk allerede i Norge (har han forresten ikke engelsk på skolen?)   Anonymous poster hash: 10888...361

Takk

 

Ja, vet d er enorm forskjell på skolene...

 

Joda, han har engelsk. Han har veldig fin uttale når han vet hvordan d skal sies, og han har ganske stort ordforråd. Men han sliter med å lese, og d er enda verre å skrive... Så er ikke redd for selve "praten"