Gå til innhold

Kronikken om hun på 23 som ikke vil ha barn


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hun sier selv at hun tror hun vil bli en dårlig mamma som kjefter fordi hun er lei av barn- og da er det like greit at hun ikkr får barn. Men det er kanskje litt tidlig å si at hun ikke vil ha barn, hun er tross alt bare 23 år. Storesøsteren min har vært den typen som aldri, aldri skulle ha barn. Men etter jeg fikk tvillingjenter for to år siden og hun fikk passe de masse (hun vil ha de der hele tiden og elsker å passe de) så snudde det plutselig. Det blir litt annerledes når det blir sine egne barn. Som hun sier selv, nabobarna kan ikke sammenlignes med egne barn og tantebarn. Nå er hun 42 år og gravid med sin første baby. Så det går an å ombestemme seg, selv om man er 99% sikker på at det aldri skjer ;)

 

Synes også at det er feil av oss å dømme de som ikke vil ha barn, det bør være opp til hver enkelt.

 

Anonymous poster hash: 95927...2b2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har ikke lest kronikken eller alle svarene i denne tråden, men min umiddelbare reaksjon på et slikt utsagn fra en 23-åring, er at dette er hun ikke moden nok til å mene noe om. Hadde hun vært ti år eldre så kunne det vært en annen sak.

 

Anonymous poster hash: 69299...2df

Skrevet

Klarte ikke ta "dette småripset" så seriøst jeg altså!

HALLO, 23 år gammel, så vidt tørr bak ørene er hun! Hadde dette gjeldt en dame nærmere 35-40, så hadde faktisk saken stilt seg annerledes.

 

Anonymous poster hash: 73149...022

Skrevet

Jeg tenker at jeg har erfart og lært mer om meg selv fra jeg var 23 til jeg ble 33 en jeg gjorde fra jeg var 0-23. Hun ee ung og uerfaren og vet ikke bedre.

 

Anonymous poster hash: 6d107...833

Skrevet

Jeg syns det er en helt ok ting å si jeg. Hun virker reflektert nok,og om dette viser seg å endres, så Javel. Jeg har aldri ønsket meg barn, men jeg fikk 2 likevel. Når vi var satt som en familie ville jeg ha enda et, så må har jeg 3. Jeg forstår ikke denne "barna er alt", og kunne nok fint levd et lykkelig liv uten barn. Men jeg ble gravid og tok konsekvensen av det. Det er ikke gitt at hun er så umoden selvom hun bare er 23 heller.

 

Anonymous poster hash: 77176...9fa

Skrevet

Jeg tenker at det er ganske typisk umodent å være så bastant i sine meninger. Argumentasjonen hennes er latterlig og henger ikke på greip. Akkurat det kan nok provosere meg litt, men hun fremstår som så lite voksen at jeg heller smiler litt overbærende av henne.

 

Man kan alltids ha en oppfatning av hva man mener er best her og nå, men man lærer etterhvert at ting endrer seg. Om hun vil endre mening noen gang er jo ikke sikkert, men det angår jo igrunn ikke andre enn henne selv, og er derfor en svært lite interessant nyhetsak.

 

Det er mange som ikke ønsker seg barn, selv om det nok er mer vanlig enn uvanlig å ønske seg dem.

Skrevet

Får håpe hun finner likesinnede venner da. De fleste kommer til et punkt i livet hvor familie går foran venner. Det betyr ikke at venner et uviktig, men familie krever sitt og det å henge med venninner blir heller et avbrekk fra hverdagen;-)

 

Anonymous poster hash: d27b7...088

Skrevet

Hun vil helst henge med venner.

Jo da, fint det, men om ti år har kanskje alle vennene familie. Ikke sikkert de har tid til å henge med henne hver kveld og helg da....



Anonymous poster hash: 63351...e4e
Skrevet

Jeg tenker at artikkelen hadde vært mer interessant hvis det var flere kvinner i ulike aldre med.

Det bør være greit å ikke ville ha barn, men en 23-åring er ikke interessant i seg selv. Jeg ville heller ikke ha barn da jeg var 23, selv om jeg ikke hadde stilt opp i avisen med det.

Det som gjør det vanskelig å ta henne 100% seriøst er når hun mener de som får egenproduserte barn er egoistiske. Jeg kjenner folk som har adoptert, og vet hvor lang tid det tar. Hvis "alle" i Norge skulle fått barn på denne måten ville det tatt enda lengre tid. Jeg føler ikke jeg kan gjøre adopsjonskøen enda lengre når jeg klarer å bli gravid og bære fram barn. (Og jeg er absolutt ikke på jakt etter mini-meg, noe jeg heller ikke har fått)

 

Anonymous poster hash: 356b5...306

Skrevet

Mini-meg og "jeg vil ha hund" understreker bare det faktumet at dette er en umoden 23-åring. Jeg har 2 små, og ingen av dem er en "mini-meg", og jeg har heller ikke hatt noen tanke om at de skulle være det heller. Barn er egne personer med egne personligheter. Hun omtaler seg selv som feminist, men synes ikke hun fremstår som feminist i dette intervjuet. "Jeg må da få slippe å føde barn ettersom gutta slipper unna" har ingen ting med feminisme å gjøre. Men en ting er jeg enig med henne i, det er helt og holdent hennes valg om hun vil ha barn eller ikke.

Skrevet

Dette er uansett et godt intelligensstykke unna å være en 23-åring det er verd å ta seriøst. Man får se på henne som enhver annen gullfisk - potensielt dekorativ men uten annen funksjon.

Gjest MammaTilKidsa
Skrevet (endret)

 

 

Adopsjon bør aldri gjennomføres hvis de voksne har en oppfatning av at det er veldedighet inne i bildet. Ikke et snev en gang. Barn skal ha foreldre, men de skal ikke komme til noen som "gjør dem en tjeneste". Da jeg fikk mine, følte jeg det som en gave og et privilegium, og det tror jeg ungene mine føler. Det skal de adopterte barna også føle. Så hun har nok misoppfattet totalt. Man adopterer fordi man vil ha familie, ikke fordi man vil drive u-hjelp.

Jeg synes ikke at det ene utelukker det andre.
Jo, det mener jeg.

Ungene skal ikke vokse opp med følelsen av at man her reddet dem.

Hvorfor antar du automatisk at foreldrene vil overføre den følelsen til barna? Det handler hovedsakelig i mine øyne om hvilke følelser man velger å gi barna sine. Endret av MammaTilKidsa
Skrevet

 

 

 

Adopsjon bør aldri gjennomføres hvis de voksne har en oppfatning av at det er veldedighet inne i bildet. Ikke et snev en gang. Barn skal ha foreldre, men de skal ikke komme til noen som "gjør dem en tjeneste". Da jeg fikk mine, følte jeg det som en gave og et privilegium, og det tror jeg ungene mine føler. Det skal de adopterte barna også føle. Så hun har nok misoppfattet totalt. Man adopterer fordi man vil ha familie, ikke fordi man vil drive u-hjelp.

Jeg synes ikke at det ene utelukker det andre.
Jo, det mener jeg.

Ungene skal ikke vokse opp med følelsen av at man her reddet dem.

Hvorfor antar du automatisk at foreldrene vil overføre den følelsen til barna? Det handler hovedsakelig i mine øyne om hvilke følelser man velger å gi barna sine.

 

Man velger ikke hva barna opplever. Foreldrerollen ovenfor et adoptert barn som ofte har tilknyttningsskader og ikke kan gi deg kjærlighet på samme måte som et normalt utviklet barn. Det krever dedikasjon til det å være forelder for dette barnet, å elske det ubetingelsesløst selv om det ikke klarer å elske deg. Det er ikke veldedighet, det er å være forelder.

 

Anonymous poster hash: b0612...d4a

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

 

 

Adopsjon bør aldri gjennomføres hvis de voksne har en oppfatning av at det er veldedighet inne i bildet. Ikke et snev en gang. Barn skal ha foreldre, men de skal ikke komme til noen som "gjør dem en tjeneste". Da jeg fikk mine, følte jeg det som en gave og et privilegium, og det tror jeg ungene mine føler. Det skal de adopterte barna også føle. Så hun har nok misoppfattet totalt. Man adopterer fordi man vil ha familie, ikke fordi man vil drive u-hjelp.

Jeg synes ikke at det ene utelukker det andre.
Jo, det mener jeg.Ungene skal ikke vokse opp med følelsen av at man her reddet dem.
Hvorfor antar du automatisk at foreldrene vil overføre den følelsen til barna? Det handler hovedsakelig i mine øyne om hvilke følelser man velger å gi barna sine.

Man velger ikke hva barna opplever. Foreldrerollen ovenfor et adoptert barn som ofte har tilknyttningsskader og ikke kan gi deg kjærlighet på samme måte som et normalt utviklet barn. Det krever dedikasjon til det å være forelder for dette barnet, å elske det ubetingelsesløst selv om det ikke klarer å elske deg. Det er ikke veldedighet, det er å være forelder. Anonymous poster hash: b0612...d4a

Det krever ofte mye, mye mer å være mor og far til et adoptert barn. Barna kommer med en "ryggsekk" - noen med en "søppelsekk" full av erfaringer. Å skulle oppdra dem og være foreldre for dem i 20 år hvis motivasjonen man har er feil - det kan bli fatalt.

Skrevet

 

Jeg er nesten 20 år eldre henne. Mitt eldste barn er 18 år nå. Må si jeg forstår hvert eneste argument hun har. Alt hun sier, stemmer. Jeg angrer svært på at jeg fikk barn. Livet ville vært mye mindre komplisert uten barn.Anonymous poster hash: 30e6b...1f3

Av nyskjerrighet: Vil barna dine være sammen med deg? En klarer jo ikke å skjule at en ser barna sine som en negativ byrde i 20 år? Anonymous poster hash: b0612...d4a

Jeg er ikke Anonym over. Jeg fikk barn som 33-åring fordi det var det folk på min alder med solid forhold, god jobb og ordnet økonomi gjorde. Hadde ikke spesielt lyst, men ikke spesielt ulyst.

 

Å si at jeg angrer er å strekke det nokså langt. Men jeg ville ikke gjort det igjen. For jeg har offret det meste av det som var mitt (frivillig eller ikke) for gutten, og som snart 39-åring har jeg ingenting annet positivt enn at jeg er mamma og kone. Livet ble definitivt ikke som jeg ønsket, og vendepunktet nedover var at jeg ble gravid, dessverre.

 

Samtidig har jeg en herlig gutt som jeg elsker mer enn alt annet, meg selv inkludert. Og ja, han liker å være med meg og jeg liker å være med han.

 

Tilbake til artikkelen, jeg tenker at hun kanskje vil endre mening over tid og at hun da blir kanskje litt flau over at artikkelen kom til trykk.

 

Anonymous poster hash: 6d394...f94

Gjest MammaTilKidsa
Skrevet (endret)

 

 

 

 

 

Adopsjon bør aldri gjennomføres hvis de voksne har en oppfatning av at det er veldedighet inne i bildet. Ikke et snev en gang. Barn skal ha foreldre, men de skal ikke komme til noen som "gjør dem en tjeneste". Da jeg fikk mine, følte jeg det som en gave og et privilegium, og det tror jeg ungene mine føler. Det skal de adopterte barna også føle. Så hun har nok misoppfattet totalt. Man adopterer fordi man vil ha familie, ikke fordi man vil drive u-hjelp.

Jeg synes ikke at det ene utelukker det andre.
Jo, det mener jeg.Ungene skal ikke vokse opp med følelsen av at man her reddet dem.
Hvorfor antar du automatisk at foreldrene vil overføre den følelsen til barna? Det handler hovedsakelig i mine øyne om hvilke følelser man velger å gi barna sine.
Man velger ikke hva barna opplever. Foreldrerollen ovenfor et adoptert barn som ofte har tilknyttningsskader og ikke kan gi deg kjærlighet på samme måte som et normalt utviklet barn. Det krever dedikasjon til det å være forelder for dette barnet, å elske det ubetingelsesløst selv om det ikke klarer å elske deg. Det er ikke veldedighet, det er å være forelder. Anonymous poster hash: b0612...d4a
Det krever ofte mye, mye mer å være mor og far til et adoptert barn. Barna kommer med en "ryggsekk" - noen med en "søppelsekk" full av erfaringer. Å skulle oppdra dem og være foreldre for dem i 20 år hvis motivasjonen man har er feil - det kan bli fatalt.
Hvorfor kan man ikke ha motivasjon til begge deler samtidig, nemlig et ønske om å bli foreldre og gi seg hen i foreldrerollen og samtidig sikre et barn i fattigdom en bedre fremtid? Dere begynner i feil ende: Utgangspunktet mitt er at noen ønsker å bli foreldre. Deretter velger de å bli foreldre gjennom adopsjon fordi de ønsker å gi et barn en bedre fremtid. Dette pga kjærlighet og at de faktisk bryr seg om andre, ikke pga veldedighet, som jeg synes blir et helt feil ord å bruke her.

 

Det er trolig få som adopterer uten at de vil bli mor. Hva som er andre argumenter for adopsjon får være deres sak så lenge man fyller morsrollen så godt man kan. Hvorfor skal det at man velger å gi et barn en bedre framtid utelukke at man dedikerer seg til foreldrerollen med alt det medfører?

Diskusjonen om hvorvidt man er dedikert til morsrollen er et stort tema og favner om et bredt spekter av familiesituasjoner, ikke bare adopsjon. Hva da med de som blir uønsket gravide og beholder? Motivasjonen til å bli mor var jo der ikke fra starten, men den kan vokse seg stor med tiden.

Endret av MammaTilKidsa
Skrevet

Jeg synes ho virker umoden.

 

Ja, barn trenger å bli adoptert. Men vet ho at det stilles strenge krav for å adoptere og hvor mye det faktisk koster?

 

Ho vil henge med veninnene sine. Men hva når de kanskje får barn og familie?

 

Ho liker å sove lenge. Gjør ikke de fleste det? Og etter å ha fått barn, setter jeg ekstra pris på de dagene jeg faktisk får sove litt lenger.

 

Jeg respekterer at noen ikke ønsker barn. Men at en 23 åring med de begrunnelsene skal vite at ho føler det samme om 5-10 år tviler jeg sterkt på. Hørt mange på den alderen si og føle det samme, men det har emdret seg.

 

Anonymous poster hash: c7198...436

Skrevet

Det eneste jeg reagerte på er at hun ikke vil ha barn fordi hun ikke liker barn. Vel, jeg hater andres barn. De er ekle, snørrete, uoppdragne drittunger.

 

Fikk barn selv, og jeg elsker barnet mitt !

 

Anonymous poster hash: e4802...b3b

Gjest Antarctica
Skrevet

 

 

 

 

 

 

Adopsjon bør aldri gjennomføres hvis de voksne har en oppfatning av at det er veldedighet inne i bildet. Ikke et snev en gang. Barn skal ha foreldre, men de skal ikke komme til noen som "gjør dem en tjeneste". Da jeg fikk mine, følte jeg det som en gave og et privilegium, og det tror jeg ungene mine føler. Det skal de adopterte barna også føle. Så hun har nok misoppfattet totalt. Man adopterer fordi man vil ha familie, ikke fordi man vil drive u-hjelp.

Jeg synes ikke at det ene utelukker det andre.
Jo, det mener jeg.Ungene skal ikke vokse opp med følelsen av at man her reddet dem.
Hvorfor antar du automatisk at foreldrene vil overføre den følelsen til barna? Det handler hovedsakelig i mine øyne om hvilke følelser man velger å gi barna sine.
Man velger ikke hva barna opplever. Foreldrerollen ovenfor et adoptert barn som ofte har tilknyttningsskader og ikke kan gi deg kjærlighet på samme måte som et normalt utviklet barn. Det krever dedikasjon til det å være forelder for dette barnet, å elske det ubetingelsesløst selv om det ikke klarer å elske deg. Det er ikke veldedighet, det er å være forelder. Anonymous poster hash: b0612...d4a
Det krever ofte mye, mye mer å være mor og far til et adoptert barn. Barna kommer med en "ryggsekk" - noen med en "søppelsekk" full av erfaringer. Å skulle oppdra dem og være foreldre for dem i 20 år hvis motivasjonen man har er feil - det kan bli fatalt.
Hvorfor kan man ikke ha motivasjon til begge deler samtidig, nemlig et ønske om å bli foreldre og gi seg hen i foreldrerollen og samtidig sikre et barn i fattigdom en bedre fremtid? Dere begynner i feil ende: Utgangspunktet mitt er at noen ønsker å bli foreldre. Deretter velger de å bli foreldre gjennom adopsjon fordi de ønsker å gi et barn en bedre fremtid. Dette pga kjærlighet og at de faktisk bryr seg om andre, ikke pga veldedighet, som jeg synes blir et helt feil ord å bruke her.

Det er trolig få som adopterer uten at de vil bli mor. Hva som er andre argumenter for adopsjon får være deres sak så lenge man fyller morsrollen så godt man kan. Hvorfor skal det at man velger å gi et barn en bedre framtid utelukke at man dedikerer seg til foreldrerollen med alt det medfører?

Diskusjonen om hvorvidt man er dedikert til morsrollen er et stort tema og favner om et bredt spekter av familiesituasjoner, ikke bare adopsjon. Hva da med de som blir uønsket gravide og beholder? Motivasjonen til å bli mor var jo der ikke fra starten, men den kan vokse seg stor med tiden.

Ethvert barn skal FØDES ønsket. Om graviditeten ikke er ønsket, kan barnet likevel fødes ønsket, og det mener jeg det fortjener.

Men jeg tror også at det du utgår fra her, at det er ok å ha en "delt" motivasjon - det tror jeg altså at vil bli luket ut i kvalitetstestingen som skjer før man får adoptere. Jeg tror rett og slett det er lite lurt å si til adopsjonsbyrået at man har som mål å redde barn fra slummen. Det vil bli sett på som useriøst.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...