Min mann er svært overvektig og mye dårlig

[Anonym bruker]

Men han nekter å gå til lege. Jeg har prøvd alt føler jeg.

Vil ikke miste han og vil ikke at han skal lide. Hvordan kan jeg få han til legen?

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Hvis det er du som lager maten, får du kutte ned på kaloriene da, lage sunne middager f.eks. Hva mener du med at han er mye dårlig? Forkjølelser osv? 

Anonymous poster hash: f6c4f...2ac

[Anonym bruker]

Det er ikke jeg som lager maten. Han lager og porsjonerer selv.

Hvis jeg lager mat så spiser han gjerne noe kort tid etter fordi det ikke er nok. Jeg er ikke så storspist selv at det gjør noe.

Han har mye vondt i kroppen, i hodet, er dårlig i magen, er trøtt/slapp og dårlig humør.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Han kan ikke være deprimert?

Anonymous poster hash: 1e45b...98f

[Anonym bruker]

 

Han kan ikke være deprimert?

 

Anonymous poster hash: 1e45b...98f

Det tror jeg ikke. Han har vært overvektig siden jeg traff han, men er bekymret nå fordi han er så mye dårlig.

 

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Vanskelig å si hva man bør gjøre. Men har du prøvd å få han til å tenke på barna? Han kan jo dø tidlig og det går jo ikke bare ut over deg, men barna er jo de som virkelig må lide. Eventuelt satt kniven på strupen og gå ut av forholdet?

Anonymous poster hash: 1e45b...98f

[Anonym bruker]

Han kan ikke være deprimert? Anonymous poster hash: 1e45b...98f

Selvsagt er han det - ellers hadde ikke mat vært så sykelig viktig. HI, her må du gripe inn. Sett deg ned og ha en rolig samtale der du tar opp temaet helse og forteller at dere ønsker at han skal leve i mange år til, fordi dere er glade i ham. Hvordan stiller han opp med turer osv med barna? Du kan foreslå et legebesøk.

 

Anonymous poster hash: aadc1...ed8

[Anonym bruker]

 

Han kan ikke være deprimert? Anonymous poster hash: 1e45b...98f

Selvsagt er han det - ellers hadde ikke mat vært så sykelig viktig. HI, her må du gripe inn. Sett deg ned og ha en rolig samtale der du tar opp temaet helse og forteller at dere ønsker at han skal leve i mange år til, fordi dere er glade i ham. Hvordan stiller han opp med turer osv med barna? Du kan foreslå et legebesøk.

 

Anonymous poster hash: aadc1...ed8

Så du tror alle overvektige er deprimert? Da tar du nok feil..

 

Anonymous poster hash: f7970...f50

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er overvektig selv- desverre og var en periode veldig mye syk. Hadde betennelser overalt; i tannkjøtt, benhinne, sener, øye, hals, bronkitt osv. Mye vondt i hodet, og generell dårlig allmenntilstand- alt var et slit og jeg ville bare sove i perioder. Hater gå til legen selv men til slutt måtte jeg gå å forlange full test av "alt" da jeg endte med en kraftig lungebetennelse.

 

Alt var bra hos meg men d-vitamin var på under 20. Tar store doser nå, mer enn legen anbefalte og føler meg mye bedre 2 mnd etterpå. Har ikke hatt halsonde en eneste dag, og de siste årene har jeg hatt det i ett under vinteren.

 

Det var en utrolig befrielse å ta den sjekken. Selvfølgelig er en redd for at noe alvorlig feiler, men jeg følte meg bedre bare med å ha bestilt timen.

 

Anonymous poster hash: 77318...853

[Anonym bruker]

Hei.

Jeg er overvektig selv- desverre og var en periode veldig mye syk. Hadde betennelser overalt; i tannkjøtt, benhinne, sener, øye, hals, bronkitt osv. Mye vondt i hodet, og generell dårlig allmenntilstand- alt var et slit og jeg ville bare sove i perioder. Hater gå til legen selv men til slutt måtte jeg gå å forlange full test av "alt" da jeg endte med en kraftig lungebetennelse.

 

Alt var bra hos meg men d-vitamin var på under 20. Tar store doser nå, mer enn legen anbefalte og føler meg mye bedre 2 mnd etterpå. Har ikke hatt halsonde en eneste dag, og de siste årene har jeg hatt det i ett under vinteren.

 

Det var en utrolig befrielse å ta den sjekken. Selvfølgelig er en redd for at noe alvorlig feiler, men jeg følte meg bedre bare med å ha bestilt timen.

 

Anonymous poster hash: 77318...853

Takk for et fint svar! Kanskje jeg kan vise han svaret ditt så det ikke blir en så stor greie å gå til legen!

 

Flott å se at du kom deg til legen!

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

 

Vanskelig å si hva man bør gjøre. Men har du prøvd å få han til å tenke på barna? Han kan jo dø tidlig og det går jo ikke bare ut over deg, men barna er jo de som virkelig må lide. Eventuelt satt kniven på strupen og gå ut av forholdet?

 

Anonymous poster hash: 1e45b...98f

Jeg går ikke fra mannen min fordi han er overvektig. Han var det da jeg traff han og. Dette med barnet vårt kan jeg kanskje bruke som et argument. Jeg har prøvd det tidligere, men det var ikke.noe mer enn at jeg så det var litt tankeprosess hos han og så var han tilbake til.gamle vaner.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

 

Han kan ikke være deprimert? Anonymous poster hash: 1e45b...98f

Selvsagt er han det - ellers hadde ikke mat vært så sykelig viktig. HI, her må du gripe inn. Sett deg ned og ha en rolig samtale der du tar opp temaet helse og forteller at dere ønsker at han skal leve i mange år til, fordi dere er glade i ham. Hvordan stiller han opp med turer osv med barna? Du kan foreslå et legebesøk.

 

Anonymous poster hash: aadc1...ed8

Han trenger ikke være deprimert ffordi han spiser mye. Han var som sagt overvektig da jeg traff han og hadde vært det i nærmere 10 år allerede. Det er nok bare dårlige vaner og slikt som gjør det. Han virker på ingen måte deprimert.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å gripe inn - det er det tråden handler om. Problemet er bare at jeg ikke kan ha gjort det riktig for han nekter å gå.til legen.

Han er sånn grei nok med turer, må tvinge han ut noen ganger. Vi har hund og han går en del turer med hunden. Han blir selvfølgelig fort sliten og går ikke like langt eller ofte som meg, men han sier det også er fordi han syns tur er kjedelig. Det handler uansett om kosthold for hvis han skal forbrenne alt det han spiser må han være på tur 24/7 og.litt til.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Jeg ville kjørt hardt mot hardt. Sagt at jeg nekter å fortsette å se at han ødelegger helsen sin og spiser seg til sykdom og død.

Hadde sagt at jeg støtter ham herfra til evigheten hvis han tar ansvar og endrer livsstil og tar fatt i helsen sin. Men gjør han det ikke så hadde jeg ikke villet fortsette å se at han ødelegger helsen sin. Jeg ville blitt veldig direkte og spurt om han egentlig ønsker å se barnet sitt vokse opp, eller om han synes det er greit at barnet kanskje mister pappa fordi pappa ikke tok ansvar for egen helse.

 

Siden han er svært overvektig og er mye dårlig så er det stor sannsynlighet for at han allerede har pådratt seg helseproblemer. Trolig er han insulinresistent, kanskje på grensen til diabetes.

Hvordan sover han om natten? Svært mange så overvektige sliter av søvnapne, noe som gjør at de alltid er trøtte og sliten og gjerne legger mer på seg.

Som en nevner - meget mulig at han har lite D-vit., det vil ytterligere påvirke helsen hans negativt, også vekten (de fleste overvektige har lave D-vit. nivåer).

 

Si at du gjerne støtter ham, men krev en endring - for barnets skyld!

Anonymous poster hash: 85818...19e

[Anonym bruker]

En ting til - det er meget mulig at han er redd, men ikke vil innrømme det. Redd for de helserisikoene som han garantert vet at han har nå som så overvektig. Godt mulig det er derfor han vegrer seg mot å gå til legen. Da kan du ta tak i det med D-vit. og ev. søvnapne - hadde jeg vært deg så hadde jeg muligens sagt at du er nesten sikker på at han har søvnapne, det er jo også noe konkret som kan være enklere for ham å takle. Og den beste behandlingen for det er å gå ned i vekt - men det kan du overlate til legen å fortelle.

 

Og det med å lufte hunden - selvfølgelig er det kjedelig og tungt når han er så overvektig at han ikke har ork lenger.

 

Fokuser på at han bør til legen for å sjekke D-vit. statusen sin, det er viktig for immunforsvaret hans, det er viktig mtp. at han er mye sliten og dårlig, og det er viktig mtp. vekten hans. Kanskje lettere å få ham til lege pga. noe konkret som er enkelt å rette på.

 

Men still krav til ham.

Anonymous poster hash: 85818...19e

[Anonym bruker]

Takk for de siste to innleggene. Jeg er så enig og skal prøve å få gjennomslag for en tur til legen ved å ta opp dette med vitaminer og diabetes. Jeg skjønner at det er tungt for han å gå, men det er også viktig så bruker nok hunden som et pressmiddel for å få han ut. Hunden får utrolig mye tur som en bonus

Han har sagt til meg at han er redd for å ikke kunne stille opp og være der for sin datter så han vet nok utmerket godt at han ødelegger for seg selv, men lege er ikke aktuelt.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Veldig mange sykelig overvektige har legeskrekk, de vet jo allerede hva legen kommer til å si og det skremmer vettet av dem.

 

De vet de gjerne har høyt blodtrykk og kolestrol.

De vet at de antagelig er insulinresistent og kanskje allerede har diabetes.

De vet at legen kommer til å si at de må ned i vekt. De vil ikke høre det sagt høyt.

 

Anonymous poster hash: 48d9b...58f

[Anonym bruker]

Takk for de siste to innleggene. Jeg er så enig og skal prøve å få gjennomslag for en tur til legen ved å ta opp dette med vitaminer og diabetes. Jeg skjønner at det er tungt for han å gå, men det er også viktig så bruker nok hunden som et pressmiddel for å få han ut. Hunden får utrolig mye tur som en bonus

Han har sagt til meg at han er redd for å ikke kunne stille opp og være der for sin datter så han vet nok utmerket godt at han ødelegger for seg selv, men lege er ikke aktuelt.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

 

Når han sier at han ikke vil til legen - spør ham hvorfor!

Og ikke gi deg før han gir deg et ordentlig svar.

Sier han at han ikke har tid - tull, kom med den ordentlige grunnen. Alle kan ta en tur til legen.

Hvis han sier det ikke er noen vits i - spør ham da hvordan han har tenkt å bli friskere og ta tak i livet sitt, be ham være spesifik.

Spør ham direkte om det ikke er bedre å få sjekket helsen og kunne gjøre noe med det - for det kan han! - enn å vente så lenge at han blir alvorlig syk.

 

Spør ham hvorfor det ikke er stor nok motivasjon å ville være til stede i datterens liv og kunne delta i hennes liv fullt ut, spør ham hva som skal til, spør ham om han må bli alvorlig syk før han er villig til å ta grep.

 

Vis ham at du bryr deg, men bli veldig direkte, for det er tydelig at det har gått for langt for ham og at han trenger hjelp til å begynne snuprosessen, og et kraftig (om enn kjærlig) spark bak...

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

[Anonym bruker]

Han sliter med søvnen. Snorker og har pustestopp.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Veldig mange sykelig overvektige har legeskrekk, de vet jo allerede hva legen kommer til å si og det skremmer vettet av dem.

 

De vet de gjerne har høyt blodtrykk og kolestrol.

De vet at de antagelig er insulinresistent og kanskje allerede har diabetes.

De vet at legen kommer til å si at de må ned i vekt. De vil ikke høre det sagt høyt.

 

Anonymous poster hash: 48d9b...58f

Dette er nok veldig sant. Det som skremmer meg er at hvis han lar det gå for langt så er det plutselig ingen vei tilbake.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Han sliter med søvnen. Snorker og har pustestopp.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

 

Det er nesten "flott", fordi det er noe som er et problem som så anerkjent, og viktig å ta tak i. Det er helt konkret, så det burde være greit for mannen din å ta opp med legen. Og hvis legen er noenlunde oppegående så vet han at det er vektnedgang som er første behandlingsvalg for det.

 

Ofte lettere å argumentere med menn om slike konkrete ting, de har lettere for å forholde seg til slike ting, virker det som.

 

Mannen din er heldig som har deg som bryr seg om ham og helsen hans. Håper han lytter til deg og kommer i gang med livsstilsendringen. Lykke til

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

[Anonym bruker]

 

 

Takk for de siste to innleggene. Jeg er så enig og skal prøve å få gjennomslag for en tur til legen ved å ta opp dette med vitaminer og diabetes. Jeg skjønner at det er tungt for han å gå, men det er også viktig så bruker nok hunden som et pressmiddel for å få han ut. Hunden får utrolig mye tur som en bonus

Han har sagt til meg at han er redd for å ikke kunne stille opp og være der for sin datter så han vet nok utmerket godt at han ødelegger for seg selv, men lege er ikke aktuelt.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

Når han sier at han ikke vil til legen - spør ham hvorfor!

Og ikke gi deg før han gir deg et ordentlig svar.

Sier han at han ikke har tid - tull, kom med den ordentlige grunnen. Alle kan ta en tur til legen.

Hvis han sier det ikke er noen vits i - spør ham da hvordan han har tenkt å bli friskere og ta tak i livet sitt, be ham være spesifik.

Spør ham direkte om det ikke er bedre å få sjekket helsen og kunne gjøre noe med det - for det kan han! - enn å vente så lenge at han blir alvorlig syk.

 

Spør ham hvorfor det ikke er stor nok motivasjon å ville være til stede i datterens liv og kunne delta i hennes liv fullt ut, spør ham hva som skal til, spør ham om han må bli alvorlig syk før han er villig til å ta grep.

 

Vis ham at du bryr deg, men bli veldig direkte, for det er tydelig at det har gått for langt for ham og at han trenger hjelp til å begynne snuprosessen, og et kraftig (om enn kjærlig) spark bak...

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

Takk! Dette skal jeg prøve på. Jeg har nok vært for forsiktig fordi jeg er redd for å såre han. Jeg vil ikke at han skal tro at jeg elsker han mindre eller syns han er lite attraktiv for det er så langt fra sannheten som det kan komme. Han er en utrolig god mann og en super far, men jeg blir så redd for å miste han eller deler av han.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

 

 

Takk for de siste to innleggene. Jeg er så enig og skal prøve å få gjennomslag for en tur til legen ved å ta opp dette med vitaminer og diabetes. Jeg skjønner at det er tungt for han å gå, men det er også viktig så bruker nok hunden som et pressmiddel for å få han ut. Hunden får utrolig mye tur som en bonus

Han har sagt til meg at han er redd for å ikke kunne stille opp og være der for sin datter så han vet nok utmerket godt at han ødelegger for seg selv, men lege er ikke aktuelt.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

Når han sier at han ikke vil til legen - spør ham hvorfor!

Og ikke gi deg før han gir deg et ordentlig svar.

Sier han at han ikke har tid - tull, kom med den ordentlige grunnen. Alle kan ta en tur til legen.

Hvis han sier det ikke er noen vits i - spør ham da hvordan han har tenkt å bli friskere og ta tak i livet sitt, be ham være spesifik.

Spør ham direkte om det ikke er bedre å få sjekket helsen og kunne gjøre noe med det - for det kan han! - enn å vente så lenge at han blir alvorlig syk.

 

Spør ham hvorfor det ikke er stor nok motivasjon å ville være til stede i datterens liv og kunne delta i hennes liv fullt ut, spør ham hva som skal til, spør ham om han må bli alvorlig syk før han er villig til å ta grep.

 

Vis ham at du bryr deg, men bli veldig direkte, for det er tydelig at det har gått for langt for ham og at han trenger hjelp til å begynne snuprosessen, og et kraftig (om enn kjærlig) spark bak...

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

Takk! Dette skal jeg prøve på. Jeg har nok vært for forsiktig fordi jeg er redd for å såre han. Jeg vil ikke at han skal tro at jeg elsker han mindre eller syns han er lite attraktiv for det er så langt fra sannheten som det kan komme. Han er en utrolig god mann og en super far, men jeg blir så redd for å miste han eller deler av han.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

 

 

Fortell ham det!

 

Se om du kan få ham til å gå med på at 2015 skal bli et år hvor han får det langt bedre. la det bli et prosjekt som er positivt.

 

Når han går ned i vekt vil søvnapnen bli bedre og han vil få mye mer energi. Inntil vekten har gått ned kan det hende han kan få tilbud om pustemaske på natten, det kan også hjelpe på energien hans. Litt ulik praksis når de gir maske, tror jeg, men med søvnapne så blir han trolig sendt videre til spesialist som tar tak i det. (og de tar tak i vekten hans også)

 

Er han lav på D-vit så vil han også merke endring raskt med store nok tilskudd.

 

Vær direkte med ham, ikke la ham sno seg unna spørsmålene dine. Det er jo tydelig at du er glad i ham og vil hjelpe ham og beholde ham, og det tror jeg han vil forstå også. Av og til ligger det mer kjærlighet bak det å bli litt (for) tydelig enn å ta på noen med silkehansker.

 

Søvnapne, D-vit. og en ev. diabetes er veldig konkrete ting. Og alt kan behandles enkelt, så det er ikke noe å være redd for. Å ikke gjøre noe med det, det er det han skal være redd for.

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Takk for de siste to innleggene. Jeg er så enig og skal prøve å få gjennomslag for en tur til legen ved å ta opp dette med vitaminer og diabetes. Jeg skjønner at det er tungt for han å gå, men det er også viktig så bruker nok hunden som et pressmiddel for å få han ut. Hunden får utrolig mye tur som en bonus

Han har sagt til meg at han er redd for å ikke kunne stille opp og være der for sin datter så han vet nok utmerket godt at han ødelegger for seg selv, men lege er ikke aktuelt.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

Når han sier at han ikke vil til legen - spør ham hvorfor!

Og ikke gi deg før han gir deg et ordentlig svar.

Sier han at han ikke har tid - tull, kom med den ordentlige grunnen. Alle kan ta en tur til legen.

Hvis han sier det ikke er noen vits i - spør ham da hvordan han har tenkt å bli friskere og ta tak i livet sitt, be ham være spesifik.

Spør ham direkte om det ikke er bedre å få sjekket helsen og kunne gjøre noe med det - for det kan han! - enn å vente så lenge at han blir alvorlig syk.

 

Spør ham hvorfor det ikke er stor nok motivasjon å ville være til stede i datterens liv og kunne delta i hennes liv fullt ut, spør ham hva som skal til, spør ham om han må bli alvorlig syk før han er villig til å ta grep.

 

Vis ham at du bryr deg, men bli veldig direkte, for det er tydelig at det har gått for langt for ham og at han trenger hjelp til å begynne snuprosessen, og et kraftig (om enn kjærlig) spark bak...

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

Takk! Dette skal jeg prøve på. Jeg har nok vært for forsiktig fordi jeg er redd for å såre han. Jeg vil ikke at han skal tro at jeg elsker han mindre eller syns han er lite attraktiv for det er så langt fra sannheten som det kan komme. Han er en utrolig god mann og en super far, men jeg blir så redd for å miste han eller deler av han.

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

Fortell ham det!

 

Se om du kan få ham til å gå med på at 2015 skal bli et år hvor han får det langt bedre. la det bli et prosjekt som er positivt.

 

Når han går ned i vekt vil søvnapnen bli bedre og han vil få mye mer energi. Inntil vekten har gått ned kan det hende han kan få tilbud om pustemaske på natten, det kan også hjelpe på energien hans. Litt ulik praksis når de gir maske, tror jeg, men med søvnapne så blir han trolig sendt videre til spesialist som tar tak i det. (og de tar tak i vekten hans også)

 

Er han lav på D-vit så vil han også merke endring raskt med store nok tilskudd.

 

Vær direkte med ham, ikke la ham sno seg unna spørsmålene dine. Det er jo tydelig at du er glad i ham og vil hjelpe ham og beholde ham, og det tror jeg han vil forstå også. Av og til ligger det mer kjærlighet bak det å bli litt (for) tydelig enn å ta på noen med silkehansker.

 

Søvnapne, D-vit. og en ev. diabetes er veldig konkrete ting. Og alt kan behandles enkelt, så det er ikke noe å være redd for. Å ikke gjøre noe med det, det er det han skal være redd for.

 

Anonymous poster hash: 85818...19e

Takk for støtte!

 

Jeg håper det er dette som skal til for at han får det bedre!

 

Jeg skal oppdatere når jeg har fått han til legen for det skal jeg klare

 

Anonymous poster hash: ff7c1...f4f

[Anonym bruker]

Snakk med ham. Det er jo ikke VEKTA hans du har problem med, slik jeg leser hovedinnlegget,- men HELSA.

 

Få ham til og innse nettopp det. Si du vil dere skalbli sunner og mer aktiv fordi du SER han ikke har bra helse,- på sykdomsforløp og generell tilstand. At vekta kan han bare drite i. Det skal ikke veies og måles, men det skal spises sundt og det skal inn mer aktivitet i hverdagen. Fordi du ikke vil miste ham....

 

Da jeg holdt på og gi opp trening og sunn mat for og gå ned 17 kilo etter graviditet, så sa min mann til meg; hvorfor skal du slutte og leve sundt. .Altså slutte og trene og slutte og tenke to ganger hva jeg putter i munnen? Svaret mitt var jo,- jeg blir ikke slank igjen alikevel..

 

Da sa han,- og så? Er det ikke bra for kroppen din uansett at du spiser så sundt som du gjør nå, og trener såpass? Man kan ikke diskutere med det... Finne et felles prosjekt.. Hva med Oslo Halvmarathon til høsten? Da kan dere evt velge 10km..Eller Birken på ski, til sykkel eller joggende?  Et eller annet DERE kan ha som felles mål, og reise bort og feire sammen. Som er bra for helsa

Anonymous poster hash: 7cf02...80b